Å pensjonere en hund

[Benedicte]

Jeg ser at det er mange som "pensjonerer" hundene sine fra diverse (lydighet, utstilling, bruks, langturer), og man blir jo litt nysgjerrig på hvorfor. Jeg forstår at eldre, "slitte" hunder blir pensjonert, men det er jo hunder ned i 2års alderen som "pensjoneres fra lydighetskonkurranser" uten engang å ha startet en konkurranse før? Er det noe man sier som en unnskyldning for at man ikke gidder å trene to hunder når hund nr to kommer i hus? Det er jo selvfølgelig et personlig valg, og ingen kan tvinge noen i å fortsette å trene/konkurrere med hunden sin, men jeg syns hunder "pensjoneres" i hytt og pine for tiden. Hvorfor, og er det "greit"?

Jeg har vært inne på tanken med å pensjonere gamlepelsen på 8 fra lydighet - etter 3-4 år med opprykk til elite uten noe særlig fremgang i treningen. Det går liksom bare en vei. Men det kunne aldri falle meg inn å pensjonere henne fra trening (eller andre konkurranser), så lenge hunden elsker det?

Pensjonerer dere hunden for hundens del eller egen del? Jeg forstår at det er mer motiverende å trene den nye, spreke border collien man har kjøpt, enn den gamle mastiffen man har, men gir det oss grunn til å kutte ut treningen med den første?

[Caroline]

Saeta "pensjoneres" fra utstilling i Norge om hun klarer å bli årets tispe i år, men bare fram til hun blir veteran Dels for å ha en unnskyldning til å satse mer på lydighet med henne og dels også for å gi oss på topp her til lands. Neste høst skal hun uansett ha sitt siste kull, så da vil hun ikke få lange sesongen i ringen. Da tar vi heller en tur eller to til Finland, WDS, EDS osv. og prøver oss på de utenlandske titlene hun ikke har. Vil ta henne frem til de store vinnerutstillingene osv.

[Guest Jonna]

Spørs jo hva du mener med å pensjonere også da. Om hunden bare pensjoneres fra stevne så vil jo ikke den hunden på noen måte merke noen forsjell og få det den har behov for.

Jeg skal (muligens) pensjonere Blaze fra utstillingsringen fram til hun er veteran, rett og slett for å gi Talli flere muligheter til å vinne.

Blaze er også "pensjonert" fra bruks på ubestemt tid for å få mer tid til nestemann og få den opp i to grener. Grunnen til at Blaze er pensjonert fra spor konkurranser og rettet fokusen mot lydighet er pga hun er bedre i lydighet enn spor. Er ikke vanskeligere enn det.

Kanskje hun børstes støvet av når hun evt oppnår Nlch, kanskje aldri, kanskje jeg ikke vil konkurrere i LP alikavel.

Når man pensjonerer så vil jeg nok heller tenke på om det er fra konkurranse sammenheng eller om hunden blir stuet bort og glemt. Det er veldig stor forsjell på de to tingene der.

[Benedicte]

Jeg vet, jeg fikk bare spesifisert det dårlig i innlegget. Det jeg reagerer på er først og fremst hundene som pensjoneres i tidlig alder fordi eieren får en ny hund, og den eldste hunden aldri mer er å se på trening. Det kan godt hende at mange fortsetter å trene de, men jeg tror også at det er mange som omvandles til tur- og sofahunder (ikke at det nødvendigvis er noe galt, men hunden er kanskje i en alder av 4 år og vil mer enn gjerne bruke seg). Å si at man "pensjonerer fra konkurranse" er bare noe jeg har hørt flere ganger fra hunder som aldri har satt foten innenfor en konkurranse en gang.

Det virker bare som at det har blitt en trend å bytte ut hundene sine tidligere og tidligere. Å pensjonere en 3-åring fra trening syns jeg er litt tidlig.

[Margrete]

Du har nok på en måte rett, men jeg tror det finnes en faktor til som du har glemt. Trenbarhet hos hunden Du kan godt sitte med to bc'r og den ene er kjempevanskelig (tru det eller ei), mens den andre, litt mer gjennomtenkt kjøp, er veldig mye enklere å jobbe med. Er jo ikke til å stikke under en stol at har man først blitt bitt av konk.basillen så er det litt artigere å jobbe med en hund som vil være sammen med deg.

