Gå til innhold
Hundesonen.no

Dinas utfall mot andre hunder bare eskalerer...


Midas

Recommended Posts

Det er søren meg noe alltid...

Den siste uken har Dina angrepet hunden til bestemor to ganger. I dag har hun bitt han til blods mellom øynene. Hun slipper ikke heller, så bestemor måtte åpne munnen hennes for å få henne til å slippe, og da fikk hun og seg en tann i hånda. Jeg tenker å ta henne med til veterinæren over helgen og snakke litt med han.. Det virker som at hun blokker seg litt når hun biter, og liksom angrer når hun har gjort det. I den grad hunder kan angre da, men da er hun hvertfall veldig dempende og skal liksom gjøre det godt igjen.

Jeg synes dette er veldig lite kult. Hun har aldri vært sånn mot folk, men jeg blir jo litt redd for nevøen min kjenner jeg. Selv om hun er kjempesnill mot han, så blir jeg litt redd for at hun skal bare blokkere og gjøre han noe og...

Denne aggresjonen blir bare værre og værre, og hun tåler mindre og mindre fra andre hunder. Og det smeller for bare en liten ting liksom.. Hva ville dere gjort med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett noe på cæsar milan? han snakker jo om rødsonehunder, noe det høres ut som din kanskje kan passe innunder når hun får disse her "blokkeringene" over seg..

Kanskje du kan lese deg til noen råd fra hans serie eller bøker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet veldig godt hva du mener med at de blir borte i det de skjer. Jeg har selv en BC som har angrepet hunder og trekt tenner mot tantebarn og rett og slett så får hun ikke være med på ting lengre. Hun er sjekket og har ingenting vondt etc. Hun får ikke være med på turer med andre hunder som hun ikke har møtt. Når vi har tantebarn her lar vi henne få gå og legge seg så de ikke får tak i henne.

Det er ikke godt i det hele tatt :P

Jeg er redd hun en dag biter meg, hun har flekket mot meg, men plutselig rett etterpå ser kjempelei seg ut. så ja. jeg vet hva du mener, og eneste løsningen jeg har hatt er å nekte henne å få være med. Håper du finner noe som hadde vært galt, det er ofte bedre enn at de bare er sånn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er absolutt ikke vondt ment, men tenkte på hvordan du føler deg nå, sikkert litt redusert og sånn. Kan det være at hun føler at hun må beskytte deg, oppå alle problemene hun har fra før?

Og siden hun har mye angstrelaterte problemer osv. så blir det ikke bare vanlig vokt men slår ut helt annerledes.

Jeg kjenner jeg er på litt ustø grunn her, da jeg ikke har noe erfaring med dette. Det er bare en tanke utifra hva jeg har lest meg til av erfaring. Og jeg vet jo ikke i hvilken sammenheng hun angriper denne hunden.

Du får ihvertfall en stor :P fra meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg at jeg bare har skikkelig vond samvittighet for hunden til bestemor. Han har det hullet i panna og er kjemperedd...

Hun er liksom 2,5 år da, skal jeg være nødt til å holde henne unna folk og hunder resten av livet hennes? Hun er jo veldig snill mot folk da, men hva vet jeg, kanskje går hun over den grensen en dag og... Og hun biter, og det er hardt og hun slipper ikke...

Jeg må jo først undersøke om hun har vondt noe sted da. Hun har alltid vært lettantennelig, men nå blir det bare værre og værre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg at jeg bare har skikkelig vond samvittighet for hunden til bestemor. Han har det hullet i panna og er kjemperedd...

Hun er liksom 2,5 år da, skal jeg være nødt til å holde henne unna folk og hunder resten av livet hennes? Hun er jo veldig snill mot folk da, men hva vet jeg, kanskje går hun over den grensen en dag og... Og hun biter, og det er hardt og hun slipper ikke...

