Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å låne bort hunden sin ...


Symra&Pippin

Recommended Posts

I beardisklubben får vi av og til spørsmål fra folk som ønsker å låne en beardis et par uker eller en måneds tid for å finne ut om de reagerer allergisk eller for å sjekke ut hvordan de trives med rasen. For meg ville det vært totalt uaktuelt å låne bort Symra, uansett om jeg på forhånd hadde sjekket at det er ålreite folk som sikkert ville tatt godt vare på henne. Hunder er tilpasningsdyktige, og kanskje er de glade og har det fint hvis de bare får sine grunnbehov dekket, men jeg tar ikke sjansen på å utsette hunden min for miljøskifte, adskillelse fra flokken etc, hvis det ikke er helt nødvendig, f.eks fordi jeg er syk eller må reise bort.

Er det jeg som er en overbeskyttende hønemor? Er det vanlig å bare låne bort hunden sin? Hvordan praktiseres dette i andre klubber?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Jeg har aldri vært borti at det har vært noen slik ordning i div. klubber, men jeg har ved noen anledninger lånt bort et par av mine hunder, vel og merke til folk jeg kjenner litt fra før. Har ingen problemer med det, og synes det er en fordel at folk ønsker å teste ut rasen før de evt. anskaffer den selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lånt bort både Prikken, My og Tarzan til folk som har ønsket å bo med en grei representant av rasen en stund, eller i det hele tatt se om det å ha hund er noe som har passet for dem. Jeg ser ikke noe galt i det, det er bedre å låne bort en voksen, velfungerende hund en stund, en at folkene kjøper valp å finner ut etter en mnd at det ikke passet med hund i livet dems. Jeg ser ikke noe gale i å ville "teste" ut litt før man tar en avgjørelse man blir sittende med i kanskje 15 år etterpå :hmm: Men smaken er som baken, delt i to :) Ingen av våre hunder har tatt skade av det, vi har jo forskjellige hundepassere som passer hundene når vi er vekkreist, enten de er her, eller vi sender hundene dit, ser ikke den store forskjellen egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det finnes oppdr som gjør det, men for meg høres det aldeles hårreisende ut... ALDRI i livet om jeg skulle ha lånt bort en av mine til folk som vil "prøve" hvordan det er å ha hund.

Det er definitivt mer enn ille nok å selge en valp til ukjente (selv om man jo virkelig prøver å bli kjent på forhånd), men de voksne skal absolutt ikke være kasteball mellom forskjellige hjem så lenge man kan unngå det. For hunden skjønner jo ikke at det bare er på lån - for den er dette nøyaktig det samme som en omplassering. Og hvor mange slike synes man det er greit å gi hunden sin, liksom?

(At man har et fast feriehjem for hunden blir en helt annen sak. Jeg varierer ikke særlig der heller - men felles for de som passer mine hunder når jeg ikke er hjemme er jo såklart at hundene kjenner folkene veldig godt fra før.)

MEN selvsagt hadde det vært smart å ha for en klubb eller en oppdretter. En sånn "potethund" som er snill og grei og aksepterer alt og alle... Men hvem skal ta ansvaret når den kommer tilbake dårlig behandlet? Eller om den "smaker litt" på en av ungene i huset, bare har klorer dem og foreldrene er hysteriske, osv? Blir syk men eierne er ikke rutinerte nok for å se det...

Deres valp vil jo selvsagt ta lang tid før den blir så grei som "potethunden", og folk ER jo ikke alltid så tålmodige..

Nei, huff... Høres skremmende ut, synes jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lånt for Tia (vel og merke bare en dag) til noen her inne som ønsket seg aussie. De har aussie nå :)

Jeg har også lånt bort Cita veldig mye til tidligere huseieren min som ville ha henne med på båttur, byturer, ha henne en helg osv...