Det er en ting til, det er skader på den eldste. Jeg "pensjonerte" jo Faro da han var halvannet. Han klarte faktisk ikke å gjøre den jobben han så gjerne ville gjøre, det var for smertefullt for han.

[Guest 2ne]

Jeg har pensjonert Dina opptil flere ganger, jeg. Både fra trening og konkurranse. Første gangen var hun 2.5 år, andre gangen var hun 5 år, og nå igjen i år.

Det er flere grunner til det. Først og fremst fordi hun ikke syns det er spesielt morsomt med lydighetstrening. Joda, hun syns det er morsomt å få godbiter, hun kan godt gjøre ting for de også, som bukke, rygge, sitte, high five - hun kan til og med gå en forholdsvis brukbar lineføring og hun, om du holder godbiten i hånda. Men når det begynner å bli konkurranserettet, hvor man tar bort påvirkninger og pirker på presisjon og det blir lengre mellom belønningene, da syns hun ikke det er noe morsomt noe mer.

Så ja, jeg har pensjonert henne når jeg har fått nye hunder i hus. Jeg kunne spart meg for å pensjonere henne for å trene Emma, som jeg forøvrig både pensjonerte og solgte fordi hun ikke dugde (yeah, I'm a mean motherfucker, hun var ikke mer enn 2 år hun heller den gangen), akkurat det har jeg angret på en gang eller tre. Hadde jeg lagt like mye tid og energi i treningen av Dina som jeg gjorde i treningen av Emma, så hadde jeg antageligvis ikke trengt å begynne på nytt igjen med Nora. Kanskje.. Vel, egentlig ikke, for som før nevnt, Dina er ikke spesielt glad i lydighetstrening. Men jeg hadde sluppet frustrasjonen over Emma, om ikke noe annet (igjen - jeg er nok et ondt menneske, men vi var ganske mange som ikke skjønte oss på den bikkja..).

Hun liker å gå spor da, og ganske brukbar på det også, til tross for at hun har vært prøveklut i mange år. Problemet er at jeg aldri har tatt sportrening av Dina spesielt seriøst, hun har bare fått gå spor fordi hun syns det er gøy, så det har liksom ikke vært så nøye.. Jeg har også vært veldig flink til å mene noe om hvor sporet går hen, fremfor å stole på at nesa hennes faktisk er bedre enn hukommelsen min, og med en hund som ikke har all verdens av selvstendighet og selvtillit, så er ikke det spesielt hyggelig gjort å fortelle henne gang på gang at hun tar feil - så nå stoler ikke hun helt på seg selv heller. 5 år med dårlig trening er ikke så lett å rette opp i, det.

Jeg har prøvd å trene henne og Nora samtidig, men når den ene hunden egentlig ikke syns det er noe morsomt, og egentlig ikke krever det, så er det mye mer motiverende å trene med den hunden som dør på seg fordi det er så gøy, og som krever å få bruke seg litt. Da blir Dina "nedpriorietert" - i treningssammenheng!

Men hun er ikke bortgjemt på noen måte. Hun er med på alt annet vi gjør, så sant det ikke er noe spesielt som tilsier at hun ikke kan det - som å dra på ett roms hyttetur med 4 andre mennesker og 8 hunder, da er det bedre for henne å få være med mamma og pappa på campingtur og bli behandlet som den Dronningen hun er hele helgen fordi de syns at hun er så utrolig fantastisk vakker og snill og veloppdragen.. Dessuten er pappa en sucker for hennes vakre, bedende øyne, så hun blir proppa full av alskens godbiter og mat..

Jeg ser ikke helt at hun skal leve noe mindreverdig liv bare fordi hun er pensjonert heller, muligens fordi jeg trener så lite som jeg gjør

[Benedicte]

Ja, det er jo mange faktorer som spiller inn, og er interessert i å høre av hvilke grunner. Men om den eldste hunden er vanskeligere å trene betyr jo ikke nødvnedigvis at den krever mindre treningen, eller har mindre glede av det.

Jeg bare syns det har blitt en trend å pensjonere hunder fra trening "uten grunn" (da ser man bort fra skader, alder, hunden vil ikke trene osv), og at en del hundeeiere bytter ut hundene sine med nye stadig vekk, og at den eldste hunden stues vekk. Er dette så vanlig som jeg syns det ser ut til å være?

