Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke krav stilles til avlsdyr av din rase?


Lola Pagola

Recommended Posts

Skrevet

Raseklubben for portugisisk vannhund skriver følgende:

Regler for å få godkjent kull på valpelisten

Alle hunder som brukes i avl skal være fysisk og psykisk sunne og ha et rasetypisk temperament.

Alle valpekull skal rapporteres ved parring uansett om oppdretter har kennelnavn eller ikke.

Oppdretter velger om de vil at kullet skal legges ut på klubben valpeliste,

Enten ved parring

Etter ultralyd når man vet om det blir valper

Senest når valpene er 14 dager gamle

For avl og oppdrett

Minst en av foreldrene må være optigentestet/prcd_PRA med resultat Normal/Clear.

Hund som ved DNA test viser seg å være bærer av doble anlegg for PRA (Optigen resultat Affected) skal ikke brukes i avl. Hund som viser seg å være bærere av enkelt anlegg for PRA (Optigen resultat Carrier) kan brukes i avl, men kun i kombinasjon med genetisk/arvet frikjent hund (Optigen resultat Normal).

Foreldredyrene må være fri for HD.

Foreldredyrene skal ha øyelysingsresultat som ikke er eldre enn ett år.

En tispe skal ikke parres før den er fylte 2år.

En tispe som har fylt 7 år bør ikke brukes i avl. Ved parring etter fylte 7 år forlanges attest fra veterinær på helsetilstand.

En tispe som har gjennomgått 2 keisersnitt skal ikke brukes videre i avl.

En hannhund skal ikke være far til mer enn 5% av populasjonen de siste 5 år.

Forbudt er i henhold til Hundesport 1-10 må ikke far parres med datter, mor med sønn eller helsøsken med hverandre.

Innavlsgraden i hver enkelt avlskombinasjon skal ikke være større enn 6,25%

Foruten disse krav anbefaler RPVH også:

At minst en av foreldrene er testet for JDCM/Cardio med resultat 1-1

Avlsdyrene bør ikke ha noen eksteriøre diskvalifiserende feil som gitt i rasestandarden

Parring som med tilgjengelig informasjon øker risken for alvorlig sykdom eller funksjonshindringer hos avkommene skal unnvikes

Men jeg vet nå ærlig talt ikke helt hvor nøye disse kravene følges opp.. vet om flere kull der ett eller flere av punktene ikke er helt etter "boka", men er usikker på om disse har gått via raseklubben. Vet i alle fall om kull som er registrert uten at alle krav er oppfylt.

Hvor bindende er egentlig slike "krav" fra raseklubber? Kan en allikevel får registrert et valpekull hos NKK selv om det ikke er etter raseklubbens standarder?

Personlig synes jeg det er altfor vagt å bruke uttrykk som "rasetypisk temperament" etc. når jeg synes det er mye dritt ute og går i rasen. Mange portiser jeg har sett har overhode ikke det gemytt som de skal ha i følge rasestandarden, ei heller slik jeg kjenner vannhunden og dens positive egenskaper. Det er synd det ikke legges større vekt på å definere hva slags hunder vi ønsker å avle videre på når det kommer til egenskaper og lynne. Akkurat det er ikke et typisk portis-problem, men noe jeg ser som et svakt punkt hos flere rasers raseklubber og deres "avlskrav".

Og siden jeg hadde noe mer å tilføye skal jeg droppe bold skrift videre.. hehe

Men det er egentlig ganske sykt hvor mye en må/burde/kan teste for om dagen. Min rase kan altså testes for: HD/AA, PRA (optigen-test), JDCM/Cardio (hjertefeil), GM1 (stoffskifte/lever-feil) og i tillegg kan man teste for om hunder er bærere av såkalt improper-coat, altså en korthåret, flatcoated-liknende portispels som ikke er ønskelig, men som nedarves recessivt.. Ganske sykt at det oppstår så mange "problemer" på en rase som en må ta høyde for ved avl, men på en annen side veldig positivt at testene finnes!

Skrevet

Hvor bindende er egentlig slike "krav" fra raseklubber? Kan en allikevel får registrert et valpekull hos NKK selv om det ikke er etter raseklubbens standarder?

Ja, NKK registrerer alle valpekull som følger deres krav og retningslinjer, uavhengig av hva raseklubben har anbefalt. Så det at et kull er registrert i NKK og har fått ei stamtavle, er ikke automatisk et kvalitetstegn.

Utover de etiske grunnreglene, er kravene at hannhund skal være utstilt uten å få 0 for testikkelmangel eller ha en veterinærattest som stadfester at begge testiklene er nede. Begge avlsdyr skal være ID-merket. For en 40-50 raser er det krav til kjent HD-status, for st. bernhardshund er det også krav til kjent AA-status (kjent status er altså ikke det samme som fri), og for et par andre raser er det krav til andre helsesjekker/DNA-tester. Altså bør de fleste kull klare å bli registrert, det er ingen overkommelig krav.

I tillegg kommer selvfølgelig krav/anbefalinger for kullhyppighet for tispa, alder ved første fødsel, etc.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...