Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har blitt mer vaktsom


Ingvild

Recommended Posts

Hvilke årsaker - generelt sett - ville dere tenkt på hvis dere hadde hørt om en hund som i løpet av de siste par-tre månedene har blitt mer vaktsom?

Altså at hunden har lettere for å varsle (bjeffing og knurring) på lyder, men også når det tilsynelatende ikke er noe å varsle om - eller at hunden varsler på ting den tidligere ikke har brydd seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt ann på alderen, men noen ganger er det hørselen som begynner spille de ett puss.

Dårligere hørsel er det første jeg tenker om hunden begynner bli mer bjeffete, men kanskje ikke noe mer atferdsendring enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slår meg er understimulering.

Hunden har ikke fått nok "oppgaver" og finner derfor på oppgaver selv. Som feks å "passe på".

Andre ting kan være at eier er syk/ute av form og hunden "tar ansvar".

Hunden er syk og blir derfor mer på vakt overfor omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på alderen til hunden. Om den er i noen psykisk modningsfase eksempel. Ellers om det har vært store endringer i hverdagen til hunden.

Vida starta eks å varsle ved dører og slikt i fjor, etter Nirm ble operert. Da lå jo han rett ut noen dager, og da tok hun tydeligvis over den oppgava. Og etter det har hun varslet mer også, uten at jeg ser noe galt i det, siden det er "fornuftig varsling" det alltid gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det gjelder en voksen hund så ville jeg som Jeanette tenkt på sviktende hørsel, men også sviktende syn. Mange voksne hunder får jo "gammelhund"-katarakt og dermed redusert syn. Det kan jo også være smerter fra andre deler av kroppen som kan bidra til økt vaktsomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Tinka det er snakk om. Hun har mye lettere for å varsle nå enn hun hadde tidligere, og det er noe mamma og pappa har lagt merke til også. Det foregår som oftest slik at hun ligger og sover eller slapper av, og plutselig hopper opp og begynner å bjeffe og murre fra magen. Hun har kunnet gjøre slik før også, men mye sjeldnere, og hun har gitt seg med bjeffingen mye tidligere (det har bare vært nødvendig å si et lite "nei", og hun har sluttet - nå gir hun seg ikke før hun selv er "fornøyd").

Hun bjeffer på tilsynelatende ingenting, eller på lyder hun burde være vant til (hun har bodd i dette huset siden hun var åtte uker gammel, og kjenner til de lydene som er her i nabolaget).

Det jeg kan komme på av ulike faktorer som kan spille en rolle for atferdsendringene, er dette:

Hun ble sju år tidligere i høst, og mamma har en teori om at hun har blitt mer bjeffete rett og slett fordi hun begynner å bli gammel og "snerpete", og at litt dårlige personlighetstrekk forsterkes.

Hun har forkalkninger i ryggen, men det virker ikke som om hun har smerter av det (heller ikke noe annet). I vinter har vi dessuten vært mer nøye på å beskytte henne mot kulde ved bruk av dekken, og hun virker heller ikke spesielt stiv.

Jeg flyttet ut i august, men jeg var også borte i nesten fire måneder i vår uten at hun ble mer vaktsom da. Men det at jeg har flyttet ut, har ført til endringer i hennes vaner. Hun får mindre hjernetrim, men får desto mer fysisk aktivisering i form av joggeturer, skogsturer og fjellturer. Selvfølgelig syns hun det er herlig å få mentale utfordringer, men hun er ikke en hund som er avhengig av mye mentaltrening for å trives - hun blir like sliten og fornøyd av fysisk trim.

En annen forandring er at mamma og pappa har bestemt seg for å flytte, og at de derfor tilbringer bortimot hver helg ute på gården. Dit er Tinka også med. Men hun burde ikke la seg påvirke av det, for hun har vært der veldig mye helt siden hun var liten valp, og er trygg og komfortabel der. Det er dessuten bare her i Trondheim at hun varsler.

Jeg syns ikke at noe av de ovenstående punktene i seg selv skulle utløse en slik atferdsendring. For å ta de punktene dere har foreslått:

- Spøkelsesalder: Ikke aktuelt, Tinka er for gammel

- Understimulering: Sannsynligvis ikke, hun får en del trim og virker fornøyd. Maser ikke, er rolig og avslappet.

- Syk eier: Ikke aktuelt.

- Syk hund: Det kan selvfølgelig være at ryggen plager henne mer enn det vi tror, men slikt er jo vanskelig å vite...

- Dårligere hørsel: Dette kan jo selvfølgelig hende! Hvordan sjekker man en hunds hørsel, da?

- Dårligere syn: Det samme som med hørselen - hvordan skal jeg kontrollere dette?

- Endringer i hverdagen: Ja, det har vært endringer i hverdagen - men ikke drastiske, og hun reagerte jo ikke da tilsvarende endringer ble innført i vår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...