Gå til innhold
Hundesonen.no

Positive og negative sider ved å ha to hunder


Happyface

Recommended Posts

Kan hende det er andre som har spurt om dette, men jeg finner ikke det noe sted, så jeg spør selv :ahappy:

Jeg og min samboer vurderer å skaffe oss en hund nr. 2, det blir ett stykke fram i tid, men jeg vil gjerne høre positive og negative sider ved å ha to hunder. Hunden vi har nå er en Cairn tispe på 3år. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.. Jeg har noen negative opplevelser jeg kan dele med deg.. har en Tollertispe på 6år, 1 januar fikk vi en Grand Griffon Vendeen omplasseringshund på 2 år.. her har vi hatt litt problemer.. For tollertispa hun er ekstremt matfokusert og beskytter alt av mat med live som innsats.. dette vet vi jo, og har dem alltid adskilt hvis det er mat til stedet...

men allerede har dem gått på hverandre 2 ganger sånn ordentlig, lille tollertispa har ingen sjangs mot den store grand griffonen, men Granden har nok et lite sosialt problem, siden hun tar igjen når en hund som er mye eldre sier ifra... det er jo ikke normalt, vi håper det bare er unghundtendenser og at det går over av seg selv...

men får du en valp så går det sikkert bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner sikkert lignende traader hvis du soeker, men det gjoer da ingen ting med en ny en. :D

Positivt:



  • Dobbelt saa mye aa vaere glad i.
  • Hundene har gjenre mye selskap og glede i hverandre.
  • Hjemmealenetrening gaar stort sett lettere med valpen naar man har en hund fra foer. Den har jo selskap av den voksne hunden naar man drar hjemmefra. Det er generelt ogsaa kjekkere for hundene aa ha selskap av hverandre naar de er alene.

Negativt:



  • Mer aa holde styr paa paa tur. Mye vanskeligere aa faa to hunder til aa gaa pent enn en.
  • Mer styr hjemme. Lettere aa roe ned en spinnvill hund enn to.
  • Tar mer plass i bil og paa offentlig transport.
  • Mer utgifter.
  • Det er ikke alltid slik at hundene gaar godt sammen.
  • Her har vi hundene stort sett alltid paa tur sammen, men det kan vaere perioder hvor det blir dobbelt opp med tur og trening. Naar valpen kommer i hus trenger den trening og litt tur for seg selv. Den voksne hunden krever jo mer mosjon enn valpen i begynnelsen. Ved evt. sykdom maa man gjerne gi hundene sitt hver for seg, og naar hundene begynner aa bli gamle kan det bli aktuelt aa dele opp turene hvis den eldste ikke klarer aa foelge med paa lengre turer.
  • Driver man aktivt med trening og kanskje ogsaa konkurranse, saa blir det mye mer jobb aa trene to enn en.
  • Det er lurt aa holde seg til samme kjoenn hvis man kan. En hannhund og en tispe gaar ofte godt sammen, men det kan vaere et herk ved loepetid.
  • Mer pelsstell hvis man har raser som krever en del av det.
  • Uvaner som den voksne hunden har kan smitte av paa hund nummer to hvis man er uheldig.

Den negative listen min er kanskje lengre, men det er en grunn til at vi har to hunder. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner sikkert lignende traader hvis du soeker, men det gjoer da ingen ting med en ny en. :D

Positivt:



  • Dobbelt saa mye aa vaere glad i.
  • Hundene har gjenre mye selskap og glede i hverandre.
  • Hjemmealenetrening gaar stort sett lettere med valpen naar man har en hund fra foer. Den har jo selskap av den voksne hunden naar man drar hjemmefra. Det er generelt ogsaa kjekkere for hundene aa ha selskap av hverandre naar de er alene.

