Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er under din ctrl+v ?


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg vil si meg stort sett enig med Pycnopedia, og jeg tror veldig mange som leser her lar seg provosere og glemmer at han sier "det negative jeg sier rettet mot WoW er rettet mot misbruk". I mange innlegg her kjenner jeg igjen argumenter fra da jeg spilte alt for mye og var på det punktet at jeg kunne si nei til andre ting fordi jeg heller ville være hjemme og game (ikke alltid raid, men det var jo såklart mye av det også). Min livssituasjon irl var IKKE optimal og det bidro helt klart til at WoW var en veldig enkel avkobling for hjernen min, trengte ikke å tenke på noe annet. Problemet er at når man er der, så ser man ikke problemet i det hele tatt, og jeg tror ikke det går an å argumentere for det på en sånn måte at de som sliter får opp øynene for at de faktisk har et problem. Man må til slutt innse det selv, eller la WoW ta overhånd (ja, nå snakker jeg om de som har et problem). Så vil nok de fleste tenke "ja, men det gjelder ikke meg, fordi jeg spiller fordi jeg syns aaalt er gøy i WoW, WoW er bedre enn å se på tv, jeg er sosial i spillet, jeg kan snakke med guildies om alle mine problemer, det gjør ikke noe om jeg ikke går i familiebursdag fordi ingen savner meg der uansett, jeg trente for to dager siden så trenger ikke trene idag, en halvtime til istedet for å legge seg gjør ingenting..". Det finnes så mange argumenter og måter å overbevise seg selv om at man kanskje har et sunnere forhold til WoW enn hva som faktisk er realitet. Jeg opplevde selv det som trådstarter nevner med at kutter du WoW, så har du plutselig ikke så mange "venner" igjen. Fordi WoW er i aller største grad det som binder dere sammen og det dere har felles. Er du ikke nyttig for dem i spillet lenger, så vil de fleste ikke opprettholde kontakten særlig lenge etter man slutter å spille (nei, man kan ikke si det gjelder i 100% av alle tilfeller selvfølgelig, før noen tar meg på det

:P ). De fleste som spiller WoW knytter seg ikke følelsesmessig til de andre spillerne annet enn at de koster dem null følelser å kutte disse personene fra livet sitt. Ang. det man har igjen fra å spille WoW. Helt ærlig, hvor mye hjelper det deg i virkeligheten at du er flink til å bruke AH, eller lede et raid?? Du kan ikke gå på jobbintervju og si at du er god til å lede fordi du har et velfungerende guild! Det hjelper deg ikke på kjøkkenet at du har 525 cooking eller har plukka så mye herbs at du kan fly farmerunden din med lukkede øyne. Jeg har flere hundre dager played, men når jeg skrur av spillet... så er alt gullet mitt, professions, "venner", rask reaksjonsevne for floor aoe borte. Jeg kan ikke ta det med meg ut i virkeligheten. Med mindre jeg drar ut på en reise så treffer jeg ikke folk fra spillet ansikt til ansikt, og hvor mange er det som egentlig gjør det? Allikevel tror jeg tråder som dette er bra, fordi det kanskje kan hjelpe noen, om enn kanskje ikke så mange. Må jo si at WoW føles mye bedre nå som jeg ikke føler at jeg MÅ logge på hele dagen, at jeg må stresse hjem fra jobb, at jeg må time trening med raid osv, at jeg må spille på tre forskjellige servere for å spille med de jeg kjenner etc. Syns trådstarter treffer bra jeg, selv om diskusjonsteknikken kanskje ikke er den beste :lol: handler om å klare å skille på den spillingen som faktisk går negativt utover livet ditt, uten å lage unnskyldninger for det.

:P

Skrevet

haha! Herregud som jeg lo :P:lol:

Hos meg: Fåes på everydayminerals.com

:P Leter etter en ny foundation for tida.. :P

Hahahaha ja, det gjorde jeg og, da jeg fant den i photobucketen min, skulle vise den til noen. Av en eller annen grunn skulle jeg vise noen for mange år siden, at persille kunne være maskulint...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...