Valpepris basert på foreldre og utgifter, eller fastpris?

[SFX]

Med utgangspunkt i tråden om valpepriser på ulike raser, har jeg fått noen tanker og spørsmål jeg gjerne vil ha sonens innspill på.

Det ble forklart at visse raser koster mer fordi det er vanligere med keisersnitt.

Er det riktig at valpekjøper skal dekke oppdretters merutgifter eller uforutsette utgifter? Hva skal en i så fall si er normalt utgiftsnivå for et normalt kull, og hvor store skal utgiftene være før valpekjøper skal være med å dekke disse? Betyr det også at valpene bør selges billigere hvis oppdretter bruker egen hannhund, hannhund som bor i nærheten, ikke bruker penger på UL/røntgen, etc? Hvordan beregner folk sin valpepris?

Da jeg parret tispe i vinter, hadde jeg utgifter på over 10.000 kroner for å treffe hannen, progesteronprøver og selve parringsferden. Det har aldri slått meg at jeg kunne tatt mer for valpene fordi jeg ønsket å bruke en hannhund som bodde langt unna - men jeg hører etter hvert om andre som har gjort det.

Nå gikk tispa tom - skal disse "udekkede utgiftene" dras med i budsjettet for neste kull, skal valpekjøperne på neste kombinasjon dekke denne tomparringen?

Det ble også sagt i samme tråd at en kunne være interessert i å betale mer for valper etter premierte og renommerte hunder. Er det raser eller miljø hvor dette er vanlig? Hvilke garantier ligger til grunn for en slik prisøkning? Og hva skjer om valpene ikke innfrir?

Jeg tenker på for eksempel å skru opp prislappen med et par tusenlapper hvis foreldrene er championer, hvis foreldrene har gått gode MH'er, hvis foreldrene har opprykk til B i bruks. Er det noen som har slik praksis? Og hva gjør dere hvis valpen ikke blir champion eller er skuddredd? Hva ville du som valpekjøper gjort om valpen vokste opp til noe som ikke "sto i stil" til den økte valpeprisen?

Jeg tror dette kan være en interessant diskusjon sett i lys av det økte fokus på oppdretters ansvar, forbrukerloven og kjøpsloven i forhold til valp, reklamasjon og garantier.

Beklager om jeg har formulert meg uklart. Jeg er ganske sikker på hva mine standpunkt er, men det er alltid interessant med en god diskusjon og å få flere argument for både den ene, andre og tredje siden.

[Monica123]

Med utgangspunkt i tråden om valpepriser på ulike raser, har jeg fått noen tanker og spørsmål jeg gjerne vil ha sonens innspill på.

Det ble forklart at visse raser koster mer fordi det er vanligere med keisersnitt.

Er det riktig at valpekjøper skal dekke oppdretters merutgifter eller uforutsette utgifter? Hva skal en i så fall si er normalt utgiftsnivå for et normalt kull, og hvor store skal utgiftene være før valpekjøper skal være med å dekke disse? Betyr det også at valpene bør selges billigere hvis oppdretter bruker egen hannhund, hannhund som bor i nærheten, ikke bruker penger på UL/røntgen, etc? Hvordan beregner folk sin valpepris?

Da jeg parret tispe i vinter, hadde jeg utgifter på over 10.000 kroner for å treffe hannen, progesteronprøver og selve parringsferden. Det har aldri slått meg at jeg kunne tatt mer for valpene fordi jeg ønsket å bruke en hannhund som bodde langt unna - men jeg hører etter hvert om andre som har gjort det.

Nå gikk tispa tom - skal disse "udekkede utgiftene" dras med i budsjettet for neste kull, skal valpekjøperne på neste kombinasjon dekke denne tomparringen?

Det ble også sagt i samme tråd at en kunne være interessert i å betale mer for valper etter premierte og renommerte hunder. Er det raser eller miljø hvor dette er vanlig? Hvilke garantier ligger til grunn for en slik prisøkning? Og hva skjer om valpene ikke innfrir?

Jeg tenker på for eksempel å skru opp prislappen med et par tusenlapper hvis foreldrene er championer, hvis foreldrene har gått gode MH'er, hvis foreldrene har opprykk til B i bruks. Er det noen som har slik praksis? Og hva gjør dere hvis valpen ikke blir champion eller er skuddredd? Hva ville du som valpekjøper gjort om valpen vokste opp til noe som ikke "sto i stil" til den økte valpeprisen?

Jeg tror dette kan være en interessant diskusjon sett i lys av det økte fokus på oppdretters ansvar, forbrukerloven og kjøpsloven i forhold til valp, reklamasjon og garantier.

