Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som plutselig ikke vil hoppe


Benedicte

Recommended Posts

Cita er en 8 1/5 gammel labrador som aldri har hatt problemer med å hoppe hindre. For mange år siden trente vi agility noen år og vi konkurrerer i lydighet og bruks. I bruksen har hun enda bare hoppet høyden de har i D (60cm?) Og i lydighet er det ofte ikke mer enn 50cm (hun er en veldig liten labrador). Men for kort tid siden hadde hun ingen problemer med å 1 meter heller.

Men hun har alltid vært av typen som nesten alltid toucher hinderet når hun hopper. Ikke alltid noe mye, men litt. Spesielt på tilbakehoppet. For et par dager siden skulle jeg bare ha en rask treningsøkt i stuen og dro inn deler av hinderet for å trene apport over hinder. Jeg orket bare å ta på den ene stangen på siden, så plankene lå litt løst. Tenkte ikke over at det ville være noe problem, for de satt godt nok fast til å ikke ville falle av etc. Hun hoppet over og smalt borti, og syns tydeligvis at det var ubehagelig at plankene ga litt etter, så de neste gangene touchet hun ikke. Dette hinderet var ikke høyere enn ca 40cm.

Nå i sted skulle jeg ut og trene henne som vanlig, med 60 cm. Først trente jeg hopp over hinder med sitt to ganger, før jeg trente apportering over hinder. De tre første øktene (2xhopp over hinder og 1xapportering) gikk kjempebra, men så at hun hoppet lavt, men var veeldig obs på at bakparten ikke skulle komme borti. Etter det nektet hun å hoppe. Hun sakket farten og nærmest gikk mot hinderet, og hadde selvsagt ikke nok sats til å hoppe over. La vekk apporten og trente det som et agilityhinder, slik at hun skulle få god fart og litt støtte fra meg på siden, og det gikk helt OK, men hun nektet å hoppe tilbake. Jeg syns bakparten hennes så litt rar ut når hun hoppet og når hun tok sats. Hun låste de liksom litt og de så veldig stive ut og ga ikke veldig mye sats. Vanskelig å sette fingeren på hva det var. Jeg ble selvsagt nervøs og klarer ikke å finne ut om det er pga hendelsen eller fordi hun har vondt et sted.

Broren hennes har slitt med å hoppe lenge, men han har kraftig spondylose. Cita fikk røntget ryggen for et år siden og har ingen forkalkninger. Hun har også HD/AA = A.

Jeg tenker at hun egentlig har hatt problemer med å hoppe høyt lenge, men har smelt borti hinderet og det har derfor funket for henne, selv når det har vært 1m høyt. Nå er hun redd for å smelle borti og klarer derfor ikke å hoppe over med mindre hun har veldig god sats.

Hva kommer slikt av? Stivhet? Hun har jo ikke akkurat blitt sprekere med årene, men hopper fint opp i sofaer osv. Opp til sengen min er det ca 60cm, og der hopper hun opp flere ganger daglig.

Hva kan jeg i så fall gjøre for at hun skal bli mindre stiv? Stretching gjør jeg ikke selv, men jeg kan prøve å finne massør til henne litt oftere. Jeg vet at hun har noen knuter i bakparten. Hvor mye vil hun kunne forbedres av det mtp hopping?

Det skal sies at hun ikke var varmet opp veldig mye nå, bare en veldig kort lufting, og det var veldig kaldt ute. Men hun skal ha vært noenlunde varm i muskulaturen når hun hoppet. Nå har hun BOT-dekkenet på og jeg tør såvidt å ta det av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg ville rønget på nytt for sponylose jeg. Snakk med Bernadette på rtg, hun kan alt om det :ahappy: Dette høres akkurat som min sch for noen år tilbake da hadde hun en sponylosebro som det ble fraktur i og det var veldig vondt, da hoppet hun ikke en gang inn i bilen. Når frakturen var helet og sponylosebroen var stiv igjen, så fungerte hun som normalt igjen. Hun er 9 år nå og har hatt spondylose ihvertfall siden hun var 7 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan høres ut som hun har vondt et sted. Det kan være så mangt, forkalkninger, øm muskulatur eller en låsning et sted.