[Margrete]

Labbis: det er ikke bare hunden som skal ha det bra? Fører skal jo også kose seg med treningen, eller har vi sluttet med det

Til det siste spørsmålet, ja men nei. Jeg har notert meg det samme som deg

[Gjest]

Jeg vet ikke, men jeg er enig i at jeg ser flere som har to hunder der den ene aldri er med på treninger, blogges aldri om osv...

I noen tilfeller kan det være det beste for hun nr 1 og slippe unna presset fra en treningsglad eier som da heller kan ta det ut over hund nr 2, som syntes det er mer gøy! Men det finnes helt klart tilfeller der hun nr 1 elsker å trene, men bare ikke prioriteres lengre.

Jeg håper jo at det skal være litt mer kapasitet i Balrog enn det er i Ellie, men jeg tror ikke jeg kommer til å slutte å trene med henne for det - vi setter oss heller lavere mål, som jeg da blir minst (om ikke mer) like glad for å evt. nå med henne.

[Nirm]

Jeg valgte å pensjonere Nirm fra lydighetskonkurranser da han fikk påvist forkalkninger i ryggen. Likevel er han i full trening, men jeg kan ikke kreve den presisjonen og farten lengre av han, for det tar på ryggen, og han blir da uren i bevegelsene sine etter en "normal" treningsøkt for konkurranse. Med behandling hos fysioterapaut kunne han sikkert gått ett år til, men siden konkurranser er for min del, så ser jeg ikke vitsen i å "presse" han (han trenger aldri å presses, han må holdes igjen). Likevel er han fortsatt i trening, men vi trener andre ting.

En av grunnene til at det kan virke som om pensjonerte hunder er "stuet vekk", er nok igjennom blogger. Man skriver naturlig nok mest om trening med den hunden som man trener mest med, og da kan det virke som om den andre hunden ikke får noe særlig med trening.

Mange pensjonerer nok hunder fordi de skjønner at de ikke når dit de vil med de eller at de ikke får de til. Høres nok noe bedre ut at den er pensjonert, enn at "jeg får den ikke til, så jeg gidder ikke å trene mer med den". De dyktige hundetrenerne får fram gode hunder i nesten hva de tar i (det er ikke alle hundene som har vunnet mesterskap som er så supre hunder...), mens de ekstremt dårlig hundetrenerne bytter ut hund etter hund etter hund uten å komme noen vei med noen av de...

Likevel skal hundetrening være gøy, for begge parter.

[Guest 2ne]

Jeg vet ikke, men jeg er enig i at jeg ser flere som har to hunder der den ene aldri er med på treninger, blogges aldri om osv...

Kan bare snakke for meg selv, men i en blogg om hvordan det har gått på trening eller kurs, så blir det litt meningsløst å skrive gang på gang på gang at "Dina fikk selvsagt komme ut av bilen hun også, hvor hun tilbød bukking, sitt, high five, dekk og rygging i økt 1, men sitt, high five, bukking, rygging og dekk i økt 2". Det er fullt mulig å både bry seg om pensjonisten og gi den det den trenger uten å måtte trene den opp mot konkurranse eller skrive om det i bloggen sin, vil jeg tro..

[Anette]

Selvom jeg har "pensjonert" Foxi pga aggressivitet så var hun med på trening forrige uke, jeg trener når vi går tur etc fordi da løper Amiga løpsk og Foxi egentlig bare vil trene. Men jeg skriver skjeldent at woho nå har jeg trent med Foxi, fordi hun er ikke hovedfokuset, vi trener sammen for å bruke henne fortsatt og la henne få bruke seg litt. Konkurere og fellestreninger viker jeg unna ettersom hun kan angripe.

[Gjest]

Kan bare snakke for meg selv, men i en blogg om hvordan det har gått på trening eller kurs, så blir det litt meningsløst å skrive gang på gang på gang at "Dina fikk selvsagt komme ut av bilen hun også, hvor hun tilbød bukking, sitt, high five, dekk og rygging i økt 1, men sitt, high five, bukking, rygging og dekk i økt 2". Det er fullt mulig å både bry seg om pensjonisten og gi den det den trenger uten å måtte trene den opp mot konkurranse eller skrive om det i bloggen sin, vil jeg tro..

Såklart

Mente det ikke så bastant som at hvis hunden ikke blogges om så trener man den ikke, men det er en av tingene man kan merke det på. Forsåvidt enig med Nirm sitt innlegg der.