Beklager om jeg har formulert meg uklart. Jeg er ganske sikker på hva mine standpunkt er, men det er alltid interessant med en god diskusjon og å få flere argument for både den ene, andre og tredje siden.

Nå er faktisk ikke jeg en oppdretter,men en helt vanlig valpekjøper på jakt etter valp..

Jeg synes faktisk ikke at vi valpekjøpere skal måtte betale ekstra pga at dere oppdretter må reise langt til hannen,keisersnitt eller andre problemer som kan oppstå..Vet bla at en av grunnene til at chihuahua ligger så høyt i pris er pga at de får få valper,ender ofte opp med keiser snitt og skal visst nok leve lenger enn større raser..Jeg mener at dette skal vel ikke bli belastet valpekjøper at oppdrettere av rase får få valper,keiser snitt osv..Jeg synes faktisk ikke at man kan ta mer betalt pga at foreldrene har gjort det bra i utstillings ringen for det er ikke sikkert valpene gjør det..Jeg for min del har aldri prøvd utstillinger før og det er ikke sikkert jeg liker det heller den gangen jeg prøver det så utstilings resultater er det siste jeg ser på når jeg skal ha valp..Sikkert rart for mange som også sikkert er opptatt av utstilling og utsendet,men det første jeg ser på er gemyttet til foreldrene og har de ikke et godt gemytt så stopper det der for meg..Jeg skulle faktisk ønske at flere som driver med oppdrett av hund fikk mentalt testet hundene sine,men det er kanskje en helt annen diskusjon da jeg synes det er mye rart ute og går i avl..

Hvis min valp ikke levde opp til forventningene ville jeg ha sagt ifra til oppdretter,men ville ikke ha krevd noe penger tilbake..Et godt forhold mellom oppdretter og meg synes jeg er ganske viktig..Du sier at kanjse man kan høyne prisen hvis den er god i bruks feks hva med de valpekjøperene som ikke vil bruke hunden til bruks?

Går dere seriøse for mye opp i pris er jeg redd for at de useriøse blir enda mer synelige på markedet og det er de som blir kvitt sine valper først..Ser en del av det i chihuahua nå faktisk..Det er mange oppdrettere der som sliter med og bli kvitt valpene sine..

[armagnac]

Jeg har betalt mindre for Kita, der er moren Int. Uch og faren har ikke noen tittel, enn for Nanti, enda der er ingen av foreldre Uch. Nå skal det sies at faren er for ung for championat. Men jeg betalte 8.800,- (omregnet fra svenske kroner)for Kita og 15.000,- for Nanti.

En del tar også mer for harlequin siden det er vanskeligere å avle og det kommer merle i kullene, som er "feilfarget".

Jeg tenker i fremtiden at jeg skal følge anbefalt valpepris (fra raseklubben) uansett farge

[Gjest]

For min egen del så hadde jeg vært villig til å betale mer for meritter på stamtavle enn utgifter i forbindelse med keisersnitt.

Nettopp fordi da øker sannsynligheten for at hunden jeg kjøper er god, mens fødsels'vei' ikke påvirker hvordan valpen blir. Da kunne jeg jo fått en like god hund i en valp som ble født normalt. Valg av hannhund er litt mer i grenseland, det går litt innunder det første; om en hannhund lengre unna er bedre - kan det øke verdien på kullet i mitt hode. Men det kan også hende at det finnes like bra hannhundvalg / valper nærmere.

[MonicaT]

I jakthund miljøet er det ganske normalt at valper etter premierte foreldre/kull godkjent av klubben selges til normal pris og andre kan være litt billigere ( og vanskeligere å selge ). Når jeg snakker om premierte er det jaktpremie.

Min klubb opererer med index tall. Så det er lett å se hvilke kull som har gode tall og hvilke som har mindre gode tall. Nå betyr selvsagt ikke tall alt, men det er større sannsynlighet for å få en god hund av hunder med gode index tall. Index tallene er basert på avlsdyret, men kullsøsken regnes også med på noen av indexene.

Om hunden ikke innfrir så skjer det ingenting.

[Guest 2ne]

Nei. Både som fabeloppdretter og valpekjøper så syns jeg det er uaktuelt at en valp skal koste mer fordi at foreldrene er meriterte.

