Salg av hund bryter kontrakt med oppdretter

[occurrence]

Men om dette var to "valper" fra meg, og da to stykker som jeg i utgangspkt hadde ønsket å selge og har solgt valp til, så ville det faktisk ikke vært noe problem for meg at disse to byttet valp, forutsatt at jeg var involvert i prosessen og fikk vite om det, eller misforstår jeg problemstillingen her?

Dem kommer fra forskjellige oppdrettere.

[xxx12345]

For meg er det veldig viktig å vite hvor alle valper fra oss til enhver tid er, og gjøre mitt ytterste for at valpen skal ha et godt og stabilt hjem, det bør også være valpekjøpers hovedinterresse dersom de ikke kan ha hunden lengre.

Om jeg "tjener" noe på det utover å vite hvor valper fra oss er vet jeg ikke, skjønner egentlig ikke spørsmålet heller for å være ærlig.

Om det viktigste for deg er å vite hvor valpene er så trenger vel ikke hunden innom deg om den omplasseres, sålenge du vet hvor og at den har det bra da med andre ord? Eller stoler du ikke på at valpekjøperne du har silt ut så nøye klarer å finne et nytt godt hjem?

Tjener på det er en talemåte - som "vinne på det", eller hva oppnår du med det.

Edit: Raksha har et veldig godt poeng her. Når jeg kjøpte C så hadde jeg et helt annet inntrykk av oppdretter enn jeg har nå. Med det jeg nå vet ville jeg heller avlivet hunden enn å latt den gå tilbake dit. Ting skjer, ting endrer seg..

[Reject]

Om det viktigste for deg er å vite hvor valpene er så trenger vel ikke hunden innom deg om den omplasseres, sålenge du vet hvor og at den har det bra da med andre ord? Eller stoler du ikke på at valpekjøperne du har silt ut så nøye klarer å finne et nytt godt hjem?

Tjener på det er en talemåte - som "vinne på det", eller hva oppnår du med det.

Men jeg har vel aldri sagt at hunden fysisk må hjem til meg for så å finne et nytt hjem?

Om nåværende eier hadde hatt et godt hjem "på hånda", jeg fikk truffet vedkommende osv, så hadde ikke det vært noe problem at hunden flyttet til et familiemedlem, venn ell av opprinnelig valpekjøper, MEN jeg VIL vite HVOR alle valper er og jeg VIL ha avtale med ALLE eiere om gjenkjøpsrett.

Om dere tror at oppdrettere bare sitter å venter på muligheten til å fylle huset med "valper" snylta til seg fra ulykkelige valpekjøpere for å selge dem videre med enorm profitt, så er dere ganske virkelighetsfjerne.

[Raksha]

Om dere tror at oppdrettere bare sitter å venter på muligheten til å fylle huset med "valper" snylta til seg fra ulykkelige valpekjøpere for å selge dem videre med enorm profitt, så er dere ganske virkelighetsfjerne.

Hvor i allverden tar du det fra? At folk tror at alle oppdrettere er useriøse drittsekker som skal ha igjen valpene og tjene på dem om noe går galt for eier? Seriøst. Har du lest det som er skrevet?

[Pan]

Et annet senario kan jo være at valpekjøper blir alvorlig syk og/eller dør, og da er det ikke viktig for meg å på død å liv få tilbake "valpen" til oss, dersom det da feks er familiemedlemmer, kjæreste eller lignende av opprinnelig valpekjøper som gjerne vil ha hunden, MEN da skal jeg ha samme avtale med ny eier om at dersom h*n ikke kan ha den så skal jeg ha første mulighet til å få den tilbake.

I et slikt tilfelle har du jo faktisk ingen rettigheter heller så.

Det er ikke du som bestemmer da skjønner du, selv om Klomsæt aldri så mye måtte si det.

Hvordan vet du at den ikke er gyldig, har du prøvd den i rettssystemet?

