Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, jeg skal få meg hund!


Mao

Recommended Posts

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss :) . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss :) . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da :)

Slapp av, senk skuldrene og ikke tenk tanken på den doktorgraden engang! :) Det der går så fint, alle har begynt med sin første hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med valp, og velkommen hit!

Ta det helt med ro du. Her luftes alle slags problemer vet du, men stort sett så har vi det vel fint sammen hundene våre de fleste av oss. Det viktigste er vel faktisk å ikke stresse seg opp. Med litt kunnskaper i bagasjen (som jeg får inntrykk av at du har skaffet deg) så går det sikkert helt fint! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pust med magen og bruk sunn fornuft! :) Du kan få mange gode råd om hvordan du skal oppdra en valp, og ikke få panikk over at du kanskje ikke klarer å følge alle råd slavisk. Vær avslappet og ta tiden til hjelp også. Du finner fort ut hva du trenger å trene mer på og hva som går greit i ditt hundehold. Sliter hunden med å være hjemme alene, så spør heller en gang for mye enn en gang for lite, og husk også at mye av det folk sliter med er raserelatert. Lagottoen er vel en ålright rase sånn sett :) Det er ikke kjempemange farer der ute, og de fleste takler de helt fint. Og det er ikke så ille å ha en hund som stresser litt i ny og ne, eller en hund som hopper opp på fremmede eller ikke er kjempeglad i å komme på innkalling. Alt hundehold vil ha sine svake og gode sider, og som hundeeiere er vi heldigvis flink til å som oftest vektlegge de gode :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut å tisse så fort du ser knekken i knærne. Rolig inne. Ikke tigge ved bordet, ikke stjele mat, ikke tygge på (eller hente og bære) noe som den ikke får lov til, som f.eks. sko, selv om det ser søtt ut.

Bytt ut "det ulovlige" med noe "lovlig." Tyggebein, sokk med "knøvla avispapir" inni, fuktig håndkle som var vært fryst ned osv osv.

Men det der går av seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :) Føler at jeg nesten har den doktorgraden i TEORETISK kunnskap, men så var det det praktiske da, som vel er det viktigste :) . Ser for meg at alt jeg har lest renner ut av hodet mitt i det vi kjører fra oppdretteren...

Skal prøve å puste med magen og senke skuldrene. En superstressa eier er vel heller ikke det beste for valpen...

Er bare det at mange sier man gjør alle de feilene man ikke vil gjenta med den første hunden. Har da ikke tenkt å få meg hund fordi det skal være en slags forsøkskanin :) Det er et levende vesen som fortjener det beste, og kanskje jeg ikke er det beste? Men tror nok jeg henter den, likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra du skal hente den, fordi du tenker kanskje du ikke vil ha denne hunden selvom du vil ha den. Så tar du ikke den og så angrer du.

Det jeg er redd for er nok det samme som deg, jeg har meget lyst på hund, men jeg har heldigivis noen uker til å tenke over hva jeg skal gjøre med hunden og hvordan trene den.

Jeg er redd jeg ikke får til å trene hunden uansett om jeg fer på kurs. Men jeg vil ha den hunden fordi så lenge jeg har mast og nå skal jeg endelig få den og så ombestemmer jeg meg og mister min sjanse.

Jeg vet jeg ikke er flink til å skrive, er ikke sikkert du forstår dette, men jeg skriver ikke bokmål til vanlig så, haha ! :)

Men lykke til med valpen din da ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kan gi deg solskinnshistorie :)

Første hunden min, en lundehund, fikk jeg når jeg var 18. Han var på en måte impulskjøp, selv om han ikke var det. Jeg hadde lest og lest om hunder i mange år, men om rasen bare i noen uker...

