Salg av hund bryter kontrakt med oppdretter

[occurrence]

En bekjent av meg ønsker å kjøpe en unghund. Problemet er at den nåværende eier av unghunden inngikk en kontrakt med oppdretter da den kjøpte valpen der det står at oppdretter har førsterett på å kjøpe tilbake hunden.

Oppdretteren er kjent for å bruke slike kontrakter da den fra tid til annen får gode hunder tilbake som h*n selger for 4x kjøpesummen. God business.

Så da er spørsmålet er slike kontrakter juridisk bindende? Hvis ikke, har dere noe lovverk å henvise til?

[Emilie]

Nei, varen er kjøpt og betalt, og dermed er det opp til kjøper å gjøre som vedkommende selv vil med denne varen - sånn rent juridisk.

[Guest Gråtass]

Det er vel litt avhengig av hva som står i kontrakten. Om det står i kontrakten at oppdretter skal ha førsteretten til å kjøpe tilbake hunden til valpepris så er dette vesentlig dårligere vilkår enn det man kan gi i en kjøpekontrakt. Men om det f. eks står at oppdretter skal kjøpe tilbake hunden til markedspris, så er det jo greit for da kan jo selger informere oppdretter om prisen vedkommende er budt for hunden (markedspris) så er det jo opp til oppdretter om denne ønsker å betale tilsvarende for hunden (noe de skjeldent er).

[Reject]

Folkens, det er AVTALEFRIHET i dette landet her, og alle kontrakter underskrevet av to voksne mennesker som er ved sine fulle fem ER BINDENDE!

Så kommer det noen unntak i forhold til om avtalen kan oppfattes som urimelig osv, men førsterett på gjenkjøp av en valp og med feks en på forhånd avtalt pris, er både fullt lovlig og bindende.

Teksten i disse korntraktene er i de fleste tilfeller hentet fra SKK sine kontrakter, som enhver idiot skjønner at er vurdert av eksperter i forhold til både lovlighet og gyldighet.

Vi bruker dette i våre kontrakter, og har hatt kontrakten vår inne hos Advokat Klomsæth & Co for å vurdere lovligheten/gydligheten av denne og det tåler vann den for å si det sånn.

Problemet er at det er oppdretter som må reise sak og ta de kostnadene dette medfører for så å kreve disse tilbake av valpekjøper når saken er avgjort i retten.

Jeg kommer til å kjøre sak uten å blunke om en av våre valpekjøpere skulle videresolgt en valp fra oss uten av vi hadde visst det.

Synes det sier en hel del om enkelte menneskers moral og ærlighet, eller mangel på sådan, at man undertegner på en kontrakt, helt frivillig, for så å forsøke å omgå denne senere.

[xxx12345]

Vel, det er jo ikke uvanlig at advokater er uenige heller, det er jo en grunn til at ting blir dratt for retten tross alt. Så èn advokats utalelse er ikke nok til å konstatere at slik er det.

Men dersom det bare står i kontrakten at oppdretter har førsterett på å kjøpe hunden tilbake uten å presisere kjøpesum så er jo det selvfølgelig helt greit. For da er det opp til selger hva h*n forlanger for hunden, og opp til kjøper om h*n vil ha hunden for den prisen.

Og Reject - det sier også en hel del om enkelte oppdretteres moral om de kjøper tilbake en hund til valpepris og rett etterpå selger den videre til mange ganger den summen..

[occurrence]

Og Reject - det sier også en hel del om enkelte oppdretteres moral om de kjøper tilbake en hund til valpepris og rett etterpå selger den videre til mange ganger den summen..

Og selvfølgelig varsler man ikke valpekjøpere om slike kontrakter før dem har kommet for å hente valpen, sitter med den i fanget og skriver under i gledesrus.

[Pan]

Folkens, det er AVTALEFRIHET i dette landet her, og alle kontrakter underskrevet av to voksne mennesker som er ved sine fulle fem ER BINDENDE!

