Schäferhundens helsebilde

[Kennel XO]

Det som ikke dekkes havner ofte utenfor statistikken. Dog vil dødsårsaker hos Agria gi et innblikk, siden større eller mindre utbetaling for dødsfall tilkommer hos de aller fleste forsikrede hunder.

Nye RAS inneholder en oversikt over dødsårsaker som er interessant, dog er det litt forvirrende hvor den stammer fra.

Dog finnes det fremdeles ingen oversikt over hvor mange schäfere som har de forskjellige problemene/diagnosene.

Noe av problemet er at en del av disse lidelsene er forholdsvis ukjente for de fleste veterinærer (særlig her til lands) og dermed er underdiagnostiserte og klassifiseres under andre lidelser eller bare "ukjent". Verre er det egentlig at det er enda mindre kjent blant oppdretterne.

Ser man til andre land, så er kunnskapen mye større, og det er de samme hundene som ligger til grunn for avlen, man må bare gå et stykke bakover i stamtavla. Og det er vel her det blir urovekkende, for det er ikke spesielt vanskelig å se at det er enkeltindivider som er opphav til en del spesifikke lidelser, og disse enkeltindividene ligger i stamtavlene til de aller fleste schäferhunder i dag. Når man så kombinerer to hunder tilbake på denne linjen, så hoper det seg plutselig opp, og dermed er det "enkelte kull" som er syke eller "enkelte hunder" som gir sykdom.

Jeg orker egentlig ikke å forsvare schäferhundens helsebilde...for det er vel kanskje ikke så mye å forsvare. At rasen sliter med en del problemer er ikke å stikke under en stol. Men helsebildet er ikke så mye verre kontra mange andre raser jeg kjenner, uten at det skal være en unskyldning for å ikke gjøre noe. Jeg for min del synes ikke det er så svart som du gjør. Jeg kjenner til flere linjer på schäferhunden som fortsatt er friske og rasen er såpass stor at utavl fortsatt er mulig om man orker å reise litt for å parre. Det eneste jeg ville med mine innlegg av å vise at schäferhunden pr i dag er kategorisert som middels belastet sammenlignet med andre brukshundraser. At det kanskje er andre raser som fortjener like mye "pepper" som Schäferhunden.

[Emilie]

Takk, XO, for oppklarende innlegg. Jeg har ikke noe behov for å forsvare noe som helst, jeg bare synes det er påfallende hvordan det er schäferhunden som er "den store stygge ulven", når det kommer hunders generelle helsebilde. For man må gjerne skrike om sykdommer innad i nettopp den rasen, men da er det også særdeles lett å glemme at den er så absolutt ikke er alene.

[Carina]

Nå glemmer du vel en eller....

Ja, det gjorde jeg. Fineste Aroken jo!

Nå kjente du ikke Uta, men du møtte henne jo Hun er frisk og friske dyr bakover. Så med Toril sin, så "kjenner" du brått to

Nei, hun kjenner jeg jo ikke, og aner egentlig ingenting om henne. Men det er jo bra.

I mine øyne har schäferen har et enormt problem. Og det hjelper jo ikke akkurat at alt dysses ned bestandig. Jeg vet om mange schäfere med problemer som feks aldri når de ellers oppdaterte hjemmesidene til mange oppdrettere, også de som er "kjent" som seriøse. De oppdaterer gjerne ting som HD/AA men "glemmer" å ta med alle de andre tingene de vet om hundene sine. Det er utrolig synd, for i utgangspunktet synes jeg schäferen er en flott rase som sagt, men det er jo nærmest umulig å finne frem i jungelen av oppdrettere/kull.

[Argyr]

Nei, den er ikke alene. Det er et par andre raser jeg overhodet ikke kunne tenke meg å ha, fordi de har noe av det samme problemet.

Men det betyr ikke at det er greit eller ikke er noe problem. At andre også er ille er ikke noe argument.

[Emilie]

Nei, den er ikke alene. Det er et par andre raser jeg overhodet ikke kunne tenke meg å ha, fordi de har noe av det samme problemet.

