Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs/usikker


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Lunah har de siste mndene (siden juli) knurra på alle menneskene vi møter i blokka på vei ut eller inn. Man ser tydelig at hele bikkja er usikker. Hun har så lyst til å hilse, men tør ikke. Lunah har alltid vært veldig glad i alle mennesker fra hun var liten, men når vi møter folk inne i oppgangen, da er de plutselig skumle.

Folk begynner og bli redde henne nå, det er hvertfall ett par stykke som er livredde hunder.

Seinest i dag fikk jeg beskjed om 'å få kusts på bikkja mi'.

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre for at hu skal slutte og knurre og bjeffe på de. Noen går greit å møte inne, men de fleste bjeffer og knurrer hu mot.

Noen forslag? :)

Skrevet

Det er vanskelig å svare på dette uten å ha sett hvordan hun er... Men har hun hatt løpetid? Eller er den rett rundt hjørnet? Vet bare av egen erfaring fra min egen tispe at hun ble helt "rar" i hodet ca 2 mnd før kvar løpetid... Alt var skummelt og hun bjeffet, knurret og reiste bust på alt og alle. Enda til mine beste venner som hun hadde vokst opp i lag med.

Skrevet
Det er vanskelig å svare på dette uten å ha sett hvordan hun er... Men har hun hatt løpetid? Eller er den rett rundt hjørnet? Vet bare av egen erfaring fra min egen tispe at hun ble helt "rar" i hodet ca 2 mnd før kvar løpetid... Alt var skummelt og hun bjeffet' date=' knurret og reiste bust på alt og alle. Enda til mine beste venner som hun hadde vokst opp i lag med.[/quote']

Ja, hu hadde løpetid i september tror jeg

Skrevet

Hm, da kan ikke det være grunnen heller... Men det er ikke så lett å gi deg svar på dette synes jeg, skulle ha sett hunden i den situasjonen du beskriver.

Skrevet

Ja kan jo være spølelses alder og hormoner som surrer, og gjør hunden usikker på alt. min hund har/er også vært sånn. Bjeffer mot folk og er redd. Jeg liker det ikke selv, men hva kan man gjøre? Får bare overse og late som ingenting, og håpe at det er hormoner som vil roe seg ned. FOr man vet ikke så mye med unge hunder om hva som er årsaker, og de fleste skylder på hormoner. Først etter at hunden har blitt voksen, kan man si hvordan hunden virkelig er. Så jeg bare fortsetter å gå hvor det er folk, roser når hunden går fint forbi folk, eller hilser pent på folk. Si til folk at de må gi ho albuerom, slik at hunden kan styre selv og ikke bli pushet. Og se hvordan det går etterhvert.

Skrevet
Ja kan jo være spølelses alder og hormoner som surrer' date=' og gjør hunden usikker på alt. min hund har/er også vært sånn. Bjeffer mot folk og er redd. Jeg liker det ikke selv, men hva kan man gjøre? Får bare overse og late som ingenting, og håpe at det er hormoner som vil roe seg ned. FOr man vet ikke så mye med unge hunder om hva som er årsaker, og de fleste skylder på hormoner. Først etter at hunden har blitt voksen, kan man si hvordan hunden virkelig er. Så jeg bare fortsetter å gå hvor det er folk, roser når hunden går fint forbi folk, eller hilser pent på folk. Si til folk at de må gi ho albuerom, slik at hunden kan styre selv og ikke bli pushet. Og se hvordan det går etterhvert.[/quote']

Dette tror jeg er det beste svaret du kan få... :)

Skrevet

jeg hadde sagt at det er tull, og hunden stoler såppass på meg at hun vet at det jeg sier er fakta.

Skrevet

Mamma sa det hele tiden at jeg måtte slutte å tulle fordi jeg var redd noe når jeg var unge, men sluttet jeg å være redd, nei jeg måtte erfare det selv og bli trygg på det selv. Ingen kan fortelle med hva jeg ikke skal være redd for, for det er bare noe du er. hunden må erfare det selv at det ikke er farlig, og vokse det av seg. Bli modigere selv. Jeg syns det er tull at hunden min er redd en person, men å bli sint på hunden, det hjelper ihvertfall ikke. Vi må bare passe på å påføre hunden mye folk og ting og passepå at hunden ikke blir presset, men ta det i det tempoet som passer din hund.

Skrevet

Oscar var litt nervøs når han var mindre, han hadde veldig lyst til å hilse på andre folk og hunder, men var likevel veldig skummelt da..