[Guest Gråtass]

Jeg har en hund som er pensjonert fra trening og konkurranser i Lp fordi hun har forkalkninger og som Nirm sier, konkurranser er for min del. Hun får masse fysisk morsjon med hesteturer etc men som 2ne sin dronning trives også hun best som alenehund med alle fordelene fremfor å være med på alt. Hun er med som demohund på kurs når været tillater at hun kan være en helg i bilen, ellers er hun hjemme. Hun er 8 1/2 år.

Jeg har en hund til som jeg "pensjonerte" fra lydighet da hun var ca ett år gammel uten at vi hadde begynnt engang. Det var så enkelt som at hennes interesse for godbiter i jobbsammenheng var minimal, mine egenskaper som hundefører er begrenset når jeg bare har ett verktøy å spille på (sosial kamp), så vi har valgt å skippe alle planer om LP og bare konsentrere oss om gjetingen. Det føles absolutt ikke som noe nederlag heller. Ikke har jeg flere hunder hjemme heller, så jeg kan i grunn ikke skylde på noe annet enn at jeg er en dårlig trener.

[Whoopsis]

Å si at man "pensjonerer fra konkurranse" er bare noe jeg har hørt flere ganger fra hunder som aldri har satt foten innenfor en konkurranse en gang.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har kjempemye motivasjon til å trene Ella lenger, og derfor blir det også mindre blogging om henne. Hun krever veldig mye tålmodighet og motivasjon for å trene, og når jeg ikke lenger har noen mål å jobbe mot klarer jeg heller ikke å finne den motivasjonen.. Det hjelper så klart ikke at jeg nå har Ops som faktisk vil trene. Så hun har blitt degenerert til sofa-, spor- og turhund, og det virker det heldigvis ikke som hun har noe i mot. Hun er tross alt 8 1/2 år og med forkalkninger, og har ikke et veldig stort behov for mental trening.

Jeg tror det Marie skrev passer fint til oss:

"I noen tilfeller kan det være det beste for hun nr 1 og slippe unna presset fra en treningsglad eier som da heller kan ta det ut over hund nr 2, som syntes det er mer gøy!"

Men jeg kan skjønne at noen velger å bytte ut hunden om man føler at man ikke får det til. Det er jo mest motiverende å trene når man ser fremgang, og hva er poenget med å trene om man ikke synes det er gøy? Om det så er fordi man selv er en dårlig trener eller at hunden er vanskelig å trene. Ikke at jeg støtter de som kjøper nye hunder og pensjonerer i et sett, men jeg kan skjønne hvorfor noen velger å gjøre det.

[Benedicte]

Jeg forstår også at det for eierens del er mest motiverende å bare fokusere på trening av den ene hunden. Hundetrening skal være moro for begge parter. Men om man pensjonerer treningsglade hunder i 2-3års alderen burde man kanskje tenke seg litt nøyere om hva man kjøper? Da hadde hunden kanskje passet bedre hos noen som orket å trene den, men ikke hadde store mål og krav.

Men så er det jo slik at målene til eier ofte blir større og større med årene, og derfor er jeg litt imot at folk som "vil konkurrere litt, men ikke bli verdensmester" kjøper seg hunder med bare litt drifter fordi de ikke tør å kjøpe seg en skikkelig brukshund. Enden på visen blir jo som oftest at eieren begynner å elske konkurranser og vil nå langt, men den halvgode hunden på 3 år blir "pensjonert" og eieren går til anskaffelse av en brukshund. Jeg tror at mange av pensjonistene har det bra, men jeg tror også at mange blir glemt fordi eieren endelig har en hund å drive 100% med.

[Yodel]

Nå driver jo jeg kun aktivt med utstilling, og pensjonerer hunder av følgende grunner.

1) Den har oppnådd det jeg føler den kan oppnå

2) Den er på "topp" og vunnet det den kan- il gi meg mens "leken er god".

3) Den viser at den mistrives i ringen

Her hjemme bor det bare "pensjonister" nå, men vi trener litt for moro skyld, går turer og koooser

[SiriEveline]

Chico, til min mor, ble tildels gitt opp når det nye "håpet" kom i hus. Selvfølgelig får han like mye tur, og er med på de samme hytteturene osv. han trenes bare ikke målrettet mot jakt lenger.

