Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er under din ctrl+v ?


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg vil si meg stort sett enig med Pycnopedia, og jeg tror veldig mange som leser her lar seg provosere og glemmer at han sier "det negative jeg sier rettet mot WoW er rettet mot misbruk". I mange innlegg her kjenner jeg igjen argumenter fra da jeg spilte alt for mye og var på det punktet at jeg kunne si nei til andre ting fordi jeg heller ville være hjemme og game (ikke alltid raid, men det var jo såklart mye av det også). Min livssituasjon irl var IKKE optimal og det bidro helt klart til at WoW var en veldig enkel avkobling for hjernen min, trengte ikke å tenke på noe annet. Problemet er at når man er der, så ser man ikke problemet i det hele tatt, og jeg tror ikke det går an å argumentere for det på en sånn måte at de som sliter får opp øynene for at de faktisk har et problem. Man må til slutt innse det selv, eller la WoW ta overhånd (ja, nå snakker jeg om de som har et problem). Så vil nok de fleste tenke "ja, men det gjelder ikke meg, fordi jeg spiller fordi jeg syns aaalt er gøy i WoW, WoW er bedre enn å se på tv, jeg er sosial i spillet, jeg kan snakke med guildies om alle mine problemer, det gjør ikke noe om jeg ikke går i familiebursdag fordi ingen savner meg der uansett, jeg trente for to dager siden så trenger ikke trene idag, en halvtime til istedet for å legge seg gjør ingenting..". Det finnes så mange argumenter og måter å overbevise seg selv om at man kanskje har et sunnere forhold til WoW enn hva som faktisk er realitet. Jeg opplevde selv det som trådstarter nevner med at kutter du WoW, så har du plutselig ikke så mange "venner" igjen. Fordi WoW er i aller største grad det som binder dere sammen og det dere har felles. Er du ikke nyttig for dem i spillet lenger, så vil de fleste ikke opprettholde kontakten særlig lenge etter man slutter å spille (nei, man kan ikke si det gjelder i 100% av alle tilfeller selvfølgelig, før noen tar meg på det

:P ). De fleste som spiller WoW knytter seg ikke følelsesmessig til de andre spillerne annet enn at de koster dem null følelser å kutte disse personene fra livet sitt. Ang. det man har igjen fra å spille WoW. Helt ærlig, hvor mye hjelper det deg i virkeligheten at du er flink til å bruke AH, eller lede et raid?? Du kan ikke gå på jobbintervju og si at du er god til å lede fordi du har et velfungerende guild! Det hjelper deg ikke på kjøkkenet at du har 525 cooking eller har plukka så mye herbs at du kan fly farmerunden din med lukkede øyne. Jeg har flere hundre dager played, men når jeg skrur av spillet... så er alt gullet mitt, professions, "venner", rask reaksjonsevne for floor aoe borte. Jeg kan ikke ta det med meg ut i virkeligheten. Med mindre jeg drar ut på en reise så treffer jeg ikke folk fra spillet ansikt til ansikt, og hvor mange er det som egentlig gjør det? Allikevel tror jeg tråder som dette er bra, fordi det kanskje kan hjelpe noen, om enn kanskje ikke så mange. Må jo si at WoW føles mye bedre nå som jeg ikke føler at jeg MÅ logge på hele dagen, at jeg må stresse hjem fra jobb, at jeg må time trening med raid osv, at jeg må spille på tre forskjellige servere for å spille med de jeg kjenner etc. Syns trådstarter treffer bra jeg, selv om diskusjonsteknikken kanskje ikke er den beste :lol: handler om å klare å skille på den spillingen som faktisk går negativt utover livet ditt, uten å lage unnskyldninger for det.

:P

Skrevet

haha! Herregud som jeg lo :P:lol:

Hos meg: Fåes på everydayminerals.com

:P Leter etter en ny foundation for tida.. :P

Hahahaha ja, det gjorde jeg og, da jeg fant den i photobucketen min, skulle vise den til noen. Av en eller annen grunn skulle jeg vise noen for mange år siden, at persille kunne være maskulint...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...