Jeg er ikke så naiv som det virker som nå, men jeg syns at motivasjonen bak å drive oppdrett BURDE være å forbedre rasen. Om det vil si at man som oppdretter påser at avlshunden beviselig har de kvalitetene man mener en avlshund bør ha, så er det i oppdretters interesse. Om det vil si at oppdretter må reise jorda rundt for å få akkurat de genene man ønsker i oppdrettet sitt, så er det i oppdretters interesse - det er ikke en sponsefest heller. Så så sant jeg ikke SPØR en oppdretter om h*n kan være så snill å bruke hannhund X på tispe Y for min skyld, så er ikke jeg interessert i å betale merutgifter en oppdretter har på et kull h*n har.

OM det skulle være sånn at jeg en dag har kull på Norrisen, så har jeg IKKE gått MH eller konkurrert med henne for å kunne ta mer for valpene - jeg har gjort det for å se om JEG syns hun holder mål til å gå i avl. Jeg ønsker at rasen skal ligge så å si på MH'en, jeg ønsker at rasen skal kunne jobbes med, jeg ønsker at rasen skal holde en viss kvalitet eksteriørt - da betaler jeg gjerne for (forhåpentligvis) objektive vurderinger av mentalitet og eksteriør, som blir med i vurderingen i tillegg til min egen oppfattening av potensielle avlsdyr.

Som valpekjøper så tenker jeg sånn at det er i en oppdretters interesse å få en valpekjøper som meg - sorry, jeg gidder ikke å leke ydmyk engang. Jeg stiller ut, jeg går MH, jeg trener og forhåpentligvis konkurrerer med hunden. Det er god reklame det, for de av oss som har interesse for sånt. Så nei, jeg syns ikke det skal være høyere pris på hunder fra meriterte foreldre..

[Blondiemamma]

Det blir litt drøyt kanskje om man kan ta hva som helst for valper som er etter høyt premierte foreldre, men jeg forstår problemstillingen... På min rase er det jo mange som har en liten søt familehund som aldri har vært stilt ut, og som parrer med naboens hannhund som også er en hyggelig hund, men aldri har vært stilt ut.. Og det er ikke til å stikke under en stol at det finnes mye snodige DS'er rundt om i landet.. Er en slik valp verdt 15.000 altså like mye som en valp etter høyt premeierte foreldre som også fyller raseklubbens kriterier for helse og avl??

[Guest 2ne]

Det blir litt drøyt kanskje om man kan ta hva som helst for valper som er etter høyt premierte foreldre, men jeg forstår problemstillingen... På min rase er det jo mange som har en liten søt familehund som aldri har vært stilt ut, og som parrer med naboens hannhund som også er en hyggelig hund, men aldri har vært stilt ut.. Og det er ikke til å stikke under en stol at det finnes mye snodige DS'er rundt om i landet.. Er en slik valp verdt 15.000 altså like mye som en valp etter høyt premeierte foreldre som også fyller raseklubbens kriterier for helse og avl??

Hvorfor skulle valpen være verdt mindre? Eller, la meg spørre på en annen måte - hvor mye må man stille ut hunden før man kan legge på prisen på valpene? Hvis jeg melder på min hund på hver eneste tilgjengelige utstilling i området her det neste året, vil det øke hennes avlsverdi da på noen måte? Eller må hun vinne? Hvor mye må hun i såfall vinne?

[Blondiemamma]

Hvorfor skulle valpen være verdt mindre? Eller, la meg spørre på en annen måte - hvor mye må man stille ut hunden før man kan legge på prisen på valpene? Hvis jeg melder på min hund på hver eneste tilgjengelige utstilling i området her det neste året, vil det øke hennes avlsverdi da på noen måte? Eller må hun vinne? Hvor mye må hun i såfall vinne?

Nei, det er vanskelig å svare på, og jeg er nok ikke rette menneske til å kunne gradere prisen etter premieringene.. Men et minimum av premieringer (minimun CK på en utstilling kanskje) øyelyst og ha en generell helseattest.. Hvis foreldrene ikke har dette, så må valpeprisen synke med noen tusenlapper??

Jeg snakker uansett ikke om å legge på prisen på de som er premiere, men evnt å ta mindre for valper som ikke oppfyller kravene til raseklubben..

[Hønemor]

Tja - prisen på valper fastsettes vel ganske enkelt ut fra hva valpekjøpere er villige til å betale...

Dessverre for oppdrettere vil det nok for de aller fleste bety svært lite at foreldredyrene har masse titler og at oppdretter har reist langt for å "treffe" rett hannhund. Valpene kjøpes som familiehunder.

Husker en jeg jobbet med en gang var kjempefornøyd med "kuppet" han hadde gjort, schäferhundvalp til 1 500 kroner. Som jo var et kjempekjøp slik han vurderte det

Det er vel de færreste som kan velg og vrake i gode valpekjøpere, tror jeg da

[Guest 2ne]

Nei, det er vanskelig å svare på, og jeg er nok ikke rette menneske til å kunne gradere prisen etter premieringene.. Men et minimum av premieringer (minimun CK på en utstilling kanskje) øyelyst og ha en generell helseattest.. Hvis foreldrene ikke har dette, så må valpeprisen synke med noen tusenlapper??

