Hjelp, jeg skal få meg hund!

[Mao]

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da

[madam mim]

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da

Slapp av, senk skuldrene og ikke tenk tanken på den doktorgraden engang! Det der går så fint, alle har begynt med sin første hund.

[Symra&Pippin]

Grattis med valp, og velkommen hit!

Ta det helt med ro du. Her luftes alle slags problemer vet du, men stort sett så har vi det vel fint sammen hundene våre de fleste av oss. Det viktigste er vel faktisk å ikke stresse seg opp. Med litt kunnskaper i bagasjen (som jeg får inntrykk av at du har skaffet deg) så går det sikkert helt fint!

[Benedicte]

Pust med magen og bruk sunn fornuft! Du kan få mange gode råd om hvordan du skal oppdra en valp, og ikke få panikk over at du kanskje ikke klarer å følge alle råd slavisk. Vær avslappet og ta tiden til hjelp også. Du finner fort ut hva du trenger å trene mer på og hva som går greit i ditt hundehold. Sliter hunden med å være hjemme alene, så spør heller en gang for mye enn en gang for lite, og husk også at mye av det folk sliter med er raserelatert. Lagottoen er vel en ålright rase sånn sett Det er ikke kjempemange farer der ute, og de fleste takler de helt fint. Og det er ikke så ille å ha en hund som stresser litt i ny og ne, eller en hund som hopper opp på fremmede eller ikke er kjempeglad i å komme på innkalling. Alt hundehold vil ha sine svake og gode sider, og som hundeeiere er vi heldigvis flink til å som oftest vektlegge de gode

[madam mim]

Ut å tisse så fort du ser knekken i knærne. Rolig inne. Ikke tigge ved bordet, ikke stjele mat, ikke tygge på (eller hente og bære) noe som den ikke får lov til, som f.eks. sko, selv om det ser søtt ut.

Bytt ut "det ulovlige" med noe "lovlig." Tyggebein, sokk med "knøvla avispapir" inni, fuktig håndkle som var vært fryst ned osv osv.

Men det der går av seg selv.

[Mao]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger Føler at jeg nesten har den doktorgraden i TEORETISK kunnskap, men så var det det praktiske da, som vel er det viktigste . Ser for meg at alt jeg har lest renner ut av hodet mitt i det vi kjører fra oppdretteren...

Skal prøve å puste med magen og senke skuldrene. En superstressa eier er vel heller ikke det beste for valpen...

Er bare det at mange sier man gjør alle de feilene man ikke vil gjenta med den første hunden. Har da ikke tenkt å få meg hund fordi det skal være en slags forsøkskanin Det er et levende vesen som fortjener det beste, og kanskje jeg ikke er det beste? Men tror nok jeg henter den, likevel

[Kajsa95]

Det er bra du skal hente den, fordi du tenker kanskje du ikke vil ha denne hunden selvom du vil ha den. Så tar du ikke den og så angrer du.

Det jeg er redd for er nok det samme som deg, jeg har meget lyst på hund, men jeg har heldigivis noen uker til å tenke over hva jeg skal gjøre med hunden og hvordan trene den.

Jeg er redd jeg ikke får til å trene hunden uansett om jeg fer på kurs. Men jeg vil ha den hunden fordi så lenge jeg har mast og nå skal jeg endelig få den og så ombestemmer jeg meg og mister min sjanse.

Jeg vet jeg ikke er flink til å skrive, er ikke sikkert du forstår dette, men jeg skriver ikke bokmål til vanlig så, haha !

Men lykke til med valpen din da !

[Sanne]

jeg kan gi deg solskinnshistorie

Første hunden min, en lundehund, fikk jeg når jeg var 18. Han var på en måte impulskjøp, selv om han ikke var det. Jeg hadde lest og lest om hunder i mange år, men om rasen bare i noen uker...

Vel, jeg fikk da den lille skapningen og var fast bestemt på at her skulle ALT gjøres etter boka... Det tok vel et par uker før det gikk opp for meg at han passet da slettes ikke til denne boka

Mja, så jeg prøvde å feila rett og slett jeg. Han var min første hund og ble nok en slags "prøvehund". Ikke misforstå meg nå altså. men det var mange ting jeg ikke ville funnet på å gjort i dag, som jeg gjorde den gangen! Men! han ble en aldeles fantastisk hund (med noen små issues, men det var mest mangel på trening). Han smeltet seg inn i hjertene på alle han møtte og det er ingen som klarer å glemme han. han sitter limt i minnet til alle som traff han. Og ingen hund kan noensinne måle seg med han, for min del. Han var rett og slett perfekt!

