Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og unger alene sammen?


malc

Recommended Posts

Jeg vil si at det er flere ganger jeg har gått tur med hunden min, og møtt på andre barn som går tur med familie hunden, og flere av disse barna klarer ikke holde igjen hunden når den begynner å dra mot oss. Så jeg ville i allefall passa på at går pent selvom den møter andre hunder :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller snu på spørsmålet ditt og si at det er ungene dine. som må kunne klare å være veloppdragne når de skal ut med et lite råskinn med piraiatenner.

Så om du har unger som tåler en støyt, kan de få ta med seg valpen ut i hagen for å tisse. Jeg ville aldri ha latt mine unger gå tur med en hund når jeg ikke er hjemme.

Så på morgenen kan du IKKE overlate lufting til ungene, det er et stort ansvar, og grusomt vondt for ungene om hunden stikker ut av hagen og blir borte, man har da ødelagt hele dagen for ungene, morgenrutiner og stell bør en voksen ta.

Men når ungene kommer hjem fra skolen så syntes jeg de kan få ansvar for å slippe valpen, hunden ut i hagen for tissing. Når den voksne kommer hjem så kan barna gå en tur med valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det viktigste er jo selvsagt ungene, at de vet å behandle valpen ordentlig, så det må vi øve litt på. De er greie med valpen altså. Og på morgenen er det bare snakk om en halvtimes tid før de går til bussen, og jeg har selvsagt luftet valpen og foret den. De trenger bare å stenge den inne på kjøkkenet. Jeg tenkte at valpen kan jo bare være på kjøkkenet når jeg drar kanskje, så forlater bare ungene uten å ha noe eget ansvar for hunden i det hele. Men hvis hun bjeffer og styrer litt for at hun hører det er folk i huset så blir jo ungene så besjymra og kanskje vil kose litt og så videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor modne ungene er. Hvordan takler de situasjoner som kan skje, f.eks om valpen klarer å stikke av? Eller om noen av naboungene ringer på og vil leke med valpen?

Det er ikke så mye som kan skje i en hage, men når jeg og mine brødre var små var det aldri fysisk styrke som avgjorde om vi fikk gå tur med hundene eller ikke (selv om jeg som kanskje var 30 kilo ikke fikk lufte nuffene på 70!), men hvordan vi ville takle situasjoner som kunne oppstå. F.eks hvordan man handler dersom hunden blir angripet, plutselig utagerer mot et annet barn etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva de hadde funnet på. Jentungen (8) hadde nok løpt etter valpen, mens guttungen (11) hadde bannet litt og ringt mor.

Men jeg hadde tenkt å drille de litt på hva de bør gjøre, gå med godbiter i lomma feks og si sitt når valpen er litt toki.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren med de, lær de hvordan å holde båndet, lær de hvordan ting skal være, observer de og se hvordan ting går. Jeg gikk tur med vår Labb i 11ish års alderen, vi hadde det som regel ganske gøy :) Kan ikke huske å ha blitt dratt overende eller at det har skjedd noe, men jeg kan jo ha fortrengt det. Men jeg vet vi gikk turer hvor vi lekte utforskere og hun var med meg overalt :) akk...å være ung..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange barn her i gata har spurt om å få gå tur med cosmo, da sier jeg nei. Slipper de han så kommer ikke han tilbake for å si det sånn!

Men jeg ser mange av de går rundt med en berner sennen, som er veldig veldig greit.

Da jeg selv var 8 gikk jeg på tur med en labrador hver eneste dag, i en halvtime. Nabodama var så snill som lot meg gjøre det under nøye observasjon fra kjøkkenvinduet i starte, og etterhvert kunne jeg gå hvor jeg ville, sålenge jeg alltiv var tilbake etter bestemt tid.

Jeg tror det er vitkigere og lære ungene hvordan man skal reagere på forskellige situasjoner, og selvsakt valpen. Men det er jo også morsmomt for ungene å være med i starten hvordan man lærer valpen forskjellige ting (gå pent) osv. Så kan de etterhvertn år du ser det går bra, la de få lov til mer sammen.

Men å overlate alt ansvar på morgen, eventuelt ettermiddag er litt risky, mer for dem sin skyld OM det skjer noe.

Bedre å la de leke osv inne før dere kommer hjem, så kan man gå på tur sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en 11 åring borte i gata som har alt ansvaret for familiens mops. Hun går faste morgen og ettermiddagsturer. Det fungerer helt utmerket og jenta takler alle tenkelige situasjoner. Hun har gjort dette siden den var valp.

Men jeg har ved to anledninger opplevd at hunder passet av barn har angrepet mine hunder, mulig hundene føler at de skal beskytte barna.

