Gå til innhold
Hundesonen.no

Hemmeligheter her og hemmeligheter der!


PsychoLynx

Recommended Posts

Folk jugde og sladra før i tiden også, men nå i dag er det enklere å sjekke fakta - via ymse registre og google, f.eks. Men en ting lurer jeg på, hvorfor kan man ikke skrive om ting på hjemmesiden sin om det allikevel er noe man er åpen om HVIS man spør?

- Og nei, JEG sikter ikke til noen spesiel oppdretter eller episode eller whatever nå..

Det svarte jeg jo strengt tatt på over, men jeg kan godt utdype. Det er kanskje ting man vil forklare direkte overfor valpekjøper/tispeeier/hannhundeier etc. At noen kan være bekymret for hva folk sladrer om er kanskje ikke helt uforståelig; folk kan være rimelig kjappe til å dømme både kombinasjoner og avlsdyr nord og ned. Jeg syns uansett det viktigste blir at man er klar over hva man har (både positivt og negativt), og informerer om dette når noen har behov for informasjonen. Om det så er på hjemmesider eller direkte til tispe/hannhundeier eller valpekjøper er egentlig uvesentlig så lenge informasjon kommer ut når det er behov for det.

Klart folk løy før internett og, men så skal man huske på at saker og ting som ligger på hjemmesider ikke nødvendigvis er sanne de heller (og det er jo ikke alltid like lett å kontrollere siden vi kun har offentlig informasjon om hofter, albuer og øyne (for de som øyenlyser)). Jeg er enig i punktet ditt lenger oppe om at et register ville vært et fantastisk hjelpemiddel, men det får vi jo ikke. Da blir alternativene "hun sa at han sa at..", å stole på det man finner på hjemmesider, og å gå direkte til folk og spørre om det er noe man gjerne vil ha en forklaring på. Man er jo ikke garantert korrekt informasjon når det gjelder sistnevnte heller, men generelt sett kan det gjerne ha mer for seg enn å sitte og spekulere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Selv de jeg er uenig med, gjør stort sett det DE mener er riktig - det er det som er "sakens kjerne", hva er egentlig riktig og galt i forhold til avl? Og da ser jeg bort i fra selvfølgeligheter som at man ikke avler på syke dyr..

Det er vel her jeg er uenig. Hvis de mener at de gjør alt riktig, hvorfor er alt så sabla hemmelig?

Jeg er til dels enig. Det hadde vært mye enklere å drive med avl om all info var offentlig, ikke bare HD/AA-statestikker, men et register over ALLE sykdommer, arvelige eller ei. Jo mer fakta man har, jo bedre er det - men da må nesten fakta være fakta, ikke rykter, ikke gjetninger, men dette-har-vi-bevis-på-fakta..

Ja, selvsagt. Spørsmålet er hvorfor så mange oppdrettere unnlater å informere om ting som kan ha stor betydning for avlen, både egen og andres.

Det var ikke det jeg mente. Diskusjonen er ikke interessant om vi skal gå over på å diskutere enkelte oppdrettere..

Jeg sa ikke at du mente noenting, jeg sa bare at jeg heller ikke sikter mot noen spesielle når jeg diskuterer, og at det nesten er synd. Hadde jo vært bedre om jeg bare hadde en eller to oppdrettere i bakhodet, men det er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig legger jeg ut informasjon om den enkelte hunds helse som jeg har ervervet, produsert eller lånt på min hjemmeside, i tillegg til en mer oversiktelig statestikk på de samme hundene, slik at en vet hva en kan forvente seg ut i fra de linjene jeg avler på.

Samtlige hunder som det ikke lengre avles på står også opplistet, ift helse, temperament, funksjonalitet og eksteriør.

I tillegg står det en muntlig vurdering av hver enkelt hund sitt temperament og funksjon ift rasestandarden, den er dog vår egen mening om akkurat det individet. Er den territorial eller dominant, så står det nettopp det, og er den myk som smør, så står det også. Jeg ser ikke helt poenget med å lyve eller prøve å skjule disse tingene, de kommer frem så snart hunden blir observert av potensielt interesserte i rasen/dine valper uansett.

Dersom oppdretter rosemaler rasens temperament, helse osv, så bør en lukte lunta og komme seg vekk før det smeller :wub: Alle raser blir syke og skadet, og de oppdretterne som er ærlige på disse områdene, også ift egne hunder og deres feil, er de oppdretterne som kommer lengst. Alle gjør kombinasjoner som produserer dritthunder før eller siden, de beste lærer av det - de andre fortsetter å produsere dritthunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til litt vondt å være fornuftig...

