Matforsvar

[:)Kine]

Om 6-12 måneder, så kommer det forhåpentligvis en ny hund hit. Det er veldig viktig for meg at denne nye hunden ikke utvikler noe matforsvar, siden hun sannsynligvis kommer til å være mye blant barn når hun er voksen. Jeg har ingen erfaring med matforsvar fra før av, så jeg vil gjerne ha tips!

Boris er 4 år og har utviklet matforsvar det siste året. Dette er nok mye pga at vi hadde en omplasserings-rottweiler med matforsvar boende hos oss i ca 6 måneder da han var unghund. En annen grunn er nok at han allergier som han får medisiner for. Disse medisinene gjør at han er sulten HELE tiden.. Han har lite forsvar ovenfor mennesker. Han har knurret en gang til meg, da han fikk et kjempelekkert bein og han ville ligge i fred.

Vi er veldig mye hos en 18 mnd gammel gordon setter hannhund. De får innimellom ett bein hver. Her knabber han beinet til setteren hvis han får mulighet.(Altså hvis setteren vimser agårde når jeg ikke ser på.) Så ligger han med de to beinene plutselig.

Det at han har matforsvar gjør meg egentlig ikke så mye.. Men det er viktig at hun nye ikke utvikler det!

Er det mulig å trene bort matforsvaret hans med andre hunder? Må jeg alltid holde de avskilt når de to får godis?

[Huldra]

Matforsvar mellom hunder er helt naturlig, og trenger slett ikke bety at hunden har matforsvar ovenfor folk! Mitt beste tips er å la hunden få ha maten sin i fred. Basta bom. Ikke noe fjerning av maten, ikke noe dill. Og lær evt barn å respektere at hunden SKAL ha matro. Gi hunden fred når den får griseører osv, ikke driv og ta ting den har fått. Hvis den derimot tar en ting den ikke får lov til (samma hva, uansett om det er spiselig eller ikke) - bytt tingen mot noe godt. Lær også hunden å sitte og ta kontakt før den får spise maten sin.

Det er helt legitimt med matforsvar mellom to hunder, til og med en ranglav hund har rett til å forsvare maten sin mot en ranghøy hund. Husk dette! Med "forsvare", mener jeg å knurre. Hvis den andre hunden ikke tar hintet, kan hunden knurre og glefse over beinet sitt og evt snu hodet vekk/kaste i seg maten. Det skal den andre hunden respektere, uansett hvordan deres forhold er ellers. En hund som ikke respekterer dette, er det egentlige problemet, og i mine øyne er det helt på sin plass om denne får en irettesettelse av hunden med beinet. Dog BØR det som sagt aldri gå så langt; hunder har som oftest et godt språk, og slike ting skal de klare å unngå. En helt annen sak er at noen hunder kan bruke matforsvar som en metode for å hevde seg selv; de kan finne seg noe å passe på, og angripe andre hunder som kommer for nært. De gjør det ikke primært for å forsvare maten sin, men for å gi seg selv en selvtillitsboost - jess- jeg klarte å skremme en annen hund, jeg er tøff! Slikt skal man slå ned på som eier. Å fjerne potensielle forsvarsting er en ypperlig ting å gjøre i første omgang.

En ting du kan gjøre FØR hunden kommer i hus: hør om foreldrene til hunden har matforsvar ovenfor folk, spør spesifikt om hvordan de er når de får noe godt, evt prøv selv hvis du får lov. Spør om slekten til valpen; hvordan er de med tanke på dette? Velg valp fra en oppdretter som ikke har hunder som har matforsvar, så har du et MYE bedre utgangspunkt enn om hundene i slekten viser tegn til sånt.

