Attåthund

[KristinR]

Litt av min oppfattelse av mynder. Har kun litt over ett års erfaring med saluki så skal vel være forsiktig med å uttale meg. Men jeg syns at det som blir skrevet om azawakh her bør tas seriøst. Mynder kan være veldig sære skapninge. Jeg har fått høre av både veterinærer og andre at jeg har vært veldig heldig med min saluki. Hun er rimelig omgjengelig til å være orientalsk mynde. Enda så må jeg si at noe så supersært har jeg aldri hatt i hus. Det siste jeg i dag vil tenke på når det gjelder min er at hun er en "attåthund".

Selv on hun mosjonsmessig ikke er så krevende (løpe er alt hun vil) så er det mange andre ting som jeg syns er veldig slitsomt. Slitsomt da i forhold til hva jeg trodde det skulle bli. Jeg visste at de var selvstendige, men ikke såå selvstendig liksom. Jeg har all verdens tålmodighet og har trent så godt jeg kan. Hun gjør likevel det som faller henne inn når det passer henne.

Jeg tenkte at siden jeg har ørtåfjørti år med hundeerfaring så skulle vel ikke en saluki by på vanskeligheter. Så feil kunne jeg ta. Hun er veldig sent ute med å bli 100% renslig, hun kan godt tygge på vegger og gulv når hun kjeder seg. Hun stjeler som en ravn alt som kan svelges. Hun leker ikke slik som jeg er vant til at hunder leker sammen. Hennes måte å leke på om hun ikke får andre med seg på å løpe er å rive og slite de i nakkeskinnet. Hun drar de med seg som ei fille. HUn lever med langline på seg på tur. Kommer kun på innkalling når det passer henne. Og jeg har alltid jobbet med at det skal være positivt å komme til meg.

Det ble mye negativt her. Jeg elsker dette katteskinnet over alt. Hun er helt fantastisk glad i meg og viser det hele tiden. Ligge inntil og bare se på meg med de nøttebrune øynene. Er nesten som om jeg venter på at hun skal starte å male. Hun er en herlig hund.

Men som attåtthund, niks! I mitt hode er de myye mer krevende enn noen av boxerne jeg har hatt. Azawakhen skal jo være en del verre enn salukien og da tenker jeg at man skal være meget spesielt interessert for å orke å takle de.

PS: glemte vokting. Ja mi vokter. Jeg har flyttet vekk stoler og slikt som står foran vinduer for å unngå at hun skal stå og vokte. Hun bjeffer når det ringer på døra, uten at det er et stort problem. Men jeg har forsøkt å minimalisere mulighetene hennes til å vokte. Hadde hun hatt fri tilgang til å vokte ville hun nok vært enda verre.

[Carina]

Min "lille" whippet gutt har iallefall langt fra et nervøst gemytt! Folk som ikke kjenner rasen personlig kan alikavel oppfatte han slik, ååå se han har halen mellom beina.. eller se så tynn og beinete stakkars( noen han ikke er i forhold til rasen.!) Også går dem utifra dette er et nervøst individ

Disse tingene er jeg fullstendig klar over, men jeg snakker altså om hunder som går i svære buer rundt folk og som vrir og vrenger seg i båndet og hyler hvis en annen hund kommer nærmere enn 5-10 meter. Hunder som helst vil andre veien om du setter deg ned og vil hilse.

Har falt litt ut av denne tråden, og husker ikke hva jeg har lest - men er RR nevnt?

Husker heller ikke om RR er nevnt. Jeg synes det er flotte hunder, men ikke helt det jeg er ute etter denne gangen. Hvis det skal bli en ny rase nå, så tror jeg at det blir mynde eller faraosak.

Litt av min oppfattelse av mynder. Har kun litt over ett års erfaring med saluki så skal vel være forsiktig med å uttale meg. Men jeg syns at det som blir skrevet om azawakh her bør tas seriøst. Mynder kan være veldig sære skapninge. Jeg har fått høre av både veterinærer og andre at jeg har vært veldig heldig med min saluki. Hun er rimelig omgjengelig til å være orientalsk mynde. Enda så må jeg si at noe så supersært har jeg aldri hatt i hus. Det siste jeg i dag vil tenke på når det gjelder min er at hun er en "attåthund".

