Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse av hanhunder


Poter

Recommended Posts

De fleste hanhunder kan jo være noen griser innimellom med slikking på tiss, snusing bak i rumpa på tisper, jukking og ofte markeringer. Synes dere dette er ok oppførsel eller burde hanhundeiere legge ned mer energi i å lære dem noe annet? På samme måte som man ikke biter andre hunder, så slikker man ikke tiss, jukker ikke og snuser ikke tisper i baken. "Mental kastrering" på en måte, ikke tenk på sex.

Er dette mulig å gjennomføre? Kan slike tydelige regler være en trygghet for noen hanhunder? I stedenfor å gå rundt og mase og lengte så finnes det ikke noe alternativ.

Hva tenker dere? Er det noe man bør ha som grunnoppdragelse på hanhunden sin eller er det typisk hanhundgreier som de bare må få lov til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo til en viss grad syns jeg det er helt greit. Jeg stopper ikke opp overalt fordi han vil det, og heller ikke tisse hver 10ende meter. Han får ikke lov å stå å slikke Chanti oppi dåsa, men er han ute og løs, sier jeg ikke noe hvis han finner en flekk han vil bruke tid på, og slikke litt på det. (men ikke noe transe opplegg) Litt hannhund må ha få lov å være syns jeg. Jukking har jeg aldri tillatt, han gjorde det som liten, men ikke noe i senere tid. Jeg tar han vekk hvis han viser antydning til å ville jokke på en hund.(men det er sjeldent)

Så ja, jeg syns folk burde oppdra de litt bedre på noen området, spesiellt det med å oppføre seg rundt andre tisper. Men om folk vil stå i 5 min ved en stolpe, så er det opp til hver enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt grisete hannhund, og det var slitsomt for han, for meg, for de stakkars tispene og eierne deres. Tarik får ikke bli sånn. Jeg mener helt klart at hannhunder kan føle en viss trygghet ved å ikke få lov til å oppføre seg som kåte kaniner (faste retningslinjer å forholde seg til), men det er nok helt klart enklest og begynne tidlig, helst så tidlig at de ikke vet hva de går glipp av :lol:. Det er nok helt klart gjennomførbart, men det krever innsats, tid og tålmodighet, som alt annet når det gjelder hund og hundetrening. Med Tarik har jeg nektet han hyppige markeringer når han går i bånd, og han får aldri lov å låse seg fast på en tisseflekk, ei heller bosette seg i rumpa på tispene.

Hannhunder trenger ikke å være griser ute oppdragelse, og jeg tror mange hannhundeiere ville revet seg litt mindre i håret om de hadde lagt mer vekt på dette i grunnutdannelsen av hunden sin. Jeg vet i alle fall at jeg ville det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener helt klart at hannhunder kan føle en viss trygghet ved å ikke få lov til å oppføre seg som kåte kaniner (faste retningslinjer å forholde seg til), men det er nok helt klart enklest og begynne tidlig, helst så tidlig at de ikke vet hva de går glipp av :lol:. Det er nok helt klart gjennomførbart, men det krever innsats, tid og tålmodighet, som alt annet når det gjelder hund og hundetrening. Med Tarik har jeg nektet han hyppige markeringer når han går i bånd, og han får aldri lov å låse seg fast på en tisseflekk, ei heller bosette seg i rumpa på tispene.

Hannhunder trenger ikke å være griser ute oppdragelse, og jeg tror mange hannhundeiere ville revet seg litt mindre i håret om de hadde lagt mer vekt på dette i grunnutdannelsen av hunden sin. Jeg vet i alle fall at jeg ville det :P

Sånn har vi det her og... Jeg tror ikke det går an å "mentalt kastrere" hannhundene slik at de ikke HAR de lystene og behovene, men jeg tror man kan lære dem en viss selvkontroll/evt. jeg bestemmer at du får ikke lov til å markere over alt/snuse tispene i rumpa osv og du (hunden) respekterer det. Linux får IKKE lov til å tisse hvor han vil; ofte får han tisse i begynnelsen av turen, kanskje et par ganger, og så skal vi gå, så lar jeg han tisse sånn sporadisk gjennom turen, og før vi går inn, men det er jeg som bestemmer når, og han får mer enn nok muligheter. Han får ikke lov å låse seg fast i alle tisseflekkene han ser, han får IKKE lov til å rase fram til alle gule flekker som dukker opp og jeg stopper han når han blir uhøflig og masete i forhold til tispene han hilser på. Jeg har testet det en gang, hvor langt vi kom på tur hvis jeg stoppet hver gang han ville. Jeg tror vi sto ved en interessant tisseflekk i ti minutter. Da gav jeg opp prosjektet;)