Jeg er veldig glad for at jeg fikk låne Tia, da fikk jeg overtalt mannen også. For ei sjarmerende dame :)

Jeg hadde selvfølgelig sett ann personen å hadde vel helst sett at de kom en gang eller to hjem til meg før de fikk låne med seg hunden. Også hadde jeg vel ikke klart å sende henne flere uker i strekk. Men noen dager hadde gått :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde møtt personen en del ganger og trengte pass når jeg skulle reise bort eks så kunne jeg sikkert låne bort hunden. Selv syns jeg det er en utrolig bra ordning for folk som ønsker å bli kjent med rasen. Det som RTL sier, bedre at de finner det ut før de sitter med sin egen hund i hus. Jeg skulle ønske det var mer vanlig for min egen del, slik at jeg ikke velger feil rase neste gang, men det er uten å tenke på hundens beste eller eieren av hunden :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det stort sett uaktuelt å låne bort hundene mine.

Har fått spørsmål om det av mannen til min svigersøster, for at ungene ( 1, 4 og 6 år gamle ) skulle venne seg til hund.

Men når jeg så hvor lite han kan om hund, og hvordan de omgås hundene når de er på besøk her, så sa jeg nei umiddelbart.

Mest av redsel for at hundene skulle bli satt i en situasjon der de på et eller annet vis måtte forsvare seg...

Han syntes jeg var sær, og det er jeg muligens.

Når man ikke kan noe om hund, hvordan den er skrudd sammen og hvor store konsekvenser det kan få om man behandler den helt feil, setter den i skremmede situasjoner, da er det kanskje ikke lett å forstå at man ikke ønsker å låne bort hunden sin?

Jeg har trygge og stabile hunder, men i gitte situasjoner vil de jo gjøre som alle andre situasjoner, forsvare seg.

Så nei takk.

De er hjertelig velkomne til å treffe hundene her, og om de vil, tar vi dem med dit.

Men det stopper der.

Hadde blitt like blankt nei om fremmede ville låne hund for å "prøve" rasen.

Man vet jo aldri egentlig.

Og jeg har jo skaffet hudnene for å ha glede av de selv, ikke for at de skal være prøvekluter for andre.

Kjenner dog en del oppdrettere som gjerne låner bort en hund eller to og har god erfaring med det.

Og det er jo greit at folk får prøve seg som hundeeiere.

Men det blir nok ikke med mine 3 små gullskatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låner også selvfølgelig bort hundene til folk jeg kjenner, men jeg syns ikke folk akkurat trenger mye erfaring for å låne de. Det skal utrolig mye til for å gjøre noe med hundene mine som vil påvirke de senere, heldigvis. Jeg låner ikke hundene mine ut til noen som er slemme, men uerfarne? Ja, why not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen bortlåning av hunder her. Hverken til folk som ønsker å ha de med på noe rart, se hvordan det er å bo med rasen eller noe. Etter at noen presterte å slippe Bogar løs ved E6, noe som resulterte i at han havnet på motorveien, så stoler jeg ikke på så veldig mange folk... (takk og pris for folk som så han og stoppa trafikken i begge veier....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som "privatperson" ville aldri lånt bort noen av hundene mine for sånne saker. Men det er helt av egoistiske grunner. Men det er helt greit at folk jeg stoler på kan passe mens jeg skal noe.

Hadde jeg vært oppdretter, hadde det nok vært en helt annen sak.

Jeg ER oppdretter, men verdsetter jo ikke mine hunder noe mindre av den grunn. De er ikke et leketøy eller en gjenstand/vare av den grunn, liksom..

Eller hva var det du egentlig mente?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ER oppdretter, men verdsetter jo ikke mine hunder noe mindre av den grunn. De er ikke et leketøy eller en gjenstand/vare av den grunn, liksom..

Eller hva var det du egentlig mente?

