Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå går hodet mitt helt i surr...


meika

Recommended Posts

(jeg fant ingen logisk plassering for denne tråden så det ble her, mod. må bare flytte den dersom den passer bedre et annet sted..)

Det var dette med Laika igjen da, det har visst aldri tenkt å gi seg. For de som ikke vet så kan jeg jo starte heeelt på begynnelsen.

I jan. fikk svigers en søt liten blandingsvalp fra Sørlandet og allerede etter en uke eller to begynte jeg å se problemene de kom til å få videre med denne hunden, pga deres manglene kunnskap om hund og trening (de hadde en hund tidligere som måtte avlives pga. agressjon, etter hva jeg har oppfattet den som var den understimulert og hadde utviklet fryktagressjon). De var feks. langsinte på hunden dersom hun tisset inne.

Etter noen mnd. begynte Laika å spise på ting; sko (mange sko..), ostehøvler, kyllingfileer fra kjøkkenbenken, kniver, jakker, smertestillende (en full pakke Ibux, man kan tro mangen min slo kollbøtte når de fortalte det.. og IKKE hadde vært hos vet :innocent: ), noen ølbokser ++ Så de bestemte seg for at bikkjen skulle avlives. På det tidspunktet bodde jeg og sambo i kjellern hos dem og jeg/vi satte foten ned og sa nei. Jeg syntes det var for galt at den lille søte skulle bøte med livet bare fordi den ikke bli stimulert nok og fikk tilbud om synne tyggeleker. Da fikk vi bekskjed for førte gang om at det bare var å ta drittbikkja, den ville de jo ikke ha uansett.

De kjøpte da inn et bur som de stappa bikkja inn i når de var borte..

Da begynte jeg å trene Laika, ta henne med ut å sosialisere henne (bedre sent en aldri!), lære henne triks og veeldig basic lydighet for å stimulere henne mentalt. Halve lønna ble hver mnd brukt opp i tyggebein og tyggeleker til voff så det ikke skulle gå så ille ut over alt annet.

Så flyttet jeg og sambo ut, da var Laika 6 mnd. En uke før vi flyttet ut spurte vi for å bekrefte at vi kunne ta med oss bikkja og fikk svaret; Jada, det er bare å ta den. Vi vil ikke ha den!

Men, søsteren til sambo (25 år) som står som eier på chippen satte seg på bakbeina og sa nei, ikke at hun hadde tenkt å ta seg av hunden selv da men.. Vi fikk nå tilslutt lov til å ta med oss bikkja da.

Etter noen uker hos oss fikk vi tlf om at søsteren til sambo kom for å hente bikkja og uansett hva vi sa så gjorde hun det. Det tok ca. 2 timer før vi fikk en tlf fra svigers om at de hadde fått bikkja levert på døra og at vi gjerne måtte komme å hente henne igjen, for de ville ikke ha henne. Vi hentet henne jo, men nå var jeg virkelig bekymret for at dette kom til å repetere seg og bestemte meg for at vi måtte få henne omregistrert. Vi snakket noe med svigers men det ble aldri til noe..

Så fikk jeg lyst å melde Laika på terapihundkurs (dette er vel ca en mnd sia, da var Laika 11 mnd for på gi folk et tidsperspektiv) men hadde ikke vidre lyst til å gjøre det før papirene vr i boks så vi begynte å t det opp. Samtidig skrev jeg på fjesboka at jeg hadde lyst til å melde Laika på et slikt kurs og ble skjelt huden full for å finne på å gjøre noe slikt uten å spørre om tillatelse fra de som eide hunden!

Da fikk vi i samme slengen beskjed om at med en gang sambo kom i jobb igjen så henta de bikkja for da hadde den det mye bedre hos dem.