Jeg ville tatt en tur til kiropraktur, sånn just in case :cheer:

Har du trent noe hoppteknikk med henne? Da får du bygget opp musklene på en helt annen måte og hun får jobbet med balanse og vektforskyning i avsats, hopp og landing. Gull verd! :ahappy:

Edit: skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg skal få røntget henne på nytt så fort jeg får penger.

Av en eller annen grunn har jeg litt fordommer mot kiropraktur. Føler at mennesker som begynner å gå til kiropraktur bare må gå oftere og oftere, men det stemmer kanskje ikke? Jeg er mer for skikkelig massasje egentlig, men om dere tror kiropraktur er best så velger jeg det.

Tusen takk for link *Mokken*. Har trent litt hoppteknikk, men det har hatt lite effekt, men har nok ikke lagt nok arbeid bak det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tusen takk for svar! Jeg skal få røntget henne på nytt så fort jeg får penger.

Av en eller annen grunn har jeg litt fordommer mot kiropraktur. Føler at mennesker som begynner å gå til kiropraktur bare må gå oftere og oftere, men det stemmer kanskje ikke? Jeg er mer for skikkelig massasje egentlig, men om dere tror kiropraktur er best så velger jeg det.

Tusen takk for link *Mokken*. Har trent litt hoppteknikk, men det har hatt lite effekt, men har nok ikke lagt nok arbeid bak det.

Får du ikke behandling på NVH for egne hunder? Mente studentene fikk ta gratis rtg bilder om de gjorde jobben selv, bare bet for evt forbruksmatriell (dop etc) når jeg jobbet der. Mulig det er forandret nå er jo noen år siden. Men jeg hadde snakket med Bernadette uansett jeg og hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg skal få røntget henne på nytt så fort jeg får penger.

Av en eller annen grunn har jeg litt fordommer mot kiropraktur. Føler at mennesker som begynner å gå til kiropraktur bare må gå oftere og oftere, men det stemmer kanskje ikke? Jeg er mer for skikkelig massasje egentlig, men om dere tror kiropraktur er best så velger jeg det.

Tusen takk for link *Mokken*. Har trent litt hoppteknikk, men det har hatt lite effekt, men har nok ikke lagt nok arbeid bak det.

Jeg bruker kiropraktor, og er så glad for at de finnes :cheer:

Første gangen jeg var måtte det 13 behandlinger til før kroppen føltes som den skulle. Og grunnen til at det tok så mange behandlinger var at jeg var livredd for å la noen bryte på min nakke og rygg. Enn hvis han knakk nakken min :ahappy:

Nå er jeg vanligvis 2 ganger(med 1-2 behandlinger) i året for å få knekket opp rygg og nakke:)

Så for min del så stemmer det ikke med oftere og oftere.

Jeg hadde nok røntget hunden først og evt tatt henne med til kiropraktor etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg skal få røntget henne på nytt så fort jeg får penger.

Av en eller annen grunn har jeg litt fordommer mot kiropraktur. Føler at mennesker som begynner å gå til kiropraktur bare må gå oftere og oftere, men det stemmer kanskje ikke? Jeg er mer for skikkelig massasje egentlig, men om dere tror kiropraktur er best så velger jeg det.

Tusen takk for link *Mokken*. Har trent litt hoppteknikk, men det har hatt lite effekt, men har nok ikke lagt nok arbeid bak det.

I mitt tilfelle er det omvendt ihvertfall, jeg har en nakke som ikke fungerer helt som den skal. Gikk i åresvis til forskjellige fysioterapeuter uten noe særlig forbedring. Begynte hos kiro, i starten var det ca 2 behandliger i uken. Nå går jeg ca hver 2. -3. mnd alt etter behov.

Vi hadde en kiropraktor på hund og hest her i forbindelse med et ag-kurs for noen år siden. Han fant litt grums på noen av hundene, og hadde masse gode øvelser som eierne kunne gjøre med den enkelte hund for å få orden på sakene :ahappy:

Edit: skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også røntget hun for sikkerhets skyld.