Har du prøvd din kontrakt i rettssystemet? Du mener jo at den er gyldig..

Jeg har det i mine kontrakter, og den er som sagt gjennomgått med tanke på lovlighet av en advokat som er spesialisert innen avtalerett?

I veldig mange av sakene som føres for retten har advokatene helt forskjellige meninger om lovlighet/gyldighet. Du finner ikke det litt pussig?

Nei det vet jeg, men det er mere med tanke på at alle har faktisk ikke arvinger, feks er ikke en samboer automatisk en arving dersom det ikke finnes et testament som sier det.

Vel, hvor stor andel av de som dør har ikke arvinger?

I de tilfellene de ikke har andre arvinger er vel faktisk staten arving.

Mener man i fullt alvor at man kan "låne" en hund i 3-4 år (eller kanskje 10) og så gi den tilbake og få hele kjøpesummen tilbake med et "takk for lånet"?

Det virker som du tror du driver en eller annen form for leasingvirksomhet med dine hunder så..

Det virker også som du sliter med å forstå når de faktisk er solgt.

Jeg prøver igjen, selv om jeg vet at du ikke har lyst til å svare:

Hvordan tror du det hadde stilt seg om Elkjøp hadde solgt alle sine TVer med en forkjøpsrett ved videresalg?

Høres det rimelig ut?

[xxx12345]

Men jeg har vel aldri sagt at hunden fysisk må hjem til meg for så å finne et nytt hjem?

Vel, all den tid du presiserer gjentatte ganger at du har et krav om gjenkjøp så vil jeg i min enfoldighet tro at du faktisk tar hunden hjem, og ikke bare videreselger den uten å ha funnet ut hvordan hunden er og hva den trenger..

[Reject]

Vel, all den tid du presiserer gjentatte ganger at du har et krav om gjenkjøp så vil jeg i min enfoldighet tro at du faktisk tar hunden hjem, og ikke bare videreselger den uten å ha funnet ut hvordan hunden er og hva den trenger..

Og det mener du at man ikke kan klare uten å ha hunden hjem til seg en periode?

Seriøst?

Om det er en hund som har hatt en normal eier og et godt hjem, så trenges neppe all verden utredning for å finne "hundens behov" og kunne finne et godt hjem?

Og er valpekjøper en normal person, så vil jeg da faktisk forvente at h*n også har hundens beste som førstepri, og jeg er da også villig til å stole ganske mye på valpekjøpers vurderinger.

I et slikt tilfelle har du jo faktisk ingen rettigheter heller så.

Det er ikke du som bestemmer da skjønner du, selv om Klomsæt aldri så mye måtte si det.

Har du prøvd din kontrakt i rettssystemet? Du mener jo at den er gyldig..

I veldig mange av sakene som føres for retten har advokatene helt forskjellige meninger om lovlighet/gyldighet. Du finner ikke det litt pussig?

Vel, hvor stor andel av de som dør har ikke arvinger?

I de tilfellene de ikke har andre arvinger er vel faktisk staten arving.

Det virker som du tror du driver en eller annen form for leasingvirksomhet med dine hunder så..

Det virker også som du sliter med å forstå når de faktisk er solgt.

Jeg prøver igjen, selv om jeg vet at du ikke har lyst til å svare:

Hvordan tror du det hadde stilt seg om Elkjøp hadde solgt alle sine TVer med en forkjøpsrett ved videresalg?

Høres det rimelig ut?

Pan, det du spør om har jeg allerede svart på, selv om du kanskje ikke likte svaret, og det var ikke Klomsæth selv som vurderte våre kontrakter, det er ikke han som jobber med avtalerett på det advokatkontoret, om du vil kan jeg sikkert finne fram papirene og gi deg navnet?

Og nei jeg har heldigvis aldri hatt behov for å prøve mine kontrakters gyldighet i retten, håper jeg aldri får behov for det heller.