Dere har nok rett, om barna kan klare å passe valpen kommer nok ann på hvor stor den er, og hvor godt trente barna er :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel(veloppdragen) bør valpen være før ungene lufter den etter skoletid, og er alene med den til vi er hjemme fra jobb? Det er en times tid fra de er hjemme til vi er hjemme. Samme på morgenen. Ungene er 8 og 11 år.

Hvordan har dere gjort det?

Så små barm har ingenting ute med en valp/hund alene å gjøre uansett type valp.

Hva om noe skjer?

Hva om valpen sliter seg og blir påkjørt?

En annen hund er kommet seg løs og angriper?

Så små barn er da helt hjelpeløse og en ansvarlig hundeeiere eller forelder utsetter ikke hverken barn eller valp for noe sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange variabler å vurdere når det gjelder hund og barn. Har flere ganger møtt en 10-12 åring med schäferjypling og gutten hadde null sjangs i havet til å holde hunden igjen når den ville bort til min hund - og det skjedde hver gang. Guttungen hylte og skrek og gråt, schäferen løp til og med ut i trafikken for å komme bort til meg og min hund som slettes ikke ville leke og det var kaotisk og lite hyggelig for alle og enhver. Enden på visa var at den gutten ikke luftet familiehunden mer, og slike dårlige opplevelser kan ødelegge mye av gleden ved å ha hund vil jeg tro.

På den andre siden kjenner jeg toypuddelen i gata som blir luftet av barneskole-barn, hunden er veloppdragen og lydig og er ikke noe problem å holde igjen. Bekymringen der er møte med andre hunder og deres reaksjon, små barn og en toypuddel har lite å stille opp mot den gærne elgbikkja som stadig løper løs i nabolaget..

Selv passet jeg både mellompudler og en corgi når jeg var liten og det gikk alltid bra, hadde aldri noen dårlige opplevelser, men kanskje det var enklere før?

Jeg hadde aldri i verden sendt min hund ut på tur med barn, no way no how.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting var definitivt enklere før. Jeg lufta nabohunden fra jeg var 4. Hadde sikkert regler for hvor jeg fikk gå da, men det husker jeg ikke nå. :) Og etterhvert forsvant regler og jeg luftet flere hunder i andre varianter og størrelser. Aldri noe problem. Husker jeg mista bichonen en gang og han fant en hund å krangle med, jeg fikk så hatten passa av den andre eiern, men ingen skade på hunder. :)

Fremmede barn får ikke låne mine hunder. Så enkelt er det. Kahlo er det svært få som får lufte sånn i det store og hele - hun er ikke helt som alle andre barna i barnehagen. Men Lupin og Kasko er ikke noe problem å sende ut med mamma eller stefar, eller andre jeg kjenner godt. Nå har ikke vi unger i familien, men jeg hadde glatt sluppet Helle til margrete ut med en av gutta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste sønn på 13 år var 10 år da vi fikk Blondie i hus. Han fikk lov å lufte henne når han kom hjem fra skolen. Men KUN i hagen, og alltid i bånd. Har fungert helt fint. Minstemann som er 6 år nå derimot, lar jeg IKKE være alene med bikkja. Om jeg skal dusje, lage mat etc så legger jeg Blondie inn på soverommet mitt, hvis ikke eldstemann også er hjemme og kan følge med.. Minsten har en tendens til å leke og kose litt vel viltert med henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting var definitivt enklere før. Jeg lufta nabohunden fra jeg var 4. Hadde sikkert regler for hvor jeg fikk gå da, men det husker jeg ikke nå. :) Og etterhvert forsvant regler og jeg luftet flere hunder i andre varianter og størrelser. Aldri noe problem. Husker jeg mista bichonen en gang og han fant en hund å krangle med, jeg fikk så hatten passa av den andre eiern, men ingen skade på hunder. :)

Uten tvil. Jeg tok i mot mitt første valpekull alene når jeg var 12 år jeg, og jobbet fast med å passe hundene til en oppdretter i området fra jeg var 13 år.. Så det må jo komme an på ungen, tenker jeg.. Det finnes unger der ute som er langt flinkere med bikkjer enn hva voksne folk er, så for meg så handler det ikke om alder først og fremst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en hund når jeg gikk på barneskolen. husker ikke helt hvor gammel jeg var, men var under 12 hvertfall. Jeg og en venninne som var 2 år yngre passet den fra den var valp. Jeg husker tiden med valpebitingen som spesielt uhyggelig, ble redd hunden. Utenom det gikk det strålende. Det var en blanding av samojed og islandsk something, mindre enn en shæfertispe var hun.

Jeg passet også shæferen til kusinen min engang, da var jeg rundt 12. Det gikk bra helt til guttungen til kusinen min valgte å rope på den og jeg hadde båndet surret rundt håndleddet. Det gikk ikke fult så bra.

Du må nesten se på det selv, samhandling mellom barn og hund, størrelse på hund, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...