Linux er nå to og et halvt år, og jeg har vært rimelig konsekvent gjennom hele oppveksten. Ulempen med Linux er at han er inni granskauen sta, og gir seg ikke bare fordi jeg sier det. Så hver tur i populære hundeturområder er en liten mental kamp mellom oss. Men han har blitt bedre, og i forhold til tisper har han blitt en mye mer høflig herremann etterhvert, uvisst om det er på grunn av min inngripen, eller om det har med alderen (og oppdragelse fra div. tisper) å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hannhund, så kan ikke uttale meg. MEN jeg synes mange hannhundeiere er alt for sløve på dette. Og at de i tilleg skal bruke min tispe til å oppdra grisene sine, fordi de ikke gidder det selv.. Ja da kan de heller gå å ta ballene på hannbikkja si...

Men en høflig og veloppdratt herreman, det er trivelige hunder det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hannhund, så kan ikke uttale meg. MEN jeg synes mange hannhundeiere er alt for sløve på dette. Og at de i tilleg skal bruke min tispe til å oppdra grisene sine, fordi de ikke gidder det selv.. Ja da kan de heller gå å ta ballene på hannbikkja si...

Men en høflig og veloppdratt herreman, det er trivelige hunder det :lol:

synes det var virkeligt teit svar at late eiere kan bare kappe av ballan på bikkja si. det sier jo bare litt om tankegangen i den kommentaren. folk som ikke jobber med hunden om det er hanne eller tipse skulle i henhold til norsk lov ikke lovt å eie hund. bare fordi hann hunder har testosoron og ikke østrogen så er det ingen unnskyldning å kastrere. det er faktisk talt ikke lovt å kastere uten noen form for skikkelig grunn. det står i dyrevernloven. det er TYDELIGVIS et mangfold av hunde eiere som trur at løsningen på alle problemer med hannhunder er å kastere dem. de som tror det og har en hannhund vil fort se at det ikke alltid løser problemet. du må faktisk jobbe med det. og til syvende og sist så er hann hunder hanner. dette bør folk tenke på før de skaffer seg bikkje og ikke etterpå. tenker da på snusing og markering selvfølgelig med måte og visse adferder er uakseptable.... hunder er hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene våre skal ikke bare tillegges mer og mer menneskelige egenskaper, hannhundene skal i tillegg OPPFØRE seg som VELOPPDRAGNE menneskeMENN i sin interaksjon med andre HUNDER.

Fascinerende.

Seriøst? Du skjønner at det ikke er det folk vil fram til, selv om de bruker ord som "herremann" og "det er lov å være mann"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene våre skal ikke bare tillegges mer og mer menneskelige egenskaper, hannhundene skal i tillegg OPPFØRE seg som VELOPPDRAGNE menneskeMENN i sin interaksjon med andre HUNDER.

Fascinerende.

Er ironi en fin bil, eller leker du dum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bør vel lese hele tråden for å forstå sammenhengen ;-)

Jeg tillater heller ikke jokking. Trenger bare si nei til ham så tar han seg kraftig sammen helt selv og slutter. Han vet godt at jeg er sjef.

Men hann hunder er hann hunder. De reagerer på løpetid, og selv om de kan venne seg til å ikke bry seg så veldig mye om det, så regner jeg med at det vil være umulig å unngå at det blir litt reaksjon i den mest kritiske perioden. Jeg ser at det har julpet å ha en tispe å øve seg på å ikke sløse bort for mye testosteron på :-) Men markering ute og snusing, plager ikke meg, det er innendørs oppførsel jeg vil at ikke skal være plagsom og det har han lært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene våre skal ikke bare tillegges mer og mer menneskelige egenskaper, hannhundene skal i tillegg OPPFØRE seg som VELOPPDRAGNE menneskeMENN i sin interaksjon med andre HUNDER.