Jeg snakker uansett ikke om å legge på prisen på de som er premiere, men evnt å ta mindre for valper som ikke oppfyller kravene til raseklubben..

Tja.. Jeg ser ikke helt at Nora sine valper skal være mer verdt enn f.eks søsteren hennes sine, bare fordi jeg har gidda å dra på utstilling med henne og fått CK. Søsteren er strengt tatt penere enn hva Nora er, men hun er hos folk som ikke har interesse for å stille ut.

Problemstillingen i tråden var vel å ta mer for valper etter premierte foreldre, ikke mindre for valper etter foreldre som ikke oppfyller avlskravene til raseklubben. Og da sier jeg fortsatt nei, at jeg velger å meritere min potensielle avlstispe, har noe med min interesse å gjøre, noe jeg gjør for min skyld.

[SFX]

Tusen takk for flere svar og innspill - som sagt er jeg rimelig trygg på hva jeg mener, men alltid interessant å høre praksiser og begrunnelser fra andre raser/miljø.

Og selvfølgelig er valpekjøperes meninger også viktige - det er jo de som sitter på pengekassa og mye av makta.

For de som praktiserer å ta mer for valper etter meritterte foreldre/kan være interessert i å betale mer for slike valper - forventer en refusjon om valpen ikke lever opp til forventningene? Og hvem skal styre forventningene, eier eller oppdretter? Når er fristen for å innfri? To år? Fem år? Når hunden dør?

Jeg har vært i flere diskusjoner angående prisreduksjon på min rase, for eksempel, hvor det hos mange har vært praksis å slå av en andel av kjøpesummen hvis hunden er feiltegnet slik at den ikke kan stilles. Jeg mener at det blir feil, primært fordi tegningene er der i valpekassa og ingen blir lurt, ingen blir overrasket eller skuffet over valpens utvikling. Hvorfor skal en familiehund være billigere enn en familiehund som også stilles litt? Altså, hver hund skal først og fremst være et familiemedlem. Om du kjøper en hund med hvitt hode og blå øyne (som er diskvalifiserende hos oss) har du vel valgt den også fordi du er skikkelig uinteressert i utstilling. Oppi det hele er det vanskelig å sette et skille - tispa mi har etter rasestandarden en feiltegning, men hun har også titler og cert. Skulle jeg da betalt mindre for henne? Men betalt mer til oppdretter når hun fikk sin første CK? Eller første røde?

For utstillingshunder, siden det er det som er mest aktuelt i min rase, er det større usikkerhetsfaktorer enn tegninger - de ser du og vet du fra første stund. Det er så mange andre faktorer som avgjør om hunden blir utstillingsmateriale eller ei, som ikke er like lett å måle i valpekassa - men det er ingen som snakker om å gi rabatt for steil skulder, svake mellomhender, trange haser eller høy haleføring - og dette er skjemmende faktorer for en hund som skal stilles. Derfor skjønner ikke jeg hvorfor en hund som selges til noen som ikke vil på utstilling og har feil farger skal selges billigere enn en som selges til noen som vil stille og har korrekte tegninger - men viste seg å vokse ut av vinklene sine for godt.

Også møter jeg da altså mennesker som tror at jeg vil ta mer for X'ens valper, fordi hun har to kule titler og har et aktivt konkurranseliv. For meg betyr det å ta høyere valpepris implisitt en garanti - men hva er det en i så fall garanterer? De samme titlene? Rødt på alle utstillinger? Aldri dårligere enn CK? Ikke null på utstilling?

Hva forventer folk å få ekstra, når de betaler mer?

Jeg skjønner at det kan stille seg annerledes med valper etter foreldredyr som er meritterte og kvalitetssikret på andre områder enn i utstillingsringen - for eksempel gått en knakende FA, jaktgud hver høst på fjellet, brukschampionat, norgesmester i agility, etc. Men alt er vel ikke bare nedarvet, det handler vel også om eiers treningsevne og -vilje? Og når kan en da vifte med "garantien" og si at hunden ikke innfridde? Hvor mye må eier bevise, og hvor mye siling må oppdretter foreta for å vite at eier kan leve opp til potensialet som garantien gir lovnader om? Hvordan kan oppdretter si at eier ikke har trent riktig eller nok, og hvordan kan eier si at hunden ikke har de rette driftene/egenskapene? Hvordan finner en den balansegangen, hvordan løser en det i praksis?