Jeg må jo først undersøke om hun har vondt noe sted da. Hun har alltid vært lettantennelig, men nå blir det bare værre og værre...

Foxi elsker mennesker, hun hyler og skriker og bærer seg i glede når voksne kommer. Barn derimot og andre hunder synes hun ingenting om. Hun kan leke og gå tur med flere og flere nå etter jeg fikk Amiga og hun lærer seg at hun behøver ikke fly på alle vi ser, og alle vi møter. Men hun får ikke være løs og være med på store felles treninger ol, rett og slett fordi jeg stoler ikke på henne. Samme som når jeg snudde meg i to sekunder og tantebarnet mitt la armene rundt henne og jeg ser hun begynner å flekke tenner og knurrer og jeg måtte skrike til :P

Og jeg skjønner at et barn ikke skjønner hvorfor hun kan dra i halen og herje med Amiga men ikke røre Foxi.

Men som jeg sa, Foxi har blitt bedre mot andre hunder når hun ser Amiga går sammen med de først. Men hun kan bli helt in the zone og bli helt den skal jeg ta modus og jeg når ikke inn, før hun plutselig snapper ut av det og bare. what..prata du til meg.

Jeg ønsket meg en time med Cesar Milan gitt i drømme en gang :P

Hun har 2 ganger trådd over linjen med Amiga og holdt henne litt vel fast i strupen og diverse, ergo nulltolleranse på å få være alene hjemme sammen. Men ja, hun har begynt å bli bedre med at jeg har trent med henne, vist henne at situasjoner hun ikke liker egentlig er helt ok. Når jeg var på mini sonen treff bandt jeg henne fast, og gikk vekk og lot Amiga få leke og hilse og kose på de vi skulle være med. Deretter slapp jeg Foxi og hun oppførte seg helt annerledes, føyde seg inn i gruppa. men jeg måtte passe på, jeg kan etter 7 år se veldig lett når hun blir i sånn jeg skal ta deg modus og stopper henne med en gang.

Men ja, sjekk alt som kan sjekkes. har hun vondt er det ofte en lett grunn. men desverre er det mange hunder som tror de skal bestemme ovre alt :P

Foxi begynte forøvrig i 1-2 års alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg at jeg bare har skikkelig vond samvittighet for hunden til bestemor. Han har det hullet i panna og er kjemperedd...

Hun er liksom 2,5 år da, skal jeg være nødt til å holde henne unna folk og hunder resten av livet hennes? Hun er jo veldig snill mot folk da, men hva vet jeg, kanskje går hun over den grensen en dag og... Og hun biter, og det er hardt og hun slipper ikke...

Jeg må jo først undersøke om hun har vondt noe sted da. Hun har alltid vært lettantennelig, men nå blir det bare værre og værre...

Stakkars Marit, du fortjener virkelig ikke dette. Og jeg skjønner godt at du ikke syntes det er et alternativ å holde henne unna andre hunder+mennesker resten av livet. Sånn ville jeg tenkt med Tinka også.

Jeg håper det finnes en løsning på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er absolutt ikke vondt ment, men tenkte på hvordan du føler deg nå, sikkert litt redusert og sånn. Kan det være at hun føler at hun må beskytte deg, oppå alle problemene hun har fra før?

Og siden hun har mye angstrelaterte problemer osv. så blir det ikke bare vanlig vokt men slår ut helt annerledes.

Jeg kjenner jeg er på litt ustø grunn her, da jeg ikke har noe erfaring med dette. Det er bare en tanke utifra hva jeg har lest meg til av erfaring. Og jeg vet jo ikke i hvilken sammenheng hun angriper denne hunden.

Du får ihvertfall en stor :P fra meg :P

Ja, det kunne forsåvidt vært det, men hun har gjort dette mange ganger før og. Hun gjør det fordi hun er sjalu og skal ha menneskene for seg selv. Hun har vært sånn alltid, men har det siste året etter kastraksjonen blitt værre. Det hadde vært en ting om hun hadde knurret og glefset, men hun biter og skader den andre hunden. Det er helt j***. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg at jeg bare har skikkelig vond samvittighet for hunden til bestemor. Han har det hullet i panna og er kjemperedd...