Selv on hun mosjonsmessig ikke er så krevende (løpe er alt hun vil) så er det mange andre ting som jeg syns er veldig slitsomt. Slitsomt da i forhold til hva jeg trodde det skulle bli. Jeg visste at de var selvstendige, men ikke såå selvstendig liksom. Jeg har all verdens tålmodighet og har trent så godt jeg kan. Hun gjør likevel det som faller henne inn når det passer henne.

Jeg tenkte at siden jeg har ørtåfjørti år med hundeerfaring så skulle vel ikke en saluki by på vanskeligheter. Så feil kunne jeg ta. Hun er veldig sent ute med å bli 100% renslig, hun kan godt tygge på vegger og gulv når hun kjeder seg. Hun stjeler som en ravn alt som kan svelges. Hun leker ikke slik som jeg er vant til at hunder leker sammen. Hennes måte å leke på om hun ikke får andre med seg på å løpe er å rive og slite de i nakkeskinnet. Hun drar de med seg som ei fille. HUn lever med langline på seg på tur. Kommer kun på innkalling når det passer henne. Og jeg har alltid jobbet med at det skal være positivt å komme til meg.

Det ble mye negativt her. Jeg elsker dette katteskinnet over alt. Hun er helt fantastisk glad i meg og viser det hele tiden. Ligge inntil og bare se på meg med de nøttebrune øynene. Er nesten som om jeg venter på at hun skal starte å male. Hun er en herlig hund.

Men som attåtthund, niks! I mitt hode er de myye mer krevende enn noen av boxerne jeg har hatt. Azawakhen skal jo være en del verre enn salukien og da tenker jeg at man skal være meget spesielt interessert for å orke å takle de.

PS: glemte vokting. Ja mi vokter. Jeg har flyttet vekk stoler og slikt som står foran vinduer for å unngå at hun skal stå og vokte. Hun bjeffer når det ringer på døra, uten at det er et stort problem. Men jeg har forsøkt å minimalisere mulighetene hennes til å vokte. Hadde hun hatt fri tilgang til å vokte ville hun nok vært enda verre.

Jeg tror du misforstår hva jeg mener med attåthund, til tross for at jeg har poengtert det flere ganger. Jeg er ikke ute etter en hund som kommer "ferdig oppdratt" eller som det ikke er noe jobb med, jeg er bare ikke ute etter en ny brukshund som helst ville blitt trent mentalt i timesvis hver eneste dag. Jeg har, som sagt mange ganger, erfaring med både forsvar og skarphet i hunder, det du beskriver her at din hund gjør er bare barnemat i forhold til de hundene jeg er vant til. Det er såvidt jeg vil kalle det vokting engang.

Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke tar det dere sier seriøst, alle erfaringer settes pris på.

[Raksha]

Her i huset er hvertfall salukien og basenjien perfekte attåthunder. Sære? Nja jo litt - men enkle og greie og utrolig lite krevende i forhold til snusern.

[KristinR]

Her i huset er hvertfall salukien og basenjien perfekte attåthunder. Sære? Nja jo litt - men enkle og greie og utrolig lite krevende i forhold til snusern.

Lurer på om min saluki er ekstra sær eller kanskje er det bare boxere som er så enkle??

[Raksha]

Lurer på om min saluki er ekstra sær eller kanskje er det bare boxere som er så enkle??

Eller kanskje Snusern min er litt ekstra? Vet ikke helt, jeg. Tror det har utrooolig mye med å gjøre hva man forventer. Lukisen her stjeler som en ravn, men det gjør de to andre og. Han har litt selektiv hørsel på inkalling, men det har de to andre også. Han vokter litt - men det gjør ingen av de to andre, så det er helt i orden. Han er ikke 110% husrein enda, men han er ikke så innmari gammel heller enda. Og han er "mer" husrein enn Snusern var på hans alder (hun slet med uvi da - det gjør ikke han - og da bodde vi i blokk).

Ellers er han søt og snill som bare det. litt forsiktig fyr som trives best med storebror Jodlern, eller med meg. Han bare er der liksom, litt over alt og fryktelig søt. Jeg pleier å si at den enkleste og mest normale hunden her i huset er basenjien, lukisen kommer på en god nr to. Han er litt for forsiktig og "unskyld at jeg er til" etter hva jeg egentlig liker i hunder, men det passer veldig godt at han er som han er her, siden jeg har to fra før med veldig sterke meninger og aldri kunne finne på å innta en "unskyld at jeg er til"holdning, så da er det helt i orden og bare søtt.

