Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem er bikkja di?


madam mim

Recommended Posts

Schäferen: Denne damen er det vanskelig å komme innpå, hun lar seg ikke kjøpe og holder seg godt innenfor sin egen, lille vennekrets. Hun tar seg godt ut for sin alder og har ganske god smak når det gjelder menn og foretrekker de litt eldre herrene med erfaring. Dog ønsker hun ikke å gå inn i noe seriøst forhold, hun er litt for opptatt av seg selv til å dele livet sitt med en mann. Da hun var yngre var hun ganske utagerende, hang med litt tvilsomme folk, farget håret svart og kuttet seg selv. Emo-nykkene er for det meste over, men kommer tidvis til syne når livet går henne i mot. Per i dag er hun ufør grunnet stygge, psykiske arr på sjelen. Hun kan fremstå som ganske dyster, men lyser opp når hun får utfolde seg fysisk og elsker utfordrende fjellturer hvor hun kan pleie sjelen sin når det blir for mye tankekjør.

Boxeren: En typisk tomboy, ingen venninner, men hun står sterkt blant de kule gutta. Selv om hun i all hemmelighet gjør sitt beste for å oppnå anerkjennelse blant jentene i klassen, mislykkes hun stadig fordi hun alltid snakker først og tenker etterpå. Hun har ikke ro ræven og overkjører gjerne alle andre for å komme dit hun vil - selv om det ikke alltid er like bevisst. Hun er ganske intelligent og kunne sikkert blitt rakettforsker hvis hun ikke brukte ressursene sine på å bedrive herværk og havne i trøbbel lovens lange arm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Oi så mange forskjellige personligheter :lol:

Jeg tror tilogmed jeg kjente meg litt igjen i en av dem. :aww:

Ellie er naturlig pen uten å trenge å gjøre så mye for det. Hun virker alltid glad og er ganske populær med mange venner, men bare noen få virkelig gode som kjenner henne som hun virkelig er. Hun blir alltid lagt merke til, og lar seg ikke overse. Hun kan bli sett på som klok, til hun plutselig overrasker med en eller annen skikkelig unødvendig stor reaksjon på noe, og hun sliter litt med nevroser av forskjellige slag som hun prøver å skjule. Hvis hun har kjæreste er hun ganske klengete og vil bli tatt vare på every second of the day.

Hun elsker de hun kjenner og gjør hva som helst for dem, mens hun er litt skeptisk til fremmede og lar ikke hvem som helst komme inn på seg.

Hun kan spise hva hun vil uten å legge på seg det gram, og er veldig aktiv. Hun løper mye i skogen og har god kondis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader så vanskelig å beskrive dyret mitt.. Hun er så kompleks at jeg ikke klarer å bli enig med meg selv i hvordan hun kan beskrives. :aww: Kunne skrevet en bok om den lille rare. Men jeg prøver:

Chessea vet nok ikke helt hvem hun er hun..

Oftest er hun prinsessen på erten.. meget avslappet type som snurrer de fleste rundt lillefingeren og synes livet er en eneste stor lek. Hun vet å få det som hun vil, og er vel en typisk tenåring på mange måter. Bestemmer selv, både hva hun skal spise og hvordan hun vil se ut. Hun er utrolig smart og kan sjarmere selv den største skeptiker. Hun er veldig "what's in it for me, på mange måter en stor egoist. Familien er hennes største skatt, og at hun er en mammadalt legger hun ikke skjul på. For av mamma får hun gjøre som hun vil - være sjefen! Det er de i familien det er lettest å kødde med. Blant andre fremstår hun som brautende og bråkete. Hjemme synes hun at hun burde være enehersker i verden, og spankulerer rundt i nabolaget med hevet hode. Men ute i den store verden føler hun seg fort ensom og forlatt og savner veldig fort den trygge familien og huset hjemme. På innsiden er hun ikke så veldig tøff, og hun søker fort armkroken til mamma om livet er litt tøft eller om noen er slemme med henne. Hun blir nok også ofte misorstått, spesielt fordi hun er høylytt og sjenert på en gang. Guttene elsker henne og jentene kan ikke fordra henne. Mot jenter er hun er ordentlig bitch, og passer best sammen med de litt tøffere gutta som tåler en trøkk.

Alt som kan gjennomføres med hjelp fra andre er å foretrekke. Hun lar seg gladlig smøre med bestikkelser og er en skikkelig materialist. Hun er utrolig glad i å være ute i skog og mark, men kun for å leke, ikke for å trene. Det passer seg ikke for sånne jenter. Og igjen - hennes livsfilosofi er "what's in it for me?".

Chessea slik hun kan fremstå for dem som ikke kjenner henne:

wpid-31WDWmaVIL1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte snuse opp den orginale tråden og se hva jeg hadde skrevet om mine daværende hunder. :D

Og jeg er så frekk at jeg, uten å ha Mari sin tillatelse :aww: , tar med noen setninger om Charlie. :lol: (godt ment, Mari! :D )

Han ser stor og tøff ut på utsiden, skinna, med ghetto-outfit og et par strategiske og akkurat passe trendy piercinger her og der. Blikket hans gir deg inntrykk av at han har røyka et par kilo hasj for mye i fjortistiden, m.a.o. et sånt hjernedødt "det årnær seg" tomt vacant stare

...klippe klipp...