Avtalefriheten i dette landet er ikke som du åpenbart tror.

Vi har en ganske så begrenset avtalefrihet, vi har et overordnet lovverk som regulerer hva vi kan avtale.

Så kommer det noen unntak i forhold til om avtalen kan oppfattes som urimelig osv, men førsterett på gjenkjøp av en valp og med feks en på forhånd avtalt pris, er både fullt lovlig og bindende.

Med mindre forbrukeren får mindre igjen for pengene enn normalen tilsier da..

Forbrukeren skal ikke være skadelidende ved inngåelse av slike avtaler.

Du kan godt gi 10 års garanti osv, men du kan ikke fjerne reklamasjonsretten som er lovpålagt, bare for å ta et konkret og enkelt eksempel.

Teksten i disse korntraktene er i de fleste tilfeller hentet fra SKK sine kontrakter, som enhver idiot skjønner at er vurdert av eksperter i forhold til både lovlighet og gyldighet.

Pussig nok er det slik at man i forskjellige land har forskjellige lover og regler.

SKK holder vel på i Sverige..

Vi bruker dette i våre kontrakter, og har hatt kontrakten vår inne hos Advokat Klomsæth & Co for å vurdere lovligheten/gydligheten av denne og det tåler vann den for å si det sånn.

Hvorvidt kontrakten er vanntett vet du ikke før du har forsøkt en runde i retten.

Problemet er at det er oppdretter som må reise sak og ta de kostnadene dette medfører for så å kreve disse tilbake av valpekjøper når saken er avgjort i retten.

Taperen blir ofte dømt til å betale saksomkostningene til motparten, dette er ingen selvfølge.

Jeg kommer til å kjøre sak uten å blunke om en av våre valpekjøpere skulle videresolgt en valp fra oss uten av vi hadde visst det.

Dersom du er villig til å ta den risikoen er det jo bare å gjøre det.

Normale prinsipper for forbrukerkjøp gjør faktisk at dette er godt ute i gråsonen..

Hvordan tror du det hadde stilt seg om Elkjøp hadde solgt alle sine TVer med en forkjøpsrett ved videresalg?

Høres det rimelig ut?

Ikke med mindre de i utgangspunktet har gitt kompensasjon for denne ulempen.

[Reject]

Vel, det er jo ikke uvanlig at advokater er uenige heller, det er jo en grunn til at ting blir dratt for retten tross alt. Så èn advokats utalelse er ikke nok til å konstatere at slik er det.

Men dersom det bare står i kontrakten at oppdretter har førsterett på å kjøpe hunden tilbake uten å presisere kjøpesum så er jo det selvfølgelig helt greit. For da er det opp til selger hva h*n forlanger for hunden, og opp til kjøper om h*n vil ha hunden for den prisen.

Og Reject - det sier også en hel del om enkelte oppdretteres moral om de kjøper tilbake en hund til valpepris og rett etterpå selger den videre til mange ganger den summen..

"Holder vann" var nok et dumt uttrykk å bruke, jeg burde skrevet inneholder ikke noe som er ulovlig å avtale i forhold til forbrukerlovens bestemmelser, og vi har oppgitt hva som blir betalt tilbake og det avhenger av hundens alder når vi får den tilbake.

Og Pan om du gidder å lese forbrukerlovene både i Norge og Sverige, noe jeg har gjort, vil du finne ut at den er forbausende lik.

Men siden det er endel enklere og billigere å saksøke å få prøvd en sak i Sverige som privatperson vet jeg at det er flere oppdrettere som har dratt både forverter og valpekjøpere for retten, og vunnet.

Alle som er interresert i valp fra oss må besøke oss flere ganger før de henter valpen, de blir forelagt kontrakten i god til før valpen skal hentes og dette med gjenkjøp stresses og forklares.

Det står også på hjemmesiden vår.

