Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, jeg skal få meg hund!


Mao

Recommended Posts

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss :) . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss :) . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da :)

Slapp av, senk skuldrene og ikke tenk tanken på den doktorgraden engang! :) Det der går så fint, alle har begynt med sin første hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med valp, og velkommen hit!

Ta det helt med ro du. Her luftes alle slags problemer vet du, men stort sett så har vi det vel fint sammen hundene våre de fleste av oss. Det viktigste er vel faktisk å ikke stresse seg opp. Med litt kunnskaper i bagasjen (som jeg får inntrykk av at du har skaffet deg) så går det sikkert helt fint! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pust med magen og bruk sunn fornuft! :) Du kan få mange gode råd om hvordan du skal oppdra en valp, og ikke få panikk over at du kanskje ikke klarer å følge alle råd slavisk. Vær avslappet og ta tiden til hjelp også. Du finner fort ut hva du trenger å trene mer på og hva som går greit i ditt hundehold. Sliter hunden med å være hjemme alene, så spør heller en gang for mye enn en gang for lite, og husk også at mye av det folk sliter med er raserelatert. Lagottoen er vel en ålright rase sånn sett :) Det er ikke kjempemange farer der ute, og de fleste takler de helt fint. Og det er ikke så ille å ha en hund som stresser litt i ny og ne, eller en hund som hopper opp på fremmede eller ikke er kjempeglad i å komme på innkalling. Alt hundehold vil ha sine svake og gode sider, og som hundeeiere er vi heldigvis flink til å som oftest vektlegge de gode :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut å tisse så fort du ser knekken i knærne. Rolig inne. Ikke tigge ved bordet, ikke stjele mat, ikke tygge på (eller hente og bære) noe som den ikke får lov til, som f.eks. sko, selv om det ser søtt ut.

Bytt ut "det ulovlige" med noe "lovlig." Tyggebein, sokk med "knøvla avispapir" inni, fuktig håndkle som var vært fryst ned osv osv.

Men det der går av seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :) Føler at jeg nesten har den doktorgraden i TEORETISK kunnskap, men så var det det praktiske da, som vel er det viktigste :) . Ser for meg at alt jeg har lest renner ut av hodet mitt i det vi kjører fra oppdretteren...

Skal prøve å puste med magen og senke skuldrene. En superstressa eier er vel heller ikke det beste for valpen...

Er bare det at mange sier man gjør alle de feilene man ikke vil gjenta med den første hunden. Har da ikke tenkt å få meg hund fordi det skal være en slags forsøkskanin :) Det er et levende vesen som fortjener det beste, og kanskje jeg ikke er det beste? Men tror nok jeg henter den, likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra du skal hente den, fordi du tenker kanskje du ikke vil ha denne hunden selvom du vil ha den. Så tar du ikke den og så angrer du.

Det jeg er redd for er nok det samme som deg, jeg har meget lyst på hund, men jeg har heldigivis noen uker til å tenke over hva jeg skal gjøre med hunden og hvordan trene den.

Jeg er redd jeg ikke får til å trene hunden uansett om jeg fer på kurs. Men jeg vil ha den hunden fordi så lenge jeg har mast og nå skal jeg endelig få den og så ombestemmer jeg meg og mister min sjanse.

Jeg vet jeg ikke er flink til å skrive, er ikke sikkert du forstår dette, men jeg skriver ikke bokmål til vanlig så, haha ! :)

Men lykke til med valpen din da ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kan gi deg solskinnshistorie :)

Første hunden min, en lundehund, fikk jeg når jeg var 18. Han var på en måte impulskjøp, selv om han ikke var det. Jeg hadde lest og lest om hunder i mange år, men om rasen bare i noen uker...

Vel, jeg fikk da den lille skapningen og var fast bestemt på at her skulle ALT gjøres etter boka... Det tok vel et par uker før det gikk opp for meg at han passet da slettes ikke til denne boka :)

Mja, så jeg prøvde å feila rett og slett jeg. Han var min første hund og ble nok en slags "prøvehund". Ikke misforstå meg nå altså. men det var mange ting jeg ikke ville funnet på å gjort i dag, som jeg gjorde den gangen! Men! han ble en aldeles fantastisk hund (med noen små issues, men det var mest mangel på trening). Han smeltet seg inn i hjertene på alle han møtte og det er ingen som klarer å glemme han. han sitter limt i minnet til alle som traff han. Og ingen hund kan noensinne måle seg med han, for min del. Han var rett og slett perfekt!