Negativt:



  • Mer aa holde styr paa paa tur. Mye vanskeligere aa faa to hunder til aa gaa pent enn en.
  • Mer styr hjemme. Lettere aa roe ned en spinnvill hund enn to.
  • Tar mer plass i bil og paa offentlig transport.
  • Mer utgifter.
  • Det er ikke alltid slik at hundene gaar godt sammen.
  • Her har vi hundene stort sett alltid paa tur sammen, men det kan vaere perioder hvor det blir dobbelt opp med tur og trening. Naar valpen kommer i hus trenger den trening og litt tur for seg selv. Den voksne hunden krever jo mer mosjon enn valpen i begynnelsen. Ved evt. sykdom maa man gjerne gi hundene sitt hver for seg, og naar hundene begynner aa bli gamle kan det bli aktuelt aa dele opp turene hvis den eldste ikke klarer aa foelge med paa lengre turer.
  • Driver man aktivt med trening og kanskje ogsaa konkurranse, saa blir det mye mer jobb aa trene to enn en.
  • Det er lurt aa holde seg til samme kjoenn hvis man kan. En hannhund og en tispe gaar ofte godt sammen, men det kan vaere et herk ved loepetid.
  • Mer pelsstell hvis man har raser som krever en del av det.
  • Uvaner som den voksne hunden har kan smitte av paa hund nummer to hvis man er uheldig.

Den negative listen min er kanskje lengre, men det er en grunn til at vi har to hunder. :ahappy:

Kan jo føy til mine erfaringer.

Vår eldste hund ble mye mer lykkelig når vi fikk valp i hus

Og det å gå tur med 2 pent i bånd løste seg fint med sånn hanefot :D men nå har jeg skjeldent begge med meg i byen og sånt.

Når jeg leser det mrspowers sier så er jeg enig men jeg har fortsatt to og er veldig glad i det. De positive veier opp for alt det negative i mine ører :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er bra å ha to hunder når man driver aktivt, jeg. De gangene jeg bare har en hund slites den ut på trening, og går treningen dårlig har jeg ingen annen hund å trene med for å få opp egen motivasjon. Problemet i mine øyne blir derimot at man ofte nå velge hvem som skal få gå kurs, hvilken hund som skal meldes på der og der osv. Å roe hundene innendørs har aldri vært et problem siden jeg ikke kjøper enda en hund om den andre ikke klarer å roe seg inne. Men negative sider må være mer utgifter, vanskeligere å frakte kollektivt og at en del hunder må jobbes mye med for at de skal klare å bo sammen. Men alle de positive sidene veier opp. Jeg syns ikke overgangen fra 1 til 2 hunder er så stor. Man har da to hender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare sluppet valpen loes inn i huset til den andre hunden vi. Hvis du har en hund som du vet ikke liker fremmede hunder paa besoek eller pleier aa vaere sur med valper, saa kan du kanskje forsoeke en litt med gradvis tilnaerming, men det har gaatt fint aa gjoere det paa den maaten de siste tre gangene her. Det varierer litt hvordan den voksne reagerer, og ofte trenger de en uke eller to med innkjoeringstid foer du merker at den voksne hunden er avslappet i forhold til forandringene. Da vi fikk valp denne gangen saa gikk det kjempefint, men du merket at den voksne var litt utilpass, selv om han var snill med valpen og lekte med den. Forrige gang unngikk den voksne valpen en ukes tid eller to(var ikke slem, men holdt seg unna, la seg opp i moebler hvor valpen ikke kom seg opp, og ville ikke leke), men det gikk seg til og de ble gode venner. :D

Den negative listen min var lang altsaa, men det betyr ikke at alt det er ting vi har problemer med eller anser som problematisk, men det kan by paa problemer, og det er greit aa vaere obs paa det. :D Synes at det er vel verdt aa ha to hunder, og kommer nok til aa ha minst to i fremtiden. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ganske nervøs for å introdusere Amiga. Men slapp foxi ut, og lot valpen vralte rundt oss. Og hun bare godttok den. Akkurat som om hun skjønte at det var ikke vits i å bitche,den var her nå. For hun er ofte ikke glad i andre som bare valser inn, men godttok Amiga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp har jo valpelisens, så en normalt oppegående hund skal takle valpen, kan bli værre når valpen blir unghund og tennåring..

men så må man også huske på at hunder er enormt flinke til å lære andre hunder ugang... gjør den ene hunden utfall mot andre hunder, burde du ikke gå tur med begge hvvis du kan møte på andre hunder, for det lærer nr 2...

det samme er med bjeffing. bjeffer den ene så kommer garantert den andre til å ta etter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi introduserte ute på kvelden (kom sent hjem)

Cosmo syns det var stas med valp han og de starta å leke nesten med en gang de kom inn.