Det jeg har gjort er å levere min kontrakt til kontroll hos fagfolk, og dersom den hadde vært så ulovlig som du og andre måtte mene, så er jeg helt sikker på at en advokat hadde oppdaget det og sagt fra.

Om Elkjøp kan avtale gjenkjøp på TVer så kunne de teoretisk sett sikkert gjort det, men det tror jeg neppe de ville hatt noen interresse av, og om de hadde hatt det hadde du neppe fått tilbake hele kjøpesumen 10 år etter at du kjøpte den, eller tror du det?

Legger ved et tidligere innlegg hvor jeg har svart på det meste av det du spør om.

Om vedkommende oppdretter har mistet retten til å eie hund, så faller jo det meste bort.

Og man kan faktisk avtale hva man vil, og så lenge to voksne mennesker som er ved sine fulle fem undertegner det så er det bindende om det da ikke er lovstridig eller en avtale som er urimelig for den ene part, og hva som er urimelig og ikke blir jo et vurderingsspørsmål.

Men man kan gjøre avtaler med klausuler.

Men uansett kan jeg ikke med min beste vilje forstå HVORFOR man undertegner på en kontrakt man ikke er enig i innholdet i, da lar man bare være å undetegne og kjøper ett sted hvor man får en kontakt man er enig i.

Håper virkelig det blir noen sånne saker i rettsystemet her i Norge snart, slik at man får en rettspraksis.

Enn så lenge forholder jeg meg til de svar jeg har fått av en advokat med avtalerett som spesialfeilt sier/mener, fordi jeg er helt overbevist om at vedkommende har en langt bedre forutsetning for å mene noe om dette enn en gjeng synsere på et forum, meg selv inkludert.

Og årsaken til at jeg fikk den sendt inn og vurdet er at jeg vet veldig godt at dette på ingen måteer mitt fagområde, og dersom disse kontraktene er så lovstridige som enkelte av dere påstår, så er jeg overbevist om at en som har dette som spestialfelt både ville oppdaget og videreformidlet dette til meg, og bedt meg endre kontraktene.

Og så må jeg til slutt spørre deg Pan, HVA gjør deg bedre egnet til å vurdere gyldigheten av en kontrakt enn en advokat?

[xxx12345]

Og det mener du at man ikke kan klare uten å ha hunden hjem til seg en periode?

Seriøst?

Om det er en hund som har hatt en normal eier og et godt hjem, så trenges neppe all verden utredning for å finne "hundens behov" og kunne finne et godt hjem?

Og er valpekjøper en normal person, så vil jeg da faktisk forvente at h*n også har hundens beste som førstepri, og jeg er da også villig til å stole ganske mye på valpekjøpers vurderinger.

Men likevel stoler du ikke på at valpekjøper kan klare det uten deg.

Edit - om du som du sier stoler på valpekjøpers vurderinger, hvorfor må det da gå via deg?

[Reject]

Men likevel stoler du ikke på at valpekjøper kan klare det uten deg.

Edit - om du som du sier stoler på valpekjøpers vurderinger, hvorfor må det da gå via deg?

Vel du glemte de forutsetningene jeg la til grunn:

Om det er en hund som har hatt en normal eier og et godt hjem, så trenges neppe all verden utredning for å finne "hundens behov" og kunne finne et godt hjem?

Og er valpekjøper en normal person, så vil jeg da faktisk forvente at h*n også har hundens beste som førstepri, og jeg er da også villig til å stole ganske mye på valpekjøpers vurderinger.

Så svaret på det er at de fleste av mine valpekjøpere stoler jeg sef på, og i de tilfellene vil det heller aldri bli noen problemer og man hadde egentlig ikke engang behøvd en kontrakt.

Men jeg vet også at jeg kan ta feil av en valpekjøper, og om vi da går tilbake til den unge hunden jeg fikk tilbake, så hadde jeg ikke stolt et sekund på at hans eier hadde funnet et godt hjem til han på egen hånd, ei heller hatt hans beste i fokus, all den tid vedkommende ikke klarte å ta skikkelig vare på han mens den var i denne personens eie.