Han var supersnill, litt dum og deilig ( :) ), enkel, aktiv, god på å takle nye ting selv om han var LITE sosialisert osv osv.

Det jeg vil fram til er at det trengs ingen doktorgrad. Kurs er nok en lur ting (det var ikke jeg på med han, noe som gjenspeilte seg veldig på enkelte områder), men ellers er det rett og slett sunn fornuft, empati, kjærlighet og omsorg som skal til. Da går det så fint atte^^

Masse lykke til og gratulerer! :)

Og bruk sonen hvis du lurer på ting. Jeg skal love deg det er mange dyktige hundefolk her inne altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solskinnshistorier finnes det masse av !!

Jeg kjøpte min første hund når jeg var 18 og flyttet hjemmefra. En dalmatiner faktsik. Du må tro det skramlet av varsellamper fra alle jeg møtte. Men jeg hadde lest masse, og hilst på ETT stakkars individ som skremte livet av meg fordi hun flekket tenner til meg ( jepp, hun smiiiiilte verdens søteste smil :) ). Så man kan si at jeg bare bestemte meg for at dalmisen er rasen for meg!

Og det gikk kjempebra! Klart vi hadde små nedturer, men det var vel helst mine feil og ikke hennes! Og hun tilga meg alltid om jeg gjorde dumme ting :) Og etter 12 år var tiden over i sommer... :) Det var egentlig det verste, men når jeg tenker tilbake minnes jeg så utrolig mye flotte dager at alt annet er glemt :)

Så dette går bra! Kos dere masse med valpen deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg har gjort, men overtar en helt fantastisk lagotto-valp om en uke. Har hatt lyst på hund i flere år, og VELDIG lyst på hund i ett år, så dette er ikke en impulshandling. Har lest alt jeg har kommet over om hundehold, og fått hjelp av en erfaren hundeeier til å plukke ut akkurat min rase og min valp, jeg skal være hjemme i tre måneder sammen med valpen, har tenkt å jobbe mye med den mentalt og fysisk, og ungene gleder seg vilt. Trodde jeg var klar, jeg...

MEN etter å ha lest side opp og side ned her på forumet er jeg livredd for å ødelegge dette lille vesenet som skal bo hos oss :) . Så utrolig mye som kan gå galt! (Tenker på alenetrening, seperasjonsangst, bjeffing, stressede hunder, osv) Virker som om man kan gjøre ubotelig skade på et hundesinn i løpet av sekunder. Var ikke klar over at man trengte doktorgrad for å oppdra valper...

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men kanskje for å høre om det finnes noen solskinnshistorier der ute? Er det noen grønne hundeeiere som har klart å få trygge, fine hunder til tross for alle farene som lurer?

Bare så det er sagt så skal vi på valpekurs noen få dager etter å ha hentet valpen. Hvis jeg tør å hente ham, da :)

:) Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg satt her og på canis å leste flere år før jeg endelig fikk egen hund. Jeg var også temmelig vettskremt! Jeg forberedte meg psykisk på å få en problemhund, for det var jeg 100% sikker på at jeg ville få. Terrier som førstegangshund er ikke alltid et sjakktrekk, så jeg forberedte meg på store mengder motgang.

Og så kom lille Selma i hus, og var bare LETT og SNILL! Ble husren på en uke og bet meg ikke som valper skal, engang. Hun har vært bittelitt fjortis de siste seks månedene, men ikke vært sånn ufyselig unghund som mange beskriver. Selvfølgelig har det ikke bare vært en dans på roser, men det har sannelig ikke vært noen store problemer synes jeg.

Eneste jeg angrer på er at jeg ikke slappet av og nøt valpetiden mer. Jeg var veldig anspent og redd for å gjøre noe feil hele tiden.