Jeg syntes det er utrolig synd, og jeg ser jo i måten de snakker om hundene osv. at han er blitt nr.2 i rekka. Men heldiggrisen har alltid vært min hund nr.1, han har alltid vært foran Tinka, rett og slett fordi vi har en fantastisk kjemi og vi har kjent hverandre i over 6 år.

Derfor er han så heldig at jeg nå tar over treninga av ham. Men det er kanskje ikke så dumt, da mine treningsmetoder ser ut til å funke bedre på ham.

Når det kommer til Tinka så kommer jeg alltid til å småtrene henne her og der, delta i litt freestyle, men det blir nok alltid mer for morro skyld. Vi har ikke verdens beste kjemi, verken til trening eller daglig, men vi trives sammen i det minste, og det blir for dumt å omplassere en hund man fint kan ha, bare fordi kjemien ikke er på topp.

Uff dette ble veldig rotete, poenget mitt er at jeg ser at hunder ofte blir pensjonert/gitt opp og jeg syntes det er synd. Og kommer til å følge med på at jeg ikke gjør noe sånt mot Tinka. Lurer på om jeg heller syntes at hunden kan omplasseres til noen som passer bedre til hunden, heller enn å "pensjonere" den, men dette er jo veldig situasjonsbetinget.

[Papillon]

Min grunn:

Hun fungerer ikke på konkurranser. Blir apatisk, sløv og sikler voldsomt om det blir for mye av allt rundt henne. Agressjonen/redslene hennes ble verre på stevner.

Da kan vi jo fortsette å trene på treninger med hunder rundt hun kjenner litt og nogenlunde fast miljø tenkte jeg. Det fungerte jo halveis en stund, men så ble hun apatisk og agressiv også på treningene. Og da var det ikke noe gøy i det heletatt, verken for meg eller henne. Er ikke noe gøy når du ikke kan ta på hunden halsbåndet og håndtere henne uten å være redd for å bli bitt, noe som hendte endel ganger.. Og det ble bare verre og verre..

Derfor er hun pensjonert fra all trening og konkurranse utenom hjemmetrening. Utrolig synd, for hun går så j****** bra når hun først går bra, hun er kjempeglad og man vil jo så gjerne se hvor fantastisk hunden er når hun går bra!

Hjemme går det bra Hun har noen dårlige tendenser hjemme også, men hun er 10 ganger mere stabil hjemme enn på trening. Hadde hun vært så ille hjemme som hun er på treninger hadde det ikke vært lange veien til dyrlegen for å si det sånn.. For å legge til litt trener jeg triks, lydighet og litt agility med henne hjemme. Det er ikke sånn at hun ikke synes det er gøy å trene, hun ELSKER det, bare det skjer når hun er trygg

[Nirm]

Men hvor mange pensjonerer egentlig treningsglade hunder i ung alder dersom de ikke har store brister mentalt, er syke eller har pådratt seg en skade? De jeg kjenner til eies av folk som har en meget utpreget "bruk og kast" mentalitet av hunder, og bytter hund mer eller mindre en gang i året. Ellers er det hunder som har fått en skade, blir syke eller har mentalte utfordringer eller brister som gjør at de er meget store utfordringer treningsmessig sett.

Man må ikke glemme at konkurranser er for oss, og selv om man ikke konkurrerer med en hund av en eller annen årsak, så kan den da ha et fullverdig og aktiv liv for det. Selv om man ikke skriver om den like mye i bloggen sin som den man trener mest med... Jo da, mange glemmer den gamle også, men mange av oss gjør ikke det. Jeg prøver bevisst å skrive noe om Nirm etter hver eneste trening med dyra, nettopp fordi mange sitter og drar slike tåpelige konklusjoner at kun den hunden man skriver om får trening og oppmerksomhet.

Selv om man planlegger hundekjøp godt, så kommer det individer som er så langt fra hva man kan forvente i en kombinasjon. Slikt skjer, og dersom man ikke er en meget god hundetrener, så gir mange av disse hundene en alt for stor utfordring for å nå helt opp. I tillegg så forandrer man interesser etter hvert, både med tanke på hundesport og konkurranser. Noen ønsker å konkurrere mer, andre mindre, i tillegg til at det kan skje personlige ting som gjør at man ikke får konkurrert så mye som man ønsker eksempel (bl.a. sykdom).

