Gå til innhold
Hundesonen.no

Attåthund


Carina

Recommended Posts

Litt av min oppfattelse av mynder. Har kun litt over ett års erfaring med saluki så skal vel være forsiktig med å uttale meg. Men jeg syns at det som blir skrevet om azawakh her bør tas seriøst. Mynder kan være veldig sære skapninge. Jeg har fått høre av både veterinærer og andre at jeg har vært veldig heldig med min saluki. Hun er rimelig omgjengelig til å være orientalsk mynde. Enda så må jeg si at noe så supersært har jeg aldri hatt i hus. Det siste jeg i dag vil tenke på når det gjelder min er at hun er en "attåthund".

Selv on hun mosjonsmessig ikke er så krevende (løpe er alt hun vil) så er det mange andre ting som jeg syns er veldig slitsomt. Slitsomt da i forhold til hva jeg trodde det skulle bli. Jeg visste at de var selvstendige, men ikke såå selvstendig liksom. Jeg har all verdens tålmodighet og har trent så godt jeg kan. Hun gjør likevel det som faller henne inn når det passer henne.

Jeg tenkte at siden jeg har ørtåfjørti år med hundeerfaring så skulle vel ikke en saluki by på vanskeligheter. Så feil kunne jeg ta. Hun er veldig sent ute med å bli 100% renslig, hun kan godt tygge på vegger og gulv når hun kjeder seg. Hun stjeler som en ravn alt som kan svelges. Hun leker ikke slik som jeg er vant til at hunder leker sammen. Hennes måte å leke på om hun ikke får andre med seg på å løpe er å rive og slite de i nakkeskinnet. Hun drar de med seg som ei fille. HUn lever med langline på seg på tur. Kommer kun på innkalling når det passer henne. Og jeg har alltid jobbet med at det skal være positivt å komme til meg.

Det ble mye negativt her. Jeg elsker dette katteskinnet over alt. Hun er helt fantastisk glad i meg og viser det hele tiden. Ligge inntil og bare se på meg med de nøttebrune øynene. Er nesten som om jeg venter på at hun skal starte å male. Hun er en herlig hund.

Men som attåtthund, niks! I mitt hode er de myye mer krevende enn noen av boxerne jeg har hatt. Azawakhen skal jo være en del verre enn salukien og da tenker jeg at man skal være meget spesielt interessert for å orke å takle de.

PS: glemte vokting. Ja mi vokter. Jeg har flyttet vekk stoler og slikt som står foran vinduer for å unngå at hun skal stå og vokte. Hun bjeffer når det ringer på døra, uten at det er et stort problem. Men jeg har forsøkt å minimalisere mulighetene hennes til å vokte. Hadde hun hatt fri tilgang til å vokte ville hun nok vært enda verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Min "lille" whippet gutt har iallefall langt fra et nervøst gemytt! :aww: Folk som ikke kjenner rasen personlig kan alikavel oppfatte han slik, ååå se han har halen mellom beina.. eller se så tynn og beinete stakkars( noen han ikke er i forhold til rasen.!) Også går dem utifra dette er et nervøst individ :P

Disse tingene er jeg fullstendig klar over, men jeg snakker altså om hunder som går i svære buer rundt folk og som vrir og vrenger seg i båndet og hyler hvis en annen hund kommer nærmere enn 5-10 meter. Hunder som helst vil andre veien om du setter deg ned og vil hilse.

Har falt litt ut av denne tråden, og husker ikke hva jeg har lest - men er RR nevnt? :aww:

Husker heller ikke om RR er nevnt. Jeg synes det er flotte hunder, men ikke helt det jeg er ute etter denne gangen. Hvis det skal bli en ny rase nå, så tror jeg at det blir mynde eller faraosak. :P

Litt av min oppfattelse av mynder. Har kun litt over ett års erfaring med saluki så skal vel være forsiktig med å uttale meg. Men jeg syns at det som blir skrevet om azawakh her bør tas seriøst. Mynder kan være veldig sære skapninge. Jeg har fått høre av både veterinærer og andre at jeg har vært veldig heldig med min saluki. Hun er rimelig omgjengelig til å være orientalsk mynde. Enda så må jeg si at noe så supersært har jeg aldri hatt i hus. Det siste jeg i dag vil tenke på når det gjelder min er at hun er en "attåthund".