Jeg synes dette er interessant, jeg ser jo også at flere oppdrettere på andre raser selger med garantier. Men hvordan skjer det i praksis?

Og for å avslutte med hva jeg tenker om mitt neste kull:

Jeg skal ikke ta mer for valpene fordi jeg har vært koko og flydd verden rundt og fått titler på tispa. Hennes eksteriøre kvaliteter blir ikke dårligere eller bedre, det er bare kult å ha på stamtavla og er en dokumentasjon på at ikke bare jeg liker henne, det er en samling av mer objektive vurderinger av hennes feil og fortrinn. Men jeg synes ikke det er riktig å ta mer for valpene - valpekjøperne skal ikke finansiere min utstillingshobby, og jeg kan ikke love at hennes valper blir verken gode utstillingshunder eller bedre enn henne - selv om det selvfølgelig er en ambisjon og et ønske i avlsplanleggingen. Ellers kunne jeg jo parret med nærmeste hannhund av samme rase.

Jeg skal ikke ta mer for valpene selv om hun er en av få bernere som går MH i løpet av et år, har konkurrert i diverse og kan vise til "mer" enn enkelte andre bernere. For den jevne familie er det uansett ikke noe de forstår/er interessert i, og jeg selger familiehunder. Aldri mer, aldri annet. Blir de mer - flott! Men først og fremst skal de være elskede familiehunder, så får hver familie velge sine hobbyer, så lenge de lover meg å aktivisere hunden og gi den en rik hverdag. Konkurranse er hobby, aktivisering og trening er hundeholdet.

Oppdrett er risikosport, og det er min risikosport, altså synes jeg det er feil å ta mer for en valp hvis jeg parrer i Italia og mindre om jeg parrer i Askim. Men jeg skjønner i og for seg at andre praktiserer annerledes, om en for eksempel begrunner det med å hente inn nytt blod, selger til andre oppdrettere som slik slipper å ta de store utgiftene selv, og dermed tar det som et spleiselag for rasens beste. Men jeg vil ikke love at hunden egner seg til ditt eller datt, og for en familiehund spiller det ingen rolle hvilken dialekt pappa'n bjeffer med.

Det er mitt standpunkt, men det er alltid interessant å høre hvordan andre gjør det - særlig fordi jeg hører flere og flere saker som felles med kjøpsloven og forbrukerloven, det begynner å bli skummelt å være oppdretter, og en skal være stø når en formulerer kjøpskontrakt så ikke noe skal kunne brukes mot deg. Jeg hørte for eksempel om en oppdretter som kom i klemme fordi det i kontrakten var et punkt om at hunden skulle stilles X antall ganger før fylte tre år. Hunden fikk tre kjappe blå i junior, eller noe i den stilen, og eier var dypt skuffet over at hunden ikke var utstillingsmateriale som kontrakten hadde lovet - hunden måtte jo være det når oppdretter ville ha den på utstilling? Mens det for oppdretter kanskje bare var et punkt for å få en objektiv vurdering av hundens eksteriør og tilbakemelding i sitt videre avlsarbeid, eller et håp om å få avlsklarert hannen etter raseklubbens regler, etc.

[Blondiemamma]

Lurer på hvordan de greier å komme frem til prisene innenfor hestemiljøet jeg... Der betaler man jo for stamtavla og riktig blod.. Travere feks.. Et føll etter riktig gode stamfedre og som har riktig blod går jo for svimlende summer. Og det er jo heller ingen garanti der for at føllet vil leve opp tl forventingene. Det er jo bare et håp man har...

[Gjest]

For de som praktiserer å ta mer for valper etter meritterte foreldre/kan være interessert i å betale mer for slike valper - forventer en refusjon om valpen ikke lever opp til forventningene? Og hvem skal styre forventningene, eier eller oppdretter? Når er fristen for å innfri? To år? Fem år? Når hunden dør?

Jeg har vært i flere diskusjoner angående prisreduksjon på min rase, for eksempel, hvor det hos mange har vært praksis å slå av en andel av kjøpesummen hvis hunden er feiltegnet slik at den ikke kan stilles. Jeg mener at det blir feil, primært fordi tegningene er der i valpekassa og ingen blir lurt, ingen blir overrasket eller skuffet over valpens utvikling. Hvorfor skal en familiehund være billigere enn en familiehund som også stilles litt? Altså, hver hund skal først og fremst være et familiemedlem. Om du kjøper en hund med hvitt hode og blå øyne (som er diskvalifiserende hos oss) har du vel valgt den også fordi du er skikkelig uinteressert i utstilling. Oppi det hele er det vanskelig å sette et skille - tispa mi har etter rasestandarden en feiltegning, men hun har også titler og cert. Skulle jeg da betalt mindre for henne? Men betalt mer til oppdretter når hun fikk sin første CK? Eller første røde?