Fascinerende.

Det er selvsagt mye bedre at de får være grisegutter, de er nå i det minste dyr, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hanhunder kan jo være noen griser innimellom med slikking på tiss, snusing bak i rumpa på tisper, jukking og ofte markeringer. Synes dere dette er ok oppførsel eller burde hanhundeiere legge ned mer energi i å lære dem noe annet? På samme måte som man ikke biter andre hunder, så slikker man ikke tiss, jukker ikke og snuser ikke tisper i baken. "Mental kastrering" på en måte, ikke tenk på sex.

Er dette mulig å gjennomføre? Kan slike tydelige regler være en trygghet for noen hanhunder? I stedenfor å gå rundt og mase og lengte så finnes det ikke noe alternativ.

Hva tenker dere? Er det noe man bør ha som grunnoppdragelse på hanhunden sin eller er det typisk hanhundgreier som de bare må få lov til?

Jeg tenker at man absolutt bør oppdra hannhunden sin på det punktet ja, og det kommer jeg også til å gjøre.

Men jeg syntes også at det har en liten sammenheng med hvordan hunden er generelt. Er det en frisk, lykkelig, 'nok stimulert' og fornøyd hannhund som går godt overens med andre hunder, så virker det som høfligheten går litt mer av seg selv? Mens hvis det er en veldig stresset hund så kan den virkelig få oppheng i noe gris nesten uansett. Jeg vet ikke om det har noe å si for jeg kommer både på eksempler der tankene mine stemmer, men også eksempler der de ikke gjør det. Jeg tror også at det har med rase (arv), hvor ille de kan være, og noen er nok verre å oppdra enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hannhund, men jeg aner at det kreves endel arbeid for å få en hanne som oppfører seg overfor tisper. Jeg møter så få eiere som gidder å ta tak i hannhunden sin at jeg blir rent imponert når det skjer. Som regel er det "Næ, har hun løpetid hun da?" eller "nei, slutt nå da Fido", uten at eier så mye som gidder å ta i bikja si. Før endte det som regel med at jeg og Sita bare gikk vår vei, men nå kan jeg finne på å føyse unna hannen selv. Jeg er aldri hardhendt eller noe, bare stanser hunden/tar ham unna. Da blir eier enten flau og tar hunden selv, eller fornærma fordi jeg våger å røre engelen deres.. :lol:

Som tispeeier setter jeg stor pris på at hannhundeiere gidder å oppdra bikja si, og ikke minst tar litt ansvar hvis den ikke oppfører seg. Så enkelt og så vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene våre skal ikke bare tillegges mer og mer menneskelige egenskaper, hannhundene skal i tillegg OPPFØRE seg som VELOPPDRAGNE menneskeMENN i sin interaksjon med andre HUNDER.

Fascinerende.

Nå vet jeg ikke helt hva du vil frem til med dette innlegget, men ja, jeg vil helst ha meg frabedt møter med overkåte, dirrende hannhunder som plager tispene mine, jukker og aldri klarer å ta et hint. Hvis ikke disse kan ta en beskjed fra en annen hund, så må eierne ta affære, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poengtert, mitt innlegg var litt flåsete.

Jepp, det var det :icon_redface: Men om man virkelig skal sammenligne hunder og mennesker, så syns jeg at en hannhund bør lære hvordan man skal oppføre seg, på lik linje som menneskegutter må det. Vi liker ikke små-tøffe guttunger som ypper til bråk hele tiden, eller er slesk og ekkel og klår på pupper eller rompe så fort de har muligheten heller? Vi oppdrar sønnene våre til å behandle jenter med respekt (håper jeg!), vi overlater ikke døtrene våre til dem selv og sier "gutter er gutter" og "du får oppdra dem du", sant?

Derfor burde man ikke la hannhunden sin tisse på alt som stikker opp av bakken, fordi det bygger opp den kjønnsfrosk (oh, et annet dyr!) greia. De trenger ikke å få lov til å stikke snuta si opp i rassen på alle hunnkjønn de møter, eller å få ri på de, for det er fullt mulig å oppføre seg pent selv om man er så uheldig at man er født som hannkjønn. Og det burde ikke være tispers jobb å lære hannhunder å oppføre seg, det eneste vi lærer tispene da er at de MÅ bli dritsure for å bli hørt - og da har vi brått bikkjer som er enten svin eller purker. Da foretrekker jeg faktisk at de er mer "menneskelige", om det er alternativet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hanner, og de får pent oppføre seg innendørs, samt når de er i bånd ute.