Nei, så absolutt ikke. :hmm: Mulig jeg formulerte meg litt feil, men som oppdretter har man da gjerne i oppgave å formidle sin rase på sitt, både godt og vondt? Da hadde jeg ikke hatt noen problemer med å låne ut en hund til en som vil se om rasen er noe for h^n, dog under godt øye fra min side. Om man har en god og stabil hund som er litt sånn "potet", som andre skriver, så hvorfor ikke. Jeg vil jo ikke verdsette de mindre av den grunn - men heller ha et "verktøy" for å hjelpe andre i hva det nå enn måtte være. Og selvsagt kjenne vedkommende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal folk kunne vite om rasen eller om det å ha hund passer for de om de aldri får lånt en hund da? Er det ikke bedre at en passer hunden en helg og finner ut at hundehold ikke var noe for den personen enn at de skaffer seg valp og selger den pga det var for mye jobb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det finnes oppdr som gjør det, men for meg høres det aldeles hårreisende ut... ALDRI i livet om jeg skulle ha lånt bort en av mine til folk som vil "prøve" hvordan det er å ha hund.

Det er definitivt mer enn ille nok å selge en valp til ukjente (selv om man jo virkelig prøver å bli kjent på forhånd), men de voksne skal absolutt ikke være kasteball mellom forskjellige hjem så lenge man kan unngå det. For hunden skjønner jo ikke at det bare er på lån - for den er dette nøyaktig det samme som en omplassering. Og hvor mange slike synes man det er greit å gi hunden sin, liksom?

(At man har et fast feriehjem for hunden blir en helt annen sak. Jeg varierer ikke særlig der heller - men felles for de som passer mine hunder når jeg ikke er hjemme er jo såklart at hundene kjenner folkene veldig godt fra før.)

MEN selvsagt hadde det vært smart å ha for en klubb eller en oppdretter. En sånn "potethund" som er snill og grei og aksepterer alt og alle... Men hvem skal ta ansvaret når den kommer tilbake dårlig behandlet? Eller om den "smaker litt" på en av ungene i huset, bare har klorer dem og foreldrene er hysteriske, osv? Blir syk men eierne er ikke rutinerte nok for å se det...

Deres valp vil jo selvsagt ta lang tid før den blir så grei som "potethunden", og folk ER jo ikke alltid så tålmodige..

Nei, huff... Høres skremmende ut, synes jeg.

Susanne

Godt sagt.

Jeg låner ikke bort hunden min til mange av de jeg kjenner heller. Det er bare to familier jeg henvender meg til om jeg skulle trenge pass til henne. Luna kjenner disse, og jeg liker måten de forholder seg til henne. Kan de passe henne er det greit, viss ikke må jeg klare meg selv.

Så snill og tålmodig som hun er, så tror folk at det er bare å slippe ungene sine løs på henne.

Om noen vil vite om de tåler henne, da kan de få komme på besøk. Så kan jeg børste henne godt og sende med de hjem en pose med pels og flass. :hmm:

Red. Det finnes mange omplasseringsorganisasjoner som trenger fosterhjem. Som fosterhjem kan en prøve det å ha hund, og samtidig hjelpe noen som trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lånte en vorstehhund en stund før vi kjøpte rasen selv. Dette var for å sjekke om pappa reagerte på rasen(allergi).

Jeg er veldig glad for at noen syns det er ok å låne hunden vekk for en liten periode, slik at folk får prøve rasen! Jeg ville selvfølgelig ikke lånt hunden min vekk til hvem som helst, men folk vi kjenner låner hundene våres rett som det er. Siden vi har fem, så er det ikke så "vanskelig" å låne vekk noen. Det blir litt "fri" å "bare" ha tre hunder :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal folk kunne vite om rasen eller om det å ha hund passer for de om de aldri får lånt en hund da?

På akkurat samme måte folk har skaffet seg hund i alle år: man finner en oppdretter, henter valpen og lar det stå til. Som regel går det gulle godt om man bare har litt vett i skallen. Det er ikke rakettforskning verken å kjøpe eller ha hund.