Vel, jeg fikk da den lille skapningen og var fast bestemt på at her skulle ALT gjøres etter boka... Det tok vel et par uker før det gikk opp for meg at han passet da slettes ikke til denne boka :)

Mja, så jeg prøvde å feila rett og slett jeg. Han var min første hund og ble nok en slags "prøvehund". Ikke misforstå meg nå altså. men det var mange ting jeg ikke ville funnet på å gjort i dag, som jeg gjorde den gangen! Men! han ble en aldeles fantastisk hund (med noen små issues, men det var mest mangel på trening). Han smeltet seg inn i hjertene på alle han møtte og det er ingen som klarer å glemme han. han sitter limt i minnet til alle som traff han. Og ingen hund kan noensinne måle seg med han, for min del. Han var rett og slett perfekt!

Han var supersnill, litt dum og deilig ( :) ), enkel, aktiv, god på å takle nye ting selv om han var LITE sosialisert osv osv.

Det jeg vil fram til er at det trengs ingen doktorgrad. Kurs er nok en lur ting (det var ikke jeg på med han, noe som gjenspeilte seg veldig på enkelte områder), men ellers er det rett og slett sunn fornuft, empati, kjærlighet og omsorg som skal til. Da går det så fint atte^^

Masse lykke til og gratulerer! :)

Og bruk sonen hvis du lurer på ting. Jeg skal love deg det er mange dyktige hundefolk her inne altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solskinnshistorier finnes det masse av !!

Jeg kjøpte min første hund når jeg var 18 og flyttet hjemmefra. En dalmatiner faktsik. Du må tro det skramlet av varsellamper fra alle jeg møtte. Men jeg hadde lest masse, og hilst på ETT stakkars individ som skremte livet av meg fordi hun flekket tenner til meg ( jepp, hun smiiiiilte verdens søteste smil :) ). Så man kan si at jeg bare bestemte meg for at dalmisen er rasen for meg!

Og det gikk kjempebra! Klart vi hadde små nedturer, men det var vel helst mine feil og ikke hennes! Og hun tilga meg alltid om jeg gjorde dumme ting :) Og etter 12 år var tiden over i sommer... :) Det var egentlig det verste, men når jeg tenker tilbake minnes jeg så utrolig mye flotte dager at alt annet er glemt :)

Så dette går bra! Kos dere masse med valpen deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss :) . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da :)

:) Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg satt her og på canis å leste flere år før jeg endelig fikk egen hund. Jeg var også temmelig vettskremt! Jeg forberedte meg psykisk på å få en problemhund, for det var jeg 100% sikker på at jeg ville få. Terrier som førstegangshund er ikke alltid et sjakktrekk, så jeg forberedte meg på store mengder motgang.

Og så kom lille Selma i hus, og var bare LETT og SNILL! Ble husren på en uke og bet meg ikke som valper skal, engang. Hun har vært bittelitt fjortis de siste seks månedene, men ikke vært sånn ufyselig unghund som mange beskriver. Selvfølgelig har det ikke bare vært en dans på roser, men det har sannelig ikke vært noen store problemer synes jeg.

Eneste jeg angrer på er at jeg ikke slappet av og nøt valpetiden mer. Jeg var veldig anspent og redd for å gjøre noe feil hele tiden.

Så mitt råd til deg er å slappe av og kose deg med hunden din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du har sikkert fått passelig spiselige unger, så da er det nok ikke så vanskelig å få en passelig spiselig hund heller.. Senk skuldra, pust og følg magefølelsen, kalles også sunn fornuft. Behandle hunden som en hund, så blir dette helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp snart! Som skrevet tidligere har vi alle vært nybegynnere med hund, og ja det kan virke litt skummelt i begynnelsen og mye å sette seg inn. Men det meste går egentlig helt av seg selv etterhvert som man har hunden. Så kan man plukke opp tips etterhvert. Erfaring kommer med tiden, og det er ingen som klarer å lese seg opp på forhånd godt nok, for jeg skal love deg at når du får valpen i fanget-væregod, så blir saken en helt annen. Da må man tilpasse seg hverandre og man finner ut hvordan man vil ha et hundehold. Det vil alltids være folk som er ueninge med dine valg, så mitt tips er å gå den veien DU selv syns er best og føles rett for deg. Ikke la de "kloke gamle" komme å skal si at sånn og sånn skal det være, hvis det ikke føles riktig for DEG.