Når de derimot er ute i hagen og leker, eller løse på tur, UTEN andre hunder involvert, så får de styre selv.

Og på morraturen med naboens to godt voksne tisper hender det hundene leker, og da setter de selv grenser.

Men dette er tydeligvis galt da eller?

Jeg synes vel hunder skal få være hunder, men de skal kunne oppføre seg når de får beskjed om det.

Og jeg ser ikke noe problem med at de omgåes som hunder og setter grenser ovenfor hverandre.

Men jeg skiller på når hundene er løse med "vennene" sine, og når vi går på tur, eventuelt trener.

Går vi tur i bånd får de tisse og snuse, men ikke så mye og lenge som de vil.

Legger gjerne inn litt intervaller, der de må gå i godt tempo uten tissing / snusing, og intervaller der de får gå mer fritt og styre det selv.

Jukking på andres hunder, eller enda værre folk, det er ikke lov.

Hampus og Linus er ikke spesielt opptatt av andre hunder uansett kjønn egentlig, så det er liksom ikke en greie jeg har jobba bevisst med.

Gåttfred på ni mnd vil gjerne hilse på ALT av hunder og de aller fleste mennesker vi møter på tur.

Noe som vel har mye med alderen å gjøre.

Lager ingen greie ut av det.

Om eierne av de hundene vi møter ønsker det får han innimellom hilse på, andre ganger ikke.

Dette er jo bare en fase som går over tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det burde ikke være tispers jobb å lære hannhunder å oppføre seg, det eneste vi lærer tispene da er at de MÅ bli dritsure for å bli hørt - og da har vi brått bikkjer som er enten svin eller purker. Da foretrekker jeg faktisk at de er mer "menneskelige", om det er alternativet.

Nettopp. Enig :icon_redface:

Tror igrunn flere av dere missforsto hva jeg skrev. Jeg mener ikke hunder skal behandles som mennesker, for hunder er hunder. Og må få lov til å være hunder. Men når du har ei tispe du er 100% sikker på at ikke har løpetid, blir jukket ned av en åverkåt bikkje, så er ikke det noe morro. Joda, tipsa gir bekskjed om at dette er ikke hyggelig, for så å få bank av den overkåte bikkja. Trivelig. Å måtte vaske av sperm og 'tissegris' av tispa si med en gang man kommer inn døra er lite hyggelig. Lar jeg min løpe tispe grise ned hannhunden deres med blod liksom?... Når man har hannbikkjer som er sånn, og eieren gir f og mener MIN tispe ikke tar hannhunden dems hardt nok, og det er derfor han er sånn... Ja da kan de kasterere hannbikkjene sine eller gi dem vekk. Kasterering sparer iallefall MIN tispe for x-anntall voldtekter. Hva hannhundeieren slipper eller ikke, det bryr jeg med lite om, da jeg faktisk setter min tispes velvære foran ballene til naboens kåte hannbikkje.

Loven om kasterering er forresten helt på trynet. Men det er en annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo til en viss grad syns jeg det er helt greit. Jeg stopper ikke opp overalt fordi han vil det, og heller ikke tisse hver 10ende meter. Han får ikke lov å stå å slikke Chanti oppi dåsa, men er han ute og løs, sier jeg ikke noe hvis han finner en flekk han vil bruke tid på, og slikke litt på det. (men ikke noe transe opplegg) Litt hannhund må ha få lov å være syns jeg. Jukking har jeg aldri tillatt, han gjorde det som liten, men ikke noe i senere tid. Jeg tar han vekk hvis han viser antydning til å ville jokke på en hund.(men det er sjeldent)

Så ja, jeg syns folk burde oppdra de litt bedre på noen området, spesiellt det med å oppføre seg rundt andre tisper. Men om folk vil stå i 5 min ved en stolpe, så er det opp til hver enkelt.

Yep - enig.

Signerer Djervekvinnen jeg. Det er lov å være mann, men ikke en hormonell dritt! Og det er definitivt hannhundseierens plikt å oppdra hunden sin, ikke div tisper rundtomkring.

