Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund


Ane

Recommended Posts

Nei, selvsagt skal jeg ta høyde for at jeg tar feil - men igjen - jeg leser det lille som skrives om hunden så vil jeg si at sannsynligheten for at jeg tar feil er veldig veldig liten.

Det poengteres at hunden bør komme til noen som er hundvant - og blandingen tatt i betraktning så tolker jeg det dithen at denne hunden trenger en eier som har erfaring med å håndtere adferd som vi kanskje ikke synes er så sjarmerende i hverdagen.

Men igjen - jeg kan ta feil, men jeg tror ikke det - dessverre.

Jaja. Kanskje det blir labrador først da! :) Takk for advarsel. Håper hun er skikkelig ille, og at jeg gjør det rette valget^ :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jaja. Kanskje det blir labrador først da! :) Takk for advarsel. Håper hun er skikkelig ille, og at jeg gjør det rette valget^ :wub:

Vel, jeg vil jo tippe at hunden er rimelig under kontroll der hun er nå og at det å hilse på henne neppe er noe problem - det er neppe der du kan gjøre den vurderingen.

OM du allikevel tviler så synes jeg du skal be om å få telefonnummer til tidligere eier sånn at du kan spørre dem direkte hvorfor de ikke kunne ha henne lenger - du skal være ærlig å si at du ikke har særlig erfaring med hund og at dette blir din første hund. Du kan nevne at du har lyst til å trene lydighet - men du skal ikke legge ut hvor MYE du skal gjøre og bla bla bla for dersom hunden IKKE passer til en nybegynner så spiller det ingen rolle hva dine intensjoner er om du skjønner hva jeg mener.

Om de IKKE vil la deg ta kontakt med tidligere eier så skal du reise derifra UTEN hund uansett hvor søt hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh, hun har jo faktisk 5 Vorstehhunder da (eller om det er familien sine) så nybegynner er hun faktisk ikke :wub: Hvorfor skulle denne blandingen være så ille da? Du får neppe et gjeterinstinkt som er større enn en border collie har ved å blande inn en belger.. Det blir litt sånn som at man MÅ ha tonnevis med erfaring og helst hatt 10 hunder før man kan tenke på å skaffe en border collie/belger/aussie omtrent..

Jeg ville hatt hunden på prøve en god stund før jeg bestemte meg for å ta den :) DA kan du finne ut om hunden er noe for deg, ikke ved å høre på folk som bønnfaller deg om å ikke ta hunden selvom de aldri har sett hunden engang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vil jo tippe at hunden er rimelig under kontroll der hun er nå og at det å hilse på henne neppe er noe problem - det er neppe der du kan gjøre den vurderingen.

OM du allikevel tviler så synes jeg du skal be om å få telefonnummer til tidligere eier sånn at du kan spørre dem direkte hvorfor de ikke kunne ha henne lenger - du skal være ærlig å si at du ikke har særlig erfaring med hund og at dette blir din første hund. Du kan nevne at du har lyst til å trene lydighet - men du skal ikke legge ut hvor MYE du skal gjøre og bla bla bla for dersom hunden IKKE passer til en nybegynner så spiller det ingen rolle hva dine intensjoner er om du skjønner hva jeg mener.

Om de IKKE vil la deg ta kontakt med tidligere eier så skal du reise derifra UTEN hund uansett hvor søt hun er.

Ja, får se om vi stikker innom! Skal gi dere en tilbakemelding om det hvis jeg gjør det. Jeg ser vel egentlig ikke på meg selv som en nybegynner :wub:

Ehhhh, hun har jo faktisk 5 Vorstehhunder da (eller om det er familien sine) så nybegynner er hun faktisk ikke :) Hvorfor skulle denne blandingen være så ille da? Du får neppe et gjeterinstinkt som er større enn en border collie har ved å blande inn en belger.. Det blir litt sånn som at man MÅ ha tonnevis med erfaring og helst hatt 10 hunder før man kan tenke på å skaffe en border collie/belger/aussie omtrent..

Jeg ville hatt hunden på prøve en god stund før jeg bestemte meg for å ta den :D DA kan du finne ut om hunden er noe for deg, ikke ved å høre på folk som bønnfaller deg om å ikke ta hunden selvom de aldri har sett hunden engang..