Jeg sosialiserte han masse, lot han hilse på andre hunder så fort vi fikk sjansen, og i ditt tilfelle så tror jeg du bør trene på å la henne treffe folk i oppgangen deres. Avtal med noen venner. ;)

Skrevet
Mamma sa det hele tiden at jeg måtte slutte å tulle fordi jeg var redd noe når jeg var unge' date=' men sluttet jeg å være redd, nei jeg måtte erfare det selv og bli trygg på det selv. Ingen kan fortelle med hva jeg ikke skal være redd for, for det er bare noe du er. hunden må erfare det selv at det ikke er farlig, og vokse det av seg. Bli modigere selv. Jeg syns det er tull at hunden min er redd en person, men å bli sint på hunden, det hjelper ihvertfall ikke. Vi må bare passe på å påføre hunden mye folk og ting og passepå at hunden ikke blir presset, men ta det i det tempoet som passer din hund.[/quote']

ja, og da lønner det seg å oppsøke de "farene" for å lære hunden. La Lunah hillse på de menneskene å se at de er ikke farlige ;)

Skrevet

ja, og da lønner det seg å oppsøke de "farene" for å lære hunden. La  Lunah hillse på de menneskene å se at de er ikke farlige ;)

Det er nettopp det. Hu er bare usikker på de menneskene som er redd for hunder. For de rygger unna hver gang de ser hu, og hver gang hu da har knurra så har de gått en annen vei, og hu har da fått 'jagd' de vekk med knurringa si.

Og de som er redde for hunder har ikke så veldig lyst til å hilse på en usikker hoppende og knurrende kenguru #-o

Skrevet

Da burde du avtale med folk som er hundevante og som leser signalene til hunden uten å la den få noe igjen for det. Når hun knurrer så vet hun at de skumle menneskene forsvinner. Men hva hvis de skumle setter seg ned på bakken/gulvet og lokker henne bort med en godbit - selv om hun knurrer? Du som leder kan evt hilse på dette skumle mennesket før hunden går bort, for å vise at det er greit og at hunden også kan hilse.

Skrevet

Men egentlig er det ikke vits å skal få redde mennesker til å hilse på hunder, hvis de er redde og ikke vil ha kontakt. Ihvertfall ikke en usikker hund. Du få unngå dem, og bare passere videre og gå ut med hunden. klart det ikke passer så godt at hunden din knurrer mote de usikkre menneskene, men å venne til usikkre folk til en usikker hund, eller en usikker hund til usikkre mennesker, nei det går somregel ikke så bra. Så lenge hunde din ikke er sånn generellt på folk, så får du bare gi henne litt modningstid, og så etterhvert vil kanskje hunden bli mer trygg på seg selv, og dermed også på de mennekene som er redd. Du kan jo evnt. ta deg en prat med naboene og fortelle at hunden di går igjennom en modingsfase og dermed kan virke litt merkelig, og er litt usikker, så de ikke tror hun er direkte farlig.

Skrevet

Det er nettopp det. Hu er bare usikker på de menneskene som er redd for hunder. For de rygger unna hver gang de ser hu, og hver gang hu da har knurra så har de gått en annen vei, og hu har da fått 'jagd' de vekk med knurringa si.

Og de som er redde for hunder har ikke så veldig lyst til å hilse på en usikker hoppende og knurrende kenguru #-o

ja, det finnes mange dumme mennesker... de skulle jammen fått høre hvis jeg var der!

Skrevet
ja, det finnes mange dumme mennesker... de skulle jammen fått høre hvis jeg var der!

Prøver du nå å si at du ville kjeftet på folk fordi de rygget unna en hund som knurret, når de selv er livredde for hunder?

Skrevet

Prøver du nå å si at du ville kjeftet på folk fordi de rygget unna en hund som knurret, når de selv er livredde for hunder?

folk burde jo skjønne at det bare gjør hunden enda mer redd. men jaja. folk er forskjellige. Hjelper det ikke hvis Kristina sier at hun ikke er farlig?

Skrevet

folk burde jo skjønne at det bare gjør hunden enda mer redd. men jaja. folk er forskjellige. Hjelper det ikke hvis Kristina sier at hun ikke er farlig?

Poenget her er jo at Lunah blir usikker fordi menneskene er redde for henne. Det hjelper ikke at Kristina sier at Lunah ikke er farlig, for folk som er redde for hunder bryr seg rett og slett ikke om det.

