Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs/usikker


Kristina

Recommended Posts

Lunah har de siste mndene (siden juli) knurra på alle menneskene vi møter i blokka på vei ut eller inn. Man ser tydelig at hele bikkja er usikker. Hun har så lyst til å hilse, men tør ikke. Lunah har alltid vært veldig glad i alle mennesker fra hun var liten, men når vi møter folk inne i oppgangen, da er de plutselig skumle.

Folk begynner og bli redde henne nå, det er hvertfall ett par stykke som er livredde hunder.

Seinest i dag fikk jeg beskjed om 'å få kusts på bikkja mi'.

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre for at hu skal slutte og knurre og bjeffe på de. Noen går greit å møte inne, men de fleste bjeffer og knurrer hu mot.

Noen forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å svare på dette uten å ha sett hvordan hun er... Men har hun hatt løpetid? Eller er den rett rundt hjørnet? Vet bare av egen erfaring fra min egen tispe at hun ble helt "rar" i hodet ca 2 mnd før kvar løpetid... Alt var skummelt og hun bjeffet, knurret og reiste bust på alt og alle. Enda til mine beste venner som hun hadde vokst opp i lag med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å svare på dette uten å ha sett hvordan hun er... Men har hun hatt løpetid? Eller er den rett rundt hjørnet? Vet bare av egen erfaring fra min egen tispe at hun ble helt "rar" i hodet ca 2 mnd før kvar løpetid... Alt var skummelt og hun bjeffet' date=' knurret og reiste bust på alt og alle. Enda til mine beste venner som hun hadde vokst opp i lag med.[/quote']

Ja, hu hadde løpetid i september tror jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja kan jo være spølelses alder og hormoner som surrer, og gjør hunden usikker på alt. min hund har/er også vært sånn. Bjeffer mot folk og er redd. Jeg liker det ikke selv, men hva kan man gjøre? Får bare overse og late som ingenting, og håpe at det er hormoner som vil roe seg ned. FOr man vet ikke så mye med unge hunder om hva som er årsaker, og de fleste skylder på hormoner. Først etter at hunden har blitt voksen, kan man si hvordan hunden virkelig er. Så jeg bare fortsetter å gå hvor det er folk, roser når hunden går fint forbi folk, eller hilser pent på folk. Si til folk at de må gi ho albuerom, slik at hunden kan styre selv og ikke bli pushet. Og se hvordan det går etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja kan jo være spølelses alder og hormoner som surrer' date=' og gjør hunden usikker på alt. min hund har/er også vært sånn. Bjeffer mot folk og er redd. Jeg liker det ikke selv, men hva kan man gjøre? Får bare overse og late som ingenting, og håpe at det er hormoner som vil roe seg ned. FOr man vet ikke så mye med unge hunder om hva som er årsaker, og de fleste skylder på hormoner. Først etter at hunden har blitt voksen, kan man si hvordan hunden virkelig er. Så jeg bare fortsetter å gå hvor det er folk, roser når hunden går fint forbi folk, eller hilser pent på folk. Si til folk at de må gi ho albuerom, slik at hunden kan styre selv og ikke bli pushet. Og se hvordan det går etterhvert.[/quote']

Dette tror jeg er det beste svaret du kan få... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma sa det hele tiden at jeg måtte slutte å tulle fordi jeg var redd noe når jeg var unge, men sluttet jeg å være redd, nei jeg måtte erfare det selv og bli trygg på det selv. Ingen kan fortelle med hva jeg ikke skal være redd for, for det er bare noe du er. hunden må erfare det selv at det ikke er farlig, og vokse det av seg. Bli modigere selv. Jeg syns det er tull at hunden min er redd en person, men å bli sint på hunden, det hjelper ihvertfall ikke. Vi må bare passe på å påføre hunden mye folk og ting og passepå at hunden ikke blir presset, men ta det i det tempoet som passer din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar var litt nervøs når han var mindre, han hadde veldig lyst til å hilse på andre folk og hunder, men var likevel veldig skummelt da..

