Gå til innhold
Hundesonen.no

Det her med båndtrening


Kitano

Recommended Posts

Skrevet

Valpen er straks 5 mnd og kan ikke gå veldig pent i bånd. Jeg har brukt sele stort sett hele tiden, men veksler litt mellom sele og bånd. Selve metoden for å få hunden til å gå pent, har jeg ingen problemer med, men jeg føler at det er viktig for ham å få trave rundt, enten løs eller i sele, nå under "oppveksten".

Så hvor lenge kan jeg utsette det før det blir et problem (vanskeligere å lære ham det)? Jeg kommer til å bruke ham til trekk når han blir gammel nok så derfor lar jeg ham trekke i selen. Når vi går i bånd, drar han til tider så kraftig at han mister pusten og harker og brekker seg. Det er litt ukult. Jeg merker jo at det sikkert hadde gått fortere å lære ham å gå pent hvis jeg hadde latt ham holde på slik (jeg står stille, han drar til smerteterskelen sprekker), men det er ikke behagelig for hverken hund eller eier.

Han klikkertrenes og vi skal på unghundkurs om noen måneder, men det hadde vært fint om han kan forskjellen på halsbånd og sele før den tid. Skal jeg bare være tålmodig og småtrene på det som nå (jeg forsterker konsekvent fvf når han går løst, av og til i selen også) eller bør jeg ta tak før det er "for sent" (før jeg gjør det for vanskelig for meg selv)?

Som sagt, jeg vet hvordan jeg skal lære ham å gå i bånd, jeg har bare ikke lyst å gjøre det enda fordi jeg ser på det som et dårligere alternativ (for hundens del) enn det å gå løst/trave i sele.

Og en liten digresjon til slutt: Regnes trav som mosjon for hunden?

Skrevet

Mener du at du skal ha han til å gå pent i bånd med halsbånd? eller med begge deler?

Jeg bruker sele og halsbånd om hverandre, hun får lov til å herje, snuse, løpe og gjøre alt det samme på begge, samt må gå pent når jeg krever det. Jeg skiller ikke og lar sele være leke tur på en måte. Bare lurte litt her. Jeg tror for å svare på spørsmålet at hvor lengre du utsetter å lære han å gå pent, hvor vanskeligere blir det. Jeg har lært Amiga å gå pent, men jeg lar henne gå å vrimle for det. Men når jeg kommanderer henne inn går hun pent og snilt ved siden av meg.

Men igjen jeg skiller på fri ved fot, fri, pent i kanten. fri ved fot er en øvelse, ikke noe vi bruker til vanlig. Fri betyr vrimle hvor du vil inneafor båndets lengde. Pent i kanten (pent sier jeg) bruker jeg når hun skal gå pent ved meg for å passere ting ol. Har liksom delt det litt opp :wub:

Skrevet

Jeg har gjort det sånn at så lenge hunden er i bånd (enten med bånd eller sele) så må man gå pent ved siden av meg. Når man er fri så kan man få løpe, snuse og gjøre som man vil. Jeg har forøvrig delt opp kommandoene med på plass (kun under trening) Fri (gjør som du vil) og vær her (kan snuse og trenger ikke gå som tent lys, men må holde seg i nærheten av meg)

Skrevet

Jeg veksler på å ha sele og halsbånd på. Har han sele på, får han lov til å svime rundt som han vil. Med halsbånd skal han gå pent. Når jeg tenker meg om, så har jeg ikke akkurat trent så mye på å gå pent, men det har egentlig bare kommet av seg selv. Har han dratt, så har han bare måtte gå pent ved min side i stramt bånd som slakkes opp etterhvert, eller jeg har stoppet opp, så har det bare gått seg til.

Skrevet

Jeg tenker "jo tidligere, jo bedre". Vi har trent på å gå pent ved siden av og gå med slakt bånd helt fra starten, men bare i korte økter. Nå er han 6 mnd, og går greit i bånd (så lenge vi ikke ser andre hunder, som for tiden er det kuleste :wub: ).

Skrevet

Jeg synes det er greit og begynne tidlig med gå fint i bånd trening og det jeg har gjort er at jeg skiller på sele, halsbånd og løs. Halsbånd betyr gå pent, sele betyr trekk og løs/fri betyr gjør hva du vil. Så er det bare og ta korte økter med gå pent og sele eller løs resten av turen. Skal du ha trekkhund så er min erfaring at det er lurt og ikke trene for mye på og gå fint, da kan det påvirke trekkviljen, men absolutt en fordel og lære det. Og lær inn tidlig at sele betyr 'jobb', ikke snus og gjør som du vil.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...