Syns ikke det er så vondt, jeg :) Trist at hundene mine ikke er gode nok til å gå i avl, men ganske deilig å ikke ha noe "press" på seg heller. Tenk hvilke påkjenninger det kan være for tispen, og tenk så slitsomt det er å være oppdretter. Nei, glad jeg bare er fôrvert og ikke skal ha noe kull hjemme hos meg :wub:

On topic:

Ett sted går grensen for hva som burde holdes hemmelig. Om en hund avlives pga mentalitet, hvorfor skal det holdes hemmelig? Jeg har akkurat hørt om et slikt tilfelle, og det er faktisk ganske viktig informasjon mtp at den hundens linjer går mye i avl. Er det flere i slekten som er avlivet av samme grunn, uten at noen vet om det? Er det ikke urettferdig å skjule dette, både mtp valpekjøpere og rasen? Det blir sikkert mye drittslenging om det kommer ut, men man blir vel ikke oppdretter uten å vite at det faktisk er slik det er i veldig mange miljøer?

Jeg forstår at noen ikke ønsker å legge ut om at ens egen hund er skuddredd, men brukes linjene i avl syns jeg allikevel at man har et ansvar i å ha den informasjonen tilgjengelig, f.eks med et MH-skjema på hjemmesiden.

En oppdretter jeg kjenner fikk kull med allergi - uten å ane hvor det kom fra. H*n prøver å fortsatt å finne ut hvor i linjene til dette kullet det ligger, men når oppdrettere verken svarer på mail eller telefon blir det litt vanskelig. Jeg forstår ikke hvorfor hundemennesker skal holde slike ting skjult når de får direkte spørsmål - vil de virkelig utsette andre hundeeiere for et liv med en allergisk hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Hvorfor er dette noe å holde hemmelig?

Jeg skrev ikke at dette er noe å holde hemmelig, men jeg forstår at folk ikke ønsker å legge ut om det, akkurat som at de fleste hundeeiere ikke legger ut om andre negative sidene ved hunden sin på hjemmesiden (at hunden har rævva konsentrasjonsevne, at den er lettstresset, bjeffer mye osv). Men jeg syns det skal være tilgjengelig for de som er interesserte, og det skrev jeg jo.

Legger selv ut om egne hunder, både drit og positive ting, men jeg forstår at ikke andre ønsker det fordi man fort blir offer for baksnakking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev ikke at dette er noe å holde hemmelig, men jeg forstår at folk ikke ønsker å legge ut om det, akkurat som at de fleste hundeeiere ikke legger ut om andre negative sidene ved hunden sin på hjemmesiden (at hunden har rævva konsentrasjonsevne, at den er lettstresset, bjeffer mye osv). Men jeg syns det skal være tilgjengelig for de som er interesserte, og det skrev jeg jo.

Legger selv ut om egne hunder, både drit og positive ting, men jeg forstår at ikke andre ønsker det fordi man fort blir offer for baksnakking.

Redd for å bli baksnakket fordi bikkja er skuddredd? Jo, det hadde brydd meg mye. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ofte jeg kommenterer noe her på sonen - men det skjer :icon_redface:

hvis det skulle være sånn at jeg bestemmer meg for å ha et kull på Nora, så er det jo fordi jeg anser at risikoen for at hun skal få avkom med epilepsi som svært liten, sant? Men det kan jeg ikke si til valpekjøperene, for da fører jeg de bak lyset? Og hvis jeg sier at det er epilepsi på linjene, så avler jeg selvsagt "syke hunder"?

Når det gjelder sykdom i forskjellige linjer vil jeg påstå at jo mer man roter i en stamtavle og dens linjer - jo mer sykdommer vil man finne. Jeg vil også påstå at det ikke finnes en linje uten at det ligger noe "grums" ett eller annet sted ! Viktigheten er vel å prøve å plukke ut de linjene som er friskest...og håpe på det beste!

Og hvis 2ne ønsker å ha ett kull på Nora - så hvorfor ikke? Hun har friskere linjer enn flere andre hunder som har blitt avlet på !

Et konkret eksempel: En oppdretter får tilbake en valp pga mentalitet, men skylder offentlig på valpekjøper og mener at hunden bare er litt uoppdragen. Litt senere blir plutselig denne valpen avlivet nettopp fordi den faktisk ikke var helt god i hodet likevel, men dette ties helt ned og hunden snakkes ikke mer om.

Så var det over til alle hemmelighetene :whistle:

Jeg forstår veldig godt at oppdrettere vegrer seg for å offentliggjøre alt som skjer. Dette med tanke på hvor fort feil antagelser skjer, hvor fort rykter svirrer og hvor destruktive disse antagelsene / ryktene kan bli for oppdretter. For det er ikke til å stikke under en stol at man gjerne liker å snakke mer negativt om andres hunder og avl - enn hva som er positivt. Og er man så uheldig å få en drittbikkje i ett kull - ja så stemples gjerne hele kullet som ett dritt-kull :lol: For ikke å snakke om hvis oppdretter er så uheldig å få flere dårlige eksemplarer i forskjellige kull - da blir hele kennelnavnet ødelagt ! På min rase har vi flere eksempler på det.

