Gå til innhold
Hundesonen.no

Mors/farsdag


Margrete

  

44 stemmer

  1. 1. Feirer du mors/farsdag

    • Ja
      21
    • Nei
      23
  2. 2. Hva mener du om det

    • Tull og pengesluk
      24
    • En fin dag!
      20


Recommended Posts

Skrevet

Sitter her å har en diskusjon med gubben og han lager like mye fuzz ut av farsdag hvert år. Jeg simpelthen kan ikke fordra den dagen. Kan vi ikke vise at vi er glade i foreldrene våre hele året da? Jeg trenger strengt tatt ikke noe for vite at de er glade i meg. En tegning og en ekstra klem synes jeg er hyggelig.

Jeg synes det er en kommers greie som vi fint kan droppe.

Hva mener du?

Skrevet

Enig. Bare tull og tøys! Skal man liksom måtte ha en spesiell DAG for å vise at man er glad i sine foreldre ? Alle de andre dagene er da like viktig?

Nei, handelsstanden er gode på å finne måter å tjene penger på...

Skrevet

Enig. Dette er en handelsdag, akkurat som valentines og halloween (i norge). Synes man skal sette pris på både familie og venner året rundt, og det er vel så bra å overraske de man er glade i på en helt annen dag enn den som er forventet. Å motta et kort og roser fra kjæresten på valentiens er liksom forventet, men tenk om det skjer på en helt vanlig mandag. Da er det skikkelig romantisk :hmm:

I USA har de nå også begynt med "Friends day," "employee day," osv, osv. Ble litt kvalm av hele opplegget der borte.

Skrevet

Dagen er jo egentlig bare tøys, men syntes det er fint å kunne gi en presang eller spise kake sammen med mor/far for å vise at du setter pris på han/henne. Det er jo ikke slik at man må kjøpe noe. Kan jo like gjerne troppe opp med en hjemmelaget kake og kose seg med kaken sammen med far/mor :hmm:

Skrevet

Jeg synes det er unødvendig pengesluk, sikkert kjekt for de som ER far/mor, men personlig har jeg ikke noe bruk for denne dagen. Foreldrene mine elsker denne dagen og jeg blir derfor tvunget til å delta :hmm:

Skrevet

Jeg synes dere skal være glade om dere har en far og mor i live jeg da :hmm:

Blir litt lei av å høre venner som klager på at de må gjøre noe for foreldra sine, skal være mer glad for at dere har dem sier jeg da.

Når pappa levde lagde vi frokost på senga, brukte ikke masse penger etc, men satte litt pris på han, mer enn vanlig.

For min del og jeg vet om fler så kunne iallefall media spart seg med å sende meg eposter og mase overalt, jeg trenger ikke å bli mint på at "alle" andre har fedre..

Skrevet

Vi pleide å feire dem da vi var små. Vi unga lag noe til mamma eller pappa gjerne på skolen, også hadde vi kake og gjerne besteforeldre på besøk. Men har aldri vært noe "kjøpegave"greier her i huset. Det er det ikke nå heller. Nå får mamma en "gratulerer med morsdag" på morsdagen, det er vel strengt tatt det. Syns det er koselig med en ekstra dag med litt oppmerksomhet - men ser ikke helt greia med å kjøpe gaver og styre voldsomt.

Skrevet

Man trenger jo strengt tatt ikke bruke massevis av penger selv om man markerer dagen?

Dette blir 20. gang jeg pynter pappas grav med blomster og lys på farsdagen, og jeg tviler på at jeg blir å slutte med det, for det betyr mye for meg.

Akkurat som vi pynter til jul og bursdagen hans.

På morsdgen inviterer vi gjerne mamma ned på middag med kake etterpå.

Hender jeg kjøper en liten ting også, men aldri noe dyrt.

Selv om vi bor i generasjonsbolig, og sånn sett ser mamma ofte, så synes jeg det er kjekt å gjøre litt ekstra stas på henne.

Vi er 3 søsken, de andre 2 markerer ikke mors / farsdag.