Jeg satte da ned foten og sa det er alt eller ingenting, jeg vil ikke være en hundepasser som fikser andres understimulerte hunder og blir fra tatt hunden igjen, endten skulle bikkja registreres over til samboer eller så kunne de komme å hente bikkja. De valgte det siste og samboer som ikke alltid tenker klart ble jo sur og begynte å krangle med dem. I dagene som fulgte fikk vi mange stygge meldinger fra den kanten. Men de møtte aldri opp til å hente bikkja den torsdagen det var avtalt (en uke siden). Ikke fikk vi tak i dem over helga heller..

Tilslutt ble vi enige med søsteren til sambo (som ikke visste noe om den siste ukas krangel) om at hun skulle hente bikkja i dag.

På tirsdag fikk vi en meil fra moren til sambo hvor hun beklaget måten hun hadde oppført seg på og at hun gjkerne ville at vi skulle ha bikkja men at faren hadde satt seg helt på bakbeina. Hun sa også det at hun ikke kommer til å gjøre noe med bikkja når den kommer i protest på at han har tatt den fra oss.

Søsteren til sambo kom å hentet bikkja i dag. Og når jeg kom hjem fr jobb for noen timer siden fikk jeg IGJEN beskjeden om at vi kunne få henne tilbake, min raksjon var alt ifra glede for å si det mildt, jeg var så glad for å endelig bli ferdig med dette og heller få meg en egen hund som passer mine behov bedre. Men sambo er jo så utrolig glad i denne voffsen da, han er den som har tatt det hele tyngst (ikke så rart mtp. at det er hans familie som er involvert) og jeg sa at sålenge vi får underskrevne papirer når de kommer med bikkja så er det greit..

Men jeg er jo enda i tvil, jeg føler at dette kan repetere segselv i det uendelige samtidig så er jeg ikke alene om avgjørelsen og sambo vil så veldig ha tilbake Laika. Jeg tror faktisk det kan bli slutt dersom jeg sier jeg ikke vil ha henne itlbake.. Jeg er jo glad i bkkjen men jeg blir så utrolig sliten, nedbrutt og deprimert av hele greia.

Og det jeg så sårt trenger nå det er råd og veiledning, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær beinhard, både overfor sambo og hans familie! Ha kjøpekontrakt og eierskiftekontrakt til chip klart, og nekt å ta hunden inn i hus før begge papirer er signert! Om det blir slutt mellom deg og sambo over dette, ja da var det ikke ment å vare, det finnes større og vanskeligere konflikter enn dette et par må samarbeide og overleve om. Det er jo " bare" en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå blir jeg litt forvirret. Har du to hunder (inkl Laika), eller én?

Gjør ihvertfall som tulip sier, ikke slipp den hunden over dørstokken før eierskifteskjema er signert! Forutsatt bør også være at du og sambo blir enige om hvem som har ansvar for hunden. Hvis du faktisk ikke vil leve med denne hunden de neste 15 årene (og han ikke kan/vil ta det faktiske hovedansvaret for henne) , så foreslår jeg at du heller hjelper dem å omplassere den.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær beinhard, både overfor sambo og hans familie! Ha kjøpekontrakt og eierskiftekontrakt til chip klart, og nekt å ta hunden inn i hus før begge papirer er signert! Om det blir slutt mellom deg og sambo over dette, ja da var det ikke ment å vare, det finnes større og vanskeligere konflikter enn dette et par må samarbeide og overleve om. Det er jo " bare" en hund.

Ja det er det jeg har sagt og, jeg har sendt dem alle papirer som må fylles ut og signerres og sagt at de skal leveres med bikkja på søndag.

Huff ja, det er "bare" en hund men det har blåst seg opp til å bli så stort.

Men nå blir jeg litt forvirret. Har du to hunder (inkl Laika), eller én?

Gjør ihvertfall som tulip sier, ikke slipp den hunden over dørstokken før eierskifteskjema er signert! Forutsatt bør også være at du og sambo blir enige om hvem som har ansvar for hunden. Hvis du faktisk ikke vil leve med denne hunden de neste 15 årene (og han ikke kan/vil ta det faktiske hovedansvaret for henne) , så foreslår jeg at du heller hjelper dem å omplassere den.

Lykke til!

