Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og unger alene sammen?


malc

Recommended Posts

Jeg vil si at det er flere ganger jeg har gått tur med hunden min, og møtt på andre barn som går tur med familie hunden, og flere av disse barna klarer ikke holde igjen hunden når den begynner å dra mot oss. Så jeg ville i allefall passa på at går pent selvom den møter andre hunder :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller snu på spørsmålet ditt og si at det er ungene dine. som må kunne klare å være veloppdragne når de skal ut med et lite råskinn med piraiatenner.

Så om du har unger som tåler en støyt, kan de få ta med seg valpen ut i hagen for å tisse. Jeg ville aldri ha latt mine unger gå tur med en hund når jeg ikke er hjemme.

Så på morgenen kan du IKKE overlate lufting til ungene, det er et stort ansvar, og grusomt vondt for ungene om hunden stikker ut av hagen og blir borte, man har da ødelagt hele dagen for ungene, morgenrutiner og stell bør en voksen ta.

Men når ungene kommer hjem fra skolen så syntes jeg de kan få ansvar for å slippe valpen, hunden ut i hagen for tissing. Når den voksne kommer hjem så kan barna gå en tur med valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det viktigste er jo selvsagt ungene, at de vet å behandle valpen ordentlig, så det må vi øve litt på. De er greie med valpen altså. Og på morgenen er det bare snakk om en halvtimes tid før de går til bussen, og jeg har selvsagt luftet valpen og foret den. De trenger bare å stenge den inne på kjøkkenet. Jeg tenkte at valpen kan jo bare være på kjøkkenet når jeg drar kanskje, så forlater bare ungene uten å ha noe eget ansvar for hunden i det hele. Men hvis hun bjeffer og styrer litt for at hun hører det er folk i huset så blir jo ungene så besjymra og kanskje vil kose litt og så videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor modne ungene er. Hvordan takler de situasjoner som kan skje, f.eks om valpen klarer å stikke av? Eller om noen av naboungene ringer på og vil leke med valpen?

Det er ikke så mye som kan skje i en hage, men når jeg og mine brødre var små var det aldri fysisk styrke som avgjorde om vi fikk gå tur med hundene eller ikke (selv om jeg som kanskje var 30 kilo ikke fikk lufte nuffene på 70!), men hvordan vi ville takle situasjoner som kunne oppstå. F.eks hvordan man handler dersom hunden blir angripet, plutselig utagerer mot et annet barn etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva de hadde funnet på. Jentungen (8) hadde nok løpt etter valpen, mens guttungen (11) hadde bannet litt og ringt mor.

Men jeg hadde tenkt å drille de litt på hva de bør gjøre, gå med godbiter i lomma feks og si sitt når valpen er litt toki.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren med de, lær de hvordan å holde båndet, lær de hvordan ting skal være, observer de og se hvordan ting går. Jeg gikk tur med vår Labb i 11ish års alderen, vi hadde det som regel ganske gøy :) Kan ikke huske å ha blitt dratt overende eller at det har skjedd noe, men jeg kan jo ha fortrengt det. Men jeg vet vi gikk turer hvor vi lekte utforskere og hun var med meg overalt :) akk...å være ung..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange barn her i gata har spurt om å få gå tur med cosmo, da sier jeg nei. Slipper de han så kommer ikke han tilbake for å si det sånn!

Men jeg ser mange av de går rundt med en berner sennen, som er veldig veldig greit.

Da jeg selv var 8 gikk jeg på tur med en labrador hver eneste dag, i en halvtime. Nabodama var så snill som lot meg gjøre det under nøye observasjon fra kjøkkenvinduet i starte, og etterhvert kunne jeg gå hvor jeg ville, sålenge jeg alltiv var tilbake etter bestemt tid.

Jeg tror det er vitkigere og lære ungene hvordan man skal reagere på forskellige situasjoner, og selvsakt valpen. Men det er jo også morsmomt for ungene å være med i starten hvordan man lærer valpen forskjellige ting (gå pent) osv. Så kan de etterhvertn år du ser det går bra, la de få lov til mer sammen.

Men å overlate alt ansvar på morgen, eventuelt ettermiddag er litt risky, mer for dem sin skyld OM det skjer noe.

Bedre å la de leke osv inne før dere kommer hjem, så kan man gå på tur sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en 11 åring borte i gata som har alt ansvaret for familiens mops. Hun går faste morgen og ettermiddagsturer. Det fungerer helt utmerket og jenta takler alle tenkelige situasjoner. Hun har gjort dette siden den var valp.

Men jeg har ved to anledninger opplevd at hunder passet av barn har angrepet mine hunder, mulig hundene føler at de skal beskytte barna.