Skrevet

Jeg synes det er koselig med mors/fars dag, men vi bruker ikke penger på det. Barna lager en tegning/kort og vi spiser kake og koser oss. Vi setter selvfølgelig pris på hverandre resten av året også. Det at man feirer litt på den dagen betyr jo ikke at man ikke viser at man er glad i foreldrene sine resten av året :hmm:

Skrevet

Jeg synes dere skal være glade om dere har en far og mor i live jeg da :hmm:

Blir litt lei av å høre venner som klager på at de må gjøre noe for foreldra sine, skal være mer glad for at dere har dem sier jeg da.

Når pappa levde lagde vi frokost på senga, brukte ikke masse penger etc, men satte litt pris på han, mer enn vanlig.

For min del og jeg vet om fler så kunne iallefall media spart seg med å sende meg eposter og mase overalt, jeg trenger ikke å bli mint på at "alle" andre har fedre..

Unnskyld? Har noen sagt at vi ikke er glade i familien vår, selv om vi velger å ikke sponse handelstanden. For noe vås! Nå ble jeg direkte provosert!

Ikke nok med at barna skal bli påminnet at mor/far ikke bor hos dem lenger, slik som i din situasjon, men de skal hæren døtte meg få det tredd nedover hodet i uker før! Eller hva med de barna som faktisk ikke føler de har noe å sette ekstra pris på (barn av narkomane/alkoholikere/overgripere/mishandling? Hva med de barna som sitter på barnehjem nå og gråter fordi de ikke har noen å bruke penger på (for penger må man bruke)? Hva med banden på Sørlandet, de blir påminnet atter en gang at de har foreldre som ikke bryr seg. Jammen meg en god motivasjon. Og jaggu meg, om en mnd er det jul og atter får alle disse barna atter en påminnelse om dette! Og det finnes helt "normale" familier der far/mor faktisk ikke trenger noen påminnelse om at de er elendige foreldre og barna prøver hardt å bli lagt merke til på denne dagen.

Den dagen er bare vås fra ende til annen! Vi får jaggu sette pris på det vi har ellers i året. Må vi ha egen dag til dette, så sier det en hel del om å bry seg om å ha foreldre...

Jada pappa i huset her skal da få litt ekstra oppmerksomhet, men sokker kan han klare seg uten.

Skrevet

Jeg synes dere skal være glade om dere har en far og mor i live jeg da :hmm:

Blir litt lei av å høre venner som klager på at de må gjøre noe for foreldra sine, skal være mer glad for at dere har dem sier jeg da.

Når pappa levde lagde vi frokost på senga, brukte ikke masse penger etc, men satte litt pris på han, mer enn vanlig.

For min del og jeg vet om fler så kunne iallefall media spart seg med å sende meg eposter og mase overalt, jeg trenger ikke å bli mint på at "alle" andre har fedre..

Nåh - er da mange som mangler en eller begge foreldrene. For min del er det sårere at pappa ikke er mer, når man i 14 dager før farsdag får "husk farsdagen" "gaven far blir ekstra glad for" osv osv. på tv, radio og diverse reklamer hele tiden. Sånn er livet desverre.

At man "klager" over foreldre betyr ikke nødvendigvis at man ikke er glade i dem. De fleste er glad i foreldrene sine på et eller annet nivå, uansett hvor mye de klager over dem.

Skrevet

Eg synes det er en veldig fin dag, og dne behøver slett ikkje vere noko pengesluk. Dagen blir slik ein lagar den! :hmm:

En dag man kan sette ekstra pris på foreldra sine.

Nå har eg rett nok ingen far lenger, og det er litt trist å sjå på alle plakatane "Kjøp noe til far i dag",

men eg unnar andre å få den gleda å kjøpe noko, eller lage noko til far sin fordi om!