For utstillingshunder, siden det er det som er mest aktuelt i min rase, er det større usikkerhetsfaktorer enn tegninger - de ser du og vet du fra første stund. Det er så mange andre faktorer som avgjør om hunden blir utstillingsmateriale eller ei, som ikke er like lett å måle i valpekassa - men det er ingen som snakker om å gi rabatt for steil skulder, svake mellomhender, trange haser eller høy haleføring - og dette er skjemmende faktorer for en hund som skal stilles. Derfor skjønner ikke jeg hvorfor en hund som selges til noen som ikke vil på utstilling og har feil farger skal selges billigere enn en som selges til noen som vil stille og har korrekte tegninger - men viste seg å vokse ut av vinklene sine for godt.

Jeg skjønner at det kan stille seg annerledes med valper etter foreldredyr som er meritterte og kvalitetssikret på andre områder enn i utstillingsringen - for eksempel gått en knakende FA, jaktgud hver høst på fjellet, brukschampionat, norgesmester i agility, etc. Men alt er vel ikke bare nedarvet, det handler vel også om eiers treningsevne og -vilje? Og når kan en da vifte med "garantien" og si at hunden ikke innfridde? Hvor mye må eier bevise, og hvor mye siling må oppdretter foreta for å vite at eier kan leve opp til potensialet som garantien gir lovnader om? Hvordan kan oppdretter si at eier ikke har trent riktig eller nok, og hvordan kan eier si at hunden ikke har de rette driftene/egenskapene? Hvordan finner en den balansegangen, hvordan løser en det i praksis?

Jeg synes dette er interessant, jeg ser jo også at flere oppdrettere på andre raser selger med garantier. Men hvordan skjer det i praksis?

Har klippet endel av innlegget. Men det første og siste avsnittet i tykk skrift henger litt sammen i svaret mitt her:

Jeg tenker at nei man forventer ikke noen form for refusjon, og resultater på valpen er kun opp til enselv. Blir som å kjøpe en vanlig valp egentlig, men man hadde mer lyst på valpen fra denne kombinasjonen og betalte litt mer for å få akkurat det.

MEN altså.

Det jeg sier er at jeg kunne vært villig til å betalt litt mer for en valp med godt meritterte foreldre, men jeg vet ikke om jeg vil at det skal bli slik i praksis. Jeg vil ikke at oppdrettere skal selge til 'høystbydende', det er jo ikke nødvendigvis det samme som det beste hjemmet. Og plutselig ender man opp som i deler av hestemiljøet, hvor man må være rik for å få den hesten man helst vil ha.

Slike tilstander ønsker jeg ikke, da noe av det beste med hundesporten er at 'hvemsomhelst' kan bli god, det kommer ann på hunden, fører og trening - ikke økonomi. (Ihvertfall ikke i like stor grad.)

Vet ikke nok om raser som selges med garanti og hvordan dette egentlig fungerer.

Ang eks. med fargefeil og prisreduksjon så er jeg på en måte enig. Hunden med fargefeil kan tilogmed være bedre enn hunden uten fargefeil, pga andre egenskaper som feks gemytt og helse. Men samtidig aksepterer man å kjøpe en hund med en 'feil' og bittelitt 'begrensninger'. Så her styrer vel markedet litt, er det like enkelt å få solgt valpen med fargefeil som kullsøsknene?

[Guest Gråtass]

Jeg selger valper med garanti og uten refusjonsrett. Dvs at man når som helst kan levere tilbake hunden innen fyllte 2 år og få pengene tilbake. Ingen spørsmål stilt. Det er uavhengig om det er fordi bikkja er en drittbikkje eller blå i pelsen eller kommer ikke på innkalling. Men dermed får man heller ingen refusjon for feil på hunden eks overbitt, hd, testikkelmangel el. Jeg hadde en feilfarget i kullet mitt og han ville "alle" ha. Han ble solgt til nøyaktig samme sum som de andre.

[Helene]

Personlig ville jeg fulgt normalprisen på rasen uansett hvor mye meritter foreldredyrene hadde å vise til eller hvor langt jeg måtte reise.

Når en som oppdretter velger å reise langt for å få inn noe spesielt eller bruker svært meritterte foreldredyr får en gjerne mer interesse rundt kullet sitt, og dermed flere valpekjøpere å velge og vrake i, noe som i mine øyne bør være motivasjon nok.