Selv on hun mosjonsmessig ikke er så krevende (løpe er alt hun vil) så er det mange andre ting som jeg syns er veldig slitsomt. Slitsomt da i forhold til hva jeg trodde det skulle bli. Jeg visste at de var selvstendige, men ikke såå selvstendig liksom. Jeg har all verdens tålmodighet og har trent så godt jeg kan. Hun gjør likevel det som faller henne inn når det passer henne.

Jeg tenkte at siden jeg har ørtåfjørti år med hundeerfaring så skulle vel ikke en saluki by på vanskeligheter. Så feil kunne jeg ta. Hun er veldig sent ute med å bli 100% renslig, hun kan godt tygge på vegger og gulv når hun kjeder seg. Hun stjeler som en ravn alt som kan svelges. Hun leker ikke slik som jeg er vant til at hunder leker sammen. Hennes måte å leke på om hun ikke får andre med seg på å løpe er å rive og slite de i nakkeskinnet. Hun drar de med seg som ei fille. HUn lever med langline på seg på tur. Kommer kun på innkalling når det passer henne. Og jeg har alltid jobbet med at det skal være positivt å komme til meg.

Det ble mye negativt her. Jeg elsker dette katteskinnet over alt. Hun er helt fantastisk glad i meg og viser det hele tiden. Ligge inntil og bare se på meg med de nøttebrune øynene. Er nesten som om jeg venter på at hun skal starte å male. Hun er en herlig hund.

Men som attåtthund, niks! I mitt hode er de myye mer krevende enn noen av boxerne jeg har hatt. Azawakhen skal jo være en del verre enn salukien og da tenker jeg at man skal være meget spesielt interessert for å orke å takle de.

PS: glemte vokting. Ja mi vokter. Jeg har flyttet vekk stoler og slikt som står foran vinduer for å unngå at hun skal stå og vokte. Hun bjeffer når det ringer på døra, uten at det er et stort problem. Men jeg har forsøkt å minimalisere mulighetene hennes til å vokte. Hadde hun hatt fri tilgang til å vokte ville hun nok vært enda verre.

Jeg tror du misforstår hva jeg mener med attåthund, til tross for at jeg har poengtert det flere ganger. Jeg er ikke ute etter en hund som kommer "ferdig oppdratt" eller som det ikke er noe jobb med, jeg er bare ikke ute etter en ny brukshund som helst ville blitt trent mentalt i timesvis hver eneste dag. Jeg har, som sagt mange ganger, erfaring med både forsvar og skarphet i hunder, det du beskriver her at din hund gjør er bare barnemat i forhold til de hundene jeg er vant til. Det er såvidt jeg vil kalle det vokting engang.

Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke tar det dere sier seriøst, alle erfaringer settes pris på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er hvertfall salukien og basenjien perfekte attåthunder. :) Sære? Nja jo litt - men enkle og greie og utrolig lite krevende i forhold til snusern.

Lurer på om min saluki er ekstra sær eller kanskje er det bare boxere som er så enkle??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om min saluki er ekstra sær eller kanskje er det bare boxere som er så enkle??

Eller kanskje Snusern min er litt ekstra? Vet ikke helt, jeg. :P Tror det har utrooolig mye med å gjøre hva man forventer. Lukisen her stjeler som en ravn, men det gjør de to andre og. Han har litt selektiv hørsel på inkalling, men det har de to andre også. Han vokter litt - men det gjør ingen av de to andre, så det er helt i orden. Han er ikke 110% husrein enda, men han er ikke så innmari gammel heller enda. Og han er "mer" husrein enn Snusern var på hans alder (hun slet med uvi da - det gjør ikke han - og da bodde vi i blokk).

