Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bruke MH som avlsverktøy


Toya

Recommended Posts

Guest Dratini

Derfor så lover jeg gulrot til "mine" kjøpere som tester innen hunden er fyllt 2 år. For å prøve å få flest mulig til å sjekke rasen - syntes det er en god ting jeg.

Hva da med å hjelpe rasen du holder på med til å bli bedre mentalt i tillegg? Så kan du gi tilbake 1 sum om de HD-røntger, en annen sum om de øyelyser, en tredje sum om de mentaltester/mentalbeskriver og en fjerde sum om de stiller ut. Eller slå alt i en smell og si: "den dagen hunden har deltatt ved MH, er HD-røntget med kjent status, øyelyst og stillt ut så får dere x antall kroner tilbake".

Edit : ser det er masse andre innlegg her - orker ikke skrive mer svar til dere som sverger til MH verktøyet jeg - da jeg ikke skjønner hva det skal være så himmla "bra" for.

Kopiert fra ett dokument inne hos genetica.se (klikk her for hele dokumentet):

Målsättningen har varit att undersöka dels den ärftliga variationen i skilda moment och dels att göra en värdering av möjligheterna att använda MH-beskrivningen som ett underlag i avelsarbetet för att förändra och förbättra mentala egenskaper hos hund.

Merk at det som er uthevet er det jeg som har uthevet.

Så en Genetiker som Per Erik Sundgren er ikke noe å høre på når det kommer til mentalitet og arv, og at det mentale bør kartlegges på hver hund innen den brukes i avl?

Per Erik Sundgren är agronomie doktor i husdjursgenetik, med lång erfarenhet av forskning och utbildning inom tillämpad genetik och avel.

Men generelt er det vel mye dårlig mentalitet på flere raser enn collien ? :)

Finnes flere raser, men faktisk så har de fleste oppdrettere av bruksrasene innsett at de må tenke på mentalitet og få det "svart på hvitt" for å bedre sin egen rase. Mens her ligger collierasene milevis bak :)

(Edit: altså, collierasene i Norge ligger milevis bak, for i Sverige er det krav til kjent mentalt status på rasen for i det heletatt få registrert avkom av den).

De fleste av hundene jeg har er vel allerede for gamle for at testene skal kunne gjennomføres også , mener jeg har lest en plass at det idielle er 18 mnd.

Jepp, ideelle er en MH i ca 18 mnd alder, da har ikke hunden så mye livserfaring og man vil da se hva den har med seg som arv fra foreldrene. MEN det er ingen oppadgående grense, så man kan delta med "gamle" hunder også. Og enda en gang: MH er ingen test, det er en mentalbeskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Jepp, ideelle er en MH i ca 18 mnd alder, da har ikke hunden så mye livserfaring og man vil da se hva den har med seg som arv fra foreldrene. MEN det er ingen oppadgående grense, så man kan delta med "gamle" hunder også. Og enda en gang: MH er ingen test, det er en mentalbeskrivelse.

Jeg gikk jo MH med åtte år unge Baghera, jeg. :) Og jaggu overrasket han ikke stort ved å ha dagens beste avstandslek! Han er en hund som godtar hvem det måtte være, han elsker alle mennesker, men han overrasket to ganger han, for de spøkelsene kunne dra de hvite kroppene sine til ******* vekk fra der vi var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg gikk jo MH med åtte år unge Baghera, jeg. :) Og jaggu overrasket han ikke stort ved å ha dagens beste avstandslek! Han er en hund som godtar hvem det måtte være, han elsker alle mennesker, men han overrasket to ganger han, for de spøkelsene kunne dra de hvite kroppene sine til ******* vekk fra der vi var!

Har selv gått MH med en hund på 6,5 år og der fikk både vi og beskriverne mange aha-opplevelser :) Beskriverne trodde oss ikke engang når vi sa at hunden var så gammel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke skjønner bæret av det betyr vel ikke at det ikke er noen vits i mentaltester? Da kan jeg si at det ikke er noen vits i at veterinærstudenter pugger navnet på ulike enzymer og nervetyper, for jeg skjønner ikke bæret av det uansett. :)

Jeg skjønner ikke hvorfor jurister studerer loven, for den skjønner ikke jeg en dritt av :)

Dere må jo skjønne det, at det er mye enklere å drive oppdrett om man gir f*** i sånne ting? Valpene får man da alltids solgt. :P

Det er jo mye mer imponerende med lange utstillingstitler foran navnet enn en ussel MH beskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ikke MH-testene "alt" de heller... Trenger ikke å bli helt blasert i beskrivelsene her. De krever av min erfaring at hundene er "midt i mellom" å være ferdig med perioder hvor de er usikre, men samtidig ikke har blitt for farget av hjemmemiljøet. De krever også en god MH-beskriver (de er ikke ufeilbarlige de heller...) og at nært 3/4 av kullet deltar (så man får en stor nok trend å følge).