Så mitt råd til deg er å slappe av og kose deg med hunden din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du har sikkert fått passelig spiselige unger, så da er det nok ikke så vanskelig å få en passelig spiselig hund heller.. Senk skuldra, pust og følg magefølelsen, kalles også sunn fornuft. Behandle hunden som en hund, så blir dette helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp snart! Som skrevet tidligere har vi alle vært nybegynnere med hund, og ja det kan virke litt skummelt i begynnelsen og mye å sette seg inn. Men det meste går egentlig helt av seg selv etterhvert som man har hunden. Så kan man plukke opp tips etterhvert. Erfaring kommer med tiden, og det er ingen som klarer å lese seg opp på forhånd godt nok, for jeg skal love deg at når du får valpen i fanget-væregod, så blir saken en helt annen. Da må man tilpasse seg hverandre og man finner ut hvordan man vil ha et hundehold. Det vil alltids være folk som er ueninge med dine valg, så mitt tips er å gå den veien DU selv syns er best og føles rett for deg. Ikke la de "kloke gamle" komme å skal si at sånn og sånn skal det være, hvis det ikke føles riktig for DEG.

Det er aldri dumt å lese hundebøker, dra på kurs og prøve ut lit ulike hundeaktiviteter, men ikke stress, kos deg med valpen, kjenn på magefølelsen og ha en/to mentorer som du stoler på og kan rådføre deg med. (feks. oppdretter eller venn)

Og ikke minst hundesonen kan være en fin plass å få tips om diverse ting :)

Jeg hadde ikke funnet forum-verdenen da jeg fikk min første valp, egentlig er jeg litt glad for det, for som du sier, kan det se litt voldsomt ut med alle disse ulike meningene og alle problemene folk har som de skriver om her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle gode råd, solskinnshistorier og oppmuntrende ord :) Er nok sant at det er for det meste problemene man hører om, og de overveiende positive opplevelsene finnes det veldig mange fler av!

Du har sikkert fått passelig spiselige unger, så da er det nok ikke så vanskelig å få en passelig spiselig hund heller.. Senk skuldra, pust og følg magefølelsen, kalles også sunn fornuft. Behandle hunden som en hund, så blir dette helt fint.

Har tenkt dette, jeg også. Er jo forskjellige skapninger, men krever noe av det samme: konsekvens, faste rammer, respekt og varme.

Kjenner at klumpen i magen begynner å løsne littegrann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste rådet er vel å slappe av :) Går som regel helt fint. Hadde ikke engang hørt om rasen min før jeg dro til oppdretter og hentet han jeg... Alt skjedde helt tilfeldig. Han var min første helt egne hund, og det var vel ikke så mange som trodde dèt kom til å gå særlig bra. Var livredd selv i grunnen. "Jeg hadde det bra, så kjøpte jeg angst." :) Men så viste det seg at man ikke trenger magiske evner eller doktorgrad for å oppdra en hund. Han er to år gammel nå, og omgjengelig og fin. Litt bortskjemt, men bare snill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg kjempe godt igjen! Og jeg hadde faktisk en hund fra før av, men dette var min første egne valp, hadde holdt på i 5år før jeg fant "Drømmevalpen" :lol: Jeg gledet meg kjempe mye, helt til dagen før, da ble jeg plutselig ganske så vettskremt, det var en Chihuahua gutt, å jeg var 100% sikker på at han kom til å bli gneldrete, aggresiv, får seperasjonsangs osvosv, hos oppdretteren gikk det litt bedre, men med en gang vi kom i bilen, å jeg så den bittelille greia vedsiden av meg, fikk jeg litt angst igjen :lol: Veien hjem var på 1time, å siste halltimen lå han i armene mine å sov, jeg har vell vært litt forelska i han etter det øyeblikket :wub: Hadde bestemt meg på forhånd å starte treningen tidlig osv, men han var jo bare søt å snill hele tiden han, trente litt kontakt(som jeg er superglad for nå i ettertid!) å lekte masse med han :) Ble litt sent stueren, men det kan jeg skylle på meg og den lille blæra hans, hehe.

Så slapp av, tror det er en helt naturlig følelse, senk skuldrene å pust dypt. Å ta det som det kommer, ingen hunder er like, å det går seg som oftest til etterhvert. Den dag i dag eg lillegutt, en glad, sosial, og kjempe snill gutt, tross i at det har blitt litt lite trening på oss. Glemte faktisk alt av boker og ting jeg hadde lest, å fulgte magefølelsen og sunnfornuft. Masse lykke til, å som det allerede har blitt skrevet, nyt valpetiden! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har TO 6-måneders valper hjemme nå, jeg.. Alene hjemme - som fritt villt i leiligheten - mens jeg er på fulldagsjobb... :wub:

Når jeg kommer hjem og de har tatt en dorull, makulert en avis - eller til og med revet ned duken på gulvet tenker jeg - ja, ja - hva så?