Vi hadde en hund på prøve men da eieren ble umulig å få tak i etter samtalen hvos jeg hadde spurt om papirer tok jeg til fornuft og sendte den rett hjem. Jeg orker ikke to tilfeller av Laika..

jeg blir nok stående med hovedannsvar, det gjør meg forsåvidt ingenting, det er jeg som er mest hundegal her i huset. Jeg har dog fortalt han at han må begynne å bli mer engasjert i trening samt at han mp begynne å gå lenger turer med henne fordi kroppen min ikke lar meg gå så veldig mye uten å begynne å krangle. Og Laika er jo BC blanding og trenger endel mosjon. Det mentale tar jeg jeg med glede av.

Men jeg må inrømme at jeg er litt skuffa og over at han vil ha henne tilbake, etter all den kranglinga, jeg hadde også virkelig begynt å glede meg til valp, og smått startet å se på raser.

Jeg har lagt valget over på han for jeg orker ikke mer men jeg har også fortalt han hva jeg syntes og hva jeg KREVER hvis hun skal komme tilbake. Akkurat nå vet han ikke hva han skal gjøre tror jeg, han er så vandt med at jeg sitter å tar alle avgjørelser og ordner alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær beinhard, både overfor sambo og hans familie! Ha kjøpekontrakt og eierskiftekontrakt til chip klart, og nekt å ta hunden inn i hus før begge papirer er signert! Om det blir slutt mellom deg og sambo over dette, ja da var det ikke ment å vare, det finnes større og vanskeligere konflikter enn dette et par må samarbeide og overleve om. Det er jo " bare" en hund.

Signeres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner ikke hva du maser om av papirer og sånn jeg - hva er det??

Du har overtatt en blandingsvalp fra svigerforeldrene dine - blandingsvalper har ikke papirer liksom. Det er en blanding. OM den er id-merket så trenger du å få overført chippen til deg, det kan du gjøre ved å sende melding til norsk dyreidentitet - og det kan gjøres helt uten innblanding fra svigerforeldrene dine. Og så skriver du en lapp som sier "...... overtar i dag Laika og .... kan ikke kreve henne tilbake" - svusj så har du hunden og ferdig med det.

Og nei - noe mer papirer enn det er det IKKE når en blanding skal bytte hjem. Om hunden IKKE er id-merket så kan du og sambo dra til veterinæren å gjøre det - da blir chippen registrert på dere. Om dere da i tillegg registrerer den i NOX registret - ja, da får dere jo ett eierbevis fra NKK i tillegg så da er det liksom ingen tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du maser om av papirer og sånn jeg - hva er det??

Du har overtatt en blandingsvalp fra svigerforeldrene dine - blandingsvalper har ikke papirer liksom. Det er en blanding. OM den er id-merket så trenger du å få overført chippen til deg, det kan du gjøre ved å sende melding til norsk dyreidentitet - og det kan gjøres helt uten innblanding fra svigerforeldrene dine. Og så skriver du en lapp som sier "...... overtar i dag Laika og .... kan ikke kreve henne tilbake" - svusj så har du hunden og ferdig med det.

Og nei - noe mer papirer enn det er det IKKE når en blanding skal bytte hjem. Om hunden IKKE er id-merket så kan du og sambo dra til veterinæren å gjøre det - da blir chippen registrert på dere. Om dere da i tillegg registrerer den i NOX registret - ja, da får dere jo ett eierbevis fra NKK i tillegg så da er det liksom ingen tvil.

Laika er IDmerket og da MÅ man fylle inn papirer om eierskifte som må signeres tidligere eier, jeg vil også ha en kjøpskontrakt.

Forå registrere i NOX må jeg ha chipnr, og det er det ikke jeg som har.

kanskje jeg har ordlagt meg feil med å kalle kjøpskontrakt og eierskifteskjema for papirer men det var det som falt meg inn.

Edit, jeg kan jo kanskje også legge til at jeg har vært i kontakt med advokat også uten at vi kom noe videre i saken. Vi har rettogslett ikke noe å si før vi får en kjøpskontrakt og eierskifteskjemaet er signert.