Ellers er jeg enig i det som sies om MH-tester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fordi DU ikke skjønner bæra av hva en mentaltest innebærer, så vil det vel ikke si at det ikke er noen vits i det ? :)

Og du har ikke tenkt på HVORFOR de synes det er ikke er nødvendig ? De er selvsagt livredd for at deres veltilpassede familiehunder ikke skal greie å gjennomføre... Er det rart rasen har blitt som den har blitt?

Jo jeg kan si at det ikke er noen vits - ser du ikke jeg har sagt det gang på gang? :)

Nei jeg har ikke vidre tenkt over det - da jeg ikke er av den "typen" som er den som står i bresjen for ting som ikke helt er "godtatt " eller hvordan jeg skal ordlegge meg. Klubben er vanskelig nok og komme inn i varmen på om man ikke som ny "jypling" skal begynne og sette store spørsmålstegn ved ting som man har fått beskjed om at rasen ikke trenger . Ja noen ville kanskje kalle det feigt, og det er meget mulig det det er også. Men, tror nok de fleste med noen år på baken skjønner hva jeg mener.

Det første man gjør som helt fersk er i allefall ikke i mine øyne og være den som går totalt mot strømmen - men man rådfører seg med de som har drevet klubben i en årrekke - skaffer seg erfaring - for å så gjøre seg opp sin egen mening. Makes sense for deg? :P

Har man drevet på med collie i 5 år burde man klare å gjøre opp sine egne meninger, syns jeg. HVORFOR mener de at det ikke er nødvendig å teste collier, når så veldig mange andre raseklubber anbefaler det? Hva skiller collien fra disse? Har colliene såpass dårlig mentalitet at oppdretterne har noe å skjule?

Du skriver at hundene dine fint hadde kommet gjennom en slik test, men hvordan vet du det når du selv sier at du ikke har peiling?

Det blir for dumt å forkaste noe man ikke har peiling på, nekte for at det har noe nytteverdi osv.

Hadde rasen din slitt med HD, men raseklubben sa det ikke var nødvendig å røntge, hadde du gjort som de sa da? For collien er ikke akkurat kjent for å ha god mentalitet, så jeg skjønner ikke hvorfor oppdrettere ikke prøver å gjøre noe med det. Det er jo tydelig at vurderingene "deres" ikke holder.

Og jeg spør igjen: hvordan kan DU vite at hundene i dine linjer er gode mentalt, når du ikke bor med de? Stoler du på fremmede mennesker som eier hunder i dine linjer, og som sier at hundene er "gode i huet"? Hvem får svi om det ikke stemmer?

Jeg har hatt collie i 5 år ja - men ikke drevet oppdrett i 5 år :P

Om man først skal hive seg på "MH trenden" hvorfor ikke kreve at samtlige raser skal måtte ha kjent mentalstatus for at man skal kunne få registrert valper? :P

Jeg vet jo hvordan de fungerer i hverdagen ? Takler det som skjer, er ikke skuddredde, akkuratt det har vi "testa" - da det er en skytebane oppi skauen her. og når man ikke reagerer på skudd ved den - da reagerer man ikke på ett par skudd på en test vil jeg tro?

De er ikke redd raketter, eller lyn og torden. De er veldig glade i barn, og har vel aldri gjort en flue fortred. Og jeg har ikke opplevd de som annet enn trivlige og trygge. De gangene de har blitt skremt av noe - her om dagen så datt det en svær tønne ned forran de når de var og hilset på naboungene i hagen ved sidna her - bikkja skvatt - var litt skeptisk - boffa litt- for å så gå bort for å se "hva" det var. står en liten stund og "sjekker ut" også vekk og ferdig - er det ikke sånn ting skal være? Er det jeg mener heter avreagering i allefall?

Man kan vel aldri bastant vite hvordan en kombinasjon kan slå ut - men det betyr ikke at jeg er enig i at man skal måtte bruke MH som ett verktøy som det kalles av den grunn.

Man kan ikke vite om bikkja blir syk heller? Det var ikke en ting i verden som tiilsa at Ruby ( min første collie - forøvrig en virre bikkje som var høyt og lavt og hadde fart i rompa og hoppa her og der ) Hadde D hofter med store forkalkninger. Synd at hun ikke ble avlet på - for hun hadde ett knall godt gemytt. Sa i alle fall en sånn mann som mente vi burde gå noe test med hu, da vi trente på hundeklubben i Holmestrand.