Jeg sosialiserte han masse, lot han hilse på andre hunder så fort vi fikk sjansen, og i ditt tilfelle så tror jeg du bør trene på å la henne treffe folk i oppgangen deres. Avtal med noen venner. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma sa det hele tiden at jeg måtte slutte å tulle fordi jeg var redd noe når jeg var unge' date=' men sluttet jeg å være redd, nei jeg måtte erfare det selv og bli trygg på det selv. Ingen kan fortelle med hva jeg ikke skal være redd for, for det er bare noe du er. hunden må erfare det selv at det ikke er farlig, og vokse det av seg. Bli modigere selv. Jeg syns det er tull at hunden min er redd en person, men å bli sint på hunden, det hjelper ihvertfall ikke. Vi må bare passe på å påføre hunden mye folk og ting og passepå at hunden ikke blir presset, men ta det i det tempoet som passer din hund.[/quote']

ja, og da lønner det seg å oppsøke de "farene" for å lære hunden. La Lunah hillse på de menneskene å se at de er ikke farlige ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, og da lønner det seg å oppsøke de "farene" for å lære hunden. La  Lunah hillse på de menneskene å se at de er ikke farlige ;)

Det er nettopp det. Hu er bare usikker på de menneskene som er redd for hunder. For de rygger unna hver gang de ser hu, og hver gang hu da har knurra så har de gått en annen vei, og hu har da fått 'jagd' de vekk med knurringa si.

Og de som er redde for hunder har ikke så veldig lyst til å hilse på en usikker hoppende og knurrende kenguru #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da burde du avtale med folk som er hundevante og som leser signalene til hunden uten å la den få noe igjen for det. Når hun knurrer så vet hun at de skumle menneskene forsvinner. Men hva hvis de skumle setter seg ned på bakken/gulvet og lokker henne bort med en godbit - selv om hun knurrer? Du som leder kan evt hilse på dette skumle mennesket før hunden går bort, for å vise at det er greit og at hunden også kan hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men egentlig er det ikke vits å skal få redde mennesker til å hilse på hunder, hvis de er redde og ikke vil ha kontakt. Ihvertfall ikke en usikker hund. Du få unngå dem, og bare passere videre og gå ut med hunden. klart det ikke passer så godt at hunden din knurrer mote de usikkre menneskene, men å venne til usikkre folk til en usikker hund, eller en usikker hund til usikkre mennesker, nei det går somregel ikke så bra. Så lenge hunde din ikke er sånn generellt på folk, så får du bare gi henne litt modningstid, og så etterhvert vil kanskje hunden bli mer trygg på seg selv, og dermed også på de mennekene som er redd. Du kan jo evnt. ta deg en prat med naboene og fortelle at hunden di går igjennom en modingsfase og dermed kan virke litt merkelig, og er litt usikker, så de ikke tror hun er direkte farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp det. Hu er bare usikker på de menneskene som er redd for hunder. For de rygger unna hver gang de ser hu, og hver gang hu da har knurra så har de gått en annen vei, og hu har da fått 'jagd' de vekk med knurringa si.

Og de som er redde for hunder har ikke så veldig lyst til å hilse på en usikker hoppende og knurrende kenguru #-o

ja, det finnes mange dumme mennesker... de skulle jammen fått høre hvis jeg var der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver du nå å si at du ville kjeftet på folk fordi de rygget unna en hund som knurret, når de selv er livredde for hunder?

folk burde jo skjønne at det bare gjør hunden enda mer redd. men jaja. folk er forskjellige. Hjelper det ikke hvis Kristina sier at hun ikke er farlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk burde jo skjønne at det bare gjør hunden enda mer redd. men jaja. folk er forskjellige. Hjelper det ikke hvis Kristina sier at hun ikke er farlig?

Poenget her er jo at Lunah blir usikker fordi menneskene er redde for henne. Det hjelper ikke at Kristina sier at Lunah ikke er farlig, for folk som er redde for hunder bryr seg rett og slett ikke om det.

Folk som er redde for hunder, er virkelig redde for hunder, og selv om de kanskje veit at de bør oppføre seg annerledes enn det de gjør sammen med hunder, klarer de det ikke fordi de får panikk.