Ellers er han søt og snill som bare det. :) litt forsiktig fyr som trives best med storebror Jodlern, eller med meg. Han bare er der liksom, litt over alt og fryktelig søt. Jeg pleier å si at den enkleste og mest normale hunden her i huset er basenjien, lukisen kommer på en god nr to. Han er litt for forsiktig og "unskyld at jeg er til" etter hva jeg egentlig liker i hunder, men det passer veldig godt at han er som han er her, siden jeg har to fra før med veldig sterke meninger og aldri kunne finne på å innta en "unskyld at jeg er til"holdning, så da er det helt i orden og bare søtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.

Det er ikke ofte noen treffer så "spot on" på greyhound når de beskriver sin drømmeattåthund! Jeg har ingen problemer med å skjønne at folk faller for både farao, etna og lukis - men mener at KristinR her nok er inne på noe veldig viktig mht temperamentsforskjeller på de "urgamle" og/eller orientalske myndene, og det man opplever med å ha en "tammere" (mer sivilisert, om du vil) myndevariant som greyhound eller whippet i hus.

En greyhound (som har fått vokse seg litt til, og ikke er noen bebis lenger) vil uten problemer kunne omgås/leke med/trives med både belgere og andre langt "tøffere" og tyngre hunder - uten problem, på samme måte som de kan omgås og leke med langt mindre og sartere sjeler enn dem selv.

Lykke til med valget :)

Lotta

(Myndeeier 1978 - 2008)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener fortsatt at du burde få deg en etnahund, jeg da. :P Ikke er hun sær, hun kommer på innkalling, hun er leken som fy, mye mer enn de fleste faraoer, greyhounder, eller andre mynderaser jeg kjenner til.

Og de er ikke SÅÅ små. Du må huske at Lundii er på nedre grense av tispestørrelsen iflg standarden, hun er en liten tispe, og ikke ferdig enda, kommer til å legge seg ut litt mer. (Håper jeg, bittelitt mer brystkasse og front hadde ikke gjort noe!) :D

Får du en hannhund på øvre grense av rasestandarden, eller en tispe på max avvik, rundt 50 cm, så er de 7 cm høyere enn Lundii, og tilsvarende kraftigere og mer robuste, Lundii er jo en liten pingle i forhold til broren sin, f.eks. :)

Nei, jeg synes etnahund er perfekt for deg, jeg. Passelig stor til at den er enkel å dra med seg rundt sammen med de andre, lettlært, snill, lærevillig, lettbelønt(det er det ikke mange mynderaser som er, faraoen er heller ikke like enkel, ettersom jeg har forstått), hun er alltid med, innkallingen er på mellom 90-95% vil jeg si, da hun noen ganger "glemmer" at det er meningen at jeg skal få TAK i henne, men hun kommer uansett, selv om hun ikke vil la meg kneppe på båndet hver gang. Men da får jeg henne bare til å gå på plass i stedet.

De er også en godkjent rase innen Lure Coursing, det er kjempemorro for både en selv og hunden!

Du vet jo allerede mye av det jeg skriver, jeg fortalte deg jo en god del når du var her, men altså. Det ER den perfekte attåtrasen, selv om det er MIN hovedrase. De krever ikkno hvis du ikke gir dem det, men er helt med om du vil trene litt triks eller noe sånt. :D

Og nå høres det sikkert ut som om jeg snakker om bare min hund, og det gjør jeg jo forsåvidt, men alle de andre jeg har møtt og kjenner er helt like. Moren, faren og brødrene til Lundii, samt halv-onkelen, og en tispe som er i slekt med henne langt ute, blant annet. :D

Dessuten.. Hvem kan IKKE forelske seg i denne her? :D

DSC_0300.jpg

Øh.. Ups. Feil bilde! :ahappy: Denne her, mener jeg selvsagt:

des09jan10086.jpg

Jaja, min tale for etnahunden, og så må jeg bare si at jeg synes ikke etnaen er så veldig orientalsk, eller urhund. Ikke i forhold til basenji eller saluki. Personlig, i forhold til de jeg kjenner, så liker jeg etnaen bedre enn whippet og greyhound også, jeg synes de virker mer selvstendige, men nå har jeg aldri hatt en av de rasene, så jeg skal ikke uttale meg noe mer om det, det er bare min oppfatning av hvordan de virker på meg. :P

Lykke til med valget! *pushe etna-valp på* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var ikke et av kravene til en attåthund at sitat: "Den må kunne gå an å ha løs, og lære innkalling og normal hverdagslydighet".