Hva da med å hjelpe rasen du holder på med til å bli bedre mentalt i tillegg? Så kan du gi tilbake 1 sum om de HD-røntger, en annen sum om de øyelyser, en tredje sum om de mentaltester/mentalbeskriver og en fjerde sum om de stiller ut. Eller slå alt i en smell og si: "den dagen hunden har deltatt ved MH, er HD-røntget med kjent status, øyelyst og stillt ut så får dere x antall kroner tilbake".

Kopiert fra ett dokument inne hos genetica.se (klikk her for hele dokumentet):

Merk at det som er uthevet er det jeg som har uthevet.

Så en Genetiker som Per Erik Sundgren er ikke noe å høre på når det kommer til mentalitet og arv, og at det mentale bør kartlegges på hver hund innen den brukes i avl?

Per Erik Sundgren är agronomie doktor i husdjursgenetik, med lång erfarenhet av forskning och utbildning inom tillämpad genetik och avel.

Finnes flere raser, men faktisk så har de fleste oppdrettere av bruksrasene innsett at de må tenke på mentalitet og få det "svart på hvitt" for å bedre sin egen rase. Mens her ligger collierasene milevis bak :)

(Edit: altså, collierasene i Norge ligger milevis bak, for i Sverige er det krav til kjent mentalt status på rasen for i det heletatt få registrert avkom av den).

Jepp, ideelle er en MH i ca 18 mnd alder, da har ikke hunden så mye livserfaring og man vil da se hva den har med seg som arv fra foreldrene. MEN det er ingen oppadgående grense, så man kan delta med "gamle" hunder også. Og enda en gang: MH er ingen test, det er en mentalbeskrivelse.

Skal lese linken - takk :P

Hjelper vel ikke om collierasen ligger milevis bak - når styre og stell ikke går inn for å teste? Eller anbefale at rasen skal testes? Er ikke fult så mye man får gjort som enkeltperson?

(Innspill fra mannen i huset her som nå i 8 mnd har prøvd og få plass ved MH med korthårsfrøkna sier at det er relativt få tester og at det er vanskelig og få plass når man kommer med enkelt hund. De fleste har vært positive til han - og gitt beskjed om at han står på liste , mens ett fåtall faktisk har gitt beskjed om man får plass på testen. Bare ett lite apropo fra han. var visst vanskelig og få til sa han)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klubben er vanskelig nok og komme inn i varmen på om man ikke som ny "jypling" skal begynne og sette store spørsmålstegn ved ting som man har fått beskjed om at rasen ikke trenger . Ja noen ville kanskje kalle det feigt, og det er meget mulig det det er også. Men, tror nok de fleste med noen år på baken skjønner hva jeg mener.

Det første man gjør som helt fersk er i allefall ikke i mine øyne og være den som går totalt mot strømmen - men man rådfører seg med de som har drevet klubben i en årrekke - skaffer seg erfaring - for å så gjøre seg opp sin egen mening. Makes sense for deg? :)

Om du har gode argumenter så er det faktisk ikke noe problematisk. Å sette spørsmåltegn bare for å gjøre det skaper gjerne problemer ja.

Personlig så syns jeg ikke at det kommer noen fremgang om man tenker "det har vi gjort i alle år". Man utvikler ikke en rase ved å tenke slik.

Men er det du som mener at en MH er ubrukelig som avlsverktøy eller klubben?

Jeg vet jo hvordan de fungerer i hverdagen ? Takler det som skjer, er ikke skuddredde, akkuratt det har vi "testa" - da det er en skytebane oppi skauen her. og når man ikke reagerer på skudd ved den - da reagerer man ikke på ett par skudd på en test vil jeg tro?

De er ikke redd raketter, eller lyn og torden. De er veldig glade i barn, og har vel aldri gjort en flue fortred. Og jeg har ikke opplevd de som annet enn trivlige og trygge. De gangene de har blitt skremt av noe - her om dagen så datt det en svær tønne ned forran de når de var og hilset på naboungene i hagen ved sidna her - bikkja skvatt - var litt skeptisk - boffa litt- for å så gå bort for å se "hva" det var. står en liten stund og "sjekker ut" også vekk og ferdig - er det ikke sånn ting skal være? Er det jeg mener heter avreagering i allefall?

Det er faktisk det mange hunder gjør. En hund som er litt svakt mentalt kan gå igjennom enkelt momentene hver for seg uten å egentlig reagere. Men når "skremmselen" kommer på rekke og rad så bygger de på seg og brått så blir eieren overrasket over at hunden ikke klarer avreagere eller ikke takler skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel aldri bastant vite hvordan en kombinasjon kan slå ut - men det betyr ikke at jeg er enig i at man skal måtte bruke MH som ett verktøy som det kalles av den grunn.

Hvorfor?

Man kan ikke vite om bikkja blir syk heller?

Men hadde du hatt best mulighet til å sjekke om det var syke hunder i linjene dine, så hadde du vel gjort det? Hvorfor ikke gjøre det samme med mentalitet?