Dere har nok rett, om barna kan klare å passe valpen kommer nok ann på hvor stor den er, og hvor godt trente barna er :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel(veloppdragen) bør valpen være før ungene lufter den etter skoletid, og er alene med den til vi er hjemme fra jobb? Det er en times tid fra de er hjemme til vi er hjemme. Samme på morgenen. Ungene er 8 og 11 år.

Hvordan har dere gjort det?

Så små barm har ingenting ute med en valp/hund alene å gjøre uansett type valp.

Hva om noe skjer?

Hva om valpen sliter seg og blir påkjørt?

En annen hund er kommet seg løs og angriper?

Så små barn er da helt hjelpeløse og en ansvarlig hundeeiere eller forelder utsetter ikke hverken barn eller valp for noe sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange variabler å vurdere når det gjelder hund og barn. Har flere ganger møtt en 10-12 åring med schäferjypling og gutten hadde null sjangs i havet til å holde hunden igjen når den ville bort til min hund - og det skjedde hver gang. Guttungen hylte og skrek og gråt, schäferen løp til og med ut i trafikken for å komme bort til meg og min hund som slettes ikke ville leke og det var kaotisk og lite hyggelig for alle og enhver. Enden på visa var at den gutten ikke luftet familiehunden mer, og slike dårlige opplevelser kan ødelegge mye av gleden ved å ha hund vil jeg tro.

På den andre siden kjenner jeg toypuddelen i gata som blir luftet av barneskole-barn, hunden er veloppdragen og lydig og er ikke noe problem å holde igjen. Bekymringen der er møte med andre hunder og deres reaksjon, små barn og en toypuddel har lite å stille opp mot den gærne elgbikkja som stadig løper løs i nabolaget..

Selv passet jeg både mellompudler og en corgi når jeg var liten og det gikk alltid bra, hadde aldri noen dårlige opplevelser, men kanskje det var enklere før?

Jeg hadde aldri i verden sendt min hund ut på tur med barn, no way no how.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting var definitivt enklere før. Jeg lufta nabohunden fra jeg var 4. Hadde sikkert regler for hvor jeg fikk gå da, men det husker jeg ikke nå. :) Og etterhvert forsvant regler og jeg luftet flere hunder i andre varianter og størrelser. Aldri noe problem. Husker jeg mista bichonen en gang og han fant en hund å krangle med, jeg fikk så hatten passa av den andre eiern, men ingen skade på hunder. :)

Fremmede barn får ikke låne mine hunder. Så enkelt er det. Kahlo er det svært få som får lufte sånn i det store og hele - hun er ikke helt som alle andre barna i barnehagen. Men Lupin og Kasko er ikke noe problem å sende ut med mamma eller stefar, eller andre jeg kjenner godt. Nå har ikke vi unger i familien, men jeg hadde glatt sluppet Helle til margrete ut med en av gutta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste sønn på 13 år var 10 år da vi fikk Blondie i hus. Han fikk lov å lufte henne når han kom hjem fra skolen. Men KUN i hagen, og alltid i bånd. Har fungert helt fint. Minstemann som er 6 år nå derimot, lar jeg IKKE være alene med bikkja. Om jeg skal dusje, lage mat etc så legger jeg Blondie inn på soverommet mitt, hvis ikke eldstemann også er hjemme og kan følge med.. Minsten har en tendens til å leke og kose litt vel viltert med henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting var definitivt enklere før. Jeg lufta nabohunden fra jeg var 4. Hadde sikkert regler for hvor jeg fikk gå da, men det husker jeg ikke nå. :) Og etterhvert forsvant regler og jeg luftet flere hunder i andre varianter og størrelser. Aldri noe problem. Husker jeg mista bichonen en gang og han fant en hund å krangle med, jeg fikk så hatten passa av den andre eiern, men ingen skade på hunder. :)

Uten tvil. Jeg tok i mot mitt første valpekull alene når jeg var 12 år jeg, og jobbet fast med å passe hundene til en oppdretter i området fra jeg var 13 år.. Så det må jo komme an på ungen, tenker jeg.. Det finnes unger der ute som er langt flinkere med bikkjer enn hva voksne folk er, så for meg så handler det ikke om alder først og fremst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en hund når jeg gikk på barneskolen. husker ikke helt hvor gammel jeg var, men var under 12 hvertfall. Jeg og en venninne som var 2 år yngre passet den fra den var valp. Jeg husker tiden med valpebitingen som spesielt uhyggelig, ble redd hunden. Utenom det gikk det strålende. Det var en blanding av samojed og islandsk something, mindre enn en shæfertispe var hun.

Jeg passet også shæferen til kusinen min engang, da var jeg rundt 12. Det gikk bra helt til guttungen til kusinen min valgte å rope på den og jeg hadde båndet surret rundt håndleddet. Det gikk ikke fult så bra.

Du må nesten se på det selv, samhandling mellom barn og hund, størrelse på hund, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...