Til gjengjeld er han en fornøyd fyr, lykkelig uvitende om at han ikke er noe mensa-materiale. Han synes verden er en ålreit plass, og tusler fornøyd rundt for å se hva den har å by på.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ullrik ville vært en tennåring som liker fart og spenning. Han har vært en person med liv rundt seg hele tiden. Blid og trivelig, men ville ha sagt fra hvis det er noe som går han i mot. Han ville vært en person som liker og treffe folk, men som kanskje ikke tar hintet når andre blir lei av han. Tror han ville vært en gutt som tester grenser, og prøver nye ting hele tiden til foreldrenes bekymring. Han ville også ha hatt store talenter i sport, men ikke utøvet det da det er mye morsommere med andre ting som mopeder, festing og småkriminelle ting. Ullrik ville vært en matglad person og til tider ville han vært skikkelig lat. Et B-mennesker som liker og sove lenge om morgenen og er ute til sent på kveld, dersom muligheten byr seg. Tror også han hadde vært en person som tøffer seg en del og fremstår som litt mobber/rasistisk, men ville innerst inne ikke hatt noe mot dem når han ble kjent med dem.

Noe sånnt:

620.jpg

60s_car_with_lots_of_raggare_on_the_roof_at_Power_Big_Meet-520x390.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shaniè er eu ultra søt lita jente(hun er 47,5 cm Rasestandar for tisper er 53cm plus minus 3) Hun har tykt langt hår.Hun er selcfølgelig fullstendig klar over at hun er SØT: Alltid fransk manekyrnegler. Smale øyne og høye kinnbein.Hun går alltid på høye hæler.Hun tror alle blir glad for å se henne (og det stemmer jo nesten).

Hun har sprett rumpe, litt svai i ryggen og har former.Trives i rampelyse.

En liten tendens til å være sjalu ..skravler litt for mye..og sta. Er overaskende spory.

Hun kan være litt bitch når hormonene raser.

Under Grand prix 2010 fant vi Shaniès menneskedobbelt gjennger.. Henes Fonetiske navnesøster Chanèe fra Danmark

Danny er en høy blond mann med litt rødskjær i håret. Igrunnen hadde han vært Sven Nordin om han var menneske.

(Ja da.. jeg er super forelsket i Danny og litt skjult betatt av Sven).

Litt ispedd Kjell Bjarne.. minus angsten. Danny er litt sånn en forvokst baby.. en smule naiv.

Han kan bli utrolig utålmodig.. Er sterkere enn han tror. Han liker å være sammen med jentene.

Liker å synge men mangler sangstemme.Kanskje litt Lars Monsen da han elsker friluftsliv. Er veldig sosial og kosete..med blir fort plaget av varmen og må ut å legge seg i gangen

Sofia.. Utseendemessig er hun ei langbeint afrikansk jente. Som ikke selv helt vet hvor elegant hun er. Hun er av typen som spretter opp å roper "jeg tar den" om hustelefonen ringer.. eller "jeg åpner" om det ringer på døra. Manglere det noe på frokostbordet spretter hun også opp å henter det som mangler. Ikke nødvendigvis for å hjelte til.. men det er nye enrgi i kroppen og så er hun sykt nysgjerrig.

Hun kunne glatt løpt en maraton uanstrengt.. men det er for kjedelig.

Jeg tror hun ville ha "street" danset .. sånn som hopper på vegger,murer,kanter, tak,skilt, gjærer o.l.da ville hun vært lykkelig.

Mulig hun i smug hadde abonert på iq-blader..Tror hun hadde begynt å studere i voksen alder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baghera ville vært den gamle mannen som sitter på en benk i parken og mater duene med brød, som han også tygger litt fraværende på selv (brødet altså). Han ville mer enn gjerne slått av en prat med de som gikk forbi, enten de ville det eller ikke. Han ville tatt livet helt med ro, og middagshvilen på sofaen ville vært hellig for ham. Han ville vært nøye på å lage ordentlige måltider hver dag, og han ville vært en einstøing, kanskje en enkemann, som kjenner seg litt ensom noen ganger, når han betrakter verden. Han ville hatt humor, og et lekent blikk. Noen ganger ville han jobbet med å legge små, uskyldige feller for de som gikk forbi han i parken, slik at han kunne sitte på benken sin og humre for seg selv, eller så ville han laget små barkbåter som han sendte ned bekken sammen med barna som var på vei hjem fra skolen.

Dette er Mopsen min i et nøtteskall. Han ville vært helt lik. For han ville jeg vært det voksne barnebarnet som han kunne sende på butikken og som vasket huset hans en gang i uken.

Heelern hadde vært fireåringen som henger rundt mor og far og konstant sier "her er jeg, se på meg". Som tenåring vil han spille fotball og gå på fylla i helgene. Og stadig rote seg borti slåsskamper. Ganske sikker på at den gutten hadde hatt klippekort på legevakten hvis han var menneske. Som voksen tror jeg han hadde vært bilselger. Pågående, påståelig og innmari full av seg selv. Ganske sikker på at han hadde hatt en bimbo i hver arm på byens feteste utested hver helg.

Jeg hadde nok vært jenta han lekte med i barnehagen, men som han glemte i det han ble tenåring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milla er en shitunge i sin verste tid, bryr ser lite om å oppføre seg som en pen dam og sloss gjerne i gjørma med gutta hele dagen, guttejente. Hun har også ubehandlet adhd, når du ikke har medesin mot dette kan det resultere i en del opp,opp,opp.... rundt huset ti ganger i timen, prate om alt mellom himmel og gjord med den nærmeste. Hun er også pøbelen i familien som fremstår som et eksemplarisk englebarn rett etter et godteri/kjekse-kupp i de øverste skapene på kjøkkenet, som ikke er ment at slike pøbler skal komme seg til. :wub:

tom_boy_kay__2__op9q.jpg

Zorba...

4381672733_ef62c110ec.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...