Jeg ville aldri latt noen få låne noen av mine hunder. Til det er jeg alt for kontrollfreak :hmm:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner de som ikke vil låne bort hunden sin. Men samtidig er jeg utrolig glad for at andre ikke synes det er noe problem i det hele tatt!

For to år siden 'måtte' jeg ha meg ny hund, da jeg fikk panikk av og tenke på at gamlehunden min kanskje plutselig ikke var her mer. Men det var ingen kull aktuelle akkurat når jeg fikk panikk. Derfor henvendte jeg meg til oppdretteren av min gamle hund, og hun skulle ha kull til våren.

Så da spurte jeg rett ut om jeg kunne få låne Posh i perioden fram til valpene ble leveringsklare. Og hun nølte ikke engang! Kun få dager etterpå møttes vi en plass i østerdalen, og jeg hadde fått lånt meg en ny treningskompis!

Posh hadde sin baggasje ( eller rettere sagt, mangel på baggasje ) som jeg var klar over på forhånd. Så grunnen til at jeg valgte henne var like mye fordi jeg visste at hun hadde et stort behov for å komme seg ut av flokken og få litt egen selvtillit. Og det funka kjempebra! Når Posh kom tilbake var hun en helt annen hund, hun hadde fått prøvd masse, blitt trygg på barn og andre folk/dyr samt at hun ikke prøvde gjemme seg og la de andre hundene ta avgjørelsene for henne. Nå var hun en herlig hund som sto på egne poter!

Om ikke jeg hadde fått lånt Posh de fem mnd hun bodde hos meg hadde jeg helt sikkert endt opp med en valp eller hund av annen rase. Akkurat det hadde jo ikke vært noen krise, men jeg er selvsagt kjempeglad for at det ordnet seg for oss!

Jeg hadde nok ikke vært redd for å låne bort Jubi heller, om jeg hadde visst at de som skulle lånt henne var vant med aktive hunder. Hun hadde aldri blitt lånt ut til nybegynnere eller barnefamilier med 'toddlere'. Men gamlehunden hadde jeg kunne lånt ut til hvem som helst, hun var en skikkelig 'potet' :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har "lånt ut" hund en gang, Fannhvit fikk låne Odin en stund. Dette fordi hennes hund ble avlivet og hun ventet på valp fra oss. Fikk høre at hun syntes det var så ensomt uten hund i huset og det var vi som tilbydde henne å få låne hunden.

Ikke hvem som helst som får låne hunder herfra (ikke hvem som helst som får passe de heller :hmm: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal folk kunne vite om rasen eller om det å ha hund passer for de om de aldri får lånt en hund da? Er det ikke bedre at en passer hunden en helg og finner ut at hundehold ikke var noe for den personen enn at de skaffer seg valp og selger den pga det var for mye jobb?

Jeg har aldri lånt verken labrador, aussie eller kelpie - jeg har da ikke hatt noe problem med å finne raser jeg liker av den grunn :hmm:

Jeg skjønner at mange vil låne raser for å få et lite innblikk i hva som venter èn, men som oftest blir det utrolig langt fra hvordan det egentlig blir når du får egen hund. Den hunden du låner vil nok ikke oppføre seg likt hos deg som den gjør hjemme, kanskje den er mer redd, mer stresset, er ikke like selvstendig drittbikje som den vanligvis er, og har en haug av pøbelstreker du ikke aner hvordan du skal håndtere, fordi det ikke er din hund. Det vil vel gi de færreste et innblikk i hvordan rasen egentlig er å leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har da tilbydd å låne ut Valpis i hytt og pine på sonen jeg.. :hmm: Jeg ser ikke på det som et problem med henne, hun er bare snill og grei, og det skal mye til før hun blir påvirket/ødelagt på den korte tiden. Alle må få bestemme selv hva de ønsker/ikke ønsker for sin hund, og det kan jo tenkes at jeg ikke vil det med en annen hund senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...