Hehe, Takk! Nei, jeg tror ikke jeg er nybegynner! Er forsatt mulig jeg stikker innom å ser på henne, og eventuelt har henne den helgen! Vi får se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var mye rødt lys ute å gikk her ja.. :wub: Og ja man bør jo vurdere omplasseringshunder sterkt. Men å si at dette er en blanding som GARANTERT ikke kommer til å funke, det er litt vel drøyt. Da burde man helst ha hatt hunden en stund, før man kan komme med slike utsagn. Ja det er to aktive og kanskje krevende raser som begge kan ha nykker, og dette vet hun nok godt. Og i og med at hun er hundevandt og har kjennskap til aktive raser fra før så ser jeg ingen grunn til å prøve ut hunden en uke eller to for å se hvordan hun fungerer.

Cluet her er jo å få så mye bakgrunnsinformasjon om hunden som overhode mulig, snakke med de forrige eierne om mulig osv. Jeg ville ihvertfall lånt henne en periode før jeg bestemte meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er akkurat den blandingen drømmehundendin, altså? Og 3000,- for en tre års gammel omplasseringshund... :wub:

Greit nok å ville redde verden...

Jeg har ikke møtt henne, så om det er drømmehunden vet jeg ikke!

Nå er det mange andre omplasseringssteder som har hunder opp til 7 år som koster 5000, så 3000 for henne synes ikke jeg er noe mye! :) Eller hunder som er NI som omplasseres for 3000,-.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og la tvilen komme til gode?

Kanskje denne hunden var helt feil for forrige eier og at den passer inn i lifsstilen til Anebergen? :wub:

Det er veldig "enkelt" og med litt mer garanti og kjøpe seg en valp av en rase som passer seg og forme den selv, selvfølgelig. Men noen må jo gi disse hundene eierne har gitt opp en sjanse også? Kan tenkte meg at vis du tror denne blandingen passer deg og er forbredt på mye jobbing med hunden kan den du å denne hunden få det veldig fint sammen!

Men, det kan jo gå skikkelig galt med og prøve og redde verden og ta til seg hvilken som helst omplasseringshund.

edit: angående prisen, der Milla kommer fra er omplasseringsgebyret 5000,- det blir redusert om hunden er gammel (9-10 år oppover...) og om det er noen spesielle årsaker (om det haster og finne en løsning osv..) Så 3000,- er ikke noe uvanlig dyrt for omplasseringshund nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer nok litt! Jeg har ventet på hund i fire(?) år nå, og er ganske utålmodig blitt. Det er jo ikke positivt igrunn^ :P

Jeg må bare si at jeg forstår deg veldig godt :wub:

Dessverre lå ting tilrette for meg, og jeg fikk gjort mitt impulskjøp. Men jeg har jo faktisk fått en fantastisk hund ut av det, og lært masse slik at neste valg blir enklere.

Nå er det selvfølgelig lettere for meg å vente, siden jeg har Tinka allerede. Jada, du har jo vorstehene, men det er absolutt ikke det samme.. det vet jeg etter å ha prøvd å trene med Chico :)

Jeg tror ikke du taper noe på å møte hunden, så lenge du holder deg kritisk :D Du trenger da ikke ta den med deg der og da, evt. kan du ta den med deg til Bergen for 14 dagers prøvetid. Og om det ikke er greit at du ønsker å ha mer prøvetid osv. (det burde du kunne be om mens du har den hos deg også), så ville jeg ikke tatt den hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gitt så mye for en voksen hund. Kanskje hvis den var veldig bra i utgangspunktet. Ellers burde folk være glade for at de får nye hjem. Jeg betalte ingenting for Chanti. Og jeg ville heller ikke gått via slike omplasserings sentre, men heller direkte fra privatperson eller oppdretter. Det kan gjøre ting værre og skal gå via via for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei for all del - å krysse BC (gjeterhund med sterkt gjeterinnstinkt) med groenendael (som kan ha svært høy jakt) blir helt sikkert drømmehunden for alle og enhver. Når man så ikke vet filla om foreldrene til disse så er det enda bedre - kanonbra antagelig. Spesielt om BC delen er en skikkelig gjeterhund og groenendael delen er av den lettere nevrotiske arten med høy jakt - det bare MÅ bli kanon det.

Hva vet vel jeg...

Men igjen - sikkert en drømmehund og bare jeg som svartmaler og ikke aner hva jeg snakker om.