Det er aldri dumt å lese hundebøker, dra på kurs og prøve ut lit ulike hundeaktiviteter, men ikke stress, kos deg med valpen, kjenn på magefølelsen og ha en/to mentorer som du stoler på og kan rådføre deg med. (feks. oppdretter eller venn)

Og ikke minst hundesonen kan være en fin plass å få tips om diverse ting :)

Jeg hadde ikke funnet forum-verdenen da jeg fikk min første valp, egentlig er jeg litt glad for det, for som du sier, kan det se litt voldsomt ut med alle disse ulike meningene og alle problemene folk har som de skriver om her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle gode råd, solskinnshistorier og oppmuntrende ord :) Er nok sant at det er for det meste problemene man hører om, og de overveiende positive opplevelsene finnes det veldig mange fler av!

Du har sikkert fått passelig spiselige unger, så da er det nok ikke så vanskelig å få en passelig spiselig hund heller.. Senk skuldra, pust og følg magefølelsen, kalles også sunn fornuft. Behandle hunden som en hund, så blir dette helt fint.

Har tenkt dette, jeg også. Er jo forskjellige skapninger, men krever noe av det samme: konsekvens, faste rammer, respekt og varme.

Kjenner at klumpen i magen begynner å løsne littegrann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste rådet er vel å slappe av :) Går som regel helt fint. Hadde ikke engang hørt om rasen min før jeg dro til oppdretter og hentet han jeg... Alt skjedde helt tilfeldig. Han var min første helt egne hund, og det var vel ikke så mange som trodde dèt kom til å gå særlig bra. Var livredd selv i grunnen. "Jeg hadde det bra, så kjøpte jeg angst." :) Men så viste det seg at man ikke trenger magiske evner eller doktorgrad for å oppdra en hund. Han er to år gammel nå, og omgjengelig og fin. Litt bortskjemt, men bare snill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg kjempe godt igjen! Og jeg hadde faktisk en hund fra før av, men dette var min første egne valp, hadde holdt på i 5år før jeg fant "Drømmevalpen" :lol: Jeg gledet meg kjempe mye, helt til dagen før, da ble jeg plutselig ganske så vettskremt, det var en Chihuahua gutt, å jeg var 100% sikker på at han kom til å bli gneldrete, aggresiv, får seperasjonsangs osvosv, hos oppdretteren gikk det litt bedre, men med en gang vi kom i bilen, å jeg så den bittelille greia vedsiden av meg, fikk jeg litt angst igjen :lol: Veien hjem var på 1time, å siste halltimen lå han i armene mine å sov, jeg har vell vært litt forelska i han etter det øyeblikket :wub: Hadde bestemt meg på forhånd å starte treningen tidlig osv, men han var jo bare søt å snill hele tiden han, trente litt kontakt(som jeg er superglad for nå i ettertid!) å lekte masse med han :) Ble litt sent stueren, men det kan jeg skylle på meg og den lille blæra hans, hehe.

Så slapp av, tror det er en helt naturlig følelse, senk skuldrene å pust dypt. Å ta det som det kommer, ingen hunder er like, å det går seg som oftest til etterhvert. Den dag i dag eg lillegutt, en glad, sosial, og kjempe snill gutt, tross i at det har blitt litt lite trening på oss. Glemte faktisk alt av boker og ting jeg hadde lest, å fulgte magefølelsen og sunnfornuft. Masse lykke til, å som det allerede har blitt skrevet, nyt valpetiden! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har TO 6-måneders valper hjemme nå, jeg.. Alene hjemme - som fritt villt i leiligheten - mens jeg er på fulldagsjobb... :wub:

Når jeg kommer hjem og de har tatt en dorull, makulert en avis - eller til og med revet ned duken på gulvet tenker jeg - ja, ja - hva så?

Har ikke stående framme uvurdelige skatter, det som jeg er redd for er "buret inne" med grinder (eller lukket dør).

