Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i kulden


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Nå er vi inne i en periode som er ganske kald og guffen. Her har det ligget mellom -15 til -20 en god stund nå. Dina sier fra selv at hun ikke vil ut. Prøver å få til en runde med henne hver dag, men da er hun pakket inn i dekken og potesokker. Midas derimot gir seg blanke i at det er kaldt. Jeg er bekymret for lungene hans når han blir andpusten over lengre tid i så kaldt vær. Hva setter dere som grense i forhold til trening i kulden? Bør man bare gå turer i bånd når det er sånn?

Skrevet

Jeg har ingen nedre kuldegrense for mine hunder, men så har jeg huskyer.

Jeg er derimot ingen husky, men er jo med udyra på tur. Altså løper jeg 1-2 timer ute i all slags vær.

Svetter som en gal i selv -20, og merker IKKE at lufta er kald, selv om jeg drar inn mye. Er jeg på vanlig gå-tur, da merker jeg kulden.

Tror dette gjelder hundene våre og. Løper man eller er i aktivitet, holder man bedre på varmen i hele kroppen.

Jeg hadde heller latt en frisk hund løpe rundt i kulda, enn å la den gå sakte i bånd :hmm:

Skrevet

Helt enig dem må få lov til å holde varmen når det er kaldt og da er aktivitet viktig

Skrevet

Vi går nå ut og trener på, vi. Pøbel merker liksom ikke at kulda er der, siden han alltid er i aktivitet. Men står han stille i fem minutter, synes han det er ukult. Har aldri hatt på han dekken ute, men det er nesten så jeg vurderer det. Han er jo fortatt bar på magen sin.

Skrevet

Kom nettopp hjem fra hundetrening, der ble det mye frislipp for hundene. Og det så ut til at de trivdes godt i aktivitet, og når vi trente på å gå pent så var jo bikkja opptatt av å følge med på meg og gjøre det jeg ba om.

Så jeg tror det å holde fokus og fysisk aktivitet er viktig.

Men igjen, nå har jeg fuglehund og de skal kunne løpe i flere timer selv på vinteren (finnes vinterjaktprøver også). Hva angår Tinka så elsker hun snø og kulden ser ikke ut til å plage henne, har henne som regel alltid løs og har aldri sett noen spesiell begrensning der. Unntatt kladder under poter, men da setter jeg på potesokker.

Skrevet

Jeg tenker at det er viktig å tenke på at normal aktivitet er greit, så lenge hunden ikke fryser. Men hard trening fysisk tror ikke jeg er å anbefale. Lungene til hester, hunder og mennekser fungerer på ganske like måte, og problemet er all den kalde lufta som de trekker ned i lungene. Når det var på det kaldeste når jeg trente travhester, mosjonerte vi de mer enn å trene hardt, nettopp på grunn av den iskalde lufta som de trekker ned i lungene. I kulde blir lungene mindre elastiske noe som går utover respirasjonen.

Mange av de norske skiløperne i Finland forje helg trakk seg fra konkurranse på grunn av kulda. Jeg tror at mosjon og rolig lek for hundene er greit, men hard jobbing over lang tid tror jeg er skadelig for de som for andre varmblodige dyr. Men akkurat hvor "kulde" grensa er for hver enkelt hund varierer med rase, kuldetoleranse mm.

Skrevet

Det har vel aldri vært SÅ kaldt her hos oss som har gjort meg betenkt på å ta hundene ut på trening. Er det skikkelig kaldt tar jeg på ekstra dekken, sokker, pungvarmer etc og har de i aktivitet hele tiden (uten pauser), da klarer de å holde varmen bra. Dette er feks skiturer. Lydighet er litt værre med når det er kaldt. Dobberen ville gjerne trene hun, men det var lettere å miste fokuset i kulden og sitt og dekk var ikke alltid like enkelt. Men heldigvis hadde jeg da tilgang på hall så det hjalp veldig. Greyhounden må være i aktivitet hele tiden når det er kaldt, hvis ikke blir han veldig urolig og pipete.

Skrevet

Jeg går turer hjemme men trener eks aldri på fjellet ( jakt trening ) om det er under -20. Der går grensen. Det synes jeg ikke er forsvarlig, hverken for de eller meg. Snørerkjører ikke om det er under -15/-16 nettopp pga dette med kald luft i lungene både for de og meg.

Små løpe løs turer hjemme går greit.

Skrevet

Vi skal ikke trene noe serlig freestyle mer ute i vinter. Jeg hadde nettopp en ganske ubehaglig opplevelse av en trening. Merlin hadde ullgenser og Lillan boblejakke. Merlin trente først 15 min, når det var Lillans tur var hun så kald at hun nesten ikke kunne gå. Jeg ble redd hun kunne bli syk. Så vi gikk hjem. 40 min å gå på turveier med salt. De klarte knapt å gå noen få meter, de haltet, la seg ned. Jeg bar dem en av gangen eller begge to. Byttet på å pakke dem inn i dunjakka mi og varmet potene med hendene mine, gang på gang. Når vi endelig kom til de siste bakkene, som er der vi pleier å gå tur, var det slutt på saltet og det var ikke noe mer i veien med dem, de løp helt greit resten av veien.

Vi skal holde oss til aking i skogen heretter og trene freestyle inne hjemme. Eller kanskje vi prøver oss med en varm bil som backup i morgen :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...