Ofte har eiere som ikke kan/vil ha hunden sin lengre hastverk med å få hunden ut, og det er en av de tingene som bekymrer meg, da er ikke hundens beste alltid hovedfokus, men det å bli "kvitt problemet".

Er jo ikke så lenge siden det var en tråd her på forumet om en BC som eier faktisk hadde bestilt avlivning for, fordi de ikke fikk omplassert/solgt den, og ny eier dukket opp i "tolvte time".

Hadde hundens oppdretter hatt forkjøpsrett på hunden og valpekjøper hadde blitt fortalt dette kunne de levert "problemet" sitt til oppdretter.

Kan ikke forstå at ikke valpekjøpere ser verdien av at de alltid har noen som er villig til å ta hunden tilbake dersom de ikke kan/vil ha den lengre, det må da være en trygghet for valpekjøper også?

[xxx12345]

Vel du glemte de forutsetningene jeg la til grunn:

Så svaret på det er at de fleste av mine valpekjøpere stoler jeg sef på, og i de tilfellene vil det heller aldri bli noen problemer og man hadde egentlig ikke engang behøvd en kontrakt.

Men jeg vet også at jeg kan ta feil av en valpekjøper, og om vi da går tilbake til den unge hunden jeg fikk tilbake, så hadde jeg ikke stolt et sekund på at hans eier hadde funnet et godt hjem til han på egen hånd, ei heller hatt hans beste i fokus, all den tid vedkommende ikke klarte å ta skikkelig vare på han mens den var i denne personens eie.

Men det gjelder bare en vei det da? Hva med valpekjøpere som av diverse årsaker ikke stoler på hundens oppdretter lenger? Blant annet om man oppdager at vedkommende er ute etter å tjene penger på denne klausulen, slik tilfellet er i trådstart, eller om det er andre saker som dukker opp. Det er lett å være en god oppdretter når alt går som det skal, men når noe går galt kan det komme ting til overflaten som gjør at man ikke vil overlate hunden til oppdretter lenger.

Kan ikke forstå at ikke valpekjøpere ser verdien av at de alltid har noen som er villig til å ta hunden tilbake dersom de ikke kan/vil ha den lengre, det må da være en trygghet for valpekjøper også?

Ikke alltid - det hadde ikke vært en trygghet for meg å sende min ene tilbake til oppdretter f eks.

[Reject]

Her er lovteksten ang kontrakter:

"Femte Bog.

Om Adkomst, Gods og Gield. I Cap.

Om Contracter og Forpligter.

1Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere."

[Argyr]

Kan ikke forstå at ikke valpekjøpere ser verdien av at de alltid har noen som er villig til å ta hunden tilbake dersom de ikke kan/vil ha den lengre, det må da være en trygghet for valpekjøper også?

Trenger man å kontraktsfeste for det da? Man har fremdeles ingen garantier, selger kontraktsfester sjelden PLIKT til tilbakekjøp, kun rett. Litt skjevt, i min bok.

Og å sitere del av en lov på den måten er i beste fall naivt - lovhierarkiet gjør ting litt mer komplisert enn som så.

[Reject]

Men det gjelder bare en vei det da? Hva med valpekjøpere som av diverse årsaker ikke stoler på hundens oppdretter lenger? Blant annet om man oppdager at vedkommende er ute etter å tjene penger på denne klausulen, slik tilfellet er i trådstart, eller om det er andre saker som dukker opp. Det er lett å være en god oppdretter når alt går som det skal, men når noe går galt kan det komme ting til overflaten som gjør at man ikke vil overlate hunden til oppdretter lenger.

Det kan sef være grunner til at man ikke ønsker å levere hunden tilbake til oppdretter, men har man da inngått en slik kontrakt sitter man i klisteret.

