Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som plutselig ikke vil hoppe


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Cita er en 8 1/5 gammel labrador som aldri har hatt problemer med å hoppe hindre. For mange år siden trente vi agility noen år og vi konkurrerer i lydighet og bruks. I bruksen har hun enda bare hoppet høyden de har i D (60cm?) Og i lydighet er det ofte ikke mer enn 50cm (hun er en veldig liten labrador). Men for kort tid siden hadde hun ingen problemer med å 1 meter heller.

Men hun har alltid vært av typen som nesten alltid toucher hinderet når hun hopper. Ikke alltid noe mye, men litt. Spesielt på tilbakehoppet. For et par dager siden skulle jeg bare ha en rask treningsøkt i stuen og dro inn deler av hinderet for å trene apport over hinder. Jeg orket bare å ta på den ene stangen på siden, så plankene lå litt løst. Tenkte ikke over at det ville være noe problem, for de satt godt nok fast til å ikke ville falle av etc. Hun hoppet over og smalt borti, og syns tydeligvis at det var ubehagelig at plankene ga litt etter, så de neste gangene touchet hun ikke. Dette hinderet var ikke høyere enn ca 40cm.

Nå i sted skulle jeg ut og trene henne som vanlig, med 60 cm. Først trente jeg hopp over hinder med sitt to ganger, før jeg trente apportering over hinder. De tre første øktene (2xhopp over hinder og 1xapportering) gikk kjempebra, men så at hun hoppet lavt, men var veeldig obs på at bakparten ikke skulle komme borti. Etter det nektet hun å hoppe. Hun sakket farten og nærmest gikk mot hinderet, og hadde selvsagt ikke nok sats til å hoppe over. La vekk apporten og trente det som et agilityhinder, slik at hun skulle få god fart og litt støtte fra meg på siden, og det gikk helt OK, men hun nektet å hoppe tilbake. Jeg syns bakparten hennes så litt rar ut når hun hoppet og når hun tok sats. Hun låste de liksom litt og de så veldig stive ut og ga ikke veldig mye sats. Vanskelig å sette fingeren på hva det var. Jeg ble selvsagt nervøs og klarer ikke å finne ut om det er pga hendelsen eller fordi hun har vondt et sted.

Broren hennes har slitt med å hoppe lenge, men han har kraftig spondylose. Cita fikk røntget ryggen for et år siden og har ingen forkalkninger. Hun har også HD/AA = A.

Jeg tenker at hun egentlig har hatt problemer med å hoppe høyt lenge, men har smelt borti hinderet og det har derfor funket for henne, selv når det har vært 1m høyt. Nå er hun redd for å smelle borti og klarer derfor ikke å hoppe over med mindre hun har veldig god sats.

Hva kommer slikt av? Stivhet? Hun har jo ikke akkurat blitt sprekere med årene, men hopper fint opp i sofaer osv. Opp til sengen min er det ca 60cm, og der hopper hun opp flere ganger daglig.

Hva kan jeg i så fall gjøre for at hun skal bli mindre stiv? Stretching gjør jeg ikke selv, men jeg kan prøve å finne massør til henne litt oftere. Jeg vet at hun har noen knuter i bakparten. Hvor mye vil hun kunne forbedres av det mtp hopping?

Det skal sies at hun ikke var varmet opp veldig mye nå, bare en veldig kort lufting, og det var veldig kaldt ute. Men hun skal ha vært noenlunde varm i muskulaturen når hun hoppet. Nå har hun BOT-dekkenet på og jeg tør såvidt å ta det av!

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg ville rønget på nytt for sponylose jeg. Snakk med Bernadette på rtg, hun kan alt om det :ahappy: Dette høres akkurat som min sch for noen år tilbake da hadde hun en sponylosebro som det ble fraktur i og det var veldig vondt, da hoppet hun ikke en gang inn i bilen. Når frakturen var helet og sponylosebroen var stiv igjen, så fungerte hun som normalt igjen. Hun er 9 år nå og har hatt spondylose ihvertfall siden hun var 7 år.

Skrevet

Det kan høres ut som hun har vondt et sted. Det kan være så mangt, forkalkninger, øm muskulatur eller en låsning et sted.

Jeg ville tatt en tur til kiropraktur, sånn just in case :cheer:

Har du trent noe hoppteknikk med henne? Da får du bygget opp musklene på en helt annen måte og hun får jobbet med balanse og vektforskyning i avsats, hopp og landing. Gull verd! :ahappy:

Edit: skrivefeil

Skrevet

Tusen takk for svar! Jeg skal få røntget henne på nytt så fort jeg får penger.