Å ja krav om førsterett til gjenkjøp sier en hel del om både oppdretters moral og ansvar for de valper man selger, og om man bryr seg om valpens fremtide, eller om det er "valp ut og penger inn" og så kunne man ikke brydd seg mindre.

Man bryr seg faktisk om fremtiden til den valpen man selger, ønsker til enhver tid å vite hvem som eier den, hvor den er og hvordan den har det, og forsikre seg om at valpen ikke ender på den omplasseringskarusellen som nesten alltid ender i avlivning.

I vår kontrakt så gjelder forkjøpsretten uansett årsak og uansett hundens alder.

Og om dere virkelig tror at det er høyt premierte flotte dyr uten issues man får tilbake og lett kam selge videre for en formue så er nok virkeligheten ikke sånn.

Nå har jeg vært veldig heldig med mine valpekjøpere, men en forholdsvis ung hund jeg fikk tilbake, noen år gammel, hadde ikke hatt det godt.

Ulvekloa på det ene forbeinet hadde vokst helt rundt og inn i kjøttet igjen bak, full av tannstein, tannkjøttbetennelse, han var tynn, stressa og usikker.

Han var hos oss ganske lenge, ble fulgt opp av veterinær og oss, og det ble lagt ned både mange timer arbeid og endel penger i han før vi da fant et hjem til han, og de som tror han ble solgt om igjen for full valpepris, eller halve for den del, må jeg nok skuffe.

Ny eier har gjort en fantastisk jobb med han for å få han trygg igjen i særlig utstillings-setting, veldig tydelig at det ikke har vært brukt belønningsorienterte treningsmetoder der i gården for å si det sånn.

Og hunden har gått så anspent over tid så den får akupunkturbehandling for å få løst opp igjen muskulære spenninger særlig i ryggen.

Mulig man skulle kreve en kompensasjon fra den drittsekken av en valpekjøper da, som har forsømt hunden?

Så de av dere som tror at denne bestemmelsen om gjenkjøp er en luksuriøs avtale for oppdretter kan umulig vite hva dere snakker om.

Det er ikke alltid bare bare å få en ung jypling inn i ens egen flokk igjen, kan skape endel røre det, og arbeid.

Og hva da om man får tilbake en 10-åring?

Er ikke engang sikkert at den lar seg omplassere.

Og om man da mener at krav om gjenkjøp er helt urimelig, vel da kjøper man bare valp et annet sted da, hvor de ikke har krav om det.

Man sitter iaf ikke å godtar og setter sitt navn på noe man ved første anledning forsøker å omgå.

[xxx12345]

"Holder vann" var nok et dumt uttrykk å bruke, jeg burde skrevet inneholder ikke noe som er ulovlig å avtale i forhold til forbrukerlovens bestemmelser, og vi har oppgitt hva som blir betalt tilbake og det avhenger av hundens alder når vi får den tilbake.

Og om eier har brukt tid og penger på metaltesting, kursing, hunden er premiert osv så har du vel med det også i denne tilbakebetalingsplanen din da?

Å ja krav om førsterett til gjenkjøp sier en hel del om både oppdretters moral og ansvar for de valper man selger, og om man bryr seg om valpens fremtide, eller om det er "valp ut og penger inn" og så kunne man ikke brydd seg mindre.

Gjenkjøp er helt greit og den skjønner jeg godt, men å tro at alle spiller rent er vel litt naivt eller?

Og om dere virkelig tror at det er høyt premierte flotte dyr uten issues man får tilbake og lett kam selge videre for en formue så er nok virkeligheten ikke sånn.

I TS' tilfelle er tydeligvis virkeligheten en annen enn hos deg. Det burde da virkelig ikke komme som noen overraskelse at det finnes flere nivåer av seriøsitet hos oppdrettere?

Og om man da mener at krav om gjenkjøp er helt urimelig, vel da kjøper man bare valp et annet sted da, hvor de ikke har krav om det.

Evt så kan oppdretter kjøpe tilbake hunden for markedspris selv om det betyr at man må betale mer enn valpepris i noen tilfeller?...