Man har forskjellige ønsker med hundetreninga. Det er ikke alle som gidder å gå år etter år etter år for å skrape sammen til et lydighetschampionat. Så hvorfor ikke la den "yngre garde" overta i ringen da? Tviler på at hundene blir så ekstremt lei seg for at de ikke får konkurrere mer... Bare de får aktivitet og trening, så trur jeg de gir blaffen i om de får gå innenfor noen plastremser eller ikke.

[Guest Belgerpia]

Noah er pensjonert fra alt unntatt å være hund, rett nok så vil han nok kanskje bli stilt innimellom, men vi trener ikke og kommer ikke til å trene - han får tur, kos og pelsstell og får være fornøyd med det. Han virker lykkelig nok så det går sikkert bra. Nå har jeg bare en hund, men jeg er ikke motivert til å ha han engang. Tar meg ofte i å lure på om jeg ikke bare skal kjøre han ut til oppdretteren og forsøke å ikke ha hund. Akkurat nå ville det vært deilig - jeg har så mye annet å tenke på om dagen. Noen konkurransehund blir han i alle fall ikke.

[Bjørg Eva]

Eldste hunden her i huset, bc'en Tassen på snart 5 år er mer eller mindre pensjonert fra lydighet. Det er i grunn det jeg har kalt det, men med det mener jeg kun fra konkurranser. Han er med på treninger og storkoser seg Problemet er jo at han sliter med ryggen og orker derfor ikke gjennomføre ett helt eliteprogram. Det kan gå fint på en god dag, men når han ikke er stabil på trening er det ikke noe poeng i å starte. Han får være med å gjøre det han orker og koser seg masse med det Han blir behandlet når han har vondt og har det derfor helt greit. Om formen hans blir bra nok for konkurranser igjen er det ingen som vet. Derfor er bc nr 2 på vei inn i huset vårt nå Rett og slett for å være konkurransehund i lydighet.

Vi har en flat også, han blir også trent i lydighet og konkurrerer. Men må vel være å ærlig å innrømme at jeg hadde mistet motivasjonen for konkurranser helt om jeg bare skulle hatt flat'en å starte med Men pensjonert blir han vel aldri

[Marthe]

Men hvor mange pensjonerer egentlig treningsglade hunder i ung alder dersom de ikke har store brister mentalt, er syke eller har pådratt seg en skade? De jeg kjenner til eies av folk som har en meget utpreget "bruk og kast" mentalitet av hunder, og bytter hund mer eller mindre en gang i året. Ellers er det hunder som har fått en skade, blir syke eller har mentalte utfordringer eller brister som gjør at de er meget store utfordringer treningsmessig sett.

Man må ikke glemme at konkurranser er for oss, og selv om man ikke konkurrerer med en hund av en eller annen årsak, så kan den da ha et fullverdig og aktiv liv for det. Selv om man ikke skriver om den like mye i bloggen sin som den man trener mest med... Jo da, mange glemmer den gamle også, men mange av oss gjør ikke det. Jeg prøver bevisst å skrive noe om Nirm etter hver eneste trening med dyra, nettopp fordi mange sitter og drar slike tåpelige konklusjoner at kun den hunden man skriver om får trening og oppmerksomhet.

Selv om man planlegger hundekjøp godt, så kommer det individer som er så langt fra hva man kan forvente i en kombinasjon. Slikt skjer, og dersom man ikke er en meget god hundetrener, så gir mange av disse hundene en alt for stor utfordring for å nå helt opp. I tillegg så forandrer man interesser etter hvert, både med tanke på hundesport og konkurranser. Noen ønsker å konkurrere mer, andre mindre, i tillegg til at det kan skje personlige ting som gjør at man ikke får konkurrert så mye som man ønsker eksempel (bl.a. sykdom).

Man har forskjellige ønsker med hundetreninga. Det er ikke alle som gidder å gå år etter år etter år for å skrape sammen til et lydighetschampionat. Så hvorfor ikke la den "yngre garde" overta i ringen da? Tviler på at hundene blir så ekstremt lei seg for at de ikke får konkurrere mer... Bare de får aktivitet og trening, så trur jeg de gir blaffen i om de får gå innenfor noen plastremser eller ikke.

Jeg er veldig enig i det du skriver.