[Lotta]

Heisann.

Det er ikke ofte noen treffer så "spot on" på greyhound når de beskriver sin drømmeattåthund! Jeg har ingen problemer med å skjønne at folk faller for både farao, etna og lukis - men mener at KristinR her nok er inne på noe veldig viktig mht temperamentsforskjeller på de "urgamle" og/eller orientalske myndene, og det man opplever med å ha en "tammere" (mer sivilisert, om du vil) myndevariant som greyhound eller whippet i hus.

En greyhound (som har fått vokse seg litt til, og ikke er noen bebis lenger) vil uten problemer kunne omgås/leke med/trives med både belgere og andre langt "tøffere" og tyngre hunder - uten problem, på samme måte som de kan omgås og leke med langt mindre og sartere sjeler enn dem selv.

Lykke til med valget

Lotta

(Myndeeier 1978 - 2008)

[Nowisclee]

Jeg mener fortsatt at du burde få deg en etnahund, jeg da. Ikke er hun sær, hun kommer på innkalling, hun er leken som fy, mye mer enn de fleste faraoer, greyhounder, eller andre mynderaser jeg kjenner til.

Og de er ikke SÅÅ små. Du må huske at Lundii er på nedre grense av tispestørrelsen iflg standarden, hun er en liten tispe, og ikke ferdig enda, kommer til å legge seg ut litt mer. (Håper jeg, bittelitt mer brystkasse og front hadde ikke gjort noe!)

Får du en hannhund på øvre grense av rasestandarden, eller en tispe på max avvik, rundt 50 cm, så er de 7 cm høyere enn Lundii, og tilsvarende kraftigere og mer robuste, Lundii er jo en liten pingle i forhold til broren sin, f.eks.

Nei, jeg synes etnahund er perfekt for deg, jeg. Passelig stor til at den er enkel å dra med seg rundt sammen med de andre, lettlært, snill, lærevillig, lettbelønt(det er det ikke mange mynderaser som er, faraoen er heller ikke like enkel, ettersom jeg har forstått), hun er alltid med, innkallingen er på mellom 90-95% vil jeg si, da hun noen ganger "glemmer" at det er meningen at jeg skal få TAK i henne, men hun kommer uansett, selv om hun ikke vil la meg kneppe på båndet hver gang. Men da får jeg henne bare til å gå på plass i stedet.

De er også en godkjent rase innen Lure Coursing, det er kjempemorro for både en selv og hunden!

Du vet jo allerede mye av det jeg skriver, jeg fortalte deg jo en god del når du var her, men altså. Det ER den perfekte attåtrasen, selv om det er MIN hovedrase. De krever ikkno hvis du ikke gir dem det, men er helt med om du vil trene litt triks eller noe sånt.

Og nå høres det sikkert ut som om jeg snakker om bare min hund, og det gjør jeg jo forsåvidt, men alle de andre jeg har møtt og kjenner er helt like. Moren, faren og brødrene til Lundii, samt halv-onkelen, og en tispe som er i slekt med henne langt ute, blant annet.

Dessuten.. Hvem kan IKKE forelske seg i denne her?

Øh.. Ups. Feil bilde! Denne her, mener jeg selvsagt:

Jaja, min tale for etnahunden, og så må jeg bare si at jeg synes ikke etnaen er så veldig orientalsk, eller urhund. Ikke i forhold til basenji eller saluki. Personlig, i forhold til de jeg kjenner, så liker jeg etnaen bedre enn whippet og greyhound også, jeg synes de virker mer selvstendige, men nå har jeg aldri hatt en av de rasene, så jeg skal ikke uttale meg noe mer om det, det er bare min oppfatning av hvordan de virker på meg.

Lykke til med valget! *pushe etna-valp på*

[MegaMarie]

Se den nyyydelige der, Carina!

Vil du ikke ha meg? Da blir dådyrøynene mine våte

[Nowisclee]

*liker* OnlyBlondie sine bilder.

[Raksha]

Lundii er helskjønn! *støtte*

[Carina]

Du veeeet hva jeg synes om Lundii, men dessverre så blir rasen litt for liten i forhold til hva jeg ønsker meg.

[Nowisclee]

Neeeejda. Ikke hvis du får en stor en? Dessuten virker de mye større når du har hatt dem litt.

[Easy]

Men var ikke et av kravene til en attåthund at sitat: "Den må kunne gå an å ha løs, og lære innkalling og normal hverdagslydighet".