Ok la oss si at jeg ikke kunne ha en av mine kjøpte hunder lengre, og det i ettertid hadde vist seg at oppdretter ikke ivaretok hundene sine på en god måte lengre, så ville jeg sef ikke levert hunden tilbake dit, MEN jeg hadde da vært fullt inneforstått med at dersom oppdretter ville kunne vedkommende dratt meg for retten og jeg kunne blitt gjort erstatningsansvarlig.

I en slik setting hadde jeg nok valgt å ta den risikoen, men da må man også være villig til å ta konsekvensene av det.

[Reject]

Trenger man å kontraktsfeste for det da? Man har fremdeles ingen garantier, selger kontraktsfester sjelden PLIKT til tilbakekjøp, kun rett. Litt skjevt, i min bok.

Og å sitere del av en lov på den måten er i beste fall naivt - lovhierarkiet gjør ting litt mer komplisert enn som så.

Men jeg må bare stille deg samme spørsmål som jeg har stilt Pan, HVA gjør deg bedre egnet til å tolke lovens mening enn da en som har dette som sitt levebrød?

[Argyr]

Men jeg må bare stille deg samme spørsmål som jeg har stilt Pan, HVA gjør deg bedre egnet til å tolke lovens mening enn da en som har dette som sitt levebrød?

Hva med å svare noe som er relevant for det du siterer?

Det er ikke JEG som tolker lovene, dette har vært diskutert opp, ned og i mente og jurister og andre har uttalt seg, det har vært saker for forliksråd og rett (dog ikke høyesterett).

Og så har man noe som heter sunn fornuft da, som gjør en i stand til å bruke det som sitter innimellom øra, til å gjøre relevante sammenlikninger.

Det er forøvrig forskjell på ulovlig og ugyldig, i denne tråden skulle man nok snakket om ugyldighet fremfor lovstridighet, for man har strengt tatt LOV til å avtale hva det nå måtte være, men det betyr ikke at avtalen er gyldig.

[Pan]

Pan, det du spør om har jeg allerede svart på, selv om du kanskje ikke likte svaret, og det var ikke Klomsæth selv som vurderte våre kontrakter, det er ikke han som jobber med avtalerett på det advokatkontoret, om du vil kan jeg sikkert finne fram papirene og gi deg navnet?

Nei, du har ikke svart.

Hvilken advokat er uansett uvesentlig, Klomsæth i dette tilfellet er firmaet.

Det er tusenvis av eksempler i uka på at advokater gjør feilvurderinger. Jeg har selv tatt rotta på noen slike (Pussig nok har jeg vunnet frem med mitt synspunkt hver gang..)

Og nei jeg har heldigvis aldri hatt behov for å prøve mine kontrakters gyldighet i retten, håper jeg aldri får behov for det heller.

JEG derimot håper du får behov for det, du vil nemlig smertelig erfare realitetene..

Det jeg har gjort er å levere min kontrakt til kontroll hos fagfolk, og dersom den hadde vært så ulovlig som du og andre måtte mene, så er jeg helt sikker på at en advokat hadde oppdaget det og sagt fra.

Hvilke lover mener din advokat at gjelder ved kjøp av en valp? Altså en vare solgt til konsument..

Om Elkjøp kan avtale gjenkjøp på TVer så kunne de teoretisk sett sikkert gjort det, men det tror jeg neppe de ville hatt noen interresse av, og om de hadde hatt det hadde du neppe fått tilbake hele kjøpesumen 10 år etter at du kjøpte den, eller tror du det?

Nei, Elkjøp kan faktisk ikke ilegge en slik tvungen tilbakesalgsavtale.

Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven her.

Og så må jeg til slutt spørre deg Pan, HVA gjør deg bedre egnet til å vurdere gyldigheten av en kontrakt enn en advokat?

Kanskje vi heller skal snu litt på flisa og spørre om hva som gjør meg dårligere egnet til det samme?