Skrevet

Så lett det er å skylde på handelstanden for kjøpspresset rundt såkalte merkedager.. Det har ikke slått noen at handelstanden kanskje ikke er den eneste pådriveren bak dette? At det rett og slett er samfunnet generelt som har blitt mer "kjøpevillige", eller hva man skal kalle det? Hadde ikke folk vært så ****** villig til å svi av noen kroner, så hadde det ikke lønt seg for butikkene å reklamere så veldig heller, liksom?

Sorry, jeg kjenner JEG blir irritert, jeg. Bare for å høres teit og gammeldags ut - den gangen jeg var ung, så var matbutikkene åpne mandag til fredag fra 9 til 17, og på lørdager til kl. 13 eller 14. Nå er butikkene åpne fra 7 om morran til 23 om kvelden i ukedagene, og fra 8 til 21 på lørdager her i området. Og, oh lykke! Nå i disse dager åpner det også butikker som er åpne på søndager (her jeg bor, altså. Det er en ny Kiwi som kommer, de har søndagsåpent, så da regner jeg med at Rimi slenger seg på - de to andre matbutikkene ligger i senteret som - enn så lenge - har stengt på søndager, så de har vel ikke mulighet for å ha søndagsåpent - enda). Så jada, skyld på handelstanden for at folk mer en gjerne shopper hele dagen hele uka - for meg blir det der en høna eller egget-greie, butikkene hadde ikke hatt åpent så mye om folk ikke handlet, og om butikkene ikke var åpne halve døgnet, så hadde folk handlet på dagtid sånn som de gjorde før i tiden, liksom..

Jeg har jobba i butikk i mange år, i den perioden hvor senterene gikk fra å stenge kl. 16 på lørdager til å stenge kl. 18. Det varte kanskje i 2 mnd at det var stille de to timene mellom fire og seks, etter det så var det like mye trafikk nesten hele dagen - og vi dro inn MER på å ha åpent to timer lenger, så det er ikke snakk om at vi dro ut den inntekten vi hadde på lørdagene heller. Så skyld for all del på handelstanden, det er vi kundene som gjør at de kan ha åpent sånn som de har, og kan kjøre massive reklamekampanjer sånn som de gjør..

----

Skal innrømme at jeg ikke er så flink til å feire mors/farsdag som jeg burde (og seriøst, jeg NEKTER å ha dårlig samvittighet for at mine foreldre lever og er så snille at jeg syns de fortjener oppmerksomhet, bare fordi at noen har mista sine foreldre eller har foreldre som ikke duger - det får da være grenser for hvor ***** mye dårlig samvittighet man frivillig skal påta seg!), og jeg ser ikke helt hva som er problemet med å ha EN dag i året hvor vi gir de litt ekstra oppmerksomhet - og nei, det har ikke noe med at JEG vil bli feiret som mor å gjøre.

Hvor mye penger man ønsker å bruke på noe sånt, må da være helt opp til hver enkelt. Jeg har aldri kjøpt noe dyrt til mine foreldre på mors/farsdag, de har enten fått noe jeg har laget selv (den gangen jeg gjorde sånt), eller så er det snakk om et kort og kanskje noen blomster/sokker/whatever - det trenger ikke å koste mer enn en 100-lapp. Jeg har heller aldri fått noe som har kostet penger av barna mine (hehe - mest fordi jeg ikke ser poenget med å gi de penger så de kan kjøpe noe til meg :hmm: ), jeg har fått en fin tegning eller at de lager middag eller lignende. Poenget er svært sjeldent antall kroner man bruker, men den ekstra oppmerksomheten de får EN dag i året!

Og veit dere - holder det ikke med et kort og en klem, så er det neppe handelstandens skyld..

Skrevet

Unnskyld? Har noen sagt at vi ikke er glade i familien vår, selv om vi velger å ikke sponse handelstanden. For noe vås! Nå ble jeg direkte provosert!

At man "klager" over foreldre betyr ikke nødvendigvis at man ikke er glade i dem. De fleste er glad i foreldrene sine på et eller annet nivå, uansett hvor mye de klager over dem.

Enig med Raksha og Margrete her.