Mynderasene scorer vel generelt ganske dårlig på dette punktet?

[Hermes]

Men var ikke et av kravene til en attåthund at sitat: "Den må kunne gå an å ha løs, og lære innkalling og normal hverdagslydighet".

Mynderasene scorer vel generelt ganske dårlig på dette punktet?

Tja, jeg vet om folk som går løs med sine salukier når som helst og hvor som helst. Vi har heller ikke hatt spesielt problemer med whippsegutten vår, han går mye fritt, men den siste tiden har han oppdaget katter (heldigvis ikke når han er løs), så vi må nok være forsiktige med det. Man skal selvsagt tenke på jaktinstinktet, men innkalling i seg selv er ikke et kjempeproblem. Mynder holder seg også gjerne i nærheten av eierne sine, selv om de kan ha litt stor radius når de får fart på beina.

[Djervekvinnen]

Null problem her også.

[SimonHansen]

Hei, alle sammen! (hei, Lill og Benedicte!)

Så gøy å søke på "faraohund" og finne en slik tråd og se at så mange stemmer for denne herlige rasen!

Dette er min første dag som ny bruker på Sonen, så jeg er litt overveldet akkurat nå og vet ikke helt hvordan jeg skal "quote", men her kommer litt generelt om faraohunder...

Rasens hjemland er Malta der den har blitt brukt til, og fremdeles brukes til, hare/kaninjakt. Faraohunder har dermed et sterkt jaktinstinkt og de er svært atletiske. De bør få løpe løs helst daglig for å bli rolige, harmoniske hunder innendørs i unghundsalderen. De fleste faraohunder "roer seg ned" rundt toårsalderen. Men det er viktig å huske på at alle er forskjellige. Noen (få) er ganske rolige hele sitt liv (helt fra valpetiden), mens andre er en god del "villere".

Man bør ha en god porsjon humor for å trives i lag med en faraohund. Mitt kennelnavn er "Bazinga", og det er ikke helt tilfeldig... Jeg har ordet fra The Big Bang Theory der det brukes som "A catchy phrase to accompany your clever pranks" av Sheldon Cooper (er det noen Big Bang theory fans her??) Jeg føler at dette kennelnavnet beskriver rasen ganske bra De er rampete og impulsive - ganske klovneaktige når jeg tenker over det... En vakker klovn

Dette er en rase med livsglede... Så om du har en lav smerteterskel, så bør man passe seg hjemme hos meg i alle fall. Harde haler logrer i ett døgnet rundt Faraohunden elsker sin familie og de elsker å sove inntil kroppen vår og helst under dyna sammen med oss! De fleste faraohunder er barnevennlige, men dette avhenger også selvsagt på sosialiseringen den får. Min faraotispe på to år elsker, virkelig ELSKER, barn. Nabobarna ringer på flere ganger i uka og kommer inn for å kose med henne. Noen faraohunder kan være reserverte overfor fremmede. Men det er virkelig ikke tilfellet hos meg

Som sagt er de atletiske, og de elsker og krever mosjon. Dersom de får en langtur i bånd eller får løpe løs i skogen en stund, er de som regel fornøyd. P.g.a. jaktinstinktet er det viktig å trene på innkalling tidlig. En god måte for faraohundene (og mynder generelt) å få utløp for sitt nedarvede jaktinstinkt, er å starte med lure coursing. Dette er en sport hundene virkelig elsker! For å lære mer om LC, besøk LC-Norges hjemmesider: http://www.lc-norway.com/

Det er viktig å merke seg at dette ikke er en rase for hvem som helst; de er krevende! Men så er de jo samtidig verdens vakreste rase - som virkelig forgyller livet med sin sjarm, glede, humor og kjærlighet.

Dersom noen er interesserte i å lære mer om rasen, så er det bare å ta kontakt! Vi bor i Rælingen, rett utenfor Lillestrøm, og vi er ofte i Oslo, så dersom noen vil treffe oss, så er det bare å si ifra. Vi er ofte på utstillinger og på de fleste LC-prøver, så et faraomøte kan arrangeres!

[SimonHansen]

Dette er et av mine favorittbilder... Tok det i Lillestrøm i sommer

Med et slikt vakkert blikk er det umulig ikke å tilgi dem for hva enn de har gjort...