Før en evt kiropraktortime så ville jeg tatt noen timer hos en massør for å få bort knutene og stive muskler.

Det som ofte skjer når en har fått behandling hos en kiropraktor er av musklene som er stramme rundt det spesifike stedet som er behandlet vil trekke seg sammen igjen, derfor opplever mange at man må gå flere ganger til kiropraktoern før man får ønsket resultat.

Jeg merker det veldig godt på Chicka i perioder hvor jeg ikke har vært så flink til å massere hun opp og holdt musklene myke, da holder ikke kiro behandlingen så lenge som når jeg er flink og behandler hun (låsningene i bekken kommer fortere tilbake).

Så jeg ville: 1.røngtet 2.massør 3.kiropraktor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sjekka hun godt opp både med røntgen og fått noen til å gå godt gjennom henne.

Schæferen min fikk vondt i ryggen på sine gamle dager, men det tok lang tid før han viste det. Jeg sleit pluttselig med at han fikk trege dekker. Var ikke noe annet som viste tegn på at han hadde vonst. Så jeg skjønte ikke før seinere at han trolig dekka tregere fordi han hadde vondt. Kjenner det på samvittigheten enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Jeg tror jeg kommer til å gjøre det i rekkefølgen du sier, Renate. Men hva er egentlig sjansene for at hun har fått noe særlig forkalkning i ryggen? Ryggen hennes var jo fullstendig feilfri januar i fjor, og da var hun 7 1/2 år.

Jeg har ikke sett eller kjent på hun, men hvis det er forkalkninger i ryggen så er det når det forkalker seg smertene kommer.

Du kan ikke få en av veterinærene på skolen kjenne på hun før du røntger hun, skal egentlig ikke være nødvendig å røntge kun et år etter, men så vet man aldri om det er nå forkalkningene har satt igang.

Jeg ville heller satt en 10'er på at det er muskler som er stive eller låsninger som plager hun, men som sagt har ikke sett hun...

Lykke til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoler ikke helt på at de klemmer korrekt. Hun ble kjent på før hun ble røntget av en annen veterinær som sa hun nok hadde forkalkninger i ryggen. Deretter ble hun røntget fri. Den teknikken de bruker for å kjenne på ryggvirvlene syns hun er veldig ubehagelig så hun gir etter uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Jeg tror jeg kommer til å gjøre det i rekkefølgen du sier, Renate. Men hva er egentlig sjansene for at hun har fått noe særlig forkalkning i ryggen? Ryggen hennes var jo fullstendig feilfri januar i fjor, og da var hun 7 1/2 år.

Forkalkninger kan oppstå fort dersom hun har fått seg en smell i feks en langing, kræsjet i et tre i skauen, blitt løpt ned av en annen hund osv. En venninnes hund fikk skiveforskyvning i ryggen etter å ha blitt løpt ned av en annen hund, det satt i en god stund.

Håper det det bare er noe småplukk som plager henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan jo oppdatere her. Morgningen etterpå hylte hun skikkelig bare jeg tok bak ved hoften hennes, og hun ville ikke løftes opp fra bakken ved forbeina (altså, om jeg løftet opp forbeina hennes protesterte hun).

Tittet etter lørdagsåpne dyreklinikker, men det var ikke veldig mye av de i Bø. Valgte å drøye det litt ettersom hun uten problemer kunne sitte, dekke, trave fort osv. Det var kun hopping og trappegåing hun slet med. Hun gikk med BOT-dekken og fikk mye massasje, og kom seg veldig fort. Jeg vet at hun ikke hadde det vondt der hun gikk, for da hadde hun vist det veldig tydelig. I løpet av dagen ble hun mye bedre og hoppet rundt og løp opp tribunen i Bø, og det tok ikke lang tid før hun var helt fin! :) Så jeg regner med at det var en skikkelig strekk, og det virker jo logisk mtp at hun hoppet flere ganger før hun plutselig ikke klarte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...