Enig.

Jeg tenker at man absolutt bør oppdra hannhunden sin på det punktet ja, og det kommer jeg også til å gjøre.

Men jeg syntes også at det har en liten sammenheng med hvordan hunden er generelt. Er det en frisk, lykkelig, 'nok stimulert' og fornøyd hannhund som går godt overens med andre hunder, så virker det som høfligheten går litt mer av seg selv? Mens hvis det er en veldig stresset hund så kan den virkelig få oppheng i noe gris nesten uansett. Jeg vet ikke om det har noe å si for jeg kommer både på eksempler der tankene mine stemmer, men også eksempler der de ikke gjør det. Jeg tror også at det har med rase (arv), hvor ille de kan være, og noen er nok verre å oppdra enn andre.

Veldig enig!

Fyh så kjedelig jeg er da. :icon_redface: Men jeg lar gutta være gutter når de er ute løse. Men i bånd kan de droppe å markere. Nå har jeg en som har blitt hormonfrosk, og han har innmari lett for å løfte på beinet for øyeblikket, så han må jeg vokte mye. Mens valpen er valp enda og ikke husker hvilket bein det er han skal løfte når han tisser.

Fikk tenkt mye gjennom det der da jeg hadde hanhunden til bror i 4 uker i fjor vår. Han har fått lov til å markere for hver femte meter på tur. Dette er en hund med endel stress i seg, men slik han var hos meg vil jeg si at han ikke har et hormonproblem, alt sitter i hodet hans. Det tok ikke veldig lang tid før han lærte at når man går i sele foran meg så går man frem, og ikke markerer, og heller ikke lang tid før han lærte at når kahlo tisser, så venter man på tur, man markerer ikke PÅ kahlo. Brodern syntes nemlig at truls skulle få være mannemann og markere der han ville (ute) osv. Men han så faktisk poenget da jeg poengterte det og har strammet inn reglene på noen ting. Håper jeg klarer å være like striks med gutta jeg har nå som jeg var med han og min tidligere hanhund.

Jeg lar Kahlo si fra om hanhundene blir for opphengte i rompa hennes - hun setter i gang v8'ern og da backer hunder unna somregel - men hun trenger ikke gå lenger - respekterer de ikke beskjed hennes så går jeg inn selv og redder snuppa mi om ikke hanhundeier tar hintet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Lar ikke Ullrik gå rundt å markere overalt, men til en viss grad. Sålenge det ikke blir hele tiden og jeg stopper i allefall ikke opp for at han skal få markere seg. Men litt snusing i bakken er jo ikke til å unngå. Han går jo så å si med snuten i bakken. Slikking på bakken tillater jeg ikke, æsj. Og jokking stopper jeg i allefall, men enkelte tisper lukter jo sååå godt og da er det nesten ikke til å unngå dersom vi ikke går :P

Men ja, skjønner frustrasjonen for dere med tisper at hannhundene aldri ferdig med snusingen og jokking i hytt og gevær. Jeg for min del prøver så godt jeg kan å unngå det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper må ha regler, hannhunder må ha regler. Det er ok å være hannhund, det er fy-fy å være mannegris.

Når vi går tur, går vi tur. Det er lov å snuse og tisse, for all del, han trenger ikke å være en maskin bare fordi han er en gutt. Men altså, vi er ute for å gå tur, ikke for å sitte fast i tisseflekker eller markere på alt mulig hele tiden, han har pent å holde følge med meg og tisse når han kan, og ikke på biler/postkasser/inn i hager/andre steder der det er kjipt med hannhundtiss. Og jukking eller annen oppførsel som tisper såvel som hannhunder ikke setter særlig pris på betyr bare en ting: slutt på alt som er gøy. Det er først og fremst jeg som skal oppdra hunden min, ikke alle de stakkars hundene han møter.

Ferdig-ferdig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med alle her! Nå bor jeg i ett hundetett miljø og jeg opplever til stadighet at folk sier til meg når jeg iler til for å fjerne kjønnsfrosk fra rompe eller rygg at "hun sier i fra selv altså". Det skal hun få slippe, det er mitt ansvar siden jeg eier dustehunden. Så nei, her er det ikke lov å lime seg fast i tisper eller tispeflekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...