Jeg gir smått blaffen i om collien ikke testes, for det er ikke min rase. Det får være deres problem. Allikevel syns jeg det er utrolig sært av oppdrettere å si at MH ikke er noe vits, når man tydeligvis ikke har peiling på hva det går utpå engang, eller hvordan det brukes som verktøy i avlen.

Du svarte meg på hvordan du kan vite at dine egne hunder er gode i huet, men HVORDAN kan du vite det om f.eks avkommene i oppdrettet ditt? Du har et verktøy å bruke for å drive fornuftig avl videre, men du vil ikke bruke det fordi? Fordi du ikke ser vitsen? Hvorfor? Hadde vært kjekt med et godt svar på hvorfor du mener MH-beskrivelse er poengløst på rasen din.

Og seriøst, er man redd for å gjøre noe bedre for rasen så lurer jeg på hvorfor i alle dager man driver med oppdrett...

Det var ikke en ting i verden som tiilsa at Ruby ( min første collie - forøvrig en virre bikkje som var høyt og lavt og hadde fart i rompa og hoppa her og der ) Hadde D hofter med store forkalkninger. Synd at hun ikke ble avlet på - for hun hadde ett knall godt gemytt. Sa i alle fall en sånn mann som mente vi burde gå noe test med hu, da vi trente på hundeklubben i Holmestrand.

Han derre mannen som anbefalte at hun ble avlet på representerer selvfølgelig alle som MH-beskriver hundene sine. De driter i helse de, bare tenker på hva som står på MH-skjemaet *ironi*

Hjelper vel ikke om collierasen ligger milevis bak - når styre og stell ikke går inn for å teste? Eller anbefale at rasen skal testes? Er ikke fult så mye man får gjort som enkeltperson?

Raserådet fraråder jo ikke at rasen skal testes heller, det er bare ikke et krav. Skjønner ikke hvorfor man som oppdretter skal være redd for å gripe tak i noe som er et problem hos rasen. Det blir ikke akkurat revolusjonerende å teste en collie eller et helt kull. De gjør det i Sverige, og jeg har vært med å teste alt fra mops til malle.

(Innspill fra mannen i huset her som nå i 8 mnd har prøvd og få plass ved MH med korthårsfrøkna sier at det er relativt få tester og at det er vanskelig og få plass når man kommer med enkelt hund. De fleste har vært positive til han - og gitt beskjed om at han står på liste , mens ett fåtall faktisk har gitt beskjed om man får plass på testen. Bare ett lite apropo fra han. var visst vanskelig og få til sa han)

Merkelig det, da jeg i Oslo har fått plass til mine to hunder på flere MH-tester, men meldt avbud på flere.

Det er få MH-tester i Norge enda, men det er ingen unnskyldning for å ikke beskrive hundene sine. Vil man virkelig få hundene sine testet eller beskrevet, så får man plass, evt dra til Sverige. Merkelig hvordan folk gidder å dra Europa rundt på utstillinger, men de gidder ikke å dra noen mil for en MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Nå er jo ikke MH-testene "alt" de heller... Trenger ikke å bli helt blasert i beskrivelsene her. De krever av min erfaring at hundene er "midt i mellom" å være ferdig med perioder hvor de er usikre, men samtidig ikke har blitt for farget av hjemmemiljøet. De krever også en god MH-beskriver (de er ikke ufeilbarlige de heller...) og at nært 3/4 av kullet deltar (så man får en stor nok trend å følge).

Ellers er jeg enig i det som sies om MH-tester.

Bare for å presisere enda en gang MH er ikke en test! MH står for Mentalbeskrivelse Hund og er en beskrivelse av hvordan hunden reagerer, avreagerer, om den har gjenstående redsel og interesse for momentet. Man kan ikke stryke på en MH fordi man ikke har "bestått/ikke bestått" men man har gjennomført/ikke gjennomført. For å få gjennomført trengs det kryss 1 plass på alle del-momenter.

Og at beskrivere ikke er ufeilbarlige er bare naturlig, de er mennesker de også. Og i Norge så gjennomføres MH med to beskrivere, fordi to beskrivere får med seg mer enn hva en beskriver gjør (som de bruker i Sverige).

Nei jeg har ikke vidre tenkt over det - da jeg ikke er av den "typen" som er den som står i bresjen for ting som ikke helt er "godtatt " eller hvordan jeg skal ordlegge meg. Klubben er vanskelig nok og komme inn i varmen på om man ikke som ny "jypling" skal begynne og sette store spørsmålstegn ved ting som man har fått beskjed om at rasen ikke trenger . Ja noen ville kanskje kalle det feigt, og det er meget mulig det det er også. Men, tror nok de fleste med noen år på baken skjønner hva jeg mener.