Hun er liksom 2,5 år da, skal jeg være nødt til å holde henne unna folk og hunder resten av livet hennes? Hun er jo veldig snill mot folk da, men hva vet jeg, kanskje går hun over den grensen en dag og... Og hun biter, og det er hardt og hun slipper ikke...

Jeg må jo først undersøke om hun har vondt noe sted da. Hun har alltid vært lettantennelig, men nå blir det bare værre og værre...

Jeg forstår veldig godt situasjonen din, det er vel en måned siden vi var der selv...

Først og fremst ville jeg gitt henne en pause fra folk og andre hunder, så godt som mulig. Mest mulig trygge, kjente omgivelser med kjente folk, og mye ro. Ta en pause fra hundetreff og treninger (kommer vel kanskje naturlig denne måneden uansett).

Har du prøvd det anti-stress fôret? Ville også gått gjennom en del veterinærsjekker for å utelukke det, samme som vi har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår veldig godt situasjonen din, det er vel en måned siden vi var der selv...

Først og fremst ville jeg gitt henne en pause fra folk og andre hunder, så godt som mulig. Mest mulig trygge, kjente omgivelser med kjente folk, og mye ro. Ta en pause fra hundetreff og treninger (kommer vel kanskje naturlig denne måneden uansett).

Helt enig.

Hunder har kort lunte og lang lunte, akkurat slik som vi mennesker. Jeg ville ha isolert henne fra alt stress og mas, møte med andre hunder osv i en liten stund fremover, så hun får litt lengre lunte igjen. Skjer det mye med henne på en gang vil nok reaksjonene hennes bare komme hyppigere og være mer alvorlige.

Har du oppsøkt profesjonell hjelp? Jeg pleier ikke å anbefale det, siden det koster flesk og man må kunne følge et treningsprogram til punkt og prikke, men du er flink med hundene dine og kommer til å få til det. Jeg tror problematferdene til Dina ikke er enkelttilfeller, men ett gjennomgående problem som slår ut på forskjellige måter. Jeg syns atferdsspesialister er litt oppskrytt, men har tro på at det i ditt tilfelle vil funke. Dina er enda ung, og ved å snakke med noen som kan dette vil du få kartlagt atferdene hennes bedre. Man ser det hele litt i perspektiv og ser forhåpentligvis et mønster i atferdene; når utagerer hun, i hvilke settinger, mot hvem, er hun løs eller i bånd, alene eller med andre, stresset eller sliten, hvor osv. Da blir det enklere å jobbe med det.

Du kan nok få en del hypoteser og velmenende råd her inne, men problemene hennes er såpass omfattende at jeg ville ha hørt med en proff :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette var trist lesing...

Som nevnt, dersom din form/humør kanskje ikke er helt på topp om dagen kan det bidra til å forsterke hennes negative adferd. Usikkerhet, vokt eller hva det måtte være.

Ta en tur til vet, få sjekket blodprøver evnt andre ting som kan påvirke adferd.

Sørg for å unngå situasjoner som kan pushe henne over grensen.

Om du har mulighet til å ta en tur til adferdsterapeut så ville jeg gjort det. Jeg var der med min første hund og det hjalp veldig til å få løsnet opp i kabalen.

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår veldig godt situasjonen din, det er vel en måned siden vi var der selv...

Først og fremst ville jeg gitt henne en pause fra folk og andre hunder, så godt som mulig. Mest mulig trygge, kjente omgivelser med kjente folk, og mye ro. Ta en pause fra hundetreff og treninger (kommer vel kanskje naturlig denne måneden uansett).