Men det betyr ikke at det er greit eller ikke er noe problem. At andre også er ille er ikke noe argument.

Nei, det er ikke noe argument. Men altså, noe er i mitt hode ganske skeivt fordelt når man leser om folk som eksempelvis, er interessert i en brukshund, men velger bort schäferhunden PÅ GRUNN av at den har så dårlig helse - MENS man da samtidig vurderer både dobermann og rottweiler til akkurat det samme formålet. Ser du hvor jeg vil?

[Argyr]

Nei, det er ikke noe argument. Men altså, noe er i mitt hode ganske skeivt fordelt når man leser om folk som eksempelvis, er interessert i en brukshund, men velger bort schäferhunden PÅ GRUNN av at den har så dårlig helse - MENS man da samtidig vurderer både dobermann og rottweiler til akkurat det samme formålet. Ser du hvor jeg vil?

Jeg ville neppe valgt rottis fremfor schäfer av helseårsaker nei, den er jeg helt med på. Doberen kjenner jeg så dårlig til, men det er vel blitt så ymse med den og...

[Kennel XO]

Jeg tror grunnen til at schäferhunden får så mye pepper for helse er at det var den første poppulær rasen som begynte å få innavlsproblematikk, og at det derfor på rykte henger igjen at det er den sykeste rasen. Jeg har i flere år sagt at det samme som har skjedd med schäferhunden også kommer til å skje med andre raser fordi tett linjeavl brukes for å få frem de eksteriørmessig riktige typene...

[Guest 2ne]

Jeg tror grunnen til at schäferhunden får så mye pepper for helse er at det var den første poppulær rasen som begynte å få innavlsproblematikk, og at det derfor på rykte henger igjen at det er den sykeste rasen. Jeg har i flere år sagt at det samme som har skjedd med schäferhunden også kommer til å skje med andre raser fordi tett linjeavl brukes for å få frem de eksteriørmessig riktige typene...

Eksteriørmessig riktige typene? Prøver du å si at det ikke forekommer tett linjeavl på brukslinjer?

[Kennel XO]

Jeg uttalte meg klønete.. På 70 tallet på schäferhunden ble det brukt en del far-datter, mor-sønn parringer for å avle frem de riktige typene eksteriørt. Dette medførte til den ekstreme sykdomsøkningen på schäferhunden som vi så på 80 tallet. Det var også da ryktet om syke schäferhunder oppsto. Det ble også i den forbindelse fusket masse med parringer, noe som etterhvert medførte krav om DNA typing på alle avlsdyr i Tyskland. DNA testingen avslørte at det var mye juks med hunder som ikke stemte overens med stamtavlene sine. Denne problematikken var i eksteriøravelen. I Norge ble bl.a ikke brukslinjene vanlig før på 90 tallet. Og det er eksteriørlinjene på schäferhunden som derfor har fått ryktet om syke dyr. I tillegg har det aldri vært vanlig med så tett linjeavl som 2-1, 2-2 på brukslinjene. Men 4-4, 4-5, 5-5 er ikke uvanlig på brukslinjene heller, selv om utavl gjøres mye oftere der.

Edit: Og det er ikke hva man gjør med en kombinasjon som er problemet, men hva man gjør over tid. Tett linjeavl over flere generasjoner er problemet. En god kompis av meg har i 30 år hatt glødende interesse for schäferhund og schäferhundavl. Han er også litt av en datanerd og har i den forbindelse laget seg en egen database på schäferhund og i den har han registrert mange milioner hunder. Med denne databasen klarer han å sette opp stamtre over kombinasjoner i 10- 13 ledd og når man gjør det på de mest linjeavlede kombinasjonene ser man at man i mellom ledd 8 til 13 feks får enkelt individer som kan gå igjen 7-800 ganger og da forstår man kanskje hva tett linjeavl over tid kan føre til...

[Guest Dratini]

Men dette gjelder vel ikke bare hos schäferen?

Siden det var den rasen som er omtalt i denne tråden, så var det bl.a. det jeg nevnte som jeg stusser over

[Margrete]

Takk XO for at du sier det jeg har i hodet mitt...