[Anette]

Dette er et av mine favorittbilder... Tok det i Lillestrøm i sommer

Med et slikt vakkert blikk er det umulig ikke å tilgi dem for hva enn de har gjort...

Jeg fikk at jeg ikke har tilatelse til å se vedlegget

[SimonHansen]

Jeg fikk at jeg ikke har tilatelse til å se vedlegget

Jeg har visst ikke tillatelse til å se mitt eget bilde...

Hvordan legger jeg til et bilde fra dokumentene mine? Skal man ikke legge dem til som et vedlegg? Det var det jeg gjorde i sted, men det fungerer tydeligvis ikke...

[SimonHansen]

[Anette]

Nei det fungerte fortsatt ikke, kanskje det er en feil et sted

Det du kan gjøre er jo å laste opp bildet til webside, photobucket, imageshark, picasa etc også bruke legg til bilde med linken

edit:

oi, der fungerte det plutselig! takk

[Nowisclee]

Faraoer er jo flotte hunder, og Simon, din er jo kjempenydelig. Hun var jo strengt tatt den første jeg hilste ordentlig på, på det valpeshowet boxerklubben arrangerte.

Ellers er jo også podenco en rase å kikke på. Men jeg må innrømme jeg liker faraoen bedre enn dem, mest pga fargen. De ligner mer på etnahunden.

Personlig synes jeg alle som vil ha en selskapshund, en "potethund" eller en attåthund, eller en "trene sånn når vi har lyst en gang i uka eller noe", burde ha en etnahund. De er jo så enkle! Og Lundii er nada problem å ha løs, hun har en liten radius, selv om, såklart, hvis en av kattene her løper avgårde i full fart ned i skauen, følger hun etter, i "jakt"modus, bjeffer som en tulling. Men hun gjør ALDRI kattene noe(fordi hun er vokst opp med dem, og hun er redd for fremmede katter som ikke løper), og hun er tilbake etter et minutt(iblant kan hun faktisk også bryte jakten når jeg roper hvis hun vet jeg har godis i lomma). Men på LC er hun flink, vi har prøvd en gang nå i fjor høst, det gikk superfint.

Størrelsesmessig er de kanskje litt feil for deg, Charantir, men i lynne og oppførsel er de heeelt perfekte for deg!

[SimonHansen]

Faraoer er jo flotte hunder, og Simon, din er jo kjempenydelig. Hun var jo strengt tatt den første jeg hilste ordentlig på, på det valpeshowet boxerklubben arrangerte.

Ellers er jo også podenco en rase å kikke på. Men jeg må innrømme jeg liker faraoen bedre enn dem, mest pga fargen. De ligner mer på etnahunden.

Personlig synes jeg alle som vil ha en selskapshund, en "potethund" eller en attåthund, eller en "trene sånn når vi har lyst en gang i uka eller noe", burde ha en etnahund. De er jo så enkle! Og Lundii er nada problem å ha løs, hun har en liten radius, selv om, såklart, hvis en av kattene her løper avgårde i full fart ned i skauen, følger hun etter, i "jakt"modus, bjeffer som en tulling. Men hun gjør ALDRI kattene noe(fordi hun er vokst opp med dem, og hun er redd for fremmede katter som ikke løper), og hun er tilbake etter et minutt(iblant kan hun faktisk også bryte jakten når jeg roper hvis hun vet jeg har godis i lomma). Men på LC er hun flink, vi har prøvd en gang nå i fjor høst, det gikk superfint.

Størrelsesmessig er de kanskje litt feil for deg, Charantir, men i lynne og oppførsel er de heeelt perfekte for deg!

Takk, Astrid Jeg synes jo selvsagt selv at Izzie er en veldig god ambassadør for rasen. Hun simpelthen elsker alle mennesker og er veldig utadvendt! De fleste faller pladask for det herlige temperamentet Til alle som er interesserte i faraohunder, så er det bare å ta kontakt! Alle er hjertelig velkommen til oss om man vil lære mer om rasen.

Så gøy at du har prøvd ut lure coursing med Lundii! Jeg så ikke en eneste etnahund på LC-banen i fjor Håper vi sees masse på treninger og prøver i år!

Her er et bilde av Izzie og Lundii som små valper på valpeutstillingen i Ås

[Kristiin]

Er ikke det der kee-kee?

[SimonHansen]

Er ikke det der kee-kee?

Det går litt i surr med alle navn! Selvsagt er det basenjien Kee-Kee!!