Jeg blir aldri advokat.. Ikke at tittelen advokat sier så veldig mye heller.

Her er lovteksten ang kontrakter:

"Femte Bog.

Om Adkomst, Gods og Gield. I Cap.

Om Contracter og Forpligter.

1Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere."

Sorry mac, men du glemte å nevne at det her (i de aller fleste tilfeller) er snakk om forbrukerkjøp, da gjelder forbrukerkjøpsloven.

Forbrukerkjøpsloven kan kun fravikes dersom det ikke medfører ugunstigere vilkår for kjøper enn loven presiserer.

Altså må du i praksis gi BEDRE vilkår enn loven for å kunne fravike den.

Advokatrådet ditt er verdt mindre enn en rull Lambi dasspapir.

[Hønemor]

Dersom selger av en valp kontraktfester rett til å kjøpe tilbake valpen/hunden dersom eier ikke lenger kan/vil ha den, er dette i utgangspunktet en helt gyldig avtale. Når jeg skriver i "utgangspunktet" henger dette sammen med at det selvsagt vil finnes unntak. Klart urimelige avtaler kan settes til side, men "urimelig" er nok her ikke det samme som den enkeltes opplevelse av å bli behandlet urettferdig Det er lov å inngå avtaler som er gunstige for en selv - lik det eller ikke

For å snu litt på det hele; hvorfor skrive under på en slik avtale hvis man er av den klare oppfatning at den ikke er gyldig?

Når man kjøper en valp, eller en annen vare, trenger man selvsagt ikke gå med på vilkårene man blir presentert for. Personlig ville jeg ikke skrevet under på noen avtale om at hunden skulle tilbake til oppdretter om vi ikke kunne ha den lenger. Dette uavhengig av pris. Ganske enkelt av den grunn at jeg i et slikt tilfelle ville ønsket å plassere hunden hos familie eller kjente.

Tinglysning har vært nevnt. Tinglysning gjør ikke en avtale verken mer eller mindre gyldig. Det har med rettsvernet til tredjemann å gjøre. Forøvrig er det ikke mulig å tinglyse en kjøpekontrakt på hund.

Selvsagt kan man bringe en uenighet om kjøp/salg av hund inn for rettsvesenet. I praksis er imidlertid dette ikke særlig aktuelt for de fleste. Kostnadene vil være meget store, og selv om du mener du har en meget god sak vil det alltid være en risiko. Ikke minst er det jo en risiko for at du må dekke egne saksomkostninger. Og skulle du vinne helt fram er det fremdeles en risiko for at du ikke får inndrevet kravet hos motparten.

[Pan]

Dersom selger av en valp kontraktfester rett til å kjøpe tilbake valpen/hunden dersom eier ikke lenger kan/vil ha den, er dette i utgangspunktet en helt gyldig avtale. Når jeg skriver i "utgangspunktet" henger dette sammen med at det selvsagt vil finnes unntak. Klart urimelige avtaler kan settes til side, men "urimelig" er nok her ikke det samme som den enkeltes opplevelse av å bli behandlet urettferdig Det er lov å inngå avtaler som er gunstige for en selv - lik det eller ikke

Selv om oppdrettere flest later til å tro noe annet: Lovverket gjelder for de også.

Kjøp av valp fra en oppdretter er definitivt et forbrukerkjøp fra en næringsdrivende og hører derfor innunder forbrukerkjøpsloven.

Den nekter eksplisitt å avvike fra loven på en slik måte at det går utover forbrukeren.

For å snu litt på det hele; hvorfor skrive under på en slik avtale hvis man er av den klare oppfatning at den ikke er gyldig?

Eller for så snu det en annen vei..

Tror du Elkjøp kan ha en slik klausul på alle TV-apparater de selger?