Forøvrig når det snakkes om pris på blandingshund så er det hårreisende priser på blandingshunder både fra "oppdretter" og "omplasseringer" - og jeg er dønn enig med de som mener at 3 000,- er altfor mye for en 3 år gammel blandingshund.

Forøvrig ligger hunden som det gjelder i denne tråden ute på Finn også - og der står det at de IKKE ønsker småbarnsfamilie da hunden da lett blir stresset.... (gjeter-/jaktinnstinkt kalles det på godt norsk)

På Finn.no får du kjøpt blandingsvalper av BC og grovendal pluss en dahs Berner Sennen til 3 500,- Det må jo være ett kupp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Belgerpia her jeg, synes ikke dette hørtes ut som den beste blandingen. Dessverre er det gjerne sånn at i denne typen "oppdrett" så er det ikke de beste hundene som blir brukt. Groenendaelen har ofte mye jakt, og dessverre finnes det en del tøysete "oppdrett" av disse hvor hundene gjerne er lettere nevrotiske som Belgerpia sier. Blandet med en småsprø og kontrollfreak av en BC med en god dose gjeting, så kan jeg godt skjønne at det ikke finnes mange suksesshistorier om denne blandingen. Husk også at en omplasseringshund slett ikke alltid viser sitt sanne jeg før den har blitt husvarm.

Jeg ville nok ventet på retrieveren jeg. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær så snill å hør på BP, ja Caranthir å. De har begge belgere, og jeg har hatt bc. Det er ingen idel blanding! Du har jo ett hav av faresignaler i den annonsen der! Det er litt av alt, og det lille av alt, kan faktisk være mer enn litt og kan utvikle seg til å bli mye.

Det hjelper fint lite å se henne i tre dager. Nei, du burde nok OM du har så innmari lyst til å drive med masochisme, så bør du ha denne hunden på prøve i minst 14 dager. Det sies at omplasseringer ikke viser sitt sanne jeg før etter ett par mnd. Derfor enkelte hunder gå på rundgang...

Jeg skulle ønske du ville høre på belgerdamene. Jeg har sett nok av BC til å si at det er mer enn nok av galskap i dem, om vi ikke skal doble det med dasj av belgerdiller :wub: Paranoid manisk gjeter på biler oh joy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips! Jeg ble nok litt blind når jeg leste det bra om henne først. Jeg har ikke erfaring med noen av rasen, utenom at familien til kjæresten min har en BC.

Jeg vil jo ikke ende opp med den hunden dere sier hun kan være/bli! Og som noen pekte på, så er jeg nok litt utålmodig, og bør nok gå tilbake til labrador tankene mine som jeg har tenkt på en stund!

(De sa forresten at hun ikke gjetet biler, sykle, barn, eller andre hunder :wub:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er flott at du gir en omplasseringshund en sjanse jeg. Det kan gå til *******, men det kan og gå fint.

Hadde sikkert også frarådet deg å kjøpe den om det var et valpekull du vurderte, men nå er nå hunden her, og trenger en eier.

edit, hadde bare lest den første siden før jeg svarte. Mange fornuftige advarsler. Men, det KAN jo og gå bra, og ingenting er vel bedre enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 3 omplasseringshunder på prøve. En bearded collie, en springer spaniel og en skotsk hjortehund. Alle tre hannhunder. To av de var skitnervøse og overhode ikke sosialiserte, og den siste beit... De var ikke vant til å bli klådd på, stelt og ordnet slik jeg ville gjort med min hund, og ikke vant med tannvisning.. Jeg fant rett og slett ut at jeg har såpass høye krav til min hund, at jeg rett og slett må ha en som jeg kan prege helt fra starten av, og som er sosialisert til å kunne takle de fleste settinger.

Så ingen flere omplasseringshunder her på meg..

Men ikke alle har like høye krav til hunden som jeg har heller da :) Og det er flott at noen er villige til å gi de en ny sjanse.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er ******* hos en eier, trenger ikke være merkbart hos en annen.

Triste med slike blandinger som er diskutert her, er jo at de "unge og lovende" fremtidige eierne som bare har seg selv og evt ny hund å passe på i hverdagen, blir frabedt å prøve en hund pga rase/blanding.

Ei "drittbikkje" kan lære en person mye. Fordi du MÅ. Du MÅ trene, dra på kurs, drive med hunden. Og har du ikke gubbe, hus, jobb og 3 unger, så har du faktisk tiden.