[Reject]

Er hunden i sin beste alder, premiert/merritert osv, så ville alltid tatt hensyn til det også i forholt til hva valpekjøper fikk tilbake, det som er avtalt i kontraken er en MINIMUMSPRIS, fordi at dersom man skal ta hensyn til alle mulige og umulige senarioer så blir kontraken en hel bok.

Et annet senario kan jo være at valpekjøper blir alvorlig syk og/eller dør, og da er det ikke viktig for meg å på død å liv få tilbake "valpen" til oss, dersom det da feks er familiemedlemmer, kjæreste eller lignende av opprinnelig valpekjøper som gjerne vil ha hunden, MEN da skal jeg ha samme avtale med ny eier om at dersom h*n ikke kan ha den så skal jeg ha første mulighet til å få den tilbake.

Og selvfølgelig finnes det mange typer oppdrettere og alle er ikke like ærlig/redelige, men alle er ikke noen pengegriske utsugere heller, slik man får inntrykk av når man leser denne tråden.

[xxx12345]

Er hunden i sin beste alder, premiert/merritert osv, så ville alltid tatt hensyn til det også i forholt til hva valpekjøper fikk tilbake, det som er avtalt i kontraken er en MINIMUMSPRIS, fordi at dersom man skal ta hensyn til alle mulige og umulige senarioer så blir kontraken en hel bok.

Neida, man kan rett og slett korte det ned til "markedspris".

[Argyr]

Dersom forkjøpsretten skal gjøre seg gjeldende, må kjøper (her: oppdretter) betale markedspris, enkelt og greit.

Dersom det er avtalt en viss sum som hunden skal kjøpes tilbake for, og denne er under markedspris, så bortfaller hele klausulen da det gir kjøper (her:valpekjøper) vesentlig dårligere vilkår enn loven.

Det er uansett tvilsomt at oppdretter vil gå til sak, det er ikke så mange sånne. Jeg ville solgt hunden til et godt hjem og så måtte jeg ha tatt den fighten om den kom, det er jo hunden som er viktigst.

Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker å gi hunden tilbake til oppdretter av ymse årsaker, selv om man har undertegnet det ene eller det andre. Ting endrer seg, man får nye opplysninger osv.

Vår svenskjøpte hund har forøvrig en kontrakt som sier at oppdretter gjerne VIL kjøpe tilbake hunden for valpepris dersom vi ikke ønsker å beholde den lenger, uansett årsak, no questions asked. Ikke at de har KRAV på det. Det er i så måte ikke en klausul, men et uttrykt ønske, som er akkurat like gyldig i "seriøs oppdretter"-argumentet om å ta imot hunder man har solgt.

Vår norskkjøpte hund har en klausul om RETT på tilbakekjøp som gudskjelov ikke er gyldig. De fleste ville vel heller avlivet hunden enn å sende den tilbake dit (som damen også har prøvd å sikre seg mot ved å skrive i kontrakten at hunden ikke kan avlives uten å bli tilbudt solgt til henne - lovstridig så det synger etter).

Et annet senario kan jo være at valpekjøper blir alvorlig syk og/eller dør, og da er det ikke viktig for meg å på død å liv få tilbake "valpen" til oss, dersom det da feks er familiemedlemmer, kjæreste eller lignende av opprinnelig valpekjøper som gjerne vil ha hunden, MEN da skal jeg ha samme avtale med ny eier om at dersom h*n ikke kan ha den så skal jeg ha første mulighet til å få den tilbake..

Du har ingen krav overfor andres arv eller forskuddsarv (hunden regnes som en eiendel vet du). Det måtte isåfall bli dersom arvtaker selger hunden videre, da kommer forkjøpsretten inn igjen som element.