Han var supersnill, litt dum og deilig ( ), enkel, aktiv, god på å takle nye ting selv om han var LITE sosialisert osv osv.

Det jeg vil fram til er at det trengs ingen doktorgrad. Kurs er nok en lur ting (det var ikke jeg på med han, noe som gjenspeilte seg veldig på enkelte områder), men ellers er det rett og slett sunn fornuft, empati, kjærlighet og omsorg som skal til. Da går det så fint atte^^

Masse lykke til og gratulerer!

Og bruk sonen hvis du lurer på ting. Jeg skal love deg det er mange dyktige hundefolk her inne altså!

[Anita F]

Solskinnshistorier finnes det masse av !!

Jeg kjøpte min første hund når jeg var 18 og flyttet hjemmefra. En dalmatiner faktsik. Du må tro det skramlet av varsellamper fra alle jeg møtte. Men jeg hadde lest masse, og hilst på ETT stakkars individ som skremte livet av meg fordi hun flekket tenner til meg ( jepp, hun smiiiiilte verdens søteste smil ). Så man kan si at jeg bare bestemte meg for at dalmisen er rasen for meg!

Og det gikk kjempebra! Klart vi hadde små nedturer, men det var vel helst mine feil og ikke hennes! Og hun tilga meg alltid om jeg gjorde dumme ting Og etter 12 år var tiden over i sommer... Det var egentlig det verste, men når jeg tenker tilbake minnes jeg så utrolig mye flotte dager at alt annet er glemt

Så dette går bra! Kos dere masse med valpen deres!

[SaraS]

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg satt her og på canis å leste flere år før jeg endelig fikk egen hund. Jeg var også temmelig vettskremt! Jeg forberedte meg psykisk på å få en problemhund, for det var jeg 100% sikker på at jeg ville få. Terrier som førstegangshund er ikke alltid et sjakktrekk, så jeg forberedte meg på store mengder motgang.

Og så kom lille Selma i hus, og var bare LETT og SNILL! Ble husren på en uke og bet meg ikke som valper skal, engang. Hun har vært bittelitt fjortis de siste seks månedene, men ikke vært sånn ufyselig unghund som mange beskriver. Selvfølgelig har det ikke bare vært en dans på roser, men det har sannelig ikke vært noen store problemer synes jeg.

Eneste jeg angrer på er at jeg ikke slappet av og nøt valpetiden mer. Jeg var veldig anspent og redd for å gjøre noe feil hele tiden.

Så mitt råd til deg er å slappe av og kose deg med hunden din

[Guest Gråtass]

Du har sikkert fått passelig spiselige unger, så da er det nok ikke så vanskelig å få en passelig spiselig hund heller.. Senk skuldra, pust og følg magefølelsen, kalles også sunn fornuft. Behandle hunden som en hund, så blir dette helt fint.

[xxx12345]

Husk at det virker mye verre fordi det gjerne er problemene det skrives om - ikke alle solskinnshistoriene, som tross alt er i overvelmende flertall

[Djervekvinnen]

Gratulerer med valp snart! Som skrevet tidligere har vi alle vært nybegynnere med hund, og ja det kan virke litt skummelt i begynnelsen og mye å sette seg inn. Men det meste går egentlig helt av seg selv etterhvert som man har hunden. Så kan man plukke opp tips etterhvert. Erfaring kommer med tiden, og det er ingen som klarer å lese seg opp på forhånd godt nok, for jeg skal love deg at når du får valpen i fanget-væregod, så blir saken en helt annen. Da må man tilpasse seg hverandre og man finner ut hvordan man vil ha et hundehold. Det vil alltids være folk som er ueninge med dine valg, så mitt tips er å gå den veien DU selv syns er best og føles rett for deg. Ikke la de "kloke gamle" komme å skal si at sånn og sånn skal det være, hvis det ikke føles riktig for DEG.