Jeg tror nå at prolemet vil dra seg til også hos brukstypene (ikke bare schæferhunden, men også hos bc, mallen mf). Jeg vet det er som å banne i kjerka og si slikt, men dessverre tror jeg etterspørselen også avler dusteoppdrettere, og de seriøse har for høye "krav" til sine kjøpere (hvilket jeg støtter fult ut!), så folk som synes rasen er pen og kul og ikke minst "lydige" går til de useriøse, som igjen avler drittbikkjer and here we go...

[Argyr]

Med denne databasen klarer han å sette opp stamtre over kombinasjoner i 10- 13 ledd og når man gjør det på de mest linjeavlede kombinasjonene ser man at man i mellom ledd 8 til 13 feks får enkelt individer som kan gå igjen 7-800 ganger og da forstår man kanskje hva tett linjeavl over tid kan føre til...

Dette er poenget mitt. Når man i realiteten sitter igjen med veldig få individer bakerst i stamtavla på grunn av innavl OG matadoravl, så går det ikke lenger AN å "utkrysse", fordi alle slekter på de samme hundene lenger bak. Nå mener jeg ikke bokstavelig alle, for alt jeg vet finnes det flere linjer fra f.eks. DDR som man kan bruke, men det samme problemet vil jo oppstå på nytt etterhvert, matadoravl og innavl er fremdeles utbredt.

Bak en del av brukslinjene i Skandinavia ligger akkurat de samme hundene lenger bak som i showlinjene. Da kan man være så seriøs man bare vil, genene er med på lasset uansett de, og så lenge man ikke tester eller undersøker, har man ikke sjans til å gjøre noe med det. En skulle jo tro at linjer som man vet er belastet med f.eks. DM ble rutinetestet for å avle bort fra det, men det er det samme der som med alt annet.

Å kalle helsa på schäferen et (usant) rykte blir rett og slett for dumt for meg.

[Emilie]

Å kalle helsa på schäferen et (usant) rykte blir rett og slett for dumt for meg.

Ehh... Hvem kalte noe usant? Det jeg ønsker å sette fingeren på er om den seriøst er verre enn andre raser, og av den grunn en man velger bort når man skal velge seg hund, sånn sammenlignet med andre, tradisjonelle bruksraser.

[Kennel XO]

Dette er poenget mitt. Når man i realiteten sitter igjen med veldig få individer bakerst i stamtavla på grunn av innavl OG matadoravl, så går det ikke lenger AN å "utkrysse", fordi alle slekter på de samme hundene lenger bak. Nå mener jeg ikke bokstavelig alle, for alt jeg vet finnes det flere linjer fra f.eks. DDR som man kan bruke, men det samme problemet vil jo oppstå på nytt etterhvert, matadoravl og innavl er fremdeles utbredt.

Bak en del av brukslinjene i Skandinavia ligger akkurat de samme hundene lenger bak som i showlinjene. Da kan man være så seriøs man bare vil, genene er med på lasset uansett de, og så lenge man ikke tester eller undersøker, har man ikke sjans til å gjøre noe med det. En skulle jo tro at linjer som man vet er belastet med f.eks. DM ble rutinetestet for å avle bort fra det, men det er det samme der som med alt annet.

Å kalle helsa på schäferen et (usant) rykte blir rett og slett for dumt for meg.

Jeg håper ikke generelt folk sitter igjen med inntrykk fra mine innlegg at jeg forsøker å si at helsebildet på schäferhunden er et usant rykte. Det er i alle fall absolutt ikke meningen! Jeg tror ikke det er helsen til Schäferhunden som har blitt bedre de siste 10 - 15 årene, men heller at andre raser har blitt sykere.

Jeg har brukt mye tid de siste årene på å studere linjer langt tilbake på schäferhund. Og eksemplet med at hunder går igjen 7-800 ganger i stamtavlen er skrekk eksemplene som gjør det forståelig for hvorfor vi er der vi er i dag. Og jeg er enig med deg..en ser mange bruksoppdrettere i hele nordeuropa som er på god tur til å gjøre de samme feilene som har blitt gjort på utstillingslinjene dog ikke med like tett linjeavl. Men utvalget på linjer er alikevel mye større med tanke på utavl ved at mange land har hatt tradisjon for det å dyrke frem egne brukslinjer. Feks Tsjekkia, russland, østerike, polen, sverige og som du nevnte DDR.