Har ikke stående framme uvurdelige skatter, det som jeg er redd for er "buret inne" med grinder (eller lukket dør).

Gulvet tåler en tissedam eller flere - og det uroer meg ikke det minste at de begge tisser på aviser når de står alene så lenge. De ER renslige hele helgen, nettene og på ettermiddagene når jeg er hjemme med dem. Men på dagtid har de det såååå morsomt og leker, så jeg har full forståelse for at man bare måååå tisse en gang i blant også.

Slapp av, ikke ta ALT som en krise eller et problem, KOS deg med valpen så lenge den er liten og go. DET er det verdt!

Det er kjempetrivelige å ha småvalp(er) hjemme - men joda, litt enklere med èn enn to, kanskje..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Slapp av og kos deg med valpen!

Det er virkelig ikke noe stort hokus pokus å oppdra en hund om man bare har litt sundt fornuft. Husk for det første at folk stort sett skriver om problemene sine inne på sånne forum. Det er veldig få som føler behov for å skrive at de har fått til en ålreit hund. Ihvertfall ikke inne på f.eks. valpeforum. Se hvor mange hunder som er registrert her under min hund. Hvor mange av dem har laget tråder om store problemer? Alle får noen småting, men veldig får hunder får alle problemene. Når de står samla sånn som her på forumet kan det virke voldsomt, men tenk hvor mange veltilpassa greie familiehunder det er bak hver problemhund. De hører du ikke like mye om.

Og helt til slutt. Bruk litt sund fornuft og sorter det du leser her på forumet også. Jeg har inntrykk av at veldig mange lager det til noe veldig stort hokus pokus å ha hund. Om det er for å fremheve hvor fantastisk mye flinkere de selv er som har klart denne vanskelige oppgaven vet jeg ikke, men det er virkelig ikke sånn fryktelig vanskelig å få en grei familiehund om du gjør litt bakgrunnsarbeid og finner en mentalt bra sammenskrudd valp (noe det virker som om du har gjort det du kan for). Og iblandt har man selvfølgelig uflaks og får en hund som har en dårlig mental bagasje, men det er heldigvis ikke flertallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det akkurat som deg når jeg fikk min første valp! Jeg leste og leste i dette forumet og fikk akkurat de tankene du beskriver! Jeg var sikker på at det lille vesenet hvis skjebne lå i mine hender ville bli nærmest ødelagt. :innocent:

Men det gikk jo så bra! Disse dyrene er tøffe, robuste og livsglade! :lol: Utfordringer kommer og går, men ting som er et problem for andre er i orden for meg, og omvendt, og så går det seg til.

Jeg fikk det særlig for meg at valpen ville være så utrolig var på lyder.

Ellers leste jeg en artikkel om "the rule of 12" (http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=51293) som ga meg mye fint å jobbe med, og jeg forsøkte å bruke dette som et utgangspunkt for miljøtrening. Jeg var ikke så opptatt av å rekke alt før 12. uke, men var litt observant på å bruke elementer jeg hadde rundt meg, vi gikk på gitter, opp gittertrapper, på asfalt, sand, osv. Det var faktisk en litt morsom tid! Vi slet mest med vanndammer, faktisk! :-)

Ellers står det mange steder at du skal la valpen være i fred når den sover. Vi har fiklet og fiklet og fiklet med valpen når den sov, og han sover gjennom absolutt alt - og elsker kos og fikling, det gjør han rolig. Vi klarte rett og slett ikke å holde fingrene av fatet :lol: (han var jo så søt), og det virker ikke som om det har gjort noen skade, heller.

Jeg må innrømme at jeg følte det som et stort ansvar å få ansvar for et annet liv. :lol: Jeg har aldri hatt hund før, og det verste var faktisk å skulle "heve meg over" et annet levende vesen ved å sette en lenke rundt halsen på det og leie det rundt i et bånd. Dessuten var det fælt å tenke på at den lille skulle dø bare om 10-13 år, som føltes så kort plutselig. Men nå tenker jeg lite på disse tingene lenger!

Det er en spennende, hyggelig, nusselig og slitsom tid du har foran deg, og det er et grunnlag som skal legges nå! Den første er litt prøveklut, det er så mange ting jeg vil gjøre likt og annerledes til neste gang!

Kos deg med valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...