Det er aldri dumt å lese hundebøker, dra på kurs og prøve ut lit ulike hundeaktiviteter, men ikke stress, kos deg med valpen, kjenn på magefølelsen og ha en/to mentorer som du stoler på og kan rådføre deg med. (feks. oppdretter eller venn)

Og ikke minst hundesonen kan være en fin plass å få tips om diverse ting

Jeg hadde ikke funnet forum-verdenen da jeg fikk min første valp, egentlig er jeg litt glad for det, for som du sier, kan det se litt voldsomt ut med alle disse ulike meningene og alle problemene folk har som de skriver om her.

[Mao]

Takk for alle gode råd, solskinnshistorier og oppmuntrende ord Er nok sant at det er for det meste problemene man hører om, og de overveiende positive opplevelsene finnes det veldig mange fler av!

Du har sikkert fått passelig spiselige unger, så da er det nok ikke så vanskelig å få en passelig spiselig hund heller.. Senk skuldra, pust og følg magefølelsen, kalles også sunn fornuft. Behandle hunden som en hund, så blir dette helt fint.

Har tenkt dette, jeg også. Er jo forskjellige skapninger, men krever noe av det samme: konsekvens, faste rammer, respekt og varme.

Kjenner at klumpen i magen begynner å løsne littegrann

[Wanderlust]

Husk at dette er et forum, og da lufter man gjerne problemene sine, men et fåtall skriver om hvor fint valpetiden har gått, og hvor fine og omgjengelige hunder de har fått.

Så pust med magen, dette går nok helt fint

[Wednesday]

Beste rådet er vel å slappe av Går som regel helt fint. Hadde ikke engang hørt om rasen min før jeg dro til oppdretter og hentet han jeg... Alt skjedde helt tilfeldig. Han var min første helt egne hund, og det var vel ikke så mange som trodde dèt kom til å gå særlig bra. Var livredd selv i grunnen. "Jeg hadde det bra, så kjøpte jeg angst." Men så viste det seg at man ikke trenger magiske evner eller doktorgrad for å oppdra en hund. Han er to år gammel nå, og omgjengelig og fin. Litt bortskjemt, men bare snill

[giggi]

Kjenner meg kjempe godt igjen! Og jeg hadde faktisk en hund fra før av, men dette var min første egne valp, hadde holdt på i 5år før jeg fant "Drømmevalpen" Jeg gledet meg kjempe mye, helt til dagen før, da ble jeg plutselig ganske så vettskremt, det var en Chihuahua gutt, å jeg var 100% sikker på at han kom til å bli gneldrete, aggresiv, får seperasjonsangs osvosv, hos oppdretteren gikk det litt bedre, men med en gang vi kom i bilen, å jeg så den bittelille greia vedsiden av meg, fikk jeg litt angst igjen Veien hjem var på 1time, å siste halltimen lå han i armene mine å sov, jeg har vell vært litt forelska i han etter det øyeblikket Hadde bestemt meg på forhånd å starte treningen tidlig osv, men han var jo bare søt å snill hele tiden han, trente litt kontakt(som jeg er superglad for nå i ettertid!) å lekte masse med han Ble litt sent stueren, men det kan jeg skylle på meg og den lille blæra hans, hehe.

Så slapp av, tror det er en helt naturlig følelse, senk skuldrene å pust dypt. Å ta det som det kommer, ingen hunder er like, å det går seg som oftest til etterhvert. Den dag i dag eg lillegutt, en glad, sosial, og kjempe snill gutt, tross i at det har blitt litt lite trening på oss. Glemte faktisk alt av boker og ting jeg hadde lest, å fulgte magefølelsen og sunnfornuft. Masse lykke til, å som det allerede har blitt skrevet, nyt valpetiden!

[SusanneL]

Har TO 6-måneders valper hjemme nå, jeg.. Alene hjemme - som fritt villt i leiligheten - mens jeg er på fulldagsjobb...

Når jeg kommer hjem og de har tatt en dorull, makulert en avis - eller til og med revet ned duken på gulvet tenker jeg - ja, ja - hva så?

Har ikke stående framme uvurdelige skatter, det som jeg er redd for er "buret inne" med grinder (eller lukket dør).