Når du har fått valpen i hus, og det er masse barn rundt den; gi den et sted som er dens fri-sone (lær den at det er dens frisone), og lær barna at når hunden går dit, SKAL den være i fred. Det kan være et åpent bur, en seng, eller et hjørne med et hundeteppe i, eller kanskje under trappen. En hund som har mulighet til å fjerne seg med godsakene sine, vil ha mindre sannsynlighet for å ta opp en kamp om et bein eller griseøre. Barn skal under absolutt INGEN omstendighet få lov å prøve å ta noe fra hunden! Sett opp noen regler for dette, prat om det med de aktuelle barna. Hvis det kommer barn på besøk, kan du velge å enten ikke ha slike ting fremme, evt lære barna reglene, og selvsagt også passe på.

Sannsynligvis går dette helt strålende, i alle fall så lenge du kjøper valp etter greie foreldre som ikke har matforsvar ovenfor folk, og du heller ikke diller med å fjerne maten/tyggetingen.

Jeg synes mine hunder er strålende på dette: de kan knurre hvis andre hunder kommer for nærme maten deres når de spiser (matvrak to av de tre), og det skal den andre hunden respektere, noe de også gjør. Får de noe godt, spiser de det opp med en gang, men vanlige tyggebein kan ligge rundt omkring og "flyte", de er ikke så spennende. Det hender seg de får rå kjøttbein, og da får pipen en annen låt; det er tydelig at dette er noe de elsker. De kan gå rundt og bære stolt på det før de legger seg ned og tygger, og mens de går kan de knurre og logre fornøyd. Jeg ser ikke på det som noe aggressivt, men jeg skjønner godt om andre kan tro det. De kommer til meg med beinet sitt og viser det frem, samtidig som de knurrer fornøyd og logrer. De får sjelden spise opp beinet (det er snakk om lårbein fra elg liksom, det er litt mye..), så når jeg da skal legge de i frysern igjen, bytter jeg med noe godt, feks en halv denta stix, evt tar det mens de har en drikkepause. For sikkerhets skyld ville jeg ikke gitt de bein mens vi har (unge folk/barn) besøk, ganske enkelt fordi jeg ikke gidder å sitte med øyne i nakken hele tiden og følge med på om besøket oppfører seg (og fordi det bråker endel når de spiser det). Når de får noe SÅ godt, er det lett å fremprovosere matforsvar, og det er jeg ikke så veldig interessert i. Hvis vi noen gang får barn, kommer hundene til å få slike bein på et eget rom, evt etter at ungen har lagt seg, evt når ungen er så stor at de skjønner at hundene skal ha fred mens den spiser bein. Mine hunder har aldri forsvart noe som helst spiselig fra meg, eller noen andre, og det tror jeg er fordi det aldri har vært noe styr rundt maten deres; de har alltid fått ha den i fred - hvorfor skulle de forsvare noe de vet ikke blir tatt fra de?? Hovedpoenget er vel at man ikke skal sette hunden i en slik situasjon at den føler behov for å forsvare noe. Og så lenge den ikke føler behov for det, og ei heller har det boende i seg, så kommer den sannsynligvis ikke til å gjøre det heller.

Å unngå matforsvar er altså ikke noe man skal "trene" på; man skal bare gi hunden matro og fred når den får noe godt, og resten vil i grunnen gå av seg selv.

[Djervekvinnen]

Jeg syns det er ok å være rundt valpen ved måltider i begynnelsen. At hunden ikke må/eller blir vant til å være alene i stillhet og ro hele tiden, men at ting kan forgå som normalt rundt den. Om man setter seg ned sammen med hunden litt mens den spiser, gi litt mat i fra hånden, snakker og roser. Dele maten opp litt og fyll på i skåla med hånden. Det kommer noe positivit fra hendene. Eller så kan man når hunden spiser, ta å legge noe ekstra godt ned i skåla iblant. Dette er ikke noe man gjør hele tiden, for hunden skal ha matro. Jeg pleier og klappe litt på hunden når jeg går forbi, roser og så går ifra hunden. Jeg trener også kontakt, sitt og væregod kommando før hvert måltid.