Når jeg leste posten din virket det som at du tror vi ikke har prøvd sikkelig, men det har vi. Det er bare ikke så lett når man ikke har loven på sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du maser om av papirer og sånn jeg - hva er det??

Du har overtatt en blandingsvalp fra svigerforeldrene dine - blandingsvalper har ikke papirer liksom. Det er en blanding. OM den er id-merket så trenger du å få overført chippen til deg, det kan du gjøre ved å sende melding til norsk dyreidentitet - og det kan gjøres helt uten innblanding fra svigerforeldrene dine. Og så skriver du en lapp som sier "...... overtar i dag Laika og .... kan ikke kreve henne tilbake" - svusj så har du hunden og ferdig med det.

Og nei - noe mer papirer enn det er det IKKE når en blanding skal bytte hjem. Om hunden IKKE er id-merket så kan du og sambo dra til veterinæren å gjøre det - da blir chippen registrert på dere. Om dere da i tillegg registrerer den i NOX registret - ja, da får dere jo ett eierbevis fra NKK i tillegg så da er det liksom ingen tvil.

Altså- eierskifte skjema til chip og en selvskrevet kontrakt er da papirer det også. Eller kan man ikke kalle det papirer annet enn når hunden er registrert i NKK? Det står at hunden er chippet og at chippen er registrert på samboers søster.

Jeg skjønner godt at du vil ha dette i orden, håper det ordner seg slik dere ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså- eierskifte skjema til chip og en selvskrevet kontrakt er da papirer det også. Eller kan man ikke kalle det papirer annet enn når hunden er registrert i NKK? Det står at hunden er chippet og at chippen er registrert på samboers søster.

Jeg skjønner godt at du vil ha dette i orden, håper det ordner seg slik dere ønsker.

Det var godt du skrev for da kom jeg på en ting jeg lurer på! :innocent:

Kan jeg bruke kjøpskontrakten til NKK selv om det er blandingshund eller må jeg skrive min egen?

Jeg håper vi finner en løsning jeg og! :lol: Selv om jeg ikke helt vet hva jeg ønsker nå. Jeg vil jo selvfølgelig ha hunden men den siste tiden var på deprimerende at jeg gikk litt lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan bruke hvilken som helst kontrakt, det du trenger er et underskrevet papir der det står at eierskapet overdras til deg/dere, antakelig kan du bruke det hos dyreidentitet også (bare send dem en kopi), chipnummeret kan du få av veterinær eller andre som har avleser.

Hvor hunden er registrert i dyreidentitet regulerer ikke eierforhold, så den biten kan du ta med ro. Så lenge du har skriftlig at hunden er overdratt har du ditt på det tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan bruke hvilken som helst kontrakt, det du trenger er et underskrevet papir der det står at eierskapet overdras til deg/dere, antakelig kan du bruke det hos dyreidentitet også (bare send dem en kopi), chipnummeret kan du få av veterinær eller andre som har avleser.

Hvor hunden er registrert i dyreidentitet regulerer ikke eierforhold, så den biten kan du ta med ro. Så lenge du har skriftlig at hunden er overdratt har du ditt på det tørre.

Det visste jeg ikke, jeg trodde at det var den som sto på chipnr som var den rettmessige eieren? Det er det jeg har fått høre, hvis det er tilfellet så er det faktisk ikke søstreren til sambo som er eieren men derimot foreldrene. Og da har jeg brått loven på min side... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt mer komplisert enn som så.. I en rettstvist vil dagligomsorgen veie tungt, så hvis noen gir bort en hund uten papirer vil man likevel kunne bli tildelt eierskapet, mens en rasehund som blir gitt bort fra oppdretter fort kan bli tildelt oppdretter fordi det er gjengs oppfatning at rasehunder skal betales for (med mindre det foreligger kontrakt på annet).