Det første man gjør som helt fersk er i allefall ikke i mine øyne og være den som går totalt mot strømmen - men man rådfører seg med de som har drevet klubben i en årrekke - skaffer seg erfaring - for å så gjøre seg opp sin egen mening. Makes sense for deg? :)

Jeg gikk mot strømmen. Rasen jeg selv har, har jeg kjent siden begynnelsen av 90-tallet. Skulle passe en hund i noen uker i begynnelsen av 2000 og siden 2002 har vi hatt minst 2 i huset (ble medlem i raseklubben i 2002). Jeg har gitt ytring for hva jeg mener bør bedres med rasen. Og ja, ikke alle i klubben er like glade for det, og kanskje aller minst de som har samme holdning som det du har kommet med i denne tråden "jeg vet jo at min hund er bra mentalt så hvorfor teste?". Resultatet ser man på oppdretternes hjemmesider, der ligger det om avkommene har vært gjennom en eller annen form for test eller beskrivelse.

Jeg har hatt collie i 5 år ja - men ikke drevet oppdrett i 5 år :)

Om man først skal hive seg på "MH trenden" hvorfor ikke kreve at samtlige raser skal måtte ha kjent mentalstatus for at man skal kunne få registrert valper? :P

I Sverige så må colliene ha kjent mentalstatus for å få registrert avkom etter seg :P Og med kjent mental status menes minst gjennomført MH.

Takler det som skjer, er ikke skuddredde, akkuratt det har vi "testa" - da det er en skytebane oppi skauen her. og når man ikke reagerer på skudd ved den - da reagerer man ikke på ett par skudd på en test vil jeg tro?

Hunden takler det i kjente omgivelser ja, men det er ikke blitt sjekket på fremmede plasser med fremmede folk tilstede?

Skal lese linken - takk :)

Linken kan kanskje løsne "problemet" litt i forhold til hva en MH er og viktigheten i den videre avlen av hunder.

Hjelper vel ikke om collierasen ligger milevis bak - når styre og stell ikke går inn for å teste? Eller anbefale at rasen skal testes? Er ikke fult så mye man får gjort som enkeltperson?

Noen bør starte med det, ja man blir sikkert litt upopulær til å begynne med. Men jeg tror at om man tar hensyn til hva en MH sier, så vil man gjøre rasen bedre mentalt også i forhold til bruksegenskapene til rasen.

(Innspill fra mannen i huset her som nå i 8 mnd har prøvd og få plass ved MH med korthårsfrøkna sier at det er relativt få tester og at det er vanskelig og få plass når man kommer med enkelt hund. De fleste har vært positive til han - og gitt beskjed om at han står på liste , mens ett fåtall faktisk har gitt beskjed om man får plass på testen. Bare ett lite apropo fra han. var visst vanskelig og få til sa han)

Det jobbes med å utdanne flere beskrivere for MH, Norge har alt for få slik situasjonen er nå. Men som det sto i siste hundesport så skal det innføres nye regler for utdannelse for figuranter og likeledes for MH beskrivere, samtidlig så faller FA bort og man skal innføre den sammen MT (mentaltesten også den som må beståes for å få tittelen KORAD i Sverige).

Angående skudd så se svaret til JeanetteH.

Det er faktisk det mange hunder gjør. En hund som er litt svakt mentalt kan gå igjennom enkelt momentene hver for seg uten å egentlig reagere. Men når "skremmselen" kommer på rekke og rad så bygger de på seg og brått så blir eieren overrasket over at hunden ikke klarer avreagere eller ikke takler skudd.

Veldig bra svart! Og dette har man sett mange ganger i både MH og i FA.

Edit: la til en pitteliten "del-".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterstanden i collie-miljøet (med noen unntak) er nok pr dags dato ganske motstander av å MH-beskrive avlshunder eller kull, men jeg ser likevel lys i tunnelen, langt der framme. Bare for noen få år siden var MH-beskrivelse mer eller mindre et ikke-tema i collie-miljøet i Norge. Men etter at temaet er tatt opp og diskutert friskt på bl.a. collie-forumet så har flere og flere blitt klar over at det er noe som heter MH og at collie-rasen har et dårlig rykte på seg "der ute" (de fleste collie-folk tar imidlertid dette fornærmelig opp og synes det er blodig urettferdig og veldig misforstått). "Den gamle garden" kan man kanskje ikke satse på å omvende, men sakte men sikkert kommer en ny generasjon oppdrettere på banen som er villig til å lære.