Som sagt, dette er ikke noe man gjør til en hver tid, eller stresser med. La det skje naturlig og ikke tenk så mye på det. Det er viktig å la hunden få matro og ikke føler behov for å skynte seg å spise eller er redd for at du skal ta ifra maten.

Lær barna å gi hunden fred og ro ved måltidene. Det er snakk om 1-4 minutter så da bør den være for seg selv. Det samme med bein ol. Bytt litt godbiter eller hold fast bein og la hunden spise (uten å ta det vekk). At hendene ikke blir til noen trussel for hunden. La hunden få matro og kose seg ifred med godisene.

Ofte blir hunder matagressiv hvis de har negative erfaringer med maten. Folk kan ha straffet valpen ved knurring, eller at de har tatt ifra maten titt og ofte før den er ferdig, Tatt ifra godbiter brått, eller fått for lite mat og er sulten.

Matforsvar mot hunder, som Huldra sier, er for meg OK, innenfor rimelighetens grenser.

[:)Kine]

Åååå!! Nå forsvant ALT jeg hadde skrivd! Teite, teite datamaskin!

Anyways:

Takk for svar! Jeg var ikke klar over at det var så vanlig med matforsvar ovenfor andre hunder.

Vi har jobba med alt det vanlige fra han vi har var valp. Godbiter i maten, klappe på innimellom og kontakt før han får maten.. Vi har aldri tatt tilbake det han har fått. Allikevel knurret han på meg rett etter jeg hadde gitt han det supergode beinet.

Ja, han hadde litt ressursforsvar i unghund-tida for å hevde seg.. Det er helt annerledes nå. Nå søker han seg bort fra alle..

Det eneste vi har gjort feil er å ikke bytte etter han har stjelt. Hvis han har stjelt mat, så tok vi det bare.. Dette sluttet vi med for et år siden da vi merket at han fikk litt hetta når han klarte å stjele. Han heiv i seg alt mulig for å slippe at vi skulle ta det.. Men vi praktiserer byttinga nå..

Det som jeg syns er problemet er at han hiver beinet i seg når det er andre hunder tilstede, og så gjør han alt for å stjele den andre hunden sitt bein.. Han er slu! Han klarer faktisk å lure den andre hunden fra beinet sitt.. Han distraherer og "lurer" hunden bort. Og stakkars setteren er jo så vimsete og går på hver gang.. Og dette er kjipe bein altså. Jeg hadde aldri turt å la de ha gode, saftige namme-bein sammen. (Nå er det to hannhunder, der en av de unghund, så jeg vil ikke pushe noe.)

En annen ting er at han aldri har bein liggende. Han er så sulten hele tiden, så han spiser opp alle bein med en gang han får de. Det er ganske upraktisk å ikke kunne ha bein liggende når man skal ha valp.

Men hvordan gjør dere det? Hvis en hund går fra beinet sitt, er det da fritt vilt?

Jeg er glad for å høre at matforsvar ovenfor hunder og folk ikke nødvendigvis henger sammen.

[Huldra]

Når jeg har hatt valp, som jeg har gitt et bein til, og valpen går bort fra beinet sitt (typisk vimsete valper som ikke skjønner at andre hunder kan finne på å ta det og så må de tisse eller drikke), så har jeg fulgt med på at de/den andre hunden ikke har fått lov å ta det. Det har da vært "mitt" bein. Ikke alltid jeg har klart det da (slu terrier, haha), men med henne er det bare å plukke ut og si at nei sorry, det beinet var ikke ditt bein. Det kan jeg gjøre med spanielen også, men hun skjønner at hun ikke får lov å ta det i utgangspunktet. Men hvis de hadde hatt tendenser til forsvar, ville jeg passet på at den voksne hunden ikke fikk lov å ta valpens bein, og evt byttet hvis den klarte det likevel. De kan jo få hver sitt bein i utgangspunktet, men når den voksne har spist sitt, er det ikke noe mer å hente. Mine hunder har skjønt det der ganske greit altså. Du kan alternativt stenge vekk den ene hunden, alt etter som hva som passer der og da. Kompostgrinder i diverse døråpninger er greit til sånt bruk synes jeg. Det har hendt vi har stengt borte en hund eller to med grind i trappen når vi skal sitte oppe og se på film, og har en valp som ikke klarer å roe seg, evt må få ha beinet sitt i fred. Vi ser det litt an; er hundene greie får alle være sammen, men blir det tull og mye styr med å passe på og lite filmseing, stenger vi noen bort.

