Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk Lapphund savnet


Sanne

Recommended Posts

Hunden Mare forsvant fra Jonsvatnet fredag 04.02.11. Hun er av rasen finsk lapphund. Jeg ber om at dere fra Trondheim kan holde øyne åpne. Om dere ser henne så kan dere ta kontakt med FALKEN eller Nina på tlf: 932 18 607! Gjerne spre dette videre også, da det nå har tatt veldig lang tid.

Hun er mulig observert på Væretrøa for 3-4 dager siden, men man skal ikke holde all fokus dit heller, da man ikke har noen garanti for at det er Mare, og det heller ikke er sannsynlig at hun fortsatt er i det området etter så mange dager.

Selv var jeg, sambo og ei venninne ute å kjørte i 7 timer sist natt for å se om vi kunne finne henne, men inget hell :)

post-3968-0-25675800-1297377212_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det tenkte vi også når vi først hørte det, men det er egentlig ikke så langt unna. Jonsvannet strakk seg lengre enn jeg trodde. Så det er mer Reppeområdet - Væretrøa.

Ja veldig fint om du gjør det! Jo flere som ser det, jo større sjanse for at vofs og eier blir gjenforent :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ny observasjon av Mare! Etter to uker på rømmen fikk eier inn tips om at hun var sett i Røstadbakken! Eier dro dit med en gang, men foreløpig har hun kun sagt at vi må oppdatere overalt om ny observasjon. Er helt utrolig at hun fremdeles holder ut! Nå MÅ lille Mare få komme hjem.

EDIT: Fått ny info! Mare har visst blitt klappet av turgåere og hun fulgte etter dem et lite stykke!! jeg og sambo drar ut for å hjelpe eier i skrivende stund!

Herlighet, dette er virkelig en hjertesak for meg, så nå håper jeg lille vakre får komme hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det dessverre kommet beskjed om at det kanskje ikke var Mare de turgåerne klappet. Det er nemlig en collie som pleier å gå løs i det området. Selvfølgelig to totalt ulike hunder (collien er sobel), men for et øye som ikke er hundevandt, så går det vel kanskje an å ta feil :lol: Ikke at jeg kan forstå det. men nå vet vi ikke hundre prosent sikkert om det var collien eller Mare de turgåerne så. Vi får nok vite det i kveld/morgen.

I tillegg har det kommet en til beskjed om at Marelignende hund er observert i estendstadmarka. Mellom estendstadhytta og månen. Men den er heller ikke vanntett altså. Har selv vært ute i tre timer nå og lett og to timer tidligere i dag, men ingen tegn til henne. Nå siste gangen vi var ute så gikk vi fra Røstadbakken og først en vei som førte til jonsvannet, så da snudde vi. Så fikk vi tlf fra Nina (eier) om vi kunne dra opp til Månen, så da gjorde vi det, men ingen Mare å se noen steder :P

Vil så inderlig finne den hunden nå altså, hun må få komme hjem!

Ny leteaksjon i morgen, så for de som har tid/lyst må bare hive seg med. Oppmøte på solbakken skolen! Hvis noen lurer på noe, ikke nøl med å ringe meg :lol: Tlf: 928 45 256

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lola: Tusen takk for lykkeønskninger! :lol: Ja nå håper jeg snart vi finner henne altså

Aniria: Tusen takk for at du sprer det! Jo flere som ser det, jo bedre! :P

Nå skal jeg, samboer og ei venninne snart ivei igjen for å møte en hel gjeng som skal være med på leteaksjon. Får håpe vi har med oss lykken i dag! Kryss fingrene for at dette er dagen da Mare kommer hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff enda ikke funnet :)

Håper dere snart finner vakkringen :P

Red: Stjeler bilde og legger ut på FB eg.

Nope hun er ikke funnet enda.. Og spesielt kjipt at det i går antageligvis ikke var Mare som ble observert :P Ja bare bra å spre budskapet, takker for det!

Jeg bor i estendstadmarka, så skal holde et øye åpent for Mare :P

Flott!^^

huff så trist høre hun ikke er funnet enda.Jeg fant ut i går kveld at hun er moren til hunden til familien til en venninnde også.

Ja er supertrist... :( såpass ja, verden er ikke stor altså :)

Ja da har vi nok en gang vært i skogen å lett uten resultater... Synes virkelig dette er hjerteskjærende altså. Og alt mulig kan ha skjedd også. Kanskje er hun uti skogen og ikke har det så verst, kanskje er hun sparket av elg, påkjørt, stjelt, død... Det kan være så utrolig mye, og det er virkelig som å lete etter nåla i høystaken altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mulig nye observasjoner av Mare igjen. Ikke i dag, men på søndag! Limer direkte inn fra gruppa jeg:

En mann ringte meg.. SØNDAG Ca. kl. 13.30 kjørte hann fra MÅLSJØEN MOT KLÆBU. sentrum.. Der møtte hann en HUND PÅ VEI MOT HYTTFOSSEN.. Mener bestemt at det var MARE.. Det er lenge siden søndag, men: ER DET NOEN I KLÆBU SOM KJENNER NOEN MED LIK HUND, eller kan sjekke om det er flere som kan ha sett den????

