Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er under din ctrl+v ?


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Jeg vil si meg stort sett enig med Pycnopedia, og jeg tror veldig mange som leser her lar seg provosere og glemmer at han sier "det negative jeg sier rettet mot WoW er rettet mot misbruk". I mange innlegg her kjenner jeg igjen argumenter fra da jeg spilte alt for mye og var på det punktet at jeg kunne si nei til andre ting fordi jeg heller ville være hjemme og game (ikke alltid raid, men det var jo såklart mye av det også). Min livssituasjon irl var IKKE optimal og det bidro helt klart til at WoW var en veldig enkel avkobling for hjernen min, trengte ikke å tenke på noe annet. Problemet er at når man er der, så ser man ikke problemet i det hele tatt, og jeg tror ikke det går an å argumentere for det på en sånn måte at de som sliter får opp øynene for at de faktisk har et problem. Man må til slutt innse det selv, eller la WoW ta overhånd (ja, nå snakker jeg om de som har et problem). Så vil nok de fleste tenke "ja, men det gjelder ikke meg, fordi jeg spiller fordi jeg syns aaalt er gøy i WoW, WoW er bedre enn å se på tv, jeg er sosial i spillet, jeg kan snakke med guildies om alle mine problemer, det gjør ikke noe om jeg ikke går i familiebursdag fordi ingen savner meg der uansett, jeg trente for to dager siden så trenger ikke trene idag, en halvtime til istedet for å legge seg gjør ingenting..". Det finnes så mange argumenter og måter å overbevise seg selv om at man kanskje har et sunnere forhold til WoW enn hva som faktisk er realitet. Jeg opplevde selv det som trådstarter nevner med at kutter du WoW, så har du plutselig ikke så mange "venner" igjen. Fordi WoW er i aller største grad det som binder dere sammen og det dere har felles. Er du ikke nyttig for dem i spillet lenger, så vil de fleste ikke opprettholde kontakten særlig lenge etter man slutter å spille (nei, man kan ikke si det gjelder i 100% av alle tilfeller selvfølgelig, før noen tar meg på det

:P ). De fleste som spiller WoW knytter seg ikke følelsesmessig til de andre spillerne annet enn at de koster dem null følelser å kutte disse personene fra livet sitt. Ang. det man har igjen fra å spille WoW. Helt ærlig, hvor mye hjelper det deg i virkeligheten at du er flink til å bruke AH, eller lede et raid?? Du kan ikke gå på jobbintervju og si at du er god til å lede fordi du har et velfungerende guild! Det hjelper deg ikke på kjøkkenet at du har 525 cooking eller har plukka så mye herbs at du kan fly farmerunden din med lukkede øyne. Jeg har flere hundre dager played, men når jeg skrur av spillet... så er alt gullet mitt, professions, "venner", rask reaksjonsevne for floor aoe borte. Jeg kan ikke ta det med meg ut i virkeligheten. Med mindre jeg drar ut på en reise så treffer jeg ikke folk fra spillet ansikt til ansikt, og hvor mange er det som egentlig gjør det? Allikevel tror jeg tråder som dette er bra, fordi det kanskje kan hjelpe noen, om enn kanskje ikke så mange. Må jo si at WoW føles mye bedre nå som jeg ikke føler at jeg MÅ logge på hele dagen, at jeg må stresse hjem fra jobb, at jeg må time trening med raid osv, at jeg må spille på tre forskjellige servere for å spille med de jeg kjenner etc. Syns trådstarter treffer bra jeg, selv om diskusjonsteknikken kanskje ikke er den beste :lol: handler om å klare å skille på den spillingen som faktisk går negativt utover livet ditt, uten å lage unnskyldninger for det.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha! Herregud som jeg lo :P:lol:

Hos meg: Fåes på everydayminerals.com

:P Leter etter en ny foundation for tida.. :P

Hahahaha ja, det gjorde jeg og, da jeg fant den i photobucketen min, skulle vise den til noen. Av en eller annen grunn skulle jeg vise noen for mange år siden, at persille kunne være maskulint...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...