Av en eller annen grunn har jeg litt fordommer mot kiropraktur. Føler at mennesker som begynner å gå til kiropraktur bare må gå oftere og oftere, men det stemmer kanskje ikke? Jeg er mer for skikkelig massasje egentlig, men om dere tror kiropraktur er best så velger jeg det.

Tusen takk for link *Mokken*. Har trent litt hoppteknikk, men det har hatt lite effekt, men har nok ikke lagt nok arbeid bak det.

Guest Gråtass
Skrevet

Tusen takk for svar! Jeg skal få røntget henne på nytt så fort jeg får penger.

Av en eller annen grunn har jeg litt fordommer mot kiropraktur. Føler at mennesker som begynner å gå til kiropraktur bare må gå oftere og oftere, men det stemmer kanskje ikke? Jeg er mer for skikkelig massasje egentlig, men om dere tror kiropraktur er best så velger jeg det.

Tusen takk for link *Mokken*. Har trent litt hoppteknikk, men det har hatt lite effekt, men har nok ikke lagt nok arbeid bak det.

Får du ikke behandling på NVH for egne hunder? Mente studentene fikk ta gratis rtg bilder om de gjorde jobben selv, bare bet for evt forbruksmatriell (dop etc) når jeg jobbet der. Mulig det er forandret nå er jo noen år siden. Men jeg hadde snakket med Bernadette uansett jeg og hørt.

Skrevet

Tusen takk for svar! Jeg skal få røntget henne på nytt så fort jeg får penger.

Av en eller annen grunn har jeg litt fordommer mot kiropraktur. Føler at mennesker som begynner å gå til kiropraktur bare må gå oftere og oftere, men det stemmer kanskje ikke? Jeg er mer for skikkelig massasje egentlig, men om dere tror kiropraktur er best så velger jeg det.

Tusen takk for link *Mokken*. Har trent litt hoppteknikk, men det har hatt lite effekt, men har nok ikke lagt nok arbeid bak det.

Jeg bruker kiropraktor, og er så glad for at de finnes :cheer:

Første gangen jeg var måtte det 13 behandlinger til før kroppen føltes som den skulle. Og grunnen til at det tok så mange behandlinger var at jeg var livredd for å la noen bryte på min nakke og rygg. Enn hvis han knakk nakken min :ahappy:

Nå er jeg vanligvis 2 ganger(med 1-2 behandlinger) i året for å få knekket opp rygg og nakke:)

Så for min del så stemmer det ikke med oftere og oftere.

Jeg hadde nok røntget hunden først og evt tatt henne med til kiropraktor etterpå.

Skrevet

Tusen takk for svar! Jeg skal få røntget henne på nytt så fort jeg får penger.

Av en eller annen grunn har jeg litt fordommer mot kiropraktur. Føler at mennesker som begynner å gå til kiropraktur bare må gå oftere og oftere, men det stemmer kanskje ikke? Jeg er mer for skikkelig massasje egentlig, men om dere tror kiropraktur er best så velger jeg det.

Tusen takk for link *Mokken*. Har trent litt hoppteknikk, men det har hatt lite effekt, men har nok ikke lagt nok arbeid bak det.

I mitt tilfelle er det omvendt ihvertfall, jeg har en nakke som ikke fungerer helt som den skal. Gikk i åresvis til forskjellige fysioterapeuter uten noe særlig forbedring. Begynte hos kiro, i starten var det ca 2 behandliger i uken. Nå går jeg ca hver 2. -3. mnd alt etter behov.

Vi hadde en kiropraktor på hund og hest her i forbindelse med et ag-kurs for noen år siden. Han fant litt grums på noen av hundene, og hadde masse gode øvelser som eierne kunne gjøre med den enkelte hund for å få orden på sakene :ahappy:

Edit: skrivefeil

Skrevet

Jeg ville også røntget hun for sikkerhets skyld.

Før en evt kiropraktortime så ville jeg tatt noen timer hos en massør for å få bort knutene og stive muskler.

Det som ofte skjer når en har fått behandling hos en kiropraktor er av musklene som er stramme rundt det spesifike stedet som er behandlet vil trekke seg sammen igjen, derfor opplever mange at man må gå flere ganger til kiropraktoern før man får ønsket resultat.