Men det mest positive jeg har observert de sist par årene er at stadig flere valpekjøpere begynner å stille krav: De er opptatt av om foreldredyr er MH-beskrevet! Blir det mange nok som etterspør MH-beskrivelse på foreldredyr, så tror jeg flere oppdrettere vil følge på, selv om det kanskje er motvillig til å begynne med. Man vil jo framstå som seriøs og dekke valpekjøpers behov :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei jeg mentaltester ikke fordi jeg ikke skjønner vitsen med det - så enkelt som det. Jeg har lest om det og sett på sånne spindler eller hva det heter og skjønner ikke bæret av noe av det. :)

Da tar man seg bryet med å lære det da vel :)

Jeg har drevet med collie i 5 år - ( så er rimelig fersk) og de jeg har pratet med - selv de som sitter høyt oppe i raseklubbens styre og stell - har kommet med info om at det ikke er nødvendig og at de ikke vil sette det som noe krav - det er vel ikke så veldig rart at en "fersking" følger etter hva som er det som er vanlig for rasen?

Jeg er i ca samme situasjon, med unntak av at jeg ikke har hatt kull enda. Jeg har imidlertid gått MH med begge hundene her. Det fikk jeg endel reaksjoner på i rasemiljøet, men vet du hva? Jeg kan da ikke droppe å gjøre det jeg mener er rett fordi andre mener noe annet. Jeg fikk kommentarer som "Tør du det da? Enn om hunden blir ødelagt." Ok, om hunden hadde blitt ødelagt av å gå en MH har den i alle fall ingenting i avl og gjøre. Mitt tilsvar var å vise kritikerne videoer av MH og stille spørsmålet tilbake "Hva er det med dette som er farlig? Hvorfor skal jeg ikke prøve å finne ut mest mulig om mentaliteten på min hund?" Om rasemiljøet er så j***** snevert - er det da så viktig å være i den varmen? Er det ikke da desto mer tilfredsstillende å gjøre ting på sine måte og på den måten vise kritikerne at man får til rasetypiske hunder både eksteriørt og mentalt og samtidig har god helse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gadd jeg ikke lese siste siden i denne diskusjonen, siden det ble så mye vinklet direkte mot Toya sitt eget oppdrett her...

Men vil bare ta frem dette generelt med MH som avlsverktøy....

Hvor mye skal man stole på dette?

For det første... Selv om en hund har godkjent MH, så kan den ha gått en dritdårlig MH allikevel. Personlig føler jeg at jeg ikke stoler så mye på dette før jeg har sett film av den aktuelle MH'n og kan dømme selv hva jeg mener. Men hvor mange filmer egentlig sin hunds MH?

Og for det andre.... Bare det siste halvåret ca er det jo eksempler på dette med hvor bra en MH stemmer med dagliglivet. En hund kan oppføre seg eksemplarisk i det daglige, takle alle mulige situasjoner "perfekt" i dagliglivet, men gjøre en dritdårlig MH! Mens man på andre siden har en hund som gjør en super MH, får skryt i hue og rævva og 6 mnd senere blir avlivet fordi den har angrepet noen.

Hva tenker man da liksom?

Mentalitet er virkelig ustabile greier til tider :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er alle innlegg flyttet over til denne tråden, og diskusjonen kan fortsette her. På grunn av problemer med modereringen får jeg ikke til å flytte over det siste innlegget: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=53836&view=findpost&p=978155

Har tatt kontakt med de andre moderatorene og håper noen kan få flyttet det innlegget over til denne tråden.

Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gadd jeg ikke lese siste siden i denne diskusjonen, siden det ble så mye vinklet direkte mot Toya sitt eget oppdrett her...

Men vil bare ta frem dette generelt med MH som avlsverktøy....

Hvor mye skal man stole på dette?

For det første... Selv om en hund har godkjent MH, så kan den ha gått en dritdårlig MH allikevel. Personlig føler jeg at jeg ikke stoler så mye på dette før jeg har sett film av den aktuelle MH'n og kan dømme selv hva jeg mener. Men hvor mange filmer egentlig sin hunds MH?

Og for det andre.... Bare det siste halvåret ca er det jo eksempler på dette med hvor bra en MH stemmer med dagliglivet. En hund kan oppføre seg eksemplarisk i det daglige, takle alle mulige situasjoner "perfekt" i dagliglivet, men gjøre en dritdårlig MH! Mens man på andre siden har en hund som gjør en super MH, får skryt i hue og rævva og 6 mnd senere blir avlivet fordi den har angrepet noen.

Hva tenker man da liksom?

Mentalitet er virkelig ustabile greier til tider :)

Men nå snakker du individ?

For at man skal få en full oversikt over en MH som ett verktøy så må man faktisk ha flere i kullet testet. Nå vet jeg ikke hvilken hunder du snakker om, men mot den som ble avlivet så hadde jeg muligens ville sett om resten av kullet hadde dårlig avreagering o.l. Eller omvendt på den andre. Om en hund har en dårlig/god dag i forohold til kullet sitt snitt vil komme fram da.