Tinka er jo snill og god som dagen er lang, men jeg har henne ikke løs hele tiden allikevel - for jeg har såpass til respekt for folk som er redd for hunder. De må jo få lov til å gå tur ute de også, selv om jeg har en hund. Og det hjelper virkelig ikke å si at "han er da bare snill - han vil bare hilse!" osv - for en person som er redd for hunder bryr seg null om hunden er snill eller ikke. Du kan jo tenke deg selv, om du hadde vært ordentlig redd for slanger, og det kom en mot deg og noen sa at "den biter ikke kan du da skjønne" - hadde du egentlig trodd noe særlig på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget her er jo at Lunah blir usikker fordi menneskene er redde for henne. Det hjelper ikke at Kristina sier at Lunah ikke er farlig, for folk som er redde for hunder bryr seg rett og slett ikke om det.

Folk som er redde for hunder, er virkelig redde for hunder, og selv om de kanskje veit at de bør oppføre seg annerledes enn det de gjør sammen med hunder, klarer de det ikke fordi de får panikk.

Tinka er jo snill og god som dagen er lang, men jeg har henne ikke løs hele tiden allikevel - for jeg har såpass til respekt for folk som er redd for hunder. De må jo få lov til å gå tur ute de også, selv om jeg har en hund. Og det hjelper virkelig ikke å si at "han er da bare snill - han vil bare hilse!" osv - for en person som er redd for hunder bryr seg null om hunden er snill eller ikke. Du kan jo tenke deg selv, om du hadde vært ordentlig redd for slanger, og det kom en mot deg og noen sa at "den biter ikke kan du da skjønne" - hadde du egentlig trodd noe særlig på det?

jaja, godt jeg ikke bor på steder med slike mennesker da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle folk skjønne det? Mulig jeg har gått glipp av at det er obligatoriske kurs i hundekunskap, adferd og læring, da beklager jeg.

Om en hest begynner å danse og sprette rundt når man kommer gående forbi, skal man også da vite hvordan man bør reagere?

Kan dessverre bare snakke for meg selv, men jeg er ikke medfødt sånne evner til å lese og vite alt, det jeg kan har jeg tilegnet meg.

En naturlig, medfødt refleks er fight or flight, knurrer en bikkje tolkes det som trussel, fra naturens side knøvler man eller vegrer unna. Man kan ikke knøvle andres eiendom, man har da folkeskikk, og slenger gjerne litt med kjeften i stedet, samtidig som man viker unna, man vil vekk fra dette skumle. Læringen jeg har tilegnet meg sier meg at hunden kan knurre utfra usikkerhet, ok, man blir stående, gjerne med siden til, setter seg på huk, blir liten, den læringen overstyrer den naturlige reaksjonen som ville vært "gå vekk".

Ble veldig rotete dette her, men håper du ser den røde tråden, om ikke kan jeg omformulere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg også spørre om en lignende sak?

Hunden min gjør utfall mot andre hunder (har gjort det mot mennesker også, men det har han ikke gjort mer). Bjeffer, hopper, drar og vil helt tydelig bort til dem. Han er ikke aggressiv såvidt jeg kan skjønne, bare veldig, veldig ivrig. Han er god sosialt, og det går alltid fint å hilse på andre - han bare klikker når han ikke får lov.

Tror jeg har skrevet om dette i en annen tråd her inne, og da fikk jeg til svar at jeg skulle prøve å distrahere ham. Jeg prøver det, og det funker noen ganger - men ikke alltid. Uansett, i de tilfellene jeg ikke klarer å distrahere ham før han blokkerer; hva ville dere gjort? Oversett ham? Det er litt vanskelig, for da må jeg dra med meg en tilsynelatende gal hund minst 100 meter før han slutter. Men jeg har prøvd å si "nei" og den regla der (fy skam...), noe jeg angrer på siden det er helt tydelig at han da bare blir enda verre. Vet at det å ta hunden på sånt ikke er bra, men jeg lærte det av noen hundefolk. Har lært at det ikke er tingen på ham i slike situasjoner ihvertfall. Da blir han selvfølgelig bare mer usikker. MEN jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre isteden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
    • Tja, finnes det egentlig et rett tidspunkt? Jeg har fått valp både som student, i full jobb, og nå i 80% jobb kombinert med deltidsstudie. Det har gått fin-fint hver gang. Har vært heldig og fått lov til å ha med meg valp på jobb frem til den kunne være alene hjemme. Synes det høres ut som et fint tidspunkt for dere. De som sier at det ikke er rett tidspunkt fordi du er student. Hva begrunner de det med?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...