Mynderasene scorer vel generelt ganske dårlig på dette punktet?

Tja, jeg vet om folk som går løs med sine salukier når som helst og hvor som helst. Vi har heller ikke hatt spesielt problemer med whippsegutten vår, han går mye fritt, men den siste tiden har han oppdaget katter (heldigvis ikke når han er løs), så vi må nok være forsiktige med det. Man skal selvsagt tenke på jaktinstinktet, men innkalling i seg selv er ikke et kjempeproblem. Mynder holder seg også gjerne i nærheten av eierne sine, selv om de kan ha litt stor radius når de får fart på beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, alle sammen! (hei, Lill og Benedicte!)

Så gøy å søke på "faraohund" og finne en slik tråd og se at så mange stemmer for denne herlige rasen! :lol:

Dette er min første dag som ny bruker på Sonen, så jeg er litt overveldet akkurat nå og vet ikke helt hvordan jeg skal "quote", men her kommer litt generelt om faraohunder...

Rasens hjemland er Malta der den har blitt brukt til, og fremdeles brukes til, hare/kaninjakt. Faraohunder har dermed et sterkt jaktinstinkt og de er svært atletiske. De bør få løpe løs helst daglig for å bli rolige, harmoniske hunder innendørs i unghundsalderen. De fleste faraohunder "roer seg ned" rundt toårsalderen. Men det er viktig å huske på at alle er forskjellige. Noen (få) er ganske rolige hele sitt liv (helt fra valpetiden), mens andre er en god del "villere".

Man bør ha en god porsjon humor for å trives i lag med en faraohund. Mitt kennelnavn er "Bazinga", og det er ikke helt tilfeldig... Jeg har ordet fra The Big Bang Theory der det brukes som "A catchy phrase to accompany your clever pranks" av Sheldon Cooper (er det noen Big Bang theory fans her??) Jeg føler at dette kennelnavnet beskriver rasen ganske bra ;) De er rampete og impulsive - ganske klovneaktige når jeg tenker over det... En vakker klovn :D

00%200%200.JPG-for-web-normal.jpg

Dette er en rase med livsglede... Så om du har en lav smerteterskel, så bør man passe seg hjemme hos meg i alle fall. Harde haler logrer i ett døgnet rundt :aww: Faraohunden elsker sin familie og de elsker å sove inntil kroppen vår og helst under dyna sammen med oss! De fleste faraohunder er barnevennlige, men dette avhenger også selvsagt på sosialiseringen den får. Min faraotispe på to år elsker, virkelig ELSKER, barn. Nabobarna ringer på flere ganger i uka og kommer inn for å kose med henne. Noen faraohunder kan være reserverte overfor fremmede. Men det er virkelig ikke tilfellet hos meg :aww:

Som sagt er de atletiske, og de elsker og krever mosjon. Dersom de får en langtur i bånd eller får løpe løs i skogen en stund, er de som regel fornøyd. P.g.a. jaktinstinktet er det viktig å trene på innkalling tidlig. En god måte for faraohundene (og mynder generelt) å få utløp for sitt nedarvede jaktinstinkt, er å starte med lure coursing. Dette er en sport hundene virkelig elsker! For å lære mer om LC, besøk LC-Norges hjemmesider: http://www.lc-norway.com/

Izzie%20gaining%20her%20LC%20license%20at%2018%20months%202.jpg-for-web-normal.jpg

Det er viktig å merke seg at dette ikke er en rase for hvem som helst; de er krevende! Men så er de jo samtidig verdens vakreste rase - som virkelig forgyller livet med sin sjarm, glede, humor og kjærlighet.