Må ellers si som Djervekvinnen, at med "fred og ro" mener jeg ikke at de skal stå isolert på eget rom, men at man skal oppføre seg som vanlig rundt de.

[:)Kine]

(slu terrier, haha)

Hehe! Det høres kjent ut!

Men det var bra med en liten oppklaring i dette. Det her høres jo ganske greit ut.. Da la jo tydeligvis jeg litt flere problemer i dette enn jeg trengte..

Valpen vi skal ha kommer fra trygge fine hunder og seriøs oppdretter, så det er et bra utgangspunkt!

[Ross]

Når vi fikk oss valp for noen år siden lærte vi på hundekurset at hunden måtte rett å slett godta at vi tok maten fra den selv om den var sulten og vi skulle si fra til hunden om den ble sint når vi rørte maten dens, rett å sltt noe av det dummeste vi gjore med hunden.(noe vi ikke ville gjort i dag,) Hunden kom fra stor flokk (fikk vi vite senere) og hun var også den minste i kullet og ble derfor ofte dyttet vekk av de andre så allerede der hadde hun lært at skal man bli mett må man forsvare maten noe hun selvsagt gjore ovenfor oss også. og vi gjore dette om og om igjen og hun fikk seklvsagt maten igjen fort men mat forsvaret var der i lang tid, til slutt gav vi opp.. var jo egentlig ikke noe problem da det ikke var små barn hjemme hos mamma meg eller andre hunder.

Men da jeg skaffet meg hund selv og den selvsagt kom til å være hos mamma innimellom ble dette et problem igjen, da min hund var 5ganger større enn den lille dvarg schnaueren mamma hadde . (jeg kjøpte riesen schnauer) så gikk den rett å slett bare bort å tråkket ned den lille hunden.. hun måtte gi seg gang på gang..

Vi fant ut at vi måtte hjelpe lille Lotus som hun heter så hun slapp stress under måltidet, så hver gang Ross (min hund) skulle gå bort å stjele hennes mat måtte vi si fra til han at det der var ikke lov.... og med tiden har faktisk Lotus skjønt at vi hjelper hun og nå har hun helt sluttet å vokte maten.

Hun og ross kan faktisk til å med dele maten nå uten krangling;) Men dette lar vi de gjøre sjeldent siden det er greit de får den mengden de skal ha og at de slipper det stresset;)

[tulip]

Hva med å kjøpe større ben/knoker som hunden din ikke spiser opp så fort (eller noengang)? Da vil det være lettere å gi valpen et mindre et som den kan spise opp. Det finnes ben på flere kg der ute... Fine tyggeting, det er sjeldent noen klare å tygge biter av de.

Ellers signerer jeg alt Huldra sier!

[:)Kine]

Hva med å kjøpe større ben/knoker som hunden din ikke spiser opp så fort (eller noengang)? Da vil det være lettere å gi valpen et mindre et som den kan spise opp. Det finnes ben på flere kg der ute... Fine tyggeting, det er sjeldent noen klare å tygge biter av de.

Ellers signerer jeg alt Huldra sier!

Ja, det får jeg gjøre. Han har hatt noen sånne tidligere som han bruker tid på. Han har også hatt en del av ett gevir en gang, som jeg tror han brukte 1 år på. Det klarer jeg sikkert å få tak i igjen.