[Reject]

Vår norskkjøpte hund har en klausul om RETT på tilbakekjøp som gudskjelov ikke er gyldig. De fleste ville vel heller avlivet hunden enn å sende den tilbake dit (som damen også har prøvd å sikre seg mot ved å skrive i kontrakten at hunden ikke kan avlives uten å bli tilbudt solgt til henne - lovstridig så det synger etter).

Hvordan vet du at den ikke er gyldig, har du prøvd den i rettssystemet?

Og hvorfor er det lovstridig å kreve at man som oppdretter skal ha rett på å ta hunden tilbake framfor at den avlives, såfremt det da ikke er av dyrevernmessige hensyn?

Jeg har det i mine kontrakter, og den er som sagt gjennomgått med tanke på lovlighet av en advokat som er spesialisert innen avtalerett?

Er du advokat med avtalerett som spesialfelt?

Du har ingen krav overfor andres arv eller forskuddsarv (hunden regnes som en eiendel vet du). Det måtte isåfall bli dersom arvtaker selger hunden videre, da kommer forkjøpsretten inn igjen som element.

Nei det vet jeg, men det er mere med tanke på at alle har faktisk ikke arvinger, feks er ikke en samboer automatisk en arving dersom det ikke finnes et testament som sier det.

Og dette her med valpepris, hvorfor er det en selvfølge at man skal betale tilbake tilsvarende valpepris om man tar tilbake en hund?

Mener man i fullt alvor at man kan "låne" en hund i 3-4 år (eller kanskje 10) og så gi den tilbake og få hele kjøpesummen tilbake med et "takk for lånet"?

Prøv det med en bil og se hvor langt du kommer.

Og "markedspris" kan jo være så mangt, i mitt tilfelle ville jo valpekjøper endt med å skylde meg penger om ting hadde vært helt riktig, har man tatt så dårlig hånd om en hund burde man vel betale det det koster å få den på beina igjen også, om alt skal være så rettferdig for alle parter?

Og alle valpekjøpere er ikke like ærlige de heller, jeg vet en oppdretter av en annen rase som ble forsøkt presset til å betale dobbelt valpepris for en hund som var ca 1 år, upremiert/merritert osv, fordi at valpekjøper ville ha dekket de utgiftene de hadde hatt ved å ha hund ca 1 år, og valpekjøper truet med å avlive hunden om oppdretter ikke gikk med på å betale dette.

[Argyr]

Hvordan vet du at den ikke er gyldig, har du prøvd den i rettssystemet?

Nei, jeg har ikke solgt hunden. Nå er den ugyldig uansett siden vedkommende har mistet retten til å eie hund, men den var ugyldig i utgangspunktet fordi det er satt en fast sum som er under markedspris.

Og hvorfor er det lovstridig å kreve at man som oppdretter skal ha rett på å ta hunden tilbake framfor at den avlives, såfremt det da ikke er av dyrevernmessige hensyn?

Fordi selger ikke har noen råderett over hva kjøper gjør med sin eiendel, hvis de vil destruere den (i dette tilfellet avlive) så er det deres fulle rett.

Nei det vet jeg, men det er mere med tanke på at alle har faktisk ikke arvinger, feks er ikke en samboer automatisk en arving dersom det ikke finnes et testament som sier det.

Vel, hvis noen ikke HAR arvinger så vil det vel ikke være noe stort problem å få fatt på hunden heller?

Om en samboer er arving eller ikke kommer an på hvor lenge de har bodd sammen, om de har felles barn og hva eventuelt testament sier.

Jeg synes det virker som om noen har et voldsomt kontrollbehov og manglende tillit til sine valpekjøpere. Hvis man stoler så lite på vedkommende at man må kontraktsfeste alle tenkelige og utenkelige eventualiteter - hvorfor selger man til dem da?

[xxx12345]

Hvordan vet du at den ikke er gyldig, har du prøvd den i rettssystemet?

Og hvorfor er det lovstridig å kreve at man som oppdretter skal ha rett på å ta hunden tilbake framfor at den avlives, såfremt det da ikke er av dyrevernmessige hensyn?