Det kommer helt an på omstendighetene, det er lite som er absolutt. Hunder ses på som gjenstander, så det blir samme vurdering som hvis man skal vurdere hvem som eier en mobiltelefon, man må prøve å nøste opp i ord mot ord. Det nytter ikke å kreve tilbake en mobiltelefon man har gitt bort i gave, kun basert på hvem som innehar kvitteringen - det finnes gjerne vitner på at det var en gave, osv.

Dyreidentitet er overhodet ikke noe eierskapsdokument i lovens øyne, men det kan jo brukes som bevis på at hunden er den man sier, i tilfelle tyveri f.eks.

Har man hunden boende hjemme hos seg og har papirer som sier at hunden er overdratt, så vil man som regel bli ansett som juridisk eier. Søsteren kan sikkert dra det for retten, men dersom det kommer frem at hun aldri har hatt noe omsorg for den, at den i realiteten har vært svigerforeldrenes hund hele tiden, så står hun på bar bakke.

Hvis det var hun som kjøpte og betalte hunden kan det stille seg annerledes.

Spørsmålet blir altså - hva annet enn navnet på chipen tilsier at hun skulle ha noen rett på hunden?

Edit: Hvis det er sånn at søsteren ikke har noe som helst med dette å gjøre, at hun bare var til veterinæren og chippet den f.eks., så er det sikkert lurt om det forklares når chipen skal omregistreres, siden de som underskriver eierskiftet da ikke vil være de samme som står på chipen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres kanskje litt surt ut, men jeg syns det virker som om du bør få samboeren din til å stå opp for dere. Det virker jo å være stor belastning på deg (sikkert på han også), og det er da virkelig ikke rett at du skal ordne og styre så fælt frem og tilbake med hans familie? Nå vet jeg ikke hva slags forhold dere har fra før av, men det aner meg at det ikke blir noe bedre av hele denne hundesaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt mer komplisert enn som så.. I en rettstvist vil dagligomsorgen veie tungt, så hvis noen gir bort en hund uten papirer vil man likevel kunne bli tildelt eierskapet, mens en rasehund som blir gitt bort fra oppdretter fort kan bli tildelt oppdretter fordi det er gjengs oppfatning at rasehunder skal betales for (med mindre det foreligger kontrakt på annet).

Det kommer helt an på omstendighetene, det er lite som er absolutt. Hunder ses på som gjenstander, så det blir samme vurdering som hvis man skal vurdere hvem som eier en mobiltelefon, man må prøve å nøste opp i ord mot ord. Det nytter ikke å kreve tilbake en mobiltelefon man har gitt bort i gave, kun basert på hvem som innehar kvitteringen - det finnes gjerne vitner på at det var en gave, osv.

Dyreidentitet er overhodet ikke noe eierskapsdokument i lovens øyne, men det kan jo brukes som bevis på at hunden er den man sier, i tilfelle tyveri f.eks.

Har man hunden boende hjemme hos seg og har papirer som sier at hunden er overdratt, så vil man som regel bli ansett som juridisk eier. Søsteren kan sikkert dra det for retten, men dersom det kommer frem at hun aldri har hatt noe omsorg for den, at den i realiteten har vært svigerforeldrenes hund hele tiden, så står hun på bar bakke.

Hvis det var hun som kjøpte og betalte hunden kan det stille seg annerledes.

Spørsmålet blir altså - hva annet enn navnet på chipen tilsier at hun skulle ha noen rett på hunden?

Edit: Hvis det er sånn at søsteren ikke har noe som helst med dette å gjøre, at hun bare var til veterinæren og chippet den f.eks., så er det sikkert lurt om det forklares når chipen skal omregistreres, siden de som underskriver eierskiftet da ikke vil være de samme som står på chipen.

Nå ble det noe klarere her! Da vet jeg det itilfelle noe skulle skje igjen. Jeg vet jo enda ikke hva som skjer for jeg har gitt valget til sambo.

Høres kanskje litt surt ut, men jeg syns det virker som om du bør få samboeren din til å stå opp for dere. Det virker jo å være stor belastning på deg (sikkert på han også), og det er da virkelig ikke rett at du skal ordne og styre så fælt frem og tilbake med hans familie? Nå vet jeg ikke hva slags forhold dere har fra før av, men det aner meg at det ikke blir noe bedre av hele denne hundesaken.