Nå kan de sove sammen, spise sammen, leke og gnage på samme bein og de harbare vært sammen i 2 uker =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er koselig å ha to, men generelt enklere å ha en, synes jeg. Jeg har stort sett sluttet å gå tur med begge to. En og en kan de oppføre seg pent når vi passerer hunder og mennesker, når de går sammen blir det lurveleven!

Å gå tur med en hund er bare koselig, å gå tur med to er jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp har jo valpelisens, så en normalt oppegående hund skal takle valpen, kan bli værre når valpen blir unghund og tennåring..

men så må man også huske på at hunder er enormt flinke til å lære andre hunder ugang... gjør den ene hunden utfall mot andre hunder, burde du ikke gå tur med begge hvvis du kan møte på andre hunder, for det lærer nr 2....

det samme er med bjeffing. bjeffer den ene så kommer garantert den andre til å ta etter den.

Amiga har ikke tatt etter Foxi på å være en drittsekk, ville angripe andre hunder, ville gjete alt, ville være ekkel mot fremmede. Derimot så har Amiga gjort så Foxi vil hilse på fremmede uten å være drittsekk, Foxi angriper ikke forbipasserende (hopper frem og knurrer), hun har generelt blitt en mer glad og livlig hund. Ja hun har sine store feil ingen får rettet opp men Amiga har ikke tatt skade av å vokse opp ved siden av Foxi. Største forskjellen er at Foxi har sluttet å bare ligge å surmule, hun leker litt, løper litt rundt med Amiga etc. Var egentlig ganske bekymret for om Foxi skulle smitte over på Amiga men det har jeg sluppet :ahappy:

Amiga bjeffer og det lærte hun ikke av Foxi, Foxi bare ser dumt på henne, men Amiga har mer vakthund i seg enn Foxi har.

Så det var egentlig ikke så dumt å få en hund nummer 2 i hus her. Amiga har aldri hatt noen valpelisens, hun har blitt satt på plass og herset med, men hun har et ganske stort ego og bare tar tilbake nå. Valpelisens har hun hatt hos alle andre.

vi har hatt valper i hus før med foxi og det var ikke mye valpelisens ute å gå den gang heller :D

Nå skal jeg snart flytte og Foxi blir igjen, og Amiga får iløpet av et års tid sin egen lekekamerat som skal bo hos oss :D Jeg vet iallefall at jeg personlig liker mer å ha 2 hunder i hus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det jeg husker som størst utfordring var at det tok mer tid enn beregnet. Gledene var ellers store og dem hadde glede av hverandre. Jeg har i hvertfall blitt overbevist om at to er et fint antall når en har hunder. Men når sønn flytter ut skal jeg prøve å ha bare en for å se hva jeg finner på. En er lettere å få hundepass for enn to, en er gjerne mer velkommen enn to. Men ja går alt som jeg håper så blir det to hunder p meg i framtiden også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå tur med en hund er bare koselig, å gå tur med to er jobb.

Helt enig! Ihvertfall er det sånn her. Jeg likver best å ta de med en og en på turer, fordi da blir det mindre å forholde seg til. Men jeg må også gå turer med de sammen, men det blir mer styr.