[pippin]

Nå har ikke jeg kjøpt hund fra oppdretter enda, og har heller ingen erfaring med ustilling/avl/konkurranser osv, men jeg er enig i det 2ne sier. Det er jo oppdreter som selv bestemmer hvilken tispe/hannhund de vil parre sin egen hund med. Og det er de som bør betale for reiser osv. Håper da de fleste av oppdretterne er villige til å bruke penger på å finne den rette hunden å parre med, uavhengi hvor langt man må reise for å få det gjort.

Så nei, jeg synes ikke at man burde betale mer fordi avlsh*nnen bodde i USA, eller at forldrene er så så gode i konkuranse/utstilling osv. Det garanterer ikke at valpen vil gjøre det samme.

[Linepip]

Jeg synes ikke man skal betale mer for en valp etter foreldre som er meritterte enn fra "ukjente" foreldre. En valp, i mine øyne, er like mye "verdt" uavhengig om foreldre er meritterte eller det har vært høye utgifter i forhold til paring (blodprøver, reise, overnattinger etc).

Det jeg derimot kan skjønne, inntil en viss grad, er at det er gjerne mer betryggende for oppdretter å bruke feks en avlshanne som er kjent med gode meritter (og har gjerne gitt bra avkom) kontra å bruke en "ukjent" hanne som man ikke vet så mye om (i forhold til avkom). Det trenger dog ikke bety at valpene blir "bedre" med den ene eller andre hannen.

Dessuten er det veldig individuelt med tanke på rase hva man kan vrake og velge i, i forhold til avlshanner. Med en mindre rase er det for meg mer viktig å få inn "nytt blod", og da blir det gjerne at man bruker noe ukjente hanner, enn å bruke den ène hannen innad rasen som er merritert opp i skyene og er blitt brukt uttallige ganger.

Dette ble noget OT, beklager det

En ting jeg synes er "på kanten" er at valpepris innad samme kull kan variere med flere tusenlapper pga farger Et eksempel er border collie kull hvor det fødes merle valper, og der hvor de svart/hvite valpene koster opptil 3-4 tusen mindre enn en merle valp - dette skjønner jeg ikke! Vi er tilbake til kjøpere, så lenge det er marked for det er dette en trend man ikke blir kvitt.

Jeg er for fastpris - enkelt og greit

[armagnac]

Jeg synes ikke man skal betale mer for en valp etter foreldre som er meritterte enn fra "ukjente" foreldre. En valp, i mine øyne, er like mye "verdt" uavhengig om foreldre er meritterte eller det har vært høye utgifter i forhold til paring (blodprøver, reise, overnattinger etc).

Det jeg derimot kan skjønne, inntil en viss grad, er at det er gjerne mer betryggende for oppdretter å bruke feks en avlshanne som er kjent med gode meritter (og har gjerne gitt bra avkom) kontra å bruke en "ukjent" hanne som man ikke vet så mye om (i forhold til avkom). Det trenger dog ikke bety at valpene blir "bedre" med den ene eller andre hannen.

Dessuten er det veldig individuelt med tanke på rase hva man kan vrake og velge i, i forhold til avlshanner. Med en mindre rase er det for meg mer viktig å få inn "nytt blod", og da blir det gjerne at man bruker noe ukjente hanner, enn å bruke den ène hannen innad rasen som er merritert opp i skyene og er blitt brukt uttallige ganger.

Dette ble noget OT, beklager det

En ting jeg synes er "på kanten" er at valpepris innad samme kull kan variere med flere tusenlapper pga farger Et eksempel er border collie kull hvor det fødes merle valper, og der hvor de svart/hvite valpene koster opptil 3-4 tusen mindre enn en merle valp - dette skjønner jeg ikke! Vi er tilbake til kjøpere, så lenge det er marked for det er dette en trend man ikke blir kvitt.

Jeg er for fastpris - enkelt og greit

Merle GD valper blir solgt for lavere pris enn svart og harlequin GD, da de ikke kan stilles. Vaneligvis selges de for 7.500,- men en korekt farget GD selges for 12.000,-

[Hanna]

Merle GD valper blir solgt for lavere pris enn svart og harlequin GD, da de ikke kan stilles. Vaneligvis selges de for 7.500,- men en korekt farget GD selges for 12.000,-

Det kan ikke sammenlignes fordi, som du selv sier er merle i GD en diskvalifiserende utstillingsfeil, og da er det normalt å selge for redusert pris, mens i border collie er merle (og alle andre farger, med unntak av for mye hvitt) godkjent farge.