Jeg prøver, men det er ikke så lett å få en så tilltaksløs person til å gjøre noe. For å være ærlig så har alt dette som har skjedd begynt å få meg til å tvile på om vi passer sammen. jeg liker ikke å måtte gjøre ALT selv + jobbe alt jeg makter og holde leiligheta i orden, og for å toppe dette så kan jeg jo si at han er arbeidsledig og sitter hjemme hele dagen...

Ja, nå var jeg sikkert grusom og slem men jeg er så fed-up med ALT. :wub:

Nå har jeg sagt at Laika er opp til han så vi får se hva det blir til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg skal blande meg inn i kjærlighetslivet ditt, så høres det jo litt slitsomt ut. Nå er jeg kanskje selv velsignet med en som tar ansvar for det meste når det trengs. Men vær ihvertfall klare og enige på hvem som ender opp med hunden dersom dere går hvert til deres. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg skal blande meg inn i kjærlighetslivet ditt, så høres det jo litt slitsomt ut. Nå er jeg kanskje selv velsignet med en som tar ansvar for det meste når det trengs. Men vær ihvertfall klare og enige på hvem som ender opp med hunden dersom dere går hvert til deres. :wub:

Huff, nå begynte jeg virkelig å waine her på tråden. Jeg tror jeg skal ta en 'postepause' til jeg har summet med nok til å komme med noe fornuftig igjen.

Jeg skal si ifra med en gang sambo har bestemt seg for om han skal ha bikkja eller ikke, hvis han skal det så kommer det kanskje noen fler spm. om papirer og hvis ikke fortsetter jeg drømmene mine om ny valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble det noe klarere her! Da vet jeg det itilfelle noe skulle skje igjen. Jeg vet jo enda ikke hva som skjer for jeg har gitt valget til sambo.

Jeg prøver, men det er ikke så lett å få en så tilltaksløs person til å gjøre noe. For å være ærlig så har alt dette som har skjedd begynt å få meg til å tvile på om vi passer sammen. jeg liker ikke å måtte gjøre ALT selv + jobbe alt jeg makter og holde leiligheta i orden, og for å toppe dette så kan jeg jo si at han er arbeidsledig og sitter hjemme hele dagen...

Ja, nå var jeg sikkert grusom og slem men jeg er så fed-up med ALT. :)

Nå har jeg sagt at Laika er opp til han så vi får se hva det blir til..

Det er en mann, er det ikke? :wub: Neida, ikke meningen å være spydig, men hva om du begynner å sette litt krav? Uten å nevne navn, så vet jeg at mannfolk kan være ganske så blinde for husarbeid. Støv? Hva er det? :) Rot? Nei, det ser jeg ikke! :wub: De må fortelles at i et hus/leilighet så kommer det både støv og rot, og dette må tas med jevne mellomrom. Fordel arbeidsoppgavene; du tar feks støvtørking og støvsuging, han tar vask av kjøkken og bad (sånn har vi hatt det en stund nå, funker greit). Klargjør hva de forskjellige oppgavene innebærer (vask av kjøkken er ikke det samme som å kun tørke av benken liksom..) Mannfolk må ha ting inn med teskje! :wub:

Dette hjelper nok ikke på hundeproblemet dere har, men sånn generelt i et forhold (med en mann) kan det være greit at sånne ting er i boks. Du kan jo også foreslå noe lignende med Laika; han tar seg av lufting på morgen/kveld, du tar deg av trening/lengre turer.. eksempelvis.