I forhold til hvor mye jeg trener med hundene mine, så konkurrerer jeg "ingenting". I tillegg så har jeg bare en konkurransehund, men Tassa er jo med på alt, pluss at hun har egne aktiviteter (som feks. være på sjøen å fiske med foreldrene mine mm. Sånne ting som hun er glad i).

I bloggen min så kan det virke som at det bare er Extra og Link som får noe, men det stemmer ikke i det hele tatt.

Ellers så synes jeg også at folk pensjonerer hundene sine veldig tidlig, og av veldig merklige grunner Det er jo ikke meningen at konkurranse skal være så lett (hva hadde vært kjekt med det da?), så det er dumt å gi opp for tidlig.

[MegaMarie]

I noen tilfeller kan det være det beste for hun nr 1 og slippe unna presset fra en treningsglad eier som da heller kan ta det ut over hund nr 2, som syntes det er mer gøy! Men det finnes helt klart tilfeller der hun nr 1 elsker å trene, men bare ikke prioriteres lengre.

Jeg håper jo at det skal være litt mer kapasitet i Balrog enn det er i Ellie, men jeg tror ikke jeg kommer til å slutte å trene med henne for det - vi setter oss heller lavere mål, som jeg da blir minst (om ikke mer) like glad for å evt. nå med henne.

Enig med deg

Jeg håper på at min neste hund vil gi meg mer enn Blondie gjør. Jeg tenker å skaffe meg en hund som er mer utholden, som krever mer arbeid og som ønsker å jobbe mer. Da er det jo naturlig at jeg jobber mer med denne hunden. Men Blondie vil ikke bli pensjonert med mindre hun av en eller annen grunn ikke kan trenes med. Jeg vil fremdeles trene med henne, og om hun gjør det bra, vil jeg også konkurrere. Men det vil mest være for morro skyld, og kravene vil være mindre til henne enn den andre.

Men så er det jo slik at målene til eier ofte blir større og større med årene, og derfor er jeg litt imot at folk som "vil konkurrere litt, men ikke bli verdensmester" kjøper seg hunder med bare litt drifter fordi de ikke tør å kjøpe seg en skikkelig brukshund. Enden på visen blir jo som oftest at eieren begynner å elske konkurranser og vil nå langt, men den halvgode hunden på 3 år blir "pensjonert" og eieren går til anskaffelse av en brukshund. Jeg tror at mange av pensjonistene har det bra, men jeg tror også at mange blir glemt fordi eieren endelig har en hund å drive 100% med.

Jeg har gjort omvendt jeg, nesten Jeg hadde verdensmesterkrav, skaffet meg en hund med lite drifter, og har nå minsket kravene for denne hunden ihvertfall. Jeg tror ikke neste hund heller skal bære verdensmesterkrav på skuldrene, men kravene skal øke en god del i forhold til hva de er for Blondie nå. Men jeg mener at første hunden kan man ta det litt "rolig" med og ikke velge den aller vanskeligste bare fordi man KANSKJE får ønsker om å konkurrere i høye klasser. Man kan begynne med en hund med litt mindre drifter som førstegangshund og bruke den som prøveklut, finne ut hva man vil og hva man liker best, få erfaring osv slik at man har bedre grunnlag til å skaffe seg hund nummer to som sikkert krever en hel del mer og som skal bli en hel del mer.

[Zitka]

Frøkna mi har et par års tjeneste igjen før hun bli pensjonist, høyst sannsynlig..

Hun er nå 5,5 år og nettopp starta treninga i IPO. Til våren skal vi gå opp til ferdelsprøve, og planen videre er da å gå opp til IPO 1 sommeren etter. Hun vil da være 7 år når hun går opp til IPO 1. Erstatteren hennes kommer i hus om en uke og skal da overlappe frøkna slik at jeg har noen å gå opp til prøve me når frøkna blir pensjonist.

Men det skal også sies at hvis frøkna er i storform i en alder av 7 år, fortsatt elsker treningen og det er håp. Ja da skal hun få være me så lenge hun vil. Treningene skal hun også få være me på hvis hun vil det. Men jeg stiller ikke store krav til henne lengre da..

Andre grunner til hvorfor andre pensjonerer hunder mye tidligere enn uten at de har gått opp til prøve engang kan jo faktisk være fordi hunden ikke trives eller hunden ikke fungerer til bruken..