Gå til innhold
Hundesonen.no

Blanding av rottweiler, terv, amstaff og berner sennen


trulte

Recommended Posts

Noen bekjente av familien har skaffet seg hund, og nå er de redd for å få problemer når hunden blir voksen.

Er visst MANGE som har "dømt" blandingen nord og ned etter at de har fått høre hva valpen er blanding av, og flere har sagt at de må legge opp treningen etter hvilke raser som er i den.

De spurte om jeg hadde noen tips, men jeg kan ikke nok om rasene til at jeg syns jeg kan uttale meg om noe annet enn vanlig valpeoppdragelse.

Valpen er blanding av Rottweiler, Tervuren, Am.staff og Berner Sennen. Jeg har ikke truffet valpen selv, eierne syns det går bra, men de blir bekymra når folk rundt dem skremmer dem med at det blir en umulig hund...

Noe dere ville passet ekstra godt på? Andre ting å tenke på/være obs på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det første de må gjøre er i hvertfall å slutte og si at det er Am staff i blandingen, ellers risiskerer de at hunden blir avlivet. Det er eiers ansvar at det ikke er ulovlige raser i en hund. Det har de og hvis noen vil være kjipe så får de et problem. Enkelt og greit. Hvis de ikke har fått valpen enda, bør de avstå fra den så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo bli en krevende hund mtp blandingene. Men det kan også bli en super hund.

Jeg skjønner godt at de blir skeptiske når de får høre masse negative ting om rasene som er innblandet. Men hvem har sagt negative ting da? Venner som ikke kan hund selv eller folk som faktisk vet litt om hund og som ikke bare får med seg det værste fra nyheterne liksom?

Man mister jo motet og ser for seg det verste når man blir fortalt bare negative ting. Og dette er jo med på å demotivere eierne og kanskje til og med gå utover oppdragelse og trening med valpen. Jeg tror at hvis man bekymrer seg og tenker negative tanker så vil det skape problemer i hundeholdet. Det beste de kan gjøre er å begynne hundeholdet som normalt og se an hunden ellers. Slik at de får et pekepinn på hvilken retning valpen vokser i. :ahappy:

Edit: Jeg tenkte ikke over amstaffen engang jeg, så ja! Ikke fortell det til noen... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis de ikke har noe erfaring med hund og/eller er veldig innstilt på å jobbe mye med denne hunden, så ville jeg kvittet meg med den først som sist. Dette er en god håndfull krevende raser med instinkter som kan bli vanskelige å håndtere om de slår ut/behandles feil.

De bør nok sette seg godt inn i rasene som er innblandet, og gjerne lære mer om hvordan man bør håndtere vaktinstinkt for at det ikke skal komme ut av kontroll. At de bør jobbe mye med hverdagslydigheten var kanskje implisitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg sa til dem var at de måtte slutte å si at det var amstaff i den, så det har de fått beskjed om.

De mente forøvrig at vetrinæren kunne skrive en attest på han. Sa at det ikke ville hjelpe, med mindre vet gikk med på å skrive noe annet enn sannheten, noe jeg tviler på er så lett akkurat..)

De har henta valpen, og kommer ikke til å levere den tilbake (hvem ville vel gjordt det etter over 1mnd med valpen hjemme? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er blandingsforholdene egentlig?

Ikke sikker, men trooor farfar er: Berner/Terv, farmor: Terv, morfar: Amstaff, og mormor :Rottweiler

(Blir prosentene sånn da: 25% rottis, 25% amstaff, 37,5% terv, og 12,5 % berner? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden trenger da ikke bli så umulig. Tre av rasene er i utgangspunktet helt greie hunder som pleier fungere fint i en (oppegående) familie.

Ingen rasetrekk som trenger kræsje.

Er det en hannvalp, kan man jo konsentrere seg litt ekstra om å sosialisere hunden, og være litt obs i verste puberteten.

I Tervuren er det dessverre noen nervøse individer. Hunden blir stor, så ett evt problem kan jo da være at man får en nervøs hund med litt for mye vakt. Men Berner og Am Staff er jo raser uten for mye vokting (nesten fraværende i mange Am Staffer), og en normal Rottis er jo heller ikke blant verstingene.

Tror ikke en slik hund vil gi de alt for store overraskelsene, bare den sosilaiseres, miljøtrenes og læres litt basic lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uh... når har jeg ikke erfaring med rasene selv, men både rottis og berner er da vakthunder. Vaktinstinktet er noe av det man "advares" mot, evt. oppfordres til å være oppmerksom på og jobbe med når man får rottweiler.

Så kommer det an på hvor mye gjeting det er i terven. Det kan slå ganske dårlig ut, kombinert med vokting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottis og Berner er vakthunder, men ikke verstingene. Som f eks flere av de store vokterhundene. Og blander man to hunder, får ikke avkommet mer vokt. Forstevnte hunder er greie i hverdagen, om man er litt klar over det.

Uansett, skjønner ikke hvorfor man skal skremme folk som har kjøpt seg en valp?

Forventer man at folk da heller skal dra å avlive valpen?

Omplassere den går jo ikke, ingen erfarne hundefolk pleier gidde å ta en liten blandingsvalp for å ha den som familiehund.

Bedre å oppmuntre mennesker til å gå kurs, fra valpen er liten, og gjennom puberteten. Og be de se litt på de forskjellige rasene, så de kanskje kan få en viss formening om hvordan hunden kan komme til å oppføre seg, og reagere i forskjelllige situasjoner.

Har de flaks får de lærevilligheten til terv, Staffens evne til å like alle, og aktivitetsnivået til de større rasene. Lite sannsynlig, men det er bedre å glede seg over valpen, enn å gå å vente på at den skal bli gæærn :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...