[Argyr]

Men utvalget på linjer er alikevel mye større med tanke på utavl ved at mange land har hatt tradisjon for det å dyrke frem egne brukslinjer. Feks Tsjekkia, russland, østerike, polen, sverige og som du nevnte DDR.

Egne linjer og egne defekter, no doubt.

Men vi kan jo håpe at de forvalter dem på en bedre måte enn hva som har vært tilfelle for schäferen de siste 30-40 årene. Jeg har mine tvil. For å gjenta meg selv - ingen har hørt om det ene eller det andre, verken at det eksisterer overhodet eller finnes hos noen hunder og IHVERTFALL ikke på egne linjer!

[Carina]

For å gjenta meg selv - ingen har hørt om det ene eller det andre, verken at det eksisterer overhodet eller finnes hos noen hunder og IHVERTFALL ikke på egne linjer!

Nettopp. Og det gjelder like mye brukslinjer som utstillingslinjer.

[Argyr]

Nettopp. Og det gjelder like mye brukslinjer som utstillingslinjer.

Ja, det var vel det jeg prøvde å få frem.

[Carina]

Ja, det var vel det jeg prøvde å få frem.

I know, ville bare skrive under på det, for jeg følte enkelte dreide fokusen veldig mye over på eksteriørhunder.

[Margrete]

Til Caranthir: *liker*

[Easy]

Jeg uttalte meg klønete.. På 70 tallet på schäferhunden ble det brukt en del far-datter, mor-sønn parringer for å avle frem de riktige typene eksteriørt. Dette medførte til den ekstreme sykdomsøkningen på schäferhunden som vi så på 80 tallet. Det var også da ryktet om syke schäferhunder oppsto. Det ble også i den forbindelse fusket masse med parringer, noe som etterhvert medførte krav om DNA typing på alle avlsdyr i Tyskland. DNA testingen avslørte at det var mye juks med hunder som ikke stemte overens med stamtavlene sine. Denne problematikken var i eksteriøravelen. I Norge ble bl.a ikke brukslinjene vanlig før på 90 tallet. Og det er eksteriørlinjene på schäferhunden som derfor har fått ryktet om syke dyr. I tillegg har det aldri vært vanlig med så tett linjeavl som 2-1, 2-2 på brukslinjene. Men 4-4, 4-5, 5-5 er ikke uvanlig på brukslinjene heller, selv om utavl gjøres mye oftere der.

Edit: Og det er ikke hva man gjør med en kombinasjon som er problemet, men hva man gjør over tid. Tett linjeavl over flere generasjoner er problemet. En god kompis av meg har i 30 år hatt glødende interesse for schäferhund og schäferhundavl. Han er også litt av en datanerd og har i den forbindelse laget seg en egen database på schäferhund og i den har han registrert mange milioner hunder. Med denne databasen klarer han å sette opp stamtre over kombinasjoner i 10- 13 ledd og når man gjør det på de mest linjeavlede kombinasjonene ser man at man i mellom ledd 8 til 13 feks får enkelt individer som kan gå igjen 7-800 ganger og da forstår man kanskje hva tett linjeavl over tid kan føre til...

Helt enig. Med den avlpraksisen som var og fortsatt tildels er vanlig på de aller fleste hunderaser (gjennomgåede linjeavl/innavl over mange mange generasjoner) så vil rasene før eller siden degenereres og få en høyere konsentrasjon av arvelige sykdommer. Hvor tidlig det skjer i en rase avhenger bl.a. av hvor lenge siden det er den ble grunnlagt og hvor flinke oppdretterene har vært til å ta vare på en stor nok genpool. Det har lenge vært kjent at det er ti til tjue ganger mer arvelige sykdommer hos renavlede hunderaser enn det er i den menneskelige populasjonen. Og det er ikke fordi canis familiaris fra naturens har mer defekte gener enn homo sapiens...