[armagnac]

Det kan ikke sammenlignes fordi, som du selv sier er merle i GD en diskvalifiserende utstillingsfeil, og da er det normalt å selge for redusert pris, mens i border collie er merle (og alle andre farger, med unntak av for mye hvitt) godkjent farge.

ja, men er det for eksempel vanskeligere å avle en merle collie enn en svart og hvit?? Veit om GD folk som tar mer for de fargene som er vanskelig å avle... Uten at jeg ser noen grund til det De har selv valgt å avle på den/de fargene de gjør..

[Huldra]

Synes det er et interessant tema, spesielt når vi begynner å diskutere feilfarging og prisreduksjon. Argumentet var vel at feilfargen ser man. Man kan også se et bittfeil. Skal ikke det gi prisreduksjon heller? Det kan jo til og med rette seg, noe en fargefeil neppe gjør. Likevel er det relativt vanlig å gi reduksjon for bittfeil.. Men joda, det er veldig spennende å tenke på det kontra anatomi, som også kan forandre seg både ene og andre veien.

[Linepip]

Synes det er et interessant tema, spesielt når vi begynner å diskutere feilfarging og prisreduksjon. Argumentet var vel at feilfargen ser man. Man kan også se et bittfeil. Skal ikke det gi prisreduksjon heller? Det kan jo til og med rette seg, noe en fargefeil neppe gjør. Likevel er det relativt vanlig å gi reduksjon for bittfeil.. Men joda, det er veldig spennende å tenke på det kontra anatomi, som også kan forandre seg både ene og andre veien.

Er enig i at man gir prisreduksjon på feilfarge, som feks med GD, som nevnt over (der noen farger er direkte diskvalifiserende i forhold til utstilling (og videre avl?).

I forhold til merle på BC, der det er en "populær" og godkjent farge, synes jeg det er hårreisende at en merlevalp i et og samme kull skal koste mer enn sin kullsøster/bror som feks er svart/hvit. Bittfeil kan i de fleste tilfeller ses før man selger, men et evt bittfeil kan også rette seg under oppveksten. Det vanligste er kanskje å betale full valpepris og få tilbakebetalt et evt beløp av oppdretter hvis bittet ikke retter seg? Har selv ikke solgt valper med bittfeil, men hatt en valp selv med underbitt hvor bittet rettet seg ved tannfelling.

Men ja, et absolutt interessant tema det med farger og bitt i forhold til valpepris selvom det kanskje blir noe OT da TS nevnte titler på foreldredyr

[armagnac]

Er enig i at man gir prisreduksjon på feilfarge, som feks med GD, som nevnt over (der noen farger er direkte diskvalifiserende i forhold til utstilling (og videre avl?).

I forhold til merle på BC, der det er en "populær" og godkjent farge, synes jeg det er hårreisende at en merlevalp i et og samme kull skal koste mer enn sin kullsøster/bror som feks er svart/hvit. Bittfeil kan i de fleste tilfeller ses før man selger, men et evt bittfeil kan også rette seg under oppveksten. Det vanligste er kanskje å betale full valpepris og få tilbakebetalt et evt beløp av oppdretter hvis bittet ikke retter seg? Har selv ikke solgt valper med bittfeil, men hatt en valp selv med underbitt hvor bittet rettet seg ved tannfelling.

Men ja, et absolutt interessant tema det med farger og bitt i forhold til valpepris selvom det kanskje blir noe OT da TS nevnte titler på foreldredyr

Ja, man ser mye forskjellig ang. farger på GD og priser Merle som sakt billigere fordi det er diskvalifiserende feil (og kan, men fåtall har avle på slike farger). Er ett blått kull nå som er til salgs for 14.000,- der er moren akkurat blitt N Uch faren har vunnet CK.

En del gjør slik: merle billigst, svarte litt dyrere og harlequin dyrest. Har intrykket av at prisen for harlequin kan være dyrere fordi det er vanskelig å¨få frem den fargen.

Du får kanskje 2 harlequin og resten feilfarget...

[Blondiemamma]

Hvis man skulle ta like valp mye for en valp med bittfeil, feilfarge osv som en valp etter høyt premuerte foreldre og blodlinjer fra andre land, så forstår jeg godt at enkelte oppdrettere blir oppgitt, og heller bruker en lokal hannhund enn å reise utenland for å parre tispa si. .. Jeg synes faktisk at de som bevisst prøver å gå inn for å forbedre rasen ved å å innføre nytt blod etter gode linjer skal kunne ta en høyere pris på valpene sine.. JEG hadde i hvertfall gitt noen tusenlapper ekstra for å få den RETTE kombinasjonen jeg drømte om...