Det kommer nok helt an på hvilke type hunder man har. To greie hunder er jo ikke noe problem, men er de ulike i værmåter og har sine diller, blir det mer å passe på. Nitro er glad i hunder, mens CHanti kan finne på å bjeffe på dem. Når de går ilag begynne begge å bjeffe (chanti begynner og Nitro henger seg på) og så hopper de på hverandre og styrer i båndet. Blir helt kaos :D Og så har de en tendens å stresse hverandre mer opp på turer i bånd. Det er rett og slett mer ro når man går en og en.

Ellers er jeg enige med alle punktene som er nevnt. Det er mer jobb mer to, men jeg kommer nok alltid til å ha to, for de får så mye glede i hverandre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Djervekvinnen angående at det har veldig mye å si hvilke typer hunder man har. Når jeg fikk nr 2 hadde jeg Cita fra før. Hun har ingen diller eller problemer, gjør lite ut av seg og går fint i bånd og overalt. Å gå tur med Cita og Tia er som å gå tur med bare Tia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre her, vil jeg si at det kommer an på hundene. To hunder av samme rase med relativt like behov er mye mindre jobb enn to hunder av ulik rase med veldig forskjellig behov. Vi har sistnevnte... Og så hvor aktiv du er og hva du vil drive med, såklart. Har du lyst til å være i eliten i både bruks og agility, så vil du kanskje ha en hund til hver type sport.

Om en av hundene trenger spesielle hensyn, blir det også mye mer jobb enn om man har den alene. Fordi Odin er fryktaggressiv kan vi f.eks. ikke ta ham med når Kovu skal stilles ut i morra, eller når vi skal treffe hundefolk for å gå tur. Så lenge Kovu er såppas ung kan vi heller ikke gå noe særlig tur med dem sammen, siden de girer opp hverandre på andre hunder (Odin fordi han er aggressiv, Kovu fordi han vil leke, ikke mindre slitsomt når det er 40 kg unghund...).

De har såklart mye glede av hverandre, og bruker mye tid med hverandre. Men ikke fall i den fellen å tro at det ikke er mer arbeid med to. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte veldig lang tid på å bestemme meg for om jeg skulle ha hund nr to. Veide for og imot, spurte andre som du gjør her. Nå har jeg to, og har ikke angret en dag.

Positive ting her i gården:

* Hundene har stor glede av hverandre, leker sammen og sover sammen

* MYE koseligere å gå tur

* Nå kan hundene trekke oss på akebrett/ski/saccovogn

* Når jeg jobber eller driver med annet, har de selskap i hverandre

* Dobbelt så mye hund å være glad i

* Motivasjonen er høy på begge når jeg trener, kampen om gunst er stor. Det jeg brukte lang tid på å lære inn før, går på null komma niks etter Toby kom i hus.

* Nå gnager de mye mer på ben, så nå har de rene hundetenner begge to.

Negative ting:

* Kampen om gunst kan bli litt slitsomt til tider

* Behovet for trening har doblet seg, ofte er det lettest å velge noe mann kan gjøre med begge samtig, som trekking av noe slag, lange turer, gjeting av sau (og dette er negativt for jeg burde trene like mye lydighet/agility som jeg gjorde før)

* vanskligere å få trent triks etc, får ikke den roen over meg som før. Den andre vil vil vil, og jeg blir litt stresset av det. Men dette er nok bare en vanesak, jeg syntes det er lettere nå enn i starten.

* Mye mere hår overalt! Dette er det største problemet mitt. Det holder ikke å støvesuge annen hver dag lengre.

* Koster mere

* Generelt blir det mindre "hodetrening" på nr 1 etter at vi har fått 2 hus, dette er mitt nest største problem.

* Løpetiden varer mye lengre og lukter mye mer etter jeg fikk nr 2 i hus. Forrige løpetid stod hun i 16 dager! Og hun luktet helt forferdelig. Gangen før, stod hun i 1 dag! Nå er hun på gang til å få løpetid igjen, en måned for tidlig.

Det positive veier opp for det negative, by far!

Nå har jeg vert veldig heldig. Mine hunder går veldig bra sammen, selv om nr 2 var en omplasseringshund på 6 år.

Lykke til med avgjørelsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...