Når man kjøper en valp, eller en annen vare, trenger man selvsagt ikke gå med på vilkårene man blir presentert for. Personlig ville jeg ikke skrevet under på noen avtale om at hunden skulle tilbake til oppdretter om vi ikke kunne ha den lenger. Dette uavhengig av pris. Ganske enkelt av den grunn at jeg i et slikt tilfelle ville ønsket å plassere hunden hos familie eller kjente.

Det er ofte enklest å jatte med, og i ettertid vise til gjeldende lovverk. Det er uansett dette som er styrende for hva man kan skrive i en kontrakt.. Selv om oppdrettere altså gjerne tror de er hevet over loven.

Selvsagt kan man bringe en uenighet om kjøp/salg av hund inn for rettsvesenet. I praksis er imidlertid dette ikke særlig aktuelt for de fleste. Kostnadene vil være meget store, og selv om du mener du har en meget god sak vil det alltid være en risiko. Ikke minst er det jo en risiko for at du må dekke egne saksomkostninger. Og skulle du vinne helt fram er det fremdeles en risiko for at du ikke får inndrevet kravet hos motparten.

Vel, selv forliksrådet er vel formelt sett en rettsinstans, kostnadene ved å bringe saken inn for forliksrådet er ganske små. Kostnadene videre derfra er som du påpeker ganske store.

[Hønemor]

Til innlegg ovenfor:

Blir den vanlige hundeeier som har et kull på en tispe næringsdrivende når denne selger valpene? Ganske klart ikke - de fleste valpekjøp vil derfor klart falle inn under kjøpsloven.

Lovverket gjelder selvsagt for oppdrettere, derom hefter ikke tvil. Hva som er gjeldende rett hefter det tydeligvis stor forvirring om her inne.

Elkjøp ville nok ikke satt en slik klausul, av den enkle grunn at ingen ville gått med på å kjøpe varen.

En henvisning til "gjeldende lovverk" er ikke veldig konkret liksom. Hva er det du vil vise til som tilsier at en gjenkjøpsklausul ikke er gyldig?

Det er riktig at det å bringe en sak inn for forliksrådet (hvor de fleste saker må innom før de kan bringes inn for tingretten) ikke er veldig kostnadskrevende. Men hva er forliksrådet? En "ansamling" av ikke-jurister som i endel saker er gitt kompetanse til å avsi dommer etter - ja - skal vi si eget forgodtbefinnende

[Pan]

Til innlegg ovenfor:

Blir den vanlige hundeeier som har et kull på en tispe næringsdrivende når denne selger valpene? Ganske klart ikke - de fleste valpekjøp vil derfor klart falle inn under kjøpsloven.

Det er klart det må være et visst omfang for at forbrukerkjøpsloven skal gjelde.

Det er ikke klart definert noe sted hvor stort omfanget må være.

Min påstand er at en oppdretter som gjentatte ganger har kull vil falle innunder definisjonen av næringsdrivende, særlig dersom de har en gang eller mer i året.

Lovverket gjelder selvsagt for oppdrettere, derom hefter ikke tvil. Hva som er gjeldende rett hefter det tydeligvis stor forvirring om her inne.

Det er nok ikke bare her det er en viss forvirring, med tanke på at det vel ikke har vært avgjort i retten hva som faktisk gjelder.

Elkjøp ville nok ikke satt en slik klausul, av den enkle grunn at ingen ville gått med på å kjøpe varen.

Irrelevant.

Mener du at Elkjøp hadde hatt lov til å sette en slik klausul?

Dersom de har lov kan de jo bare få med seg Expert og Lefdal, så er alt i orden..

En henvisning til "gjeldende lovverk" er ikke veldig konkret liksom. Hva er det du vil vise til som tilsier at en gjenkjøpsklausul ikke er gyldig?

Forbrukerkjøpsloven tillater ikke at man fratar forbrukeren rettigheter (styring, kontroll osv) utover hva loven selv sier, forbrukerkjøpsloven er en preseptorisk lov.

Jeg tror mitt tips til oppdretterne med slike avtaler er å slutte med oppdrett.