Så hvis noen vet av noen, eller kan holde øynene åpne i klæbu hadde det vært fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mulig nye observasjoner av Mare igjen. Ikke i dag, men på søndag! Limer direkte inn fra gruppa jeg:

En mann ringte meg.. SØNDAG Ca. kl. 13.30 kjørte hann fra MÅLSJØEN MOT KLÆBU. sentrum.. Der møtte hann en HUND PÅ VEI MOT HYTTFOSSEN.. Mener bestemt at det var MARE.. Det er lenge siden søndag, men: ER DET NOEN I KLÆBU SOM KJENNER NOEN MED LIK HUND, eller kan sjekke om det er flere som kan ha sett den????

Så hvis noen vet av noen, eller kan holde øynene åpne i klæbu hadde det vært fint!

Jeg bor ikke så langt unna Klæbu, bor på Ler.. Å så vidt jeg vet er det ingen som har Finsk Lapphund der hvor hunden er sett.. Skal holde øyne og ører åpne i tilfelle det kommer noe ny informajosn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ikke så langt unna Klæbu, bor på Ler.. Å så vidt jeg vet er det ingen som har Finsk Lapphund der hvor hunden er sett.. Skal holde øyne og ører åpne i tilfelle det kommer noe ny informajosn..

Tusen takk for det! Skal selv til klæbu i kveld for å henge opp plakater og se litt etter Mare. Så får man bare krysse fingrene for at det var hun, for da vet man ihvertfall at hun var i live på søndag. Da er det fremdeles håp!

Og han som hadde sett hunden var veldig sikker på at det var Mare. Så da må man klamre seg fast til håpet! Mare er for en hundevant person lett å kjenne igjen da hun ikke har de fargene man er vant til å se på finsk lapphund, hun er jo viltfarget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visstnok ble Mare observert flere ganger i forrige uke i klæbu. Men vi har så mye skog i trøndelag, og antageligvis er det gjennom skog hun stort sett ferdes, så hvem vet hvor hun dukker opp neste gang... Selv leter jeg, sambo og venninne med jevne mellomrom, vi henger opp lapper og følger med. Men det er liksom ikke så mye vits å lete når det nå har gått en uke siden siste observasjon... igjen :ahappy:

Uansett, eier utlover nå dusør på 5000 kr til de som har informasjon som fører til at Mare kommer trygt hjem.

Vær så snill, spre budskapet videre, hvem vet hvor langt hun vandrer og hvor hun er neste gang. Jeg har også skrevet blogg, bare å spre den også videre (blogg i signaturen) og inviter folk til facebookgruppa. Facebook-gruppa

Vi vil at eier og Mare skal få gjenforenes nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes virkelig synd på eier, han har vært borte så lenge nå..

Synes det er litt rart han ikke er blitt gått taki enda! Flere har tydeligvis hilst på han, og latt han gå videre (vis bikkja vår stikker av, oppi veien, er det alltid noen av de første som møter han som synes så synd på han, og sender han rett til falken, skjedd flere ganger..), det synes jeg er rart! Hvorfor er det ingen som ringen falken eller noe slikt når de har møt han?

Og jeg synes han han tar noen laaaange turer rundt om i trondheim, med kaldt vært, og uten mat.. Håper virkelig han blir funnet i god behold snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kaldt vær er bedre enn vått vær. Og så lenge den finner mat så overlever den og trist at folk ikke haar fanget den inn. Håper den ikke blir sky av å være så lenge ute alene.Håper den snart kommer hjem til eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visstnok ble Mare observert flere ganger i forrige uke i klæbu. Men vi har så mye skog i trøndelag, og antageligvis er det gjennom skog hun stort sett ferdes, så hvem vet hvor hun dukker opp neste gang... Selv leter jeg, sambo og venninne med jevne mellomrom, vi henger opp lapper og følger med. Men det er liksom ikke så mye vits å lete når det nå har gått en uke siden siste observasjon... igjen :ahappy:

Uansett, eier utlover nå dusør på 5000 kr til de som har informasjon som fører til at Mare kommer trygt hjem.

Vær så snill, spre budskapet videre, hvem vet hvor langt hun vandrer og hvor hun er neste gang. Jeg har også skrevet blogg, bare å spre den også videre (blogg i signaturen) og inviter folk til facebookgruppa. Facebook-gruppa

Vi vil at eier og Mare skal få gjenforenes nå!

Hvor går dere ut fra når dere leter? Jeg har ikke sett eller hørt noe nytt siden sist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...