Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i kulden


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Nå er vi inne i en periode som er ganske kald og guffen. Her har det ligget mellom -15 til -20 en god stund nå. Dina sier fra selv at hun ikke vil ut. Prøver å få til en runde med henne hver dag, men da er hun pakket inn i dekken og potesokker. Midas derimot gir seg blanke i at det er kaldt. Jeg er bekymret for lungene hans når han blir andpusten over lengre tid i så kaldt vær. Hva setter dere som grense i forhold til trening i kulden? Bør man bare gå turer i bånd når det er sånn?

Skrevet

Jeg har ingen nedre kuldegrense for mine hunder, men så har jeg huskyer.

Jeg er derimot ingen husky, men er jo med udyra på tur. Altså løper jeg 1-2 timer ute i all slags vær.

Svetter som en gal i selv -20, og merker IKKE at lufta er kald, selv om jeg drar inn mye. Er jeg på vanlig gå-tur, da merker jeg kulden.

Tror dette gjelder hundene våre og. Løper man eller er i aktivitet, holder man bedre på varmen i hele kroppen.

Jeg hadde heller latt en frisk hund løpe rundt i kulda, enn å la den gå sakte i bånd :hmm:

Skrevet

Helt enig dem må få lov til å holde varmen når det er kaldt og da er aktivitet viktig

Skrevet

Vi går nå ut og trener på, vi. Pøbel merker liksom ikke at kulda er der, siden han alltid er i aktivitet. Men står han stille i fem minutter, synes han det er ukult. Har aldri hatt på han dekken ute, men det er nesten så jeg vurderer det. Han er jo fortatt bar på magen sin.

Skrevet

Kom nettopp hjem fra hundetrening, der ble det mye frislipp for hundene. Og det så ut til at de trivdes godt i aktivitet, og når vi trente på å gå pent så var jo bikkja opptatt av å følge med på meg og gjøre det jeg ba om.

Så jeg tror det å holde fokus og fysisk aktivitet er viktig.

Men igjen, nå har jeg fuglehund og de skal kunne løpe i flere timer selv på vinteren (finnes vinterjaktprøver også). Hva angår Tinka så elsker hun snø og kulden ser ikke ut til å plage henne, har henne som regel alltid løs og har aldri sett noen spesiell begrensning der. Unntatt kladder under poter, men da setter jeg på potesokker.

Skrevet

Jeg tenker at det er viktig å tenke på at normal aktivitet er greit, så lenge hunden ikke fryser. Men hard trening fysisk tror ikke jeg er å anbefale. Lungene til hester, hunder og mennekser fungerer på ganske like måte, og problemet er all den kalde lufta som de trekker ned i lungene. Når det var på det kaldeste når jeg trente travhester, mosjonerte vi de mer enn å trene hardt, nettopp på grunn av den iskalde lufta som de trekker ned i lungene. I kulde blir lungene mindre elastiske noe som går utover respirasjonen.

Mange av de norske skiløperne i Finland forje helg trakk seg fra konkurranse på grunn av kulda. Jeg tror at mosjon og rolig lek for hundene er greit, men hard jobbing over lang tid tror jeg er skadelig for de som for andre varmblodige dyr. Men akkurat hvor "kulde" grensa er for hver enkelt hund varierer med rase, kuldetoleranse mm.

Skrevet

Det har vel aldri vært SÅ kaldt her hos oss som har gjort meg betenkt på å ta hundene ut på trening. Er det skikkelig kaldt tar jeg på ekstra dekken, sokker, pungvarmer etc og har de i aktivitet hele tiden (uten pauser), da klarer de å holde varmen bra. Dette er feks skiturer. Lydighet er litt værre med når det er kaldt. Dobberen ville gjerne trene hun, men det var lettere å miste fokuset i kulden og sitt og dekk var ikke alltid like enkelt. Men heldigvis hadde jeg da tilgang på hall så det hjalp veldig. Greyhounden må være i aktivitet hele tiden når det er kaldt, hvis ikke blir han veldig urolig og pipete.

Skrevet

Jeg går turer hjemme men trener eks aldri på fjellet ( jakt trening ) om det er under -20. Der går grensen. Det synes jeg ikke er forsvarlig, hverken for de eller meg. Snørerkjører ikke om det er under -15/-16 nettopp pga dette med kald luft i lungene både for de og meg.

Små løpe løs turer hjemme går greit.

Skrevet

Vi skal ikke trene noe serlig freestyle mer ute i vinter. Jeg hadde nettopp en ganske ubehaglig opplevelse av en trening. Merlin hadde ullgenser og Lillan boblejakke. Merlin trente først 15 min, når det var Lillans tur var hun så kald at hun nesten ikke kunne gå. Jeg ble redd hun kunne bli syk. Så vi gikk hjem. 40 min å gå på turveier med salt. De klarte knapt å gå noen få meter, de haltet, la seg ned. Jeg bar dem en av gangen eller begge to. Byttet på å pakke dem inn i dunjakka mi og varmet potene med hendene mine, gang på gang. Når vi endelig kom til de siste bakkene, som er der vi pleier å gå tur, var det slutt på saltet og det var ikke noe mer i veien med dem, de løp helt greit resten av veien.

Vi skal holde oss til aking i skogen heretter og trene freestyle inne hjemme. Eller kanskje vi prøver oss med en varm bil som backup i morgen :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...