At han skal ta til vettet og bestemme noe fornuftig ang denne saken, tror jeg kanskje du skal se lenge etter, i alle fall får jeg den følelsen når du beskriver han, og mtp alt som har skjedd før, og i tillegg min lille erfaring med mannfolk når det kommer til sånt.. :) Jeg tror DU må bestemme deg for noe, og når du har bestemt deg, sette foten ned for alle andre alternativ. Søsteren hans kommer ingen vei (juridisk sett) med hunden, svigerforeldrene dine vil ikke ha henne - hva er alternativet da? Jeg tror at det beste ville vært om dere hadde Laika, både for deres og hennes del. Og hvis noen kommer for å hente henne; hva om du sier nei? Ikke la de bare komme å ta hunden deres? Hva ville skjedd da? Eller kommer de når du er på jobb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Å sette krav (fordele arbeidsoppgaver) er gjort men han følger dem ikke uten en ordentlig krangel før hver idige ting. Men jeg tror han skjønte hvor skapet sto da jeg i går ba han flytte ut fordi jeg var dritt lei. Det gjenstår enda å se men jeg håper da det gikk inn, hvis ikke så tror jeg nok jeg skal vare så "egoistisk" at jeg ikke gidder mer.. Og det hjelper virkelig ikke på hundeholdet nei, han hadde ansvaret for morgenturer og kveldsturer men det hende ofte at jeg måtte gjøre det for han gjorde det jo i går.. ;)

Han har faktisk bestemt seg nå og vi kommer ikke til å ta Laika tilbake. Vi har fått første storm fra svigers med trusler om avliving osv. hvis vi ikke tar henne tilake (forstå det den som kan, de vil ikke ha hunden men de vil ha den og samtidig ikke ha den....) men nå haar vi sagt nei. Når de sa at de vilel gi den tilbake nå så ville jo svigers kjøpe ny hund til segselv og en til søstreren... (men Laika er jo tydeligvisi kke bra nok *sukk*)

Og ja, de har faktisk alltid hentet henne nå jeg er på jobb (de to gangene det har skjedd) så jeg har ikke sjangs til å gjøre noe.

Jeg må jo innrømme at det este for Laika hadde nok vært å være hos oss eller hos noen andre som vet hva en BClanding trenger, for oss hadde det ikke vært det beste da jeg ikke kan gå så mye (gi henne nok mosjon) som hun trenger men jeg hadde jo presset meg itl å gjøre det alle årene hun hadde levd. Nå velger jeg å fortsette å se fremmover og tenke å planlegge til ny hund kommer i hus ca. et år frem i tid. :blink:

Men nå skal stormen hos svigers få roe seg så vet jeg nok hva som skjer med Laika. De kommer nok til å beholde henne nå og forhåpentligvis følge det jeg har sagt dem ang. mosjon og trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at de tenker å skaffe seg en "ny og bedre" hund dersom dere tar Laika, så ser jeg grunnen til å ikke ta henne til dere som enda større. Hvor mange hunder risikerer dere å ende opp med etterhvert, liksom? (sånn i verste fall) Håper det ordner seg nå ihvertfall! Så kan dere slappe av og finne en hund som passer deres/din egen hverdag!

Ang. menn, det finnes faktisk menn som støvsuger frivillig, lager middagen, rydder ut av oppvaskmaskina og bytter sengetøy uten å lage noe bråk av det. Min er dessverre ikke til hverken utlån eller leie... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at de tenker å skaffe seg en "ny og bedre" hund dersom dere tar Laika, så ser jeg grunnen til å ikke ta henne til dere som enda større. Hvor mange hunder risikerer dere å ende opp med etterhvert, liksom? (sånn i verste fall) Håper det ordner seg nå ihvertfall! Så kan dere slappe av og finne en hund som passer deres/din egen hverdag!