Jeg får kopiere mine tanker om dette med mentaltester som jeg har på min egen hjemmeside:

Mentaltester forteller ikke alt om hunden. Det fins mange hunder som har middelmådige mentaltester som er meget bra arbeidshunder og omvendt. En test forteller noe om hva som "bor" i hunden, men ikke evnen hunden har til å bruke dem.

Jeg mener det er viktigere å bruke hunder i avl som har bevist at dem fungerer i nye miljø og er utholdene i konkurranser enn en hund som har gjort en "knall" bra mh, men ikke har vist sin verdi på noen annen måte i konkurranser eller praktisk arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye skal man stole på dette?

En hund kan oppføre seg eksemplarisk i det daglige, takle alle mulige situasjoner "perfekt" i dagliglivet, men gjøre en dritdårlig MH!

Mens man på andre siden har en hund som gjør en super MH, får skryt i hue og rævva og 6 mnd senere blir avlivet fordi den har angrepet noen.

Hva tenker man da liksom?

Mentalitet er virkelig ustabile greier til tider :ahappy:

MH er et avlsverktøy, ikke det eneste kriteriet.

MH viser også hvor godt/om en hund avreagerer på vedvarende stress, det er derfor hunder kan være skuddfaste i hverdagen, men være skuddredde på MH.

Selvsagt kan en hund gå en flott MH og ikke være aggresiv (for skarp+for lite mot) mot figurantene, men så bite i hverdagen. Da kommer det jo an på hvorfor den bet, ikke sant?

... Og hva er en flott MH? Det må jo settes sammen med rasen det. En GD skal ikke være supersosial med (ukjente) mennesker, ergo har den sjeldent god lek med figuranter. Flott! Ikke like flott på en belger eller schæfer..

MH ene og alene gir ikke en god (avls)hund, men det gir en pekepinn på om mentaliteten er bra/ønsket i forhold til rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får jo en pekepinn ihvertfall. Mynder generellt testes vanligvis ikke på mentaltester, men selv om det ikke er vanlig å gjøre eller noe avlskrav, kommer jeg til å fortsette å teste mine mynder i fremtiden, og spesiellt de jeg skal ha i avel setter jeg krav om skal bestå en slik mentaltest. (k-test er minimum, selv om det er en for liten test sånn egentlig)

Sikkert noen innad i miljøet som ler av dette, men det er noe JEG seg på som viktig, og da gjør jeg det. Jeg vil jo aldri få en full oversikt, da søsken, valper osv mest sannsynlig ikke vil bli testet, men som oppdretter vil jeg prøve så godt jeg kan å påvirke valpekjøpere til å ta en test hvis mulighet. Heller at 1 hund blir testet, enn ingen, selv om det store bildet ikke blir der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ikke viser tegn på HD, hvorfor skal jeg da røntge? Sannsynligheten for at den er frisk er jo stor, og den lider jo åpenbart ikke.. *ironi*

For min egen del så vil jeg VITE. Og derfor røntger jeg (albuene også, selv om det er et fåtall andre som gjør det), og jeg øyelyser og jeg går MH med hundene. For valpekjøpernes del; de vil i alle fall ha litt mer peiling på hva de kan forvente seg, og jeg kan "slå i bordet" med at sånn og sånn er "beviselig" avlsdyrene. Som oppdretter har man da mer på sitt tørre om man kan vise til at slekten er fri for HD, når valpekjøperen kommer med sin D-diagnose. For meg er det en trygghet, og en åpenhet; se - sånn gjorde hundene mine det. Nei, det er neppe perfekt (det er vel derfor man bruker MH; for å forbedre?), men du vet i alle fall hva du kan forvente deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del skulle ønske at også flere i Norge ville MH teste sine collie. Jeg har testet alle mine, som er gamle nok.

I Sverige er det krav om MH testing og de collie oppdrettere som bruker MH testingen har statistk sett klart å forbedre mentaliteten veldig på sine hunder. Det hevdes stadig at collien ikke er bedre mentalt sett i Sverige, til tross for at de har MH. Men, om man ikke bruker resultatet bare avler for at man har gjennomført MH, gjerne avbrutt av testleder, blir faktisk ikke resultatet bedre.

Jeg var på ett seminar med Kent Svartberg for endel år siden, i regi av den Svenske collieklubben. Han fortalte at det i rasen collie var veldig store forskjeller i rasen. Man skulle ikke tro det var samme rase. Det var faktisk større forskjeller i rasen enn det var mellom rasene. Leter man godt, kan man finne virkelig gode collie. Desverre er det langt i mellom disse.

