Gå til innhold
Hundesonen.no

Westminster 2011


Monab88

Recommended Posts

Jeg satt nettopp å kikket på resultater og den flotte filmen de hadde laget. Festet blikket på en flott brindle jente med utrolige bevegelser i starten av filmen, syntes det var noe kjent med både hund å eier, å jammen vant ikke hun jeg satt å kikket på! Kikket på resultatet etterpå, og joda, det var noe kjent med den tispa.BIR hunden var ingen annen enn GCH Meisterhaus Dazzle 'N' Daze, jeg har fulgt henne lenge, da Meisterhaus har den typen basenji jeg liker! Kunne ønsket litt mer bryst på henne for det synes jeg basenji'en mangler og trenger så sårt, men ellers så synes jeg hun er staselig flott!

HP28853101.jpg

Enig med deg ang. BIR-basenjien! Jeg så henne "in the flesh" på Westminster i fjor og forelsket meg helt. Hun bare oser av kvalitet og har en slående vakker outline! :)

BIR og BIM på faraohund i år ble nevøen og niesen til min egen faraohund :lol: Espen Engh fra Norge dømte rasen og jeg synes han gjorde en bra jobb. Hans BIR, BIM og to Awards of Merit gikk til hunder som alle er etter svenske linjer (kombinert med amerikansk blod). Min svenske oppdretterkollega reiste dit med sin åtte år gamle hannhund og vant AOM!

Jeg var som sagt på Westminster i fjor og kan varmt anbefale denne utstillingen for alle utstillingsinteresserte. Det var virkelig en herlig opplevelse å se så mange vakre hunder av mange ulike raser som ble vist til perfeksjon av utrolig dyktige handlere. Westmisnter er jo en ganske spesiell utstilling; max 2500 hunder kan delta og de må være amerikanske champions. Det kan være vanskelig å få meldt på hunden sin (dersom den ikke havnet blant topp 5 i rasen året før - topp 5 får automatisk adgang), og påmeldingskvoten fylles opp i løpet av noen få timer...

Dette er også et "benched show" så hundene kan ikke forlate Madison Square Garden før på kvelden. Man skulle tro at det var godt med plass der, men jeg fikk sjokk da jeg kom dit. Det var kun seks ringer (ikke spesielt store) og det ble raskt stappfullt av mennesker i "the benching area" og rundt ringene. Heldigvis fikk jeg en sitteplass ved faraohundringen. Jeg satt sammen med en svensk farao- og basenjioppdretter (som jeg også tok flyet sammen med = masse faraohundprat) og senere kom selveste Joan Goldstein som satte seg ved siden av meg. Hun er en velkjent amerikansk dommer (tidligere whippetoppdretter). Vi satt sammen og så på whippet- og salukibedømningen og diskuterte hver eneste hund. Jeg lærte så utrolig mye! Dette var en opplevelse jeg aldri glemmer... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Mona har allerede lagt ut bilde av BIR-hunden, og det er en hannhund jeg synes er helt nydelig - og jeg synes dette bildet ikke viser ham rettferd (men så er jeg personlig en tilhenger av å ta bildene litt mer forfra for å få vist mer hode og bryst - på dette bildet får en ikke helt fram det meget gode hodet hans). Jeg har sett mange bilder og filmer av ham, og han er så vakker, og har et hode med et deilig uttrykk som oser mann og søt og tillit og herlig og styrke... :lol:

BIM-tispa:

Ilsa-westminster.jpg

Hun er for øvrig belgisk import med norsk far, så heia oss :)

En pen tispe som jeg skulle hatt en aning mer hode til den kroppen - hvilket er litt rart når jeg kjenner hennes norske linjer og hoder, og det jeg finner av info om den belgiske mora er også bra. Oh well, jeg er en sucker for markante, gode, kraftige hoder, og det er alltid lettere å vurdere live enn på bilder og film.

De tre som fikk award of merit er også kjente storvinnere. To av dem har hatt sexreiser i Skandianavia og vært stilt her - den ene likte jeg veldig godt, den andre var for meg helt ordinær. Han som ikke har vært over dammen ga et meget, meget godt inntrykk på videoen.

Er det noen som vet om en finner katalogen online? Det er flere jeg likte veldig godt og gjerne skulle ha visst hvem er... Jeg synes hannhundene holdt en høyere kvalitet enn tispene, men det er nok fordi jeg ønsker "mer" av tispene, at de ble litt for lette for min smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som vet om en finner katalogen online? Det er flere jeg likte veldig godt og gjerne skulle ha visst hvem er... Jeg synes hannhundene holdt en høyere kvalitet enn tispene, men det er nok fordi jeg ønsker "mer" av tispene, at de ble litt for lette for min smak.

http://westminsterkennelclub.org/2011/entries/breed/bermtn.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

edit. fant ut

NP15759202.jpg

Liker ikke.