Har du prøvd det anti-stress fôret? Ville også gått gjennom en del veterinærsjekker for å utelukke det, samme som vi har gjort.

Ja, jeg har prøvd fóret, og jeg opplever egentlig at hun har hatt litt effekt av det. Hun har blitt roligere og ikke så skjelven som hun har vært før. Ikke store forandringer, men små forandringer i positiv retning.

Jeg skal ta henne med til veterinær på mandag, og få tips der til atferdsspesialister her i trondheim. Det er jo svindyrt, men jeg vil jo gjerne få gjort det om det kan hjelpe henne. Hun er så merkelig og sammensatt, og hun er virkelig ikke en enkel hund. Heldigvis har hun skjerpet seg med Midas, så de to fungerer sammen. Jeg merker at jeg ikke har lyst til å slippe henne med andre hunder som jeg ikke kjenner mer, fordi det er så kjipt når hun angriper andre hunder.

Jeg hadde atfersspesialist med den Collien min når jeg bodde i trondheim, men jeg husker ikke hva hun heter..

Har så sabla lite overskudd til dette nå, så jeg skulle bare ønske at ting kunne fungere godt her en stund, men sånn er livet :P

Får prøve å finne en løsning på det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..nå er det lenge siden jeg har vært borti slike problemmer, men har du prøvd DAP produkter? De har riktignok VELDIG ulik effekt på ulike hunder. For noen blir hunden mye mindre stresset og avbalansert, mens andre ikke ser noen endring. Mest sannsynlig etter hva problemmet er, og hvor stress relatert det er.

Håper uansett du finner en løsning. :P Er ikke gøy når man havner i en slik situasjon :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..nå er det lenge siden jeg har vært borti slike problemmer, men har du prøvd DAP produkter? De har riktignok VELDIG ulik effekt på ulike hunder. For noen blir hunden mye mindre stresset og avbalansert, mens andre ikke ser noen endring. Mest sannsynlig etter hva problemmet er, og hvor stress relatert det er.

Håper uansett du finner en løsning. :P Er ikke gøy når man havner i en slik situasjon :P

Har ikke prøvd DAP på henne, men hun har den siste mnd ca fått royal canin calm, noe som virker til å ha en grei effekt. Sånn rent bortsett fra at hun klikka i dag da... Jeg er ganske sikker på at nervøsiteten og aggresjonen hennes går hånd i hånd... Jeg kjenner jeg blir så skuffa over at hun er så innmari hissig! Hun gir seg ikke heller.. Rare dyret... Hun går på hunder som ikke viser noe aggresjon mot henne, så hun angriper mens den andre bare prøver å komme seg unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd DAP på henne, men hun har den siste mnd ca fått royal canin calm, noe som virker til å ha en grei effekt. Sånn rent bortsett fra at hun klikka i dag da... Jeg er ganske sikker på at nervøsiteten og aggresjonen hennes går hånd i hånd... Jeg kjenner jeg blir så skuffa over at hun er så innmari hissig! Hun gir seg ikke heller.. Rare dyret... Hun går på hunder som ikke viser noe aggresjon mot henne, så hun angriper mens den andre bare prøver å komme seg unna.

Som sagt så er det veldig ulikt hvor god effekt DAP har, men det kan jo være verdt et forsøk. Vi selger det på jobb så har opplevd hvilken effekt det kan ha dersom man er heldig. Ene kollegaen min bruker DAP halsbånd på sin hund med suksess. Siden det er i møte med andre hunder er det nok dette produktet som hadde vært mest aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så leit å lese :P Dina er jo kasterert. Synes du at hun har blitt mere usikker og gjør mere utfall nå etter at hun er kasterert, og tror du det kan være noen sammenheng? Jeg spør bare fordi jet selv vurderer å sterilisere Blondie pga epilepsien, men er usikker fordi jeg har hørt litt diverse om sterilisering...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kunne prøvd Rescue Remedy på hun?