Jeg har det i mine kontrakter, og den er som sagt gjennomgått med tanke på lovlighet av en advokat som er spesialisert innen avtalerett?

Er du advokat med avtalerett som spesialfelt?

Mener du at Bang og Olufsen har rett på å kjøpe tilbake stereoanlegget ditt om det hadde stått i papirene også? Det står deg ikke fritt å selge din eiendel videre til den som betaler deg best pris på den? Hva med bilen din? Hadde du syntes det var logisk at de skulle kunne kreve å kjøpe den tilbake til en pris de selv fastsetter?

[Reject]

Om vedkommende oppdretter har mistet retten til å eie hund, så faller jo det meste bort.

Og man kan faktisk avtale hva man vil, og så lenge to voksne mennesker som er ved sine fulle fem undertegner det så er det bindende om det da ikke er lovstridig eller en avtale som er urimelig for den ene part, og hva som er urimelig og ikke blir jo et vurderingsspørsmål.

Men man kan gjøre avtaler med klausuler.

Men uansett kan jeg ikke med min beste vilje forstå HVORFOR man undertegner på en kontrakt man ikke er enig i innholdet i, da lar man bare være å undetegne og kjøper ett sted hvor man får en kontakt man er enig i.

Håper virkelig det blir noen sånne saker i rettsystemet her i Norge snart, slik at man får en rettspraksis.

Enn så lenge forholder jeg meg til de svar jeg har fått av en advokat med avtalerett som spesialfeilt sier/mener, fordi jeg er helt overbevist om at vedkommende har en langt bedre forutsetning for å mene noe om dette enn en gjeng synsere på et forum, meg selv inkludert.

Og årsaken til at jeg fikk den sendt inn og vurdet er at jeg vet veldig godt at dette på ingen måteer mitt fagområde, og dersom disse kontraktene er så lovstridige som enkelte av dere påstår, så er jeg overbevist om at en som har dette som spestialfelt både ville oppdaget og videreformidlet dette til meg, og bedt meg endre kontraktene.

[armagnac]

Jeg trodde en slik avtale måtte være tinglyst for å være gjeldene jeg? Men mulig jeg tar feil.... Men jeg også har hørt at en slik kontrakt kan man drite i...

[xxx12345]

"I norsk rett er det et grunnleggende prinsipp om at man fritt kan bestemme innholdet og vilkårene i en avtale. Prinsippet er etter hvert blitt svært uthulet ved at det på mange rettsområder ikke er mulighet til å innngå avtaler med vilkår som strider mot lovbestemte regler. Særlig gjelder dette innenfor forbrukeravtaler, f.eks kjøpsretten, der det ikke er lov å avtale vilkår som gir forbrukeren dårligere betingelser enn det loven bestemmer. "

Om avtalefrihet - Jusstorget

[Reject]

Jeg trodde en slik avtale måtte være tinglyst for å være gjeldene jeg? Men mulig jeg tar feil.... Men jeg også har hørt at en slik kontrakt kan man drite i...

Det du nevner her var årsaken til at jeg ville ha min kontrakt vurdert av folk som burde vite, og dette med tinglysning hadde jeg også hørt, så det spurte jeg spesifikt om, og en kontrakt undertegnet av begge parter er like gyldig om den er tinglyst eller ikke.

[xxx12345]

Men Reject - hvis en valpekjøper av forskjellige årsaker ikke ønsker at hunden skal tilbake til dere: Hva tjener du på å dra det for retten og tvinge det gjennom?

[Siri]

Jeg kunne faktisk ikke finne på å kjøpe en valp av en oppdretter som jeg ikke i ettertid kunne tenke meg å levere hunden tilbake til. Det sier meg nemlig at jeg har valgt en dårlig oppdretter om jeg ikke har tiltro til at vedkommende kan ta seg av "min" hund om jeg ikke kan ha den lenger. Jeg har overhodet ingen problemer med å underskrive en slik klausul - til og med vederlagsfri tilbakelevering ville jeg gått med på.