Ang. menn, det finnes faktisk menn som støvsuger frivillig, lager middagen, rydder ut av oppvaskmaskina og bytter sengetøy uten å lage noe bråk av det. Min er dessverre ikke til hverken utlån eller leie... :D

Vi har bestemt å ikke ta henne tilbake og hovedgrunnen til at sambo bestemte seg for det var faktisk fordi de sa dette om ny bikkje (da ble jeg nesten litt imponert over han! :D )

Nå skal tiden fremmover brukes til å bli enige om ting her hjemme og jeg skal drømme og legge planer om valp :D

Min skal trenes til å li en slik osm ikke klager over å måtte ta i et tak :lol: må ha han ferdigtrent før det kommer valp i hus! (huff, nå hørtes jeg no nesten litt fæl ut.. :ahappy: )

Jeg kjenner det er veldig deilig å endelig bli ferdig med dette, allerede nå er jeg mye mer avslappet og lettere til sinns! Nå har jeg faktisk lyst til å gå ut og være sosial og aktiv og den har jeg ikke hatt lyst til på mange uker. det eneste jeg ville var å grave meg ned i dynene å bli der.

Tusen takk for masse tips og støtte, dere hjalp meg å stå på mitt og ikke bli løthjerta, og jeg tror alt har ordnet seg til det beste for oss nå iallfall. Jeg tror også svigers har fått øynene opp for hva Laika faktisk trenger. Jeg har tilogmed fått tilbakemeldig og skryt over hvor fin de syntes hun har blitt og det trodde jeg ikke jeg kom til å få.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bestemt å ikke ta henne tilbake og hovedgrunnen til at sambo bestemte seg for det var faktisk fordi de sa dette om ny bikkje (da ble jeg nesten litt imponert over han! :D )

Nå skal tiden fremmover brukes til å bli enige om ting her hjemme og jeg skal drømme og legge planer om valp :D

Min skal trenes til å li en slik osm ikke klager over å måtte ta i et tak :lol: må ha han ferdigtrent før det kommer valp i hus! (huff, nå hørtes jeg no nesten litt fæl ut.. :ahappy: )

Jeg kjenner det er veldig deilig å endelig bli ferdig med dette, allerede nå er jeg mye mer avslappet og lettere til sinns! Nå har jeg faktisk lyst til å gå ut og være sosial og aktiv og den har jeg ikke hatt lyst til på mange uker. det eneste jeg ville var å grave meg ned i dynene å bli der.

Tusen takk for masse tips og støtte, dere hjalp meg å stå på mitt og ikke bli løthjerta, og jeg tror alt har ordnet seg til det beste for oss nå iallfall. Jeg tror også svigers har fått øynene opp for hva Laika faktisk trenger. Jeg har tilogmed fått tilbakemeldig og skryt over hvor fin de syntes hun har blitt og det trodde jeg ikke jeg kom til å få.. :D

Så bra at svigers kanskje har tatt til fornuften, og at de er villige til å prøve å gi Laika det hun trenger. :D Og så toppers at de føler deg lettere til sinns, det må være deilig! :D

Menneh.. duuu.. ferdigtrent type? Hvor lenge har du tenkt å vente på den bikkja mener du? :D Jeg tror aldri de blir ferdigtrente, men stadig litt bedre.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneh.. duuu.. ferdigtrent type? Hvor lenge har du tenkt å vente på den bikkja mener du? :D Jeg tror aldri de blir ferdigtrente, men stadig litt bedre.. :ahappy:

Hmm, du har et poeng :D

Jeg kommer iallfall til å prøve å trene han ferdig på et år (det er vel ca, så lang tid jeg bruker på å få nok penger på¨hundekontoen), Jeg tenkte jeg skulle gå over på klikkerprinsippet, noen som har gode erfaringer med det? kanskje det finnes en trener jeg kan sende han til? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Canis-Morten har et blogginnlegg om klikkertrening av samboere. www.hundetrening.no somewhere.

Lykke til! :lol:

Det eneste jeg fant var et blogginlegg med link til samme artikel som under :D

Han linker til en engelsk artikkel fra new york times Artikkel

Tror jeg skal bokmerke den ja :D

Den var utrolig morsom og ikke minst inspirerene! Hvis samboer kommer hjem igjen (han har stukket av til mammaen sin fordi han ble sur for verdens mest tåplige ting) så skal jeg prøvde det!

Jeg tror jeg har gjort noe av det ubevisst endel ganger men ikke konsekvent. Fra nå av skal jeg være konsekvent og tenkte på artikkelen! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...