Den skal roe og støtte hun i situasjoner som hun blir usikker i, er bra for deg også, nå som du går igjennom samlivsbrudd.

Har selv prøvd den både på meg selv og Chicka med god virkning, og jeg vet at mange av våre felles hestevenner har gode erfaringer med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg ikke har lyst til å slippe henne med andre hunder som jeg ikke kjenner mer, fordi det er så kjipt når hun angriper andre hunder.

Men hvorfor må du slippe henne med andre hunder? Jeg har hatt 4 briarder som jeg aldri har sluppet med andre hunder og har da ikke hatt noe som helst problem med å unngå det (5. mann i hus er litt annerledes og er stort sett en vennlig sjel heldigvis)? Er vi hos noen med hund, så er hundene adskilt, er vi på tur har mine gått i bånd, på trening er det aldri et tema å slippe hunder sammen. Man MÅ ikke slippe hunder sammen, må man det da? Jeg tror ikke mine tidligere briarder har lidd noen nød av å ikke gå sammen med andre hunder de ikke kjenner. Hunder trenger ikke å tvinges sammen med hunder de ikke kjenner, de har ikke behov for det og når de viser så stor uvilje mot det, så synes jeg de skal slippe det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor må du slippe henne med andre hunder? Jeg har hatt 4 briarder som jeg aldri har sluppet med andre hunder og har da ikke hatt noe som helst problem med å unngå det (5. mann i hus er litt annerledes og er stort sett en vennlig sjel heldigvis)? Er vi hos noen med hund, så er hundene adskilt, er vi på tur har mine gått i bånd, på trening er det aldri et tema å slippe hunder sammen. Man MÅ ikke slippe hunder sammen, må man det da? Jeg tror ikke mine tidligere briarder har lidd noen nød av å ikke gå sammen med andre hunder de ikke kjenner. Hunder trenger ikke å tvinges sammen med hunder de ikke kjenner, de har ikke behov for det og når de viser så stor uvilje mot det, så synes jeg de skal slippe det.

Jeg kan heller ikke slippe Chicka løs med hvem som helst (hun har sine venner som hun går sammen med, på tur blir hun ikke sluppet sammen med hvem som helst som er ukjente), hverken jeg eller Chicka plages med det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Renate: Kan både jeg og Dina bruke de pipettene da? Eller er det noe for hund og noe for menneske?

Jeg må ikke på død og liv slippe Dina løs sammen med andre hunder. Jeg gjør ikke det heller om jeg møter andre hunder eller er på treff. Den situasjonen som oppstod i dag skjedde når jeg ikke var hjemme, bestemor tar med sin lille papillon hjem til mamma og pappa hvor Dina er, og hun omtrent knerter den lille saken... Hun kan angripe hunder som kommer bort til henne om hun er i bånd og hun har også gjort det mot Midas, men ikke i like alvorlig grad. Jeg kan selvfølgelig isolere henne fra andre hunder. Da kan hun ikke være med om jeg skal gå tur sammen med venninner med hunder, fordi hun reagerer likt om hun er i bånd og en hund kommer bort til henne.

Greia er at jeg vet jeg kan isolere henne, så er problemet løst... I mine øyne er det ikke det, fordi hun sliter med noe. Hun har det ikke godt når hun holder på sånn, så istede for å eliminere hennes mulighet til å skade andre hunder for resten av livet vil jeg heller prøve å hjelpe henne med problemet. Hvis det ikke går skal jeg selvfølgelig ta konsekvensen og sørge for at hun ikke får muligheten til å skade andre hunder... Hun liker ikke å leke med andre hunder, så jeg drar ikke på treff for at hun skal leke og ha det gøy, men tidvis så hender det at hun må forholde seg til andre hunder likevel... Det har skjedd flere ganger at hun har angrepet unge hunder og valper som kommer bort og skal leke med henne, og det er så utrolig kjipt fordi jeg vet hvilke konsekvenser det kan få for de hundene hun går løs på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Renate: Kan både jeg og Dina bruke de pipettene da? Eller er det noe for hund og noe for menneske?

