Gå til innhold
Hundesonen.no

Nappe ørehår


småtroll

Recommended Posts

Leser endel plasser her på forumet om napping av hår inni ørene på hunden. Jeg gjør dette på mine cairn, men er dette noe som må gjøres på alle raser? Trudde det var de med napperaser som trengte dette..

Hvis det er sånn at alle raser trenger ørehårsnapping, hvorfor trengs dette? Kan man ikke bare klippe det bort, eller blir det for "tett" inni der da?

*lurer på mye dumt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg napper heller ikke ørene på border colliene eller flat'en min :ahappy: Da jeg kjøpte flat'en fikk jeg med en "klippeanvisning" fra oppdretter siden de skal klippes ganske mye før utstilling og sånn. Der sto det ett punkt som gjaldt å nappe ørene, men oppdretter sa at det var noe de ikke gjorde lenger. Så det har ikke jeg bekymret meg over heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten terrier nappes, mens eurasieren trenger det ikkje. Innbiller meg at det er mest raser med hengeører som må nappes?

Det er vel raser der all pels bare vokser og vokser og må klippes/barberes, tenker jeg sånn umiddelbart. Ihvertfall må både pudler og lhasa´er nappes for hårene inni ørene gror og gror, de vokser "langt nedenfra." (Ræ** forklaring som vanlig :whistle: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det var klippe/napperaser som trengte det? De får jo mye mer "ukontrollert" hårvekst enn røyteraser... Jeg napper puddelen, ellers blir det veldig tett. Tviler sterkt på at jeg må nappe hovawarten. Han har ikke like mye hår i ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg trodde det var klippe/napperaser som trengte det? De får jo mye mer "ukontrollert" hårvekst enn røyteraser... Jeg napper puddelen, ellers blir det veldig tett. Tviler sterkt på at jeg må nappe hovawarten. Han har ikke like mye hår i ørene.

Etter å ha hatt Hovawart i huset i mange år så vil jeg si, nei de skal ikke nappes. Hverken inni eller utenpå ørene :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi snakker nede i øregangene så må beardisene nappes der, ja - ellers blir det heeeelt tett av hår. Man skal IKKE klippe de, de må nappes.

På Skye terrierne (ca like mye/lang pels, men ståører) gjorde jeg aldri noe som helst med ørene på. De var rene og pene og akkurat passe med hår i dem til enhver tid.

Am.cockeren fikk bare hårvekst heeelt ytterst i øregangen, så den kunne man godt klippe av duskene som stakk ut.

på inn/utsiden av selve øre"lappen" (eller hva man kaller det) vil det såklart avhenge av pelstype hva man må gjøre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jeg som var bekymret for ulvenes ører (litt humoristisk da, man får jo stole litt på moder natur). Jeg har to raser som må ørenappes, beardisen med hengeører og wheatenterrieren som har ører som er brettet ned. Jeg trodde kanskje at alle hunder måtte ryddes litt i ørene jeg, men var ikke helt sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min erfaring med ståører (11 år med en skye terrier, 5 år med en annen) tenkte jeg at de med ståører faktisk har mindre "gørr" i ørene sine enn de med hengeører..

Så "wææ" når jeg oppdaget på utst. forrige helg at Moxy (ståører, men liiite hår) var superekkel og møkkete nedi ørene, da.. 9 mdr gammel og flekkete av vokskladder nedi der. :whistle:

Så... Ulver, ja.. Sikkert endel hår der, som sørger for at det IKKE blir gørrete og ekkelt nedi der. antar jeg..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar :-) Konklusjone er vel da at napperaser nappes inni/nedi ørene og i tillegg bør det gjøres på hunder der det vokser mye og blir "tett" nedi øregangene?

Nok ett dumt spørsmål; de rasene som ikke er napperser; gjør det vondt for dem å nappe håret i ørene? Innbilder meg at det sitter godt fast på de... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da de færreste hunderaser som har hårvekst i øra, uavhengig av om øra står eller henger. Bedlingtonterriere klippes på kroppen og nappes i øra. Nappet med fingra, jeg. Ittno problem, men må ikke slurves med for da kommer ørebetennelsene lett. De har hengeører de hundene jeg har nå, også, men ikke et hår å se inni der :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar :-) Konklusjone er vel da at napperaser nappes inni/nedi ørene og i tillegg bør det gjøres på hunder der det vokser mye og blir "tett" nedi øregangene?

