Gå til innhold
Hundesonen.no

Bouvier des flandres


laikamor
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt småforelsket i denne rasen (sånn rent utseendemessig), så tenkte jeg kunne spørre litt om den her. Er det noen her inne som har bouvier, eller kjenner noen som har? Selv har jeg aldri sett en i virkeligheten, men hadde vært gøy å hørt noe om dem. Hvordan er de mot andre folk og hunder, er de lettlærte, fungerer de bra til agility og/eller lydighet, hvordan er jakt- og gjeterinnstinkt, hvor mye krever den (både mentalt og fysisk)?

Legg gjerne ved noen bilder, om du har :rolleyes2:

Endret av laikamor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har en bouvier så må jeg jo spamme litt bilder. :rolleyes2:

2676_Emma_lite.jpg

001_Emma02_lite.jpg

348_Emma_lite_2.jpg

Blodspor, plutselig var skanken borte, hun hadde spiste hele.

282_Emma_lite.jpg

130_Emma_lite.jpg

063_Emma_1.jpg

253_Emma_1.jpg

238_Emma_lite.jpg

Jeg har hatt 2 bouviers, har nå ei snart 3 år gammel tispe.

Første bouvieren fungerte fint med alle hunder og mennesker, var lett å motivere ang trening, hadde ikke jaktinstinkt, men seperasjons angst.

Bouvieren jeg har nå elsker alle mennesker, kos er det beste i verden og mennesker eksisterer kun for å gi henne kos, dessverre fungerer hun ikke med alle hunder, og hannhunder fungerer sjelden med andre hannhunder.

De har vaktinstinkt og jaktinstinkt, tispen jeg har nå har veldig mye jaktinstinkt.

Hun er litt vanskeligere å motivere, men liker å trene, og hadde det ikke vært for HD'en hadde hun vært en bra hund til agility.

Hvor mye de krever avhenger om du velger utstilling eller mer brukslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Åh, herregud, blir jo ikke mer sjarmert av slike bilder da :whistle:

Kanskje jeg rett og slett skal vurdere en bouvier en gang i tiden, men må nok vente til jeg får litt mer erfaring, tror jeg. Om de vanligvis ikke går bra sammen med andre hannhunder, hvertfall, er lei av å ha hund med problemer i forhold til andre hunder... Men virker som er herlig rase, det er sikkert. Hadde vært gøy å møtt en en gang :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg bare skyte inn at stort sett kan hannhunder gå med hannhunder om de bare sosialiseres godt, bedre med de rasene som ofte ikke går greit sammen, selvsakt =)

Jada, vet godt at det handler om sosialisering, men jeg vil helst ha en rase som generelt sett ikke sliter mye med aggresjon (enten mot hannhunder, tisper eller folk) :rolleyes2: Selvfølgelig kan alle hunder bli aggressive (altså, ikke gå sammen med andre hunder eller folk) om de ikke blir sosialisert godt nok, det forstår jeg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund hadde generelt ikke problemer med å omgås andre hunder, hverken hannhunder eller tisper. Jaktinstinktet var der, men lot seg greit kontrollere ved hjelp av brukbar lydighet. Ellers sa oppdretteren hans (som har drevet med rasen i 40 år) at en bouvier kan brukes til det man trenger den til. Altså med andre ord, en meget anvendelig hund. Men de er jo store, kraftfulle hunder. Det må man ta med i beregningen før man kjøper en. Dessuten er det unektelig endel pelsstell, det skal børstes og klippes selv om man ikke skal stille ut.

Men forstå meg rett, det er en herlig rase. Jeg skal ha en til når det passer sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte hunder - men de er selvfølgelig tunge og dermed ikke de raskeste. Ønsker man å satse på lp elelr ag er det vel ikke den rette rasen, men skal drive med det på hobbybasis funker det glimrende.

Men - vær nøye. Det ropes et varsko pga mye sykdom, bl a en god del epilepsi. Flere jeg vet av som har hatt bouvier i mange år har nå valgt bort rasen av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke hvorfor rasen ikke skal egne seg til agility eller lydighet på noe mer enn hobbybasis?

Greit de er tyngre bygd, men er fortsatt en brukshund.

Rasen har også "Championships in IPO for Bouviers"

Planen min var å trene agility med tispa mi hadde hun ikke hatt HD.

Ang hannhunder og aggressjon så hjelper selvsagt sosialisering, men de fleste hannhundene jeg vet om (bouvier) fungerer ikke sammen med andre hannhunder.

Og selv om du er veldig nøye på sosialiseringen er det ingen garanti at hannhunden kommer til å gå overens med andre hannhunder.

Og jeg har jo selv en tispe som ikke er den mest omgjengelige hunden når det kommer til andre hunder.

Og er enig med nighthawk, rasen kan brukes til det man trenger den til.

Pelsstell er det også en del av. Trimme, klippe, børste. Det tar sin tid.

Så man må like pelsstell. :rolleyes2:

Skulle jeg gått bort ifra rasen hadde det vært pga gemyttet og ikke sykdom, har ikke hørt om ett tilfelle av epilepsi hos rasen. Men har ikke kontakt med norske oppdrettere da, så vet ikke hvordan rasen er i Norge.

Annet man må gjøre er HD, AA røntge og øyelysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke hvorfor rasen ikke skal egne seg til agility eller lydighet på noe mer enn hobbybasis?

Greit de er tyngre bygd, men er fortsatt en brukshund.

Rasen har også "Championships in IPO for Bouviers"

Planen min var å trene agility med tispa mi hadde hun ikke hatt HD.

Ang hannhunder og aggressjon så hjelper selvsagt sosialisering, men de fleste hannhundene jeg vet om (bouvier) fungerer ikke sammen med andre hannhunder.

Og selv om du er veldig nøye på sosialiseringen er det ingen garanti at hannhunden kommer til å gå overens med andre hannhunder.

Og jeg har jo selv en tispe som ikke er den mest omgjengelige hunden når det kommer til andre hunder.

Og er enig med nighthawk, rasen kan brukes til det man trenger den til.

Pelsstell er det også en del av. Trimme, klippe, børste. Det tar sin tid.

Så man må like pelsstell. :whistle:

Skulle jeg gått bort ifra rasen hadde det vært pga gemyttet og ikke sykdom, har ikke hørt om ett tilfelle av epilepsi hos rasen. Men har ikke kontakt med norske oppdrettere da, så vet ikke hvordan rasen er i Norge.

Annet man må gjøre er HD, AA røntge og øyelysning.

Når jeg skal ha hund igjen, regner jeg med jeg skal ha tispe, de er vel hvertfall noe bedre i forhold til andre hunder vil jeg tro. Jeg ville egentlig tro de blir litt "treige" og tunge til agility, sånn i forhold til andre hunder i konkurranser. De fleste hundene som konkurrerer er jo litt "lettere" raser, har jeg fått inntrykk av. Men, det kan godt være den egner seg bra, har uansett ikke planer om å konkurrerre på topp nivå heller, men man vet jo aldri hva som skjer om man blir bitt av basillen.

Pelsstellet har jeg helt ærlig glemt helt vekk å tenke på :rolleyes2: Har egentlig ikke veldig lyst på en hund som trenger alt for mye pelsstell, fordi jeg vet jeg kommer til å slurve med det...

*Nå må jeg slutte å se etter raser som passer meg, får jo bare mer og mer lyst på ny hund, selv om jeg ikke skal ha det på maaaange år. Jeg har jo hund*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...