Jeg må ikke på død og liv slippe Dina løs sammen med andre hunder. Jeg gjør ikke det heller om jeg møter andre hunder eller er på treff. Den situasjonen som oppstod i dag skjedde når jeg ikke var hjemme, bestemor tar med sin lille papillon hjem til mamma og pappa hvor Dina er, og hun omtrent knerter den lille saken... Hun kan angripe hunder som kommer bort til henne om hun er i bånd og hun har også gjort det mot Midas, men ikke i like alvorlig grad. Jeg kan selvfølgelig isolere henne fra andre hunder. Da kan hun ikke være med om jeg skal gå tur sammen med venninner med hunder, fordi hun reagerer likt om hun er i bånd og en hund kommer bort til henne.

Greia er at jeg vet jeg kan isolere henne, så er problemet løst... I mine øyne er det ikke det, fordi hun sliter med noe. Hun har det ikke godt når hun holder på sånn, så istede for å eliminere hennes mulighet til å skade andre hunder for resten av livet vil jeg heller prøve å hjelpe henne med problemet. Hvis det ikke går skal jeg selvfølgelig ta konsekvensen og sørge for at hun ikke får muligheten til å skade andre hunder... Hun liker ikke å leke med andre hunder, så jeg drar ikke på treff for at hun skal leke og ha det gøy, men tidvis så hender det at hun må forholde seg til andre hunder likevel... Det har skjedd flere ganger at hun har angrepet unge hunder og valper som kommer bort og skal leke med henne, og det er så utrolig kjipt fordi jeg vet hvilke konsekvenser det kan få for de hundene hun går løs på...

Jeg ser fortsatt ikke problemet, jeg. Eller joda, jeg ser at det ER det problem, og det beste hadde selvsagt vært at du fant ut HVA som gjør at hun er sånn, men sannsynligheten for at du finner ut det og greier å "kurere" henne anser jeg for svært liten. Noen hunder bare ER sånn - de liker ikke andre hunder.

Gamlemor Babs klæpper også tak i dumme hunder som kommer styrtende bort til henne om hun får sjansen - men hun FÅR ikke sjansen til å gjøre det fordi JEG passer på at hun ikke får det til (jeg passer på hele tida om vi er på tur sammen med andre hunder, hun går i båndd og jeg kontrollerer henne). Kommer noen styrtende mot, drar jeg henne unna, evt tar jeg tak under snuten hennes og holder fast snuten hennes til den andre hunden er unna igjen. Ja, det er slitsomt og det er ikke alltid jeg gidder å ta henne med på slike fellesturer - da kan hun heller få litt tur etterpå (men det er mest fordi jeg ikke gidder å gå med TO hunder jeg skal ha oversikt over - det holder med en).

Jeg må innrømme at jeg hadde blitt skikkelig forbanna om min valp hadde blitt utsatt for en slik hund som eier VET kan være ei møkkabikkje, men likevel ikke gjør noe med det før det er for seint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene hun har "gått løs" på valper har jeg fjernet henne tvert, og før hun får utfall. Jeg ser det på henne før hun faktisk biter at hun kommer til å gjøre det. Hun er som en spent fjær i de situasjonene, og da må jeg bare dra henne vekk, for den minste berøring gjør at hun går til angrep.

Jeg passer på henne rundt andre hunder, og lar henne ikke få herje fritt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Renate: Kan både jeg og Dina bruke de pipettene da? Eller er det noe for hund og noe for menneske?

Jeg har brukt den på 20ml på både meg og Chicka, pluss at Chicka har fått en til som heter "Vine" som er for bedre toleranse, den blandet jeg sammen med Rescue Remedy i en separat flaske til Chicka :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...