Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i kulden


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Nå er vi inne i en periode som er ganske kald og guffen. Her har det ligget mellom -15 til -20 en god stund nå. Dina sier fra selv at hun ikke vil ut. Prøver å få til en runde med henne hver dag, men da er hun pakket inn i dekken og potesokker. Midas derimot gir seg blanke i at det er kaldt. Jeg er bekymret for lungene hans når han blir andpusten over lengre tid i så kaldt vær. Hva setter dere som grense i forhold til trening i kulden? Bør man bare gå turer i bånd når det er sånn?

Skrevet

Jeg har ingen nedre kuldegrense for mine hunder, men så har jeg huskyer.

Jeg er derimot ingen husky, men er jo med udyra på tur. Altså løper jeg 1-2 timer ute i all slags vær.

Svetter som en gal i selv -20, og merker IKKE at lufta er kald, selv om jeg drar inn mye. Er jeg på vanlig gå-tur, da merker jeg kulden.

Tror dette gjelder hundene våre og. Løper man eller er i aktivitet, holder man bedre på varmen i hele kroppen.

Jeg hadde heller latt en frisk hund løpe rundt i kulda, enn å la den gå sakte i bånd :hmm:

Skrevet

Helt enig dem må få lov til å holde varmen når det er kaldt og da er aktivitet viktig

Skrevet

Vi går nå ut og trener på, vi. Pøbel merker liksom ikke at kulda er der, siden han alltid er i aktivitet. Men står han stille i fem minutter, synes han det er ukult. Har aldri hatt på han dekken ute, men det er nesten så jeg vurderer det. Han er jo fortatt bar på magen sin.

Skrevet

Kom nettopp hjem fra hundetrening, der ble det mye frislipp for hundene. Og det så ut til at de trivdes godt i aktivitet, og når vi trente på å gå pent så var jo bikkja opptatt av å følge med på meg og gjøre det jeg ba om.

Så jeg tror det å holde fokus og fysisk aktivitet er viktig.

Men igjen, nå har jeg fuglehund og de skal kunne løpe i flere timer selv på vinteren (finnes vinterjaktprøver også). Hva angår Tinka så elsker hun snø og kulden ser ikke ut til å plage henne, har henne som regel alltid løs og har aldri sett noen spesiell begrensning der. Unntatt kladder under poter, men da setter jeg på potesokker.

Skrevet

Jeg tenker at det er viktig å tenke på at normal aktivitet er greit, så lenge hunden ikke fryser. Men hard trening fysisk tror ikke jeg er å anbefale. Lungene til hester, hunder og mennekser fungerer på ganske like måte, og problemet er all den kalde lufta som de trekker ned i lungene. Når det var på det kaldeste når jeg trente travhester, mosjonerte vi de mer enn å trene hardt, nettopp på grunn av den iskalde lufta som de trekker ned i lungene. I kulde blir lungene mindre elastiske noe som går utover respirasjonen.

Mange av de norske skiløperne i Finland forje helg trakk seg fra konkurranse på grunn av kulda. Jeg tror at mosjon og rolig lek for hundene er greit, men hard jobbing over lang tid tror jeg er skadelig for de som for andre varmblodige dyr. Men akkurat hvor "kulde" grensa er for hver enkelt hund varierer med rase, kuldetoleranse mm.

Skrevet

Det har vel aldri vært SÅ kaldt her hos oss som har gjort meg betenkt på å ta hundene ut på trening. Er det skikkelig kaldt tar jeg på ekstra dekken, sokker, pungvarmer etc og har de i aktivitet hele tiden (uten pauser), da klarer de å holde varmen bra. Dette er feks skiturer. Lydighet er litt værre med når det er kaldt. Dobberen ville gjerne trene hun, men det var lettere å miste fokuset i kulden og sitt og dekk var ikke alltid like enkelt. Men heldigvis hadde jeg da tilgang på hall så det hjalp veldig. Greyhounden må være i aktivitet hele tiden når det er kaldt, hvis ikke blir han veldig urolig og pipete.

Skrevet

Jeg går turer hjemme men trener eks aldri på fjellet ( jakt trening ) om det er under -20. Der går grensen. Det synes jeg ikke er forsvarlig, hverken for de eller meg. Snørerkjører ikke om det er under -15/-16 nettopp pga dette med kald luft i lungene både for de og meg.

Små løpe løs turer hjemme går greit.

Skrevet

Vi skal ikke trene noe serlig freestyle mer ute i vinter. Jeg hadde nettopp en ganske ubehaglig opplevelse av en trening. Merlin hadde ullgenser og Lillan boblejakke. Merlin trente først 15 min, når det var Lillans tur var hun så kald at hun nesten ikke kunne gå. Jeg ble redd hun kunne bli syk. Så vi gikk hjem. 40 min å gå på turveier med salt. De klarte knapt å gå noen få meter, de haltet, la seg ned. Jeg bar dem en av gangen eller begge to. Byttet på å pakke dem inn i dunjakka mi og varmet potene med hendene mine, gang på gang. Når vi endelig kom til de siste bakkene, som er der vi pleier å gå tur, var det slutt på saltet og det var ikke noe mer i veien med dem, de løp helt greit resten av veien.

Vi skal holde oss til aking i skogen heretter og trene freestyle inne hjemme. Eller kanskje vi prøver oss med en varm bil som backup i morgen :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...