Gulvet tåler en tissedam eller flere - og det uroer meg ikke det minste at de begge tisser på aviser når de står alene så lenge. De ER renslige hele helgen, nettene og på ettermiddagene når jeg er hjemme med dem. Men på dagtid har de det såååå morsomt og leker, så jeg har full forståelse for at man bare måååå tisse en gang i blant også.

Slapp av, ikke ta ALT som en krise eller et problem, KOS deg med valpen så lenge den er liten og go. DET er det verdt!

Det er kjempetrivelige å ha småvalp(er) hjemme - men joda, litt enklere med èn enn to, kanskje..

Susanne

[Guest Snusmumrikk]

Slapp av og kos deg med valpen!

Det er virkelig ikke noe stort hokus pokus å oppdra en hund om man bare har litt sundt fornuft. Husk for det første at folk stort sett skriver om problemene sine inne på sånne forum. Det er veldig få som føler behov for å skrive at de har fått til en ålreit hund. Ihvertfall ikke inne på f.eks. valpeforum. Se hvor mange hunder som er registrert her under min hund. Hvor mange av dem har laget tråder om store problemer? Alle får noen småting, men veldig får hunder får alle problemene. Når de står samla sånn som her på forumet kan det virke voldsomt, men tenk hvor mange veltilpassa greie familiehunder det er bak hver problemhund. De hører du ikke like mye om.

Og helt til slutt. Bruk litt sund fornuft og sorter det du leser her på forumet også. Jeg har inntrykk av at veldig mange lager det til noe veldig stort hokus pokus å ha hund. Om det er for å fremheve hvor fantastisk mye flinkere de selv er som har klart denne vanskelige oppgaven vet jeg ikke, men det er virkelig ikke sånn fryktelig vanskelig å få en grei familiehund om du gjør litt bakgrunnsarbeid og finner en mentalt bra sammenskrudd valp (noe det virker som om du har gjort det du kan for). Og iblandt har man selvfølgelig uflaks og får en hund som har en dårlig mental bagasje, men det er heldigvis ikke flertallet.

[Naos]

Jeg hadde det akkurat som deg når jeg fikk min første valp! Jeg leste og leste i dette forumet og fikk akkurat de tankene du beskriver! Jeg var sikker på at det lille vesenet hvis skjebne lå i mine hender ville bli nærmest ødelagt.

Men det gikk jo så bra! Disse dyrene er tøffe, robuste og livsglade! Utfordringer kommer og går, men ting som er et problem for andre er i orden for meg, og omvendt, og så går det seg til.

Jeg fikk det særlig for meg at valpen ville være så utrolig var på lyder.

Ellers leste jeg en artikkel om "the rule of 12" (http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=51293) som ga meg mye fint å jobbe med, og jeg forsøkte å bruke dette som et utgangspunkt for miljøtrening. Jeg var ikke så opptatt av å rekke alt før 12. uke, men var litt observant på å bruke elementer jeg hadde rundt meg, vi gikk på gitter, opp gittertrapper, på asfalt, sand, osv. Det var faktisk en litt morsom tid! Vi slet mest med vanndammer, faktisk! :-)

Ellers står det mange steder at du skal la valpen være i fred når den sover. Vi har fiklet og fiklet og fiklet med valpen når den sov, og han sover gjennom absolutt alt - og elsker kos og fikling, det gjør han rolig. Vi klarte rett og slett ikke å holde fingrene av fatet (han var jo så søt), og det virker ikke som om det har gjort noen skade, heller.

Jeg må innrømme at jeg følte det som et stort ansvar å få ansvar for et annet liv. Jeg har aldri hatt hund før, og det verste var faktisk å skulle "heve meg over" et annet levende vesen ved å sette en lenke rundt halsen på det og leie det rundt i et bånd. Dessuten var det fælt å tenke på at den lille skulle dø bare om 10-13 år, som føltes så kort plutselig. Men nå tenker jeg lite på disse tingene lenger!

Det er en spennende, hyggelig, nusselig og slitsom tid du har foran deg, og det er et grunnlag som skal legges nå! Den første er litt prøveklut, det er så mange ting jeg vil gjøre likt og annerledes til neste gang!

Kos deg med valpen!

[Wednesday]

...og det verste var faktisk å skulle "heve meg over" et annet levende vesen ved å sette en lenke rundt halsen på det og leie det rundt i et bånd...

JA! Det føles helt absurd!