Folk som er redde for hunder, er virkelig redde for hunder, og selv om de kanskje veit at de bør oppføre seg annerledes enn det de gjør sammen med hunder, klarer de det ikke fordi de får panikk.

Tinka er jo snill og god som dagen er lang, men jeg har henne ikke løs hele tiden allikevel - for jeg har såpass til respekt for folk som er redd for hunder. De må jo få lov til å gå tur ute de også, selv om jeg har en hund. Og det hjelper virkelig ikke å si at "han er da bare snill - han vil bare hilse!" osv - for en person som er redd for hunder bryr seg null om hunden er snill eller ikke. Du kan jo tenke deg selv, om du hadde vært ordentlig redd for slanger, og det kom en mot deg og noen sa at "den biter ikke kan du da skjønne" - hadde du egentlig trodd noe særlig på det?

Skrevet

Poenget her er jo at Lunah blir usikker fordi menneskene er redde for henne. Det hjelper ikke at Kristina sier at Lunah ikke er farlig, for folk som er redde for hunder bryr seg rett og slett ikke om det.

Folk som er redde for hunder, er virkelig redde for hunder, og selv om de kanskje veit at de bør oppføre seg annerledes enn det de gjør sammen med hunder, klarer de det ikke fordi de får panikk.

Tinka er jo snill og god som dagen er lang, men jeg har henne ikke løs hele tiden allikevel - for jeg har såpass til respekt for folk som er redd for hunder. De må jo få lov til å gå tur ute de også, selv om jeg har en hund. Og det hjelper virkelig ikke å si at "han er da bare snill - han vil bare hilse!" osv - for en person som er redd for hunder bryr seg null om hunden er snill eller ikke. Du kan jo tenke deg selv, om du hadde vært ordentlig redd for slanger, og det kom en mot deg og noen sa at "den biter ikke kan du da skjønne" - hadde du egentlig trodd noe særlig på det?

jaja, godt jeg ikke bor på steder med slike mennesker da.

Skrevet

Hvorfor skulle folk skjønne det? Mulig jeg har gått glipp av at det er obligatoriske kurs i hundekunskap, adferd og læring, da beklager jeg.

Om en hest begynner å danse og sprette rundt når man kommer gående forbi, skal man også da vite hvordan man bør reagere?

Kan dessverre bare snakke for meg selv, men jeg er ikke medfødt sånne evner til å lese og vite alt, det jeg kan har jeg tilegnet meg.

En naturlig, medfødt refleks er fight or flight, knurrer en bikkje tolkes det som trussel, fra naturens side knøvler man eller vegrer unna. Man kan ikke knøvle andres eiendom, man har da folkeskikk, og slenger gjerne litt med kjeften i stedet, samtidig som man viker unna, man vil vekk fra dette skumle. Læringen jeg har tilegnet meg sier meg at hunden kan knurre utfra usikkerhet, ok, man blir stående, gjerne med siden til, setter seg på huk, blir liten, den læringen overstyrer den naturlige reaksjonen som ville vært "gå vekk".

Ble veldig rotete dette her, men håper du ser den røde tråden, om ikke kan jeg omformulere.

Skrevet

Kan jeg også spørre om en lignende sak?

Hunden min gjør utfall mot andre hunder (har gjort det mot mennesker også, men det har han ikke gjort mer). Bjeffer, hopper, drar og vil helt tydelig bort til dem. Han er ikke aggressiv såvidt jeg kan skjønne, bare veldig, veldig ivrig. Han er god sosialt, og det går alltid fint å hilse på andre - han bare klikker når han ikke får lov.

Tror jeg har skrevet om dette i en annen tråd her inne, og da fikk jeg til svar at jeg skulle prøve å distrahere ham. Jeg prøver det, og det funker noen ganger - men ikke alltid. Uansett, i de tilfellene jeg ikke klarer å distrahere ham før han blokkerer; hva ville dere gjort? Oversett ham? Det er litt vanskelig, for da må jeg dra med meg en tilsynelatende gal hund minst 100 meter før han slutter. Men jeg har prøvd å si "nei" og den regla der (fy skam...), noe jeg angrer på siden det er helt tydelig at han da bare blir enda verre. Vet at det å ta hunden på sånt ikke er bra, men jeg lærte det av noen hundefolk. Har lært at det ikke er tingen på ham i slike situasjoner ihvertfall. Da blir han selvfølgelig bare mer usikker. MEN jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre isteden...

Skrevet

alle mot en nok en gang. Når jeg sier til min hund at det ikke er noe å være redd for burde den stole nok på meg til å ikke være så redd. see

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...