Hva har skjedd med hasevinklene her, de ser jo helt fjallajalla ut :lol:

Ingvild, ja de der var virkelig fine! Hvor ble det av den fine labradoren vi har her til lands?? Likte BIM hunden bedre enn BIR hunden, om jeg skulle valgt.

Lagrange hilser og sier at det går da ikke an å påstå at BIM hunden var bedre enn BIR hunden. BIM ser ut som en Beagle krysset med en feilfarget Rottweiler, eventuelt ei tønne på 4 korte bein. BIR hunden er ikke mye bedre, men mellom mild pest eller kolera så ble mild pest valgt i dette tilfelle. Han har iallefall lende og anatomi å vise til. BIM'en er jo bare en svær sekk med sort pels på.

Ellers er jeg mest imponert over hvor lite pels BIR-Samojeden hadde! Det pleier jo å være betydelig verre...

WS29566002.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har skjedd med hasevinklene her, de ser jo helt fjallajalla ut :lol:

Ja i knåw... er noe rart med hele hunden synes jeg, ser ut som den har skikkelig svak rygg og. Men har nok og med hvordan den er oppstilt å gjøre. Men nei, dette er ikke min smak nei. Amerikanske dalmiser (og hunder genrelt?) er så overvinklede...

Så koselig å få livstegn fra Lagrange! *vinker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BOB: GCH Celebratia Vintageeightyfour

DN07931202.jpg

Jeg liker ikke at de formklipper hundene slik de gjør, og vinnerhunden har et forskrekkelig bakstell på bildet iallefall. Fronten ser litt bedre ut, og halsen er jo bra, men den virker litt kort i lenden og med veldig kort kryss. Den så nok noe bedre ut på videoen.

BOS: Ch Deja Vu Ten

DN01343508.jpg

Typisk amerikaner med amerikanske linjer langt bakover i stamtavla - på samme måte som vinneren. Alt for kort i kroppen og et grusomt bakstell.

Jeg festet meg kun ved en hund på videoen, en sort hannhund som hadde både type, helhet og bevegelser. Lekker sak - som selvsagt hadde gode, europeiske linjer :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du si noe om fargene?

Bir-hunden hadde vel ok farge, men BIM-hunden var ingen høydare. Den fargen kunne fort resultert i redusert premiegrad for en rasespesialist.

Og bare for å si det: begge labradorene var virkelig virkelig grusomme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at den skotske ble BIS. Den var finest av alle. Fikk helt åndenød av den pekineseren :lol:

Jeg syns den var fin den første dalamtineren Lola! Den andre var så tynn. Hva var galt med den første?

Jeg syns den første var tynn. Dessuten syns jeg den hadde dårlig front (på bildet hvertfall) og var totalt overdimensjonert bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bir-hunden hadde vel ok farge, men BIM-hunden var ingen høydare. Den fargen kunne fort resultert i redusert premiegrad for en rasespesialist.

Tusen takk - da har jeg catchet rett på briardfarge, for det er det at BIM-hunden kan se ut til å være henimot tofarget som er saken, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns den første var tynn. Dessuten syns jeg den hadde dårlig front (på bildet hvertfall) og var totalt overdimensjonert bak.

Er helt enig! Den eier jo ikke forbryst eller vinkler i fronten, og har vel mer en front slik enkelte mynder skal ha...

Tusen takk - da har jeg catchet rett på briardfarge, for det er det at BIM-hunden kan se ut til å være henimot tofarget som er saken, sant?

Jepp, det har du :ahappy:. Ja, den tenderer mot tofarget. Det var en hund som var en av de utplukkede som var veldig tofarget, men jeg er usikker på om det var BIM-hunden eller om det var en annen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det har du :ahappy:. Ja, den tenderer mot tofarget. Det var en hund som var en av de utplukkede som var veldig tofarget, men jeg er usikker på om det var BIM-hunden eller om det var en annen igjen.

Jeg syns nå det var flere som vær nærme den grensen, men tror ikke det var den tydligste som ble BIM nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns nå det var flere som vær nærme den grensen, men tror ikke det var den tydligste som ble BIM nei.

Ja, det er egentlig ganske vanlig på de amerikanske linjene dette med dårlige farger - enten nesten tofarget eller veldig lyse. Jeg tror forøvrig du har rett i at det var ikke den verste av dem som ble BIM - det var nok en som var atskillig verre ja. De er også litt luftige i kroppen synes jeg - det var vel bare den ene sorte som virkelig så ut som en skikkelig briard :ahappy: (den var vel fra kennel Fairytail og hans pappa er fransk fra kennel Mont d'en Crauzille).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...