Gå til innhold
Hundesonen.no

Foring av Grand Danois


Kaja

Recommended Posts

Skrevet

Skal jo selvsakt snakke med oppdretter om dette også, men liker å høre andres tips og erfaringer!

Først og fremst, hvilket for bruker/anbefaler dere?

Også står det jo overalt om hvor fort de vokser og hvor viktig riktig foring er.. men hva er riktig foring?

tørrfor, vom, blanding?

Hvilket tørrfor osv.

Blir veldig glad for svar :P

Skrevet

Jeg mener råfôr et best, valpefôret fra V&H er perfekt. Ikke gi ekstra ben før de er 4 1/2 mnd ca, for å sikre at kalsium/fosfor balansen er rett. Og om oppdretteren sier at de skal gå på voksenfôr, så styr langt unna, det er gammel overtro fra da man mente de ikke skulle ha for mye protein fordi de de vokste seg for store/med benfeil. De skal ha mindre kalsium/mer fosfor enn voksne, og de skal være slanke og ikke valpetjukke. Dette for å sikre at de ikke får overskuddskalorier, holde veksten jevn og belaste ledd med minst mulig vekt. En gyllen regel er at de to bakerste ribbena skal synes fram til de er ca 9 mndr.

Skrevet

takker!

med ekstra ben, mener du da gnageben? høhø.

Ja mente å ha lest noe om valpe/vs voksenfor!

Men bare råfor, blir de ikke harde i magen av det? Og er det ikke dårlig for tennene og ikke få tygge?

Skrevet

Hudben og slikt er ok, men ikke beinben, om du skjønner (margbein ol). Mine blir ikke harde i magen av å råfôres, selv ikke de dagene det er mest ben på menyen. De tilvennes utrolig fort. Man kan bruke de som "bosspann" og gi de grønnsaksrester, potetskrell(kokte), salatrester ol sammen med maten, da får de i seg litt fiber som kan hjelpe på. Ellers er kruskakli eller knuste linfrø en finfin hjelper. GD min fikk endel tørrfôr det første året, fordi min far plutselig skulle være snill og gav meg ett års forbruk av RC.. Hadde jeg ikke fått det i gave, hadde hun blitt helfôret rått. Hun blir det nå, og vi trives med det begge to. Hun åt endel tørrfôr hos Raksha forrige helg, og bortsett fra litt myk bais en gang(sikkert pga alle hestepærene også :P ) gikk det fint.

Skrevet

takker!

med ekstra ben, mener du da gnageben? høhø.

Ja mente å ha lest noe om valpe/vs voksenfor!

Men bare råfor, blir de ikke harde i magen av det? Og er det ikke dårlig for tennene og ikke få tygge?

På landseeren er det anbefalt ikke fore med tørrfor og bare med Norwegian Polar på grunn av størrelse og høyt energi forbruk (dette anbefales av norsk, svenske, tyske og franske oppdrettere, tilsvarende for i ulike land natrulig vis). Fredrik fikk tørrfor til han var 7 måneder, før jeg fikk fryser og vi gikk over til NP. Fredrik har aldri vært har i magen, han ble faktsik mye bedre i magen av å gå over til NP, har aldri hatt noe plakk på tenne og tygge det får jo dyret (masse bein og lignende i foret, samt gir han det ofte halv tint). Personlig har jeg mye mer tro på for som vh og NP enn tørrfor.

Skrevet

Tispa her fores på energy 4800 fra RC, vom og provitpølse, med tilskudd av c-vitamin og hvetekimolje. Energy pga at hun spiser dårlig, er aktiv og har strevd med å få henne i bra hold. Hvor skal du ha GD fra? :thumbs:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...