[Kennel XO]

Det at jeg sammenligner bruks og utstillings poppulasjonen har ikke noe å gjøre med at jeg ønsker å fremheve brukspoppulasjonen som enkelte her tydeligvis tror. Jeg er gla og engasjert i schäferhunden uansett linje! Jeg sammenligner de to typene schäferhund fordi avelen er blitt gjort forskjellig. Og fordi utstillingavelen går mye fortere fordi det gjøres flere parringer, er mange flere oppdrettere og individer. Derfor ser man også fortere hva, hvordan og når det går galt. Om man ikke går i skyttegraven kan man om man er åpen kanskje lære noe av hverandre...

[Argyr]

Helt enig. Med den avlpraksisen som var og fortsatt tildels er vanlig på de aller fleste hunderaser (gjennomgåede linjeavl/innavl over mange mange generasjoner) så vil rasene før eller siden degenereres og få en høyere konsentrasjon av arvelige sykdommer. Hvor tidlig det skjer i en rase avhenger bl.a. av hvor lenge siden det er den ble grunnlagt og hvor flinke oppdretterene har vært til å ta vare på en stor nok genpool. Det har lenge vært kjent at det er ti til tjue ganger mer arvelige sykdommer hos renavlede hunderaser enn det er i den menneskelige populasjonen. Og det er ikke fordi canis familiaris fra naturens har mer defekte gener enn homo sapiens...

Som var omtrent det jeg prøvde å si i starten her, men fikk det kanskje ikke frem. Jo mer innavl og matadoravl man har, jo fortere skrenker man inn basen og ender med høy sykdomstetthet. Uansett rase. Schäferen ligger bare fremst i køen per i dag (tett etterfulgt av andre tallrike raser).

[Kennel XO]

Som var omtrent det jeg prøvde å si i starten her, men fikk det kanskje ikke frem. Jo mer innavl og matadoravl man har, jo fortere skrenker man inn basen og ender med høy sykdomstetthet. Uansett rase. Schäferen ligger bare fremst i køen per i dag (tett etterfulgt av andre tallrike raser).

Dette stemmer ikke helt. Jeg tok en sjekk på en del kull av boxer, malle, dober, rottis, riesen og schäfer på working-dog.eu. (en database hvor man finner kombinasjoner fra hele europa og norden) Der kan man sjekke linjeavl i kombinasjoner opp til 9 ledd. Både boxer, dober, rottis og riesen var hyppigere linjeavlet enn schäferhunden. Mallen lå på omtrent det samme som schäfer.

[Argyr]

Dette stemmer ikke helt. Jeg tok en sjekk på en del kull av boxer, malle, dober, rottis, riesen og schäfer på working-dog.eu. (en database hvor man finner kombinasjoner fra hele europa og norden) Der kan man sjekke linjeavl i kombinasjoner opp til 9 ledd. Både boxer, dober, rottis og riesen var hyppigere linjeavlet enn schäferhunden. Mallen lå på omtrent det samme som schäfer.

9 generasjoner holder ikke. Prøv 20+. Og sammenlikne et knippe som ikke er "fra samme linjer" så skal du se at de er det likevel. Det handler ikke så mye om innavlsgrad på enkelte individer og kull, det handler om total utnyttet genbase over mange, mange år.

[Kennel XO]

9 generasjoner holder ikke. Prøv 20+. Og sammenlikne et knippe som ikke er "fra samme linjer" så skal du se at de er det likevel. Det handler ikke så mye om innavlsgrad på enkelte individer og kull, det handler om total utnyttet genbase over mange, mange år.

Man trenger ikke sjekke 20 + for å få en oversikt. Går en hund igjen 2 ganger eller 7-8 i 9'ende ledd kan man bare sette seg ned med kalkulator å regne ut hvor mange ganger dens forfedre vil gå igjen i ledd 20. Jeg klarer ikke å se at dette er noe bedre på rottweiler, dober, boxser osv...men om du har annen dokumentasjon tar jeg gjerne den.