Jeg går inn i et valpekjøp med åpne øyne, fullt klar over at jeg kjøper et levende vesen som det er helt uforutsigbart hvordan vil utvikle seg. Jeg kan ha visse antakelser om hvordan valpen kan bli ut fra mine undersøkelser av foreldre og slekt - men hunden ikke svarer til mine forventninger, så har jeg vel egentlig bare meg selv å skylde på som enten har valgt et dårlig kull, en dårlig oppdretter - eller selv ikke har greid å håndtere hunden.

Jeg har dog forstått at alle oppdrettere tydeligvis er noen kjeltringer og store pengemaskiner som kun meler sin egen kake...

[occurrence]

Bare for å gå tilbake original posten så er det to stykker som har byttet hund. Person X kjøpte hund for å bruke den i tjeneste, men fant med tiden ut at hunden manglet egenskaper h*n trenger.

Person Y kjøpte hund for å bruke den som en aktiv familiehund, men hunden vokste ut av hendene til eieren.

Den eneste som har noe å vinne på at dette bytte ikke lar seg gjøres er oppdretter.

[Raksha]

Jeg kunne faktisk ikke finne på å kjøpe en valp av en oppdretter som jeg ikke i ettertid kunne tenke meg å levere hunden tilbake til. Det sier meg nemlig at jeg har valgt en dårlig oppdretter om jeg ikke har tiltro til at vedkommende kan ta seg av "min" hund om jeg ikke kan ha den lenger. Jeg har overhodet ingen problemer med å underskrive en slik klausul - til og med vederlagsfri tilbakelevering ville jeg gått med på.

Men ting kan endre seg, oppdrettere viser ikke alltid det sanne ansiktet til valpekjøpere (ikke at alle valpekjøpere heller gjør det - misforstå meg rett). Hva om det viser seg i ettertid at oppdretter ikke er som du trodde, og du har et hjem på hånden du mener er bedre for akkurat din hund, når du ikke kan beholde den?

Jeg er heldig nok til at jeg uten problem kunne overlatt alle tre nåværende hunder til oppdretter med god samvittighet om det skulle skje noe, og om de ikke ville tatt i mot dem, så er jeg rimelig sikker på at jeg ville fått hjelp til å finne nytt hjem til dem om det trengtes. Og ja, jeg hadde også gitt hundene vederlagsfritt til de oppdretterne jeg har nå. Men ikke dermed sagt at jeg hadde gjort det med de oppdretterne jeg har hatt hund fra tidligere.

[Reject]

Men Reject - hvis en valpekjøper av forskjellige årsaker ikke ønsker at hunden skal tilbake til dere: Hva tjener du på å dra det for retten og tvinge det gjennom?

For meg er det veldig viktig å vite hvor alle valper fra oss til enhver tid er, og gjøre mitt ytterste for at valpen skal ha et godt og stabilt hjem, det bør også være valpekjøpers hovedinterresse dersom de ikke kan ha hunden lengre.

Om jeg "tjener" noe på det utover å vite hvor valper fra oss er vet jeg ikke, skjønner egentlig ikke spørsmålet heller for å være ærlig.

[Reject]

Bare for å gå tilbake original posten så er det to stykker som har byttet hund. Person X kjøpte hund for å bruke den i tjeneste, men fant med tiden ut at hunden manglet egenskaper h*n trenger.

Person Y kjøpte hund for å bruke den som en aktiv familiehund, men hunden vokste ut av hendene til eieren.

Den eneste som har noe å vinne på at dette bytte ikke lar seg gjøres er oppdretter.

Men om dette var to "valper" fra meg, og da to stykker som jeg i utgangspkt hadde ønsket å selge og har solgt valp til, så ville det faktisk ikke vært noe problem for meg at disse to byttet valp, forutsatt at jeg var involvert i prosessen og fikk vite om det, eller misforstår jeg problemstillingen her?