Vi som har eid mange hunder har hatt vår del "drittbikkjer", og av erfaring hadde vi ikke tatt til oss den hunden. Vi gidder ikke. Vi vil heller ha valp, og forme den selv.

Så sånn sett er det bedre at trådstarter prøver "skrekkblandingen", istedenfor at den kommer til en sliten trebarns mor som syns det hadde vært koselig med hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er ******* hos en eier, trenger ikke være merkbart hos en annen.

Triste med slike blandinger som er diskutert her, er jo at de "unge og lovende" fremtidige eierne som bare har seg selv og evt ny hund å passe på i hverdagen, blir frabedt å prøve en hund pga rase/blanding.

Ei "drittbikkje" kan lære en person mye. Fordi du MÅ. Du MÅ trene, dra på kurs, drive med hunden. Og har du ikke gubbe, hus, jobb og 3 unger, så har du faktisk tiden.

Vi som har eid mange hunder har hatt vår del "drittbikkjer", og av erfaring hadde vi ikke tatt til oss den hunden. Vi gidder ikke. Vi vil heller ha valp, og forme den selv.

Så sånn sett er det bedre at trådstarter prøver "skrekkblandingen", istedenfor at den kommer til en sliten trebarns mor som syns det hadde vært koselig med hund...

det var vell akkurat det samme som seg skrev og mente å forrige side. Er jo bedre at denne hunden kommer til noen med litt erfaring (anebergen) enn at den havner kos en familie som vill ha kosehund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det som er ******* hos en eier, trenger ikke være merkbart hos en annen.

Triste med slike blandinger som er diskutert her, er jo at de "unge og lovende" fremtidige eierne som bare har seg selv og evt ny hund å passe på i hverdagen, blir frabedt å prøve en hund pga rase/blanding.

Ei "drittbikkje" kan lære en person mye. Fordi du MÅ. Du MÅ trene, dra på kurs, drive med hunden. Og har du ikke gubbe, hus, jobb og 3 unger, så har du faktisk tiden.

Vi som har eid mange hunder har hatt vår del "drittbikkjer", og av erfaring hadde vi ikke tatt til oss den hunden. Vi gidder ikke. Vi vil heller ha valp, og forme den selv.

Så sånn sett er det bedre at trådstarter prøver "skrekkblandingen", istedenfor at den kommer til en sliten trebarns mor som syns det hadde vært koselig med hund...

Hvorfor må den havne noe sted i det store og det hele tenker jeg.

Nei - jeg synes ikke målet må være å redde enhver drittbikkje - nei, jeg vet ikke om dette er en drittbikkje - men sannsynligheten er stor - det ER en grunn til at den omplasseres.

Jeg synes ikke at en ung jente med ambisjoner om å gjøre noe med hunden sin skal ende med ei drittbikkje - det kan drepe enhver motivasjon for å holde på med hund for all fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man skal ikke redde alle. Man burde vært flinkere til å avlive hunder med ugunstig gemytt og adferd.

Annenhver hund er jo enten "stressa", eller "usikker". Syns jeg sier mye om avelen. En god hund tåler mye feil fra eier, uten å bli atal å ha med å gjøre.

Men hvordan denne hunden er, vet vi jo ikke :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eiere av begge rasene denne er blanding av sier at dette sannsynligvis er en drittbikkje, utfra tidligere erfaringer og det som står skrevet i annonsen, så må man for ALL del tro at det er allergi som er grunnen til at den omplasseres..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eiere av begge rasene denne er blanding av sier at dette sannsynligvis er en drittbikkje, utfra tidligere erfaringer og det som står skrevet i annonsen, så må man for ALL del tro at det er allergi som er grunnen til at den omplasseres..

Ingen har vel sagt at det er allergi når det gjelder akkurat denne hunden, men at allergi også er en grunn for omplassering.

Og hvordan defineres en drittbikkje? Ja, at blandingen har mye større tendenser enn mange andre raser til å bli sprø er en ting. Men om man faktisk klarer å jobbe med individet og få en flott hund ut av det, så er jo det bare bra eller?

Nå kan ikke jeg si at denne hunden fortjener en sjanse, ihvertfall ikke uten å kunne spå fremtiden, men på lik linje kan jeg heller ikke si at den ikke fortjener en sjanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...