Jeg er ikke imot farsdagen fordi jeg ikke synes min far fortjener ekstra oppmerksomhet. Jeg har verdens beste pappa, og han er verdens beste pappa året rundt, ikke bare på farsdagen. Synes det blir kleint å bli "pressa" til å uttrykke hva man føler på sånne merkedager, og jeg foretrekker å heller overraske de jeg er glade i når de ikke forventer det. Det blir satt mye mer pris på enn om jeg feks kjøper et slips på farsdagen.

:hmm: Til de som ikke har fedrene sine hos seg lenger.

Skrevet

Poenget er svært sjeldent antall kroner man bruker, men den ekstra oppmerksomheten de får EN dag i året!

Og veit dere - holder det ikke med et kort og en klem, så er det neppe handelstandens skyld..

Nemlig! Kom kanskje feil ut, for jada kos med tegninger og en klem for all del. Det får jeg hver dag jeg :hmm: Jeg vil bare ikke la meg presse til å bruke penger på det!

Skrevet

Jeg syntes det er koslig når ungene er små og dem lager ting selv, men nå så glememr vi dagen og syntes det er helt greit.

Skrevet

Nå har jeg aldri feiret dette fra før. Men for meg er dette bare en påminnelse om en person som ikke ønsker å være endel av mitt liv,

og som har valgt meg vekk.. Takk gud for at jeg har bursdag på mandag, og ikke søndag !

Skrevet

Hvor lenge skal man gi kort og gave da? Er det bare noe hjemmeboende barn skal gjøre eller bør godt voksne barn også gjøre det?

Skrevet

Jeg pleier bake en kake jeg, så koser vi oss. Mer stress enn det er det ingen som gidder her i hus :)

Vi rett og slett koser oss litt ekstra, men det er også noe vi kan finne på å gjøre "hvilken som helst annen søndag"

Skrevet

Det får vel være opp til hver enkelt hvordan de tenker på farsdag/morsdag- for meg er det en koselig dag hvor jeg ringer eller sender en melding og gratulerer med den. Innimellom sender vi et kort, aldri gave. Da jeg var liten vekket vi den av de som hadde dagen, og ga de en kopp te og en klem på sengekanten ... Ikke noe større enn det, men veldig koselig var det- for alle! I en travel hverdag var det jammen ikke alltid de fikk den type oppmerksomhet, så det tror jeg nok var fint jeg, å få en ekstra klem og en ekstra god tanke.

Skrevet

Min pappa får en tjukk, digg, hjemmelaget gulrotkake med masse glasur i farsdagspresang han. Hva mer kan man be om? :)

Skrevet

Jeg er ikke tilhenger av disse "idag skal vi bry oss om xxx" dagene. Om det er mor, far, kjæresten eller slukke lyset en time. Jeg er tilhenger av å huske de resten av året, selv om det ene ikke utelukker automatisk det andre. Men handelstanden har grepet så tak i disse dagene at jeg har mistet sansen for det.

Min mor får en SMS som oftest den dagen, og jeg trur jeg har kjøpt blomster til henne et par ganger. Som liten gjorde jeg mer ut av det, men hun ble ikke særlig happy med frokost på senga klokka 4 om morgenen husker jeg. :) Da var det godt med en bestemor som ville drikke kaffen sammen med barnebarnet sitt. :)

Eneste min far fortjener er at jeg kommer og hopper på graven hans, men jeg gidder ikke å betale bompenger for slikt. :) (Derimot skal jeg gjøre det en dag jeg er i de traktene...)

Men min mor får småpresanger gjennom hele året i stedet. Siden jeg er så heldig at jeg har verdens beste mamma. :)

Skrevet

Hvor lenge skal man gi kort og gave da? Er det bare noe hjemmeboende barn skal gjøre eller bør godt voksne barn også gjøre det?

Jeg slutta i alle fall ikke å være datter da jeg flytta ut for 22 år siden...

Men man må jo selv bestemme om man vil markere disse dagene eller ikke.

Eller hvor lenge.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...