Gå til innhold
Hundesonen.no

Endring i schäferens standard


Argyr

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde nok ikke giddi og satsa sparepengene mine på at de kommer til å bruke andre raser i den langhårede varianten.

Er det noen som veit forresten hvor den langhåra kommer til å høre hjemme under? SV? Eller egent forbund? Og hva er stillinga til Norsk Schäferhund Klubb til der?

Forslaget er fremmet for FCI av SV og langhårsvarianten skal på lik linje med korthår administreres av SV. Det står mer her for de som forstår Tysk - http://www.schaeferhund.org./site/

Hører veldig delte meninger rundt om i NSchK, men har inntrykk av at det er generell aksept for dette. Vi har ikke samme problematikken i Norge som i Tyskland. I Tyskland har det blitt avlet langhåret schäferhund i eget forbund ( http://www.adrv.eu/ ) i mange år under rasenavnet Altdeutscher Schäferhund. SV føler vel presset ved at de kan miste kontrollen på en stor del av rasen og dette er et forsøk på å bibeholde kontroll over all schäferhundavl. Jeg har vel egentlig min tvil på at det går, jeg ser ikke hvorfor de oppdretterne som har avlet Altdeutscher Schäferhund i mange år og har utviklet egen rasestandard skal ønske å gå inn i SV. Godt mulig de ble litt svett da mange fra brukspoppulasjonen av rasen organiserte seg i RSV 2000 og at de faktisk klarte å bli godkjent av FCI til tross for at SV forsøkte alt for å stoppe det.

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg tror ikke helt vi forstår hverandre her, men i denne diskusjonen er det snakk om to forskjellige gener som begge gir svart pels. En nedarves dominant (derav dominant svart, K) og er den vanligste typen svart, og en nedarves recessivt (derav recessiv svart (aa) og finnes i enkelte gjeterhundraser som schæfer.

For å relatere det til ditt eksempel, er hårløshet recessivt i american hairless terrier, ikke dominant som i din rase, men nå begynner vi å bli veldig OT her!

Jo men dersom det du sier er at det finnes to genetiske måter og blir svart på, og den ene nedarves dominant og den andre ressesivt, og at svarte av den ressesive måten å bli svart på er homozygote for svart, så har jeg ingen problemer med å forstå det.

Takk.

Ehhh men hvordan vet dere hvem som er blitt svart på den ene måten og hvem som er blitt svart på den andre?

Basert på foreldre og andre forgjengere?

Skrevet

Jeg må nok skuffe dere som trodde at noe skulle skje med rygglinjen til Schäfer... Hørt med en dommer nå og han sa at det var snakk om underull også på ryggen.

Altså, det er langhårs uten underull, de utgår. De med underull, men ikke på ryggen utgår, så det er langhårsvarianten med underull også på ryggen som er den "virkelige" typen.

Skrevet

Jeg må nok skuffe dere som trodde at noe skulle skje med rygglinjen til Schäfer... Hørt med en dommer nå og han sa at det var snakk om underull også på ryggen.

Altså, det er langhårs uten underull, de utgår. De med underull, men ikke på ryggen utgår, så det er langhårsvarianten med underull også på ryggen som er den "virkelige" typen.

Fælt så viktig denne underullen er da :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...