Gulvet tåler en tissedam eller flere - og det uroer meg ikke det minste at de begge tisser på aviser når de står alene så lenge. De ER renslige hele helgen, nettene og på ettermiddagene når jeg er hjemme med dem. Men på dagtid har de det såååå morsomt og leker, så jeg har full forståelse for at man bare måååå tisse en gang i blant også.

Slapp av, ikke ta ALT som en krise eller et problem, KOS deg med valpen så lenge den er liten og go. DET er det verdt!

Det er kjempetrivelige å ha småvalp(er) hjemme - men joda, litt enklere med èn enn to, kanskje..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Slapp av og kos deg med valpen!

Det er virkelig ikke noe stort hokus pokus å oppdra en hund om man bare har litt sundt fornuft. Husk for det første at folk stort sett skriver om problemene sine inne på sånne forum. Det er veldig få som føler behov for å skrive at de har fått til en ålreit hund. Ihvertfall ikke inne på f.eks. valpeforum. Se hvor mange hunder som er registrert her under min hund. Hvor mange av dem har laget tråder om store problemer? Alle får noen småting, men veldig får hunder får alle problemene. Når de står samla sånn som her på forumet kan det virke voldsomt, men tenk hvor mange veltilpassa greie familiehunder det er bak hver problemhund. De hører du ikke like mye om.

Og helt til slutt. Bruk litt sund fornuft og sorter det du leser her på forumet også. Jeg har inntrykk av at veldig mange lager det til noe veldig stort hokus pokus å ha hund. Om det er for å fremheve hvor fantastisk mye flinkere de selv er som har klart denne vanskelige oppgaven vet jeg ikke, men det er virkelig ikke sånn fryktelig vanskelig å få en grei familiehund om du gjør litt bakgrunnsarbeid og finner en mentalt bra sammenskrudd valp (noe det virker som om du har gjort det du kan for). Og iblandt har man selvfølgelig uflaks og får en hund som har en dårlig mental bagasje, men det er heldigvis ikke flertallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det akkurat som deg når jeg fikk min første valp! Jeg leste og leste i dette forumet og fikk akkurat de tankene du beskriver! Jeg var sikker på at det lille vesenet hvis skjebne lå i mine hender ville bli nærmest ødelagt. :innocent:

Men det gikk jo så bra! Disse dyrene er tøffe, robuste og livsglade! :lol: Utfordringer kommer og går, men ting som er et problem for andre er i orden for meg, og omvendt, og så går det seg til.

Jeg fikk det særlig for meg at valpen ville være så utrolig var på lyder.

Ellers leste jeg en artikkel om "the rule of 12" (http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=51293) som ga meg mye fint å jobbe med, og jeg forsøkte å bruke dette som et utgangspunkt for miljøtrening. Jeg var ikke så opptatt av å rekke alt før 12. uke, men var litt observant på å bruke elementer jeg hadde rundt meg, vi gikk på gitter, opp gittertrapper, på asfalt, sand, osv. Det var faktisk en litt morsom tid! Vi slet mest med vanndammer, faktisk! :-)

Ellers står det mange steder at du skal la valpen være i fred når den sover. Vi har fiklet og fiklet og fiklet med valpen når den sov, og han sover gjennom absolutt alt - og elsker kos og fikling, det gjør han rolig. Vi klarte rett og slett ikke å holde fingrene av fatet :lol: (han var jo så søt), og det virker ikke som om det har gjort noen skade, heller.

Jeg må innrømme at jeg følte det som et stort ansvar å få ansvar for et annet liv. :lol: Jeg har aldri hatt hund før, og det verste var faktisk å skulle "heve meg over" et annet levende vesen ved å sette en lenke rundt halsen på det og leie det rundt i et bånd. Dessuten var det fælt å tenke på at den lille skulle dø bare om 10-13 år, som føltes så kort plutselig. Men nå tenker jeg lite på disse tingene lenger!

Det er en spennende, hyggelig, nusselig og slitsom tid du har foran deg, og det er et grunnlag som skal legges nå! Den første er litt prøveklut, det er så mange ting jeg vil gjøre likt og annerledes til neste gang!

Kos deg med valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...