Dersom noen er interesserte i å lære mer om rasen, så er det bare å ta kontakt! Vi bor i Rælingen, rett utenfor Lillestrøm, og vi er ofte i Oslo, så dersom noen vil treffe oss, så er det bare å si ifra. Vi er ofte på utstillinger og på de fleste LC-prøver, så et faraomøte kan arrangeres! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk at jeg ikke har tilatelse til å se vedlegget ;)

Jeg har visst ikke tillatelse til å se mitt eget bilde... :lol:

Hvordan legger jeg til et bilde fra dokumentene mine? Skal man ikke legge dem til som et vedlegg? Det var det jeg gjorde i sted, men det fungerer tydeligvis ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-7703-0-80669500-1297886471_thumb.jp

Nei det fungerte fortsatt ikke, kanskje det er en feil et sted ;)

Det du kan gjøre er jo å laste opp bildet til webside, photobucket, imageshark, picasa etc også bruke legg til bilde med linken :aww:

edit:

oi, der fungerte det plutselig! takk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faraoer er jo flotte hunder, og Simon, din er jo kjempenydelig. Hun var jo strengt tatt den første jeg hilste ordentlig på, på det valpeshowet boxerklubben arrangerte. :lol:

Ellers er jo også podenco en rase å kikke på. Men jeg må innrømme jeg liker faraoen bedre enn dem, mest pga fargen. :) De ligner mer på etnahunden. ;)

Personlig synes jeg alle som vil ha en selskapshund, en "potethund" eller en attåthund, eller en "trene sånn når vi har lyst en gang i uka eller noe", burde ha en etnahund. De er jo så enkle! ;) Og Lundii er nada problem å ha løs, hun har en liten radius, selv om, såklart, hvis en av kattene her løper avgårde i full fart ned i skauen, følger hun etter, i "jakt"modus, bjeffer som en tulling. Men hun gjør ALDRI kattene noe(fordi hun er vokst opp med dem, og hun er redd for fremmede katter som ikke løper), og hun er tilbake etter et minutt(iblant kan hun faktisk også bryte jakten når jeg roper hvis hun vet jeg har godis i lomma). Men på LC er hun flink, vi har prøvd en gang nå i fjor høst, det gikk superfint. :)

Størrelsesmessig er de kanskje litt feil for deg, Charantir, men i lynne og oppførsel er de heeelt perfekte for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faraoer er jo flotte hunder, og Simon, din er jo kjempenydelig. Hun var jo strengt tatt den første jeg hilste ordentlig på, på det valpeshowet boxerklubben arrangerte. :heart:

Ellers er jo også podenco en rase å kikke på. Men jeg må innrømme jeg liker faraoen bedre enn dem, mest pga fargen. :ahappy: De ligner mer på etnahunden. :D

Personlig synes jeg alle som vil ha en selskapshund, en "potethund" eller en attåthund, eller en "trene sånn når vi har lyst en gang i uka eller noe", burde ha en etnahund. De er jo så enkle! :lol: Og Lundii er nada problem å ha løs, hun har en liten radius, selv om, såklart, hvis en av kattene her løper avgårde i full fart ned i skauen, følger hun etter, i "jakt"modus, bjeffer som en tulling. Men hun gjør ALDRI kattene noe(fordi hun er vokst opp med dem, og hun er redd for fremmede katter som ikke løper), og hun er tilbake etter et minutt(iblant kan hun faktisk også bryte jakten når jeg roper hvis hun vet jeg har godis i lomma). Men på LC er hun flink, vi har prøvd en gang nå i fjor høst, det gikk superfint. :)

Størrelsesmessig er de kanskje litt feil for deg, Charantir, men i lynne og oppførsel er de heeelt perfekte for deg! :cheer:

Takk, Astrid :D Jeg synes jo selvsagt selv at Izzie er en veldig god ambassadør for rasen. Hun simpelthen elsker alle mennesker og er veldig utadvendt! De fleste faller pladask for det herlige temperamentet :P Til alle som er interesserte i faraohunder, så er det bare å ta kontakt! Alle er hjertelig velkommen til oss om man vil lære mer om rasen.

0_10july09_1-496.jpg?w=300&h=200

Så gøy at du har prøvd ut lure coursing med Lundii! Jeg så ikke en eneste etnahund på LC-banen i fjor :D Håper vi sees masse på treninger og prøver i år! :D

Her er et bilde av Izzie og Lundii som små valper på valpeutstillingen i Ås :P

0_valpeshow_as_9aug09-108.jpg?w=300&h=200

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...