Jeg har selv hatt redde kort og langhår, kommer aldri til å tørre å kjøpe en collie igjen, om ikke foreldre og mest mulig av slekta er mental testet. Det er greit at noen kan ha en dårlig dag, men at nesten alle collie har en dårlig dag når de testes, det tror jeg ikke noe på :ahappy:

Dette ble mye collie.... men det gjelder jo alle raser

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er selv utdannet figurant på mentaltesting av hunder og denne utdannelsen tok jeg i fjord for jeg fikk tilbud av min lokale klubb til å gjøre dette. Heiv meg på for jeg var jo litt nysgjerrig på dette, er faktisk veldig innteresangt å være med på å se hvordan hundene fungerer igjennom testen og se om de klarer det eller ikke.

Men en ting skal dere ha klart for dere, det å bli figurant til slike tester er ikke noe dans på roser. det var masse arbeid baner, må bygges man må lære seg hvordan man skal gjøre de forskjellige momentene(tro meg, her må man ha kondisen i orden) og ikke minst det er teori inn i bildet også. men alikavel synes jeg det var verdt det og innteresangt var det og lære. har figurert litt og sett forskjellige raser få prøve seg med veldig forskjellige resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MH er et avlsverktøy, ikke det eneste kriteriet.

MH viser også hvor godt/om en hund avreagerer på vedvarende stress, det er derfor hunder kan være skuddfaste i hverdagen, men være skuddredde på MH.

OT, men noen som vet om disse hundene går tilbake til å være skuddfaste i hverdagen etter beskrivelsen igjen? Eller kan skuddredselen hunden viser under MH sette seg? Sikkert individuelt men om noen vet hva som er mest vanlig. :)

*Grøss* Dette var ikke særlig hyggelig lesning. At folk høyt oppe i collieklubbens instanser ikke er i stand til å se POENGET med mentalbeskrivelser? DET er urovekkende det :)

Enig, men tviler på at de er alene om det...

Hvor mange 'familiehundraser' har egentlig MH som et krav, eller i det minste at det er anbefalt? Et spørsmål ut i luften... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Schnauzer Bouvier Klubb anbefaler at alle avsdyr mentaltestes, uansett rase. Det hører imidlertid med til sjeldenhetene at det gjøres, spesielt på småttisene. For å komme oss et skritt i riktig retning skal vi ha en aktivitetshelg neste år og håper å få termintestet K-test der. Nei, det er ikke akkurat en MH elelr FA, men mange synes dette er skrekkelig skummelt så bedre å starte pent og dermed få folket til å forstå litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men noen som vet om disse hundene går tilbake til å være skuddfaste i hverdagen etter beskrivelsen igjen? Eller kan skuddredselen hunden viser under MH sette seg? Sikkert individuelt men om noen vet hva som er mest vanlig. :)

Nora reagerer ikke noe større på skudd/raketter/andre høye smell i hverdagen. Vel, det var litt reaksjon på nyttårsaften i fjor, da alle på feltet her skøyt opp sånne bakke-greier som bare står og smeller og smeller, men de ble skutt opp 5 meter fra kjøkkenvinduet vårt, så det syns jeg ikke var så merkelig. Men ellers så er hun forholdsvis uberørt av sånt i hverdagen.

Enig, men tviler på at de er alene om det...

Hvor mange 'familiehundraser' har egentlig MH som et krav, eller i det minste at det er anbefalt? Et spørsmål ut i luften... :)

Storpuddel har mentaltesting som anbefaling i sine avlsregler - da er det nesten pinlig å ha bruksrase og ikke ha sånt som et krav..

Norsk Schnauzer Bouvier Klubb anbefaler at alle avsdyr mentaltestes, uansett rase. Det hører imidlertid med til sjeldenhetene at det gjøres, spesielt på småttisene. For å komme oss et skritt i riktig retning skal vi ha en aktivitetshelg neste år og håper å få termintestet K-test der. Nei, det er ikke akkurat en MH elelr FA, men mange synes dette er skrekkelig skummelt så bedre å starte pent og dermed få folket til å forstå litt mer.

Jeg tror det er lurt jeg, det er mange som tror det er mye verre enn det er. Om man får med folk på en K-test først, hvor de faktisk kan få bestått/ikke bestått, så tror jeg det blir enklere å få de med på MH på neste hund, hvor hunden får gjennomført/ikke gjennomført. For det er det største med mentaltester/beskrivelser - folk veit egentlig ikke hva det går ut på, antar en hel masse, og tror det er veldig skummelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lurt jeg, det er mange som tror det er mye verre enn det er. Om man får med folk på en K-test først, hvor de faktisk kan få bestått/ikke bestått, så tror jeg det blir enklere å få de med på MH på neste hund, hvor hunden får gjennomført/ikke gjennomført. For det er det største med mentaltester/beskrivelser - folk veit egentlig ikke hva det går ut på, antar en hel masse, og tror det er veldig skummelt..

Jepp, jeg fikk jo spørsmål om jeg ikke var redd for å ødelegge hunden når jeg skulle gå med mine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...