Jeg merker det veldig godt på Chicka i perioder hvor jeg ikke har vært så flink til å massere hun opp og holdt musklene myke, da holder ikke kiro behandlingen så lenge som når jeg er flink og behandler hun (låsningene i bekken kommer fortere tilbake).

Så jeg ville: 1.røngtet 2.massør 3.kiropraktor

Skrevet

Jeg ville sjekka hun godt opp både med røntgen og fått noen til å gå godt gjennom henne.

Schæferen min fikk vondt i ryggen på sine gamle dager, men det tok lang tid før han viste det. Jeg sleit pluttselig med at han fikk trege dekker. Var ikke noe annet som viste tegn på at han hadde vonst. Så jeg skjønte ikke før seinere at han trolig dekka tregere fordi han hadde vondt. Kjenner det på samvittigheten enda.

Skrevet

Tusen takk for svar. Jeg tror jeg kommer til å gjøre det i rekkefølgen du sier, Renate. Men hva er egentlig sjansene for at hun har fått noe særlig forkalkning i ryggen? Ryggen hennes var jo fullstendig feilfri januar i fjor, og da var hun 7 1/2 år.

Skrevet

Det kan ikke være en kraftig låsning??

Min hund nektet å hoppe når ho hadde en kraftig låsning. Lykke til:)

Skrevet

Tusen takk for svar. Jeg tror jeg kommer til å gjøre det i rekkefølgen du sier, Renate. Men hva er egentlig sjansene for at hun har fått noe særlig forkalkning i ryggen? Ryggen hennes var jo fullstendig feilfri januar i fjor, og da var hun 7 1/2 år.

Jeg har ikke sett eller kjent på hun, men hvis det er forkalkninger i ryggen så er det når det forkalker seg smertene kommer.

Du kan ikke få en av veterinærene på skolen kjenne på hun før du røntger hun, skal egentlig ikke være nødvendig å røntge kun et år etter, men så vet man aldri om det er nå forkalkningene har satt igang.

Jeg ville heller satt en 10'er på at det er muskler som er stive eller låsninger som plager hun, men som sagt har ikke sett hun...

Lykke til :lol:

Skrevet

Stoler ikke helt på at de klemmer korrekt. Hun ble kjent på før hun ble røntget av en annen veterinær som sa hun nok hadde forkalkninger i ryggen. Deretter ble hun røntget fri. Den teknikken de bruker for å kjenne på ryggvirvlene syns hun er veldig ubehagelig så hun gir etter uansett...

Skrevet

Tusen takk for svar. Jeg tror jeg kommer til å gjøre det i rekkefølgen du sier, Renate. Men hva er egentlig sjansene for at hun har fått noe særlig forkalkning i ryggen? Ryggen hennes var jo fullstendig feilfri januar i fjor, og da var hun 7 1/2 år.

Forkalkninger kan oppstå fort dersom hun har fått seg en smell i feks en langing, kræsjet i et tre i skauen, blitt løpt ned av en annen hund osv. En venninnes hund fikk skiveforskyvning i ryggen etter å ha blitt løpt ned av en annen hund, det satt i en god stund.

Håper det det bare er noe småplukk som plager henne :lol:

Skrevet

For meg høres det ut som om det kan være sykisk. Forsøk å vikle hinderet inn i stoff, slik at hun ikke slår potene når de kommer nær hinderet. Om hun da hopper uten å nøle, så er det nok sykisk.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kan jo oppdatere her. Morgningen etterpå hylte hun skikkelig bare jeg tok bak ved hoften hennes, og hun ville ikke løftes opp fra bakken ved forbeina (altså, om jeg løftet opp forbeina hennes protesterte hun).

Tittet etter lørdagsåpne dyreklinikker, men det var ikke veldig mye av de i Bø. Valgte å drøye det litt ettersom hun uten problemer kunne sitte, dekke, trave fort osv. Det var kun hopping og trappegåing hun slet med. Hun gikk med BOT-dekken og fikk mye massasje, og kom seg veldig fort. Jeg vet at hun ikke hadde det vondt der hun gikk, for da hadde hun vist det veldig tydelig. I løpet av dagen ble hun mye bedre og hoppet rundt og løp opp tribunen i Bø, og det tok ikke lang tid før hun var helt fin! :) Så jeg regner med at det var en skikkelig strekk, og det virker jo logisk mtp at hun hoppet flere ganger før hun plutselig ikke klarte det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...