Nok ett dumt spørsmål; de rasene som ikke er napperser; gjør det vondt for dem å nappe håret i ørene? Innbilder meg at det sitter godt fast på de... :)

Hva hadde du tenkt til å nappe på de rasene som ikke er "napperaser?" :whistle:

Når man napper hår i ørene så har man først i "ørepulver" slik at man får tak og det er lett å dra ut hårene enten med fingre eller pinsett. Talcum duger dårlig og det blir glatt, er min erfaring. Jeg bruker "ørepulver." Og bruker "rensevann" etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hadde du tenkt til å nappe på de rasene som ikke er "napperaser?" :whistle:

Når man napper hår i ørene så har man først i "ørepulver" slik at man får tak og det er lett å dra ut hårene enten med fingre eller pinsett. Talcum duger dårlig og det blir glatt, er min erfaring. Jeg bruker "ørepulver." Og bruker "rensevann" etterpå.

Ørepulver?? Har jeg aldri hørt om. Bare nappet i vei, jeg. Tror ikke det gjorde noe vondt, for bikkja sa ikkeno ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ørepulver?? Har jeg aldri hørt om. Bare nappet i vei, jeg. Tror ikke det gjorde noe vondt, for bikkja sa ikkeno ...

Det er et spesielt ørepulver som bl.a. hundefrisører bruker. Det gjør at du får et strålende godt tak på de glatte hårene og hår som vokser "langt nede fra øregangen et sted." (rompe forklaring) :whistle: Går lettere og greiere enn om du bare bruker fingre/pinsett. :) Jeg er helt avhengig av det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller ikke hørt om dette ørepulveret før i fjor engang.. Og DET gjorde ørenappingen langt, langt enklere for både hund og meg. Da kan selv jeg nappe hårene (selv uten negler).

Men joda, det går greit uten også, men da må jeg ha en peang eller pinsett - ellers får jeg ikke tak i hårene.

Om det gjør vondt?

Tja, noen skriker som om man skulle ha plukket ut øynene på dem.. Andre koser seg og ser på det som delig kløing laangt inne i øregangen.

På beardisen må man ikke nappe når valpen er for ung (da sitter hårene veldig fast), men fra sånn 6-8 mnd alder kan man nappe litt nå og da - masse kos og kløing innimellom nappingene - og da går det som regel helt fint.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et spesielt ørepulver som bl.a. hundefrisører bruker. Det gjør at du får et strålende godt tak på de glatte hårene og hår som vokser "langt nede fra øregangen et sted." (rompe forklaring) :aww: Går lettere og greiere enn om du bare bruker fingre/pinsett. :) Jeg er helt avhengig av det. :D

Bruker det pulveret selv på Havanaisen som må nappes i ørene hver 14 dag, ble så mye enklere når vi "fant" det produkte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man napper hår i ørene så har man først i "ørepulver" slik at man får tak og det er lett å dra ut hårene enten med fingre eller pinsett. Talcum duger dårlig og det blir glatt, er min erfaring. Jeg bruker "ørepulver." Og bruker "rensevann" etterpå.

Ørepulver? Finnes det noe sånt ? DET burde jeg også hatt, for joda, jeg kan nappe ganske reint og fint i ørene på mine, men de siste hårene greier jeg aldri å få tatt på guttungen. Og ja - briarder bør også nappes i ørene en gang i blant. Babs har relativt lite hår, så henne har det vel strengt tatt ikke vært nødvendig å nappe, men guttungen gror pels så det holder, og da også inni ørene selvsagt. Jeg napper også litt reint på innsida av "flapsen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke inntrykk av at det er vondt. Pippin har mye mer hår i ørene enn Symra, så han har blitt nappet siden han var noen få måneder gammel. Han synes faktisk det er litt ok, de utnappete hårene lukter nemlig spennende, og de får man som gave når man er snill gutt og står pent. Dette lærte jeg av oppdretteren. Symra nappes mye sjeldnere, men jeg tror ikke hun heller synes det er vondt. "Bare napp ører du mor, så lenge du holder deg langt unna framlabbene mine med børsten!"

Jeg bruker også det pulveret, praktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...