Så mitt råd til de som ikke liker hemmeligheter eller har spørsmål ang. avlet... - ta en telefon til oppdretter - :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVORFOR skal alt være så forbanna HYSJ HYSJ så fort NOE har et SNEV av negativitet rundt seg????

Synes ikke det er det minste rart at oppdrettere o.a. holder negativ omtale tett til brystet. Det er ingen hemmelighet at det er flust i sjalusi og baksnakking i mange kretser, og det er da liten vits å gi de ei fjær?

Det jeg synes er mye mer viktig er hvordan denne oppdretteren stiller seg videre til eks en sykdom, elendig MH-test o.l. og tar ansvar ved å ta ut hunden av framtidig avl. At man ikke frivillig setter seg i skuddlinjen for jungeltelegrafen, det er forståelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så var det over til alle hemmelighetene :icon_redface:

Jeg forstår veldig godt at oppdrettere vegrer seg for å offentliggjøre alt som skjer. Dette med tanke på hvor fort feil antagelser skjer, hvor fort rykter svirrer og hvor destruktive disse antagelsene / ryktene kan bli for oppdretter. For det er ikke til å stikke under en stol at man gjerne liker å snakke mer negativt om andres hunder og avl - enn hva som er positivt. Og er man så uheldig å få en drittbikkje i ett kull - ja så stemples gjerne hele kullet som ett dritt-kull :whistle: For ikke å snakke om hvis oppdretter er så uheldig å få flere dårlige eksemplarer i forskjellige kull - da blir hele kennelnavnet ødelagt ! På min rase har vi flere eksempler på det.

Så mitt råd til de som ikke liker hemmeligheter eller har spørsmål ang. avlet... - ta en telefon til oppdretter - :lol:

Men mitt poeng lenger opp her er jo at det snakkes faktisk mer om de hundene som oppdretterne tier om. Dvs at jo tettere en holder kortene til brystet, dess mer svirrer rykteflommen. Jeg vet om oppdrettere på våre raser som har hatt "drittkull", men vært veldig ærlige om det. Disse kullene snakkes det ikke om i det hele tatt, for oppdretteren har gått "ut" med det og da blir folk kjapt ferdige - og det er ikke noe å lage rykter om lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redd for å bli baksnakket fordi bikkja er skuddredd? Jo, det hadde brydd meg mye. :wub:

Hehehe, ja ikke sant? Det er mye rart man tar seg nær av her i verden (helt seriøst ment, ikke den populariserte "ironiske" eller "sarkastiske" meningen som enkelte så stolt fronter her inne).

Over til saken - tror mange hundefolk og oppdrettere går seg litt fast i "miljøer" og mister evnen til å se seg selv utenfra. Personlig synes jeg mye av svarene i denne tråden viser nøyaktig hvor omfattende tankegangen "jeg meg og mitt" dominerer. Hvis man bare klart å svare objektivt i stedet for å gå rett i skyttergraven og prøve å regelrett "forsvare" sine avlsmønstre? Ingen har blitt pekt ut, ingen navn nevnt - hva er da vitsen med den evinnelige sparkinga i jorden?

Diskusjonen taper i mine øyne mye verdi i mangel på generalisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, ja ikke sant? Det er mye rart man tar seg nær av her i verden (helt seriøst ment, ikke den populariserte "ironiske" eller "sarkastiske" meningen som enkelte så stolt fronter her inne).

Vel, alle er tydeligvis ikke komfortable med det. Og det gjelder ikke bare skuddredsel, men alt annet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest tråden og blir litt opptatt av dette begrepet "oppdretter". Hva er egentlig en "oppdretter"? Det er enhver som har kull på tispen sin det...

Tenker på da jeg for første gang kjøpte hund, var vel da 15 år mener jeg. "Oppdretter" hadde en familiehund og ønsket valper på denne. Sannelig hadde fetteren en hund av samme rase og slikt blir det valper av! At kullsøsken til både mor og far hadde sterk og middels HD (de som var røntget da) tror jeg sannelig ikke "oppdretteren" vår hadde noen anelse om. Forsåvidt ikke interesse av heller, eller ante kunne ha noen betydning. Slike "oppdrettere" tror jeg det finnes mange av fremdeles, se bare annonser på Finn.no og i avisene der du vil finne "sjefervalper" og "witten terrjer" valper til salgs. På samme måte som jeg var er også førstegangskjøpere i dag veldig ukritiske.

Men forstår at trådstarter hadde fokus på tilbakeholdelse av kjente opplysninger som ikke er god reklame. Det tror jeg det er mye av dessverre. Og mener jeg til og med har belegg for å si det. Når man har vært i hundemiljøet noen år stusser man jo f.eks over hvor utvalgt mye av den informasjon som legges ut på diverse hjemmesider er... F.eks rørende "nekrologer" over 13 år gammel hund som er død av alderdom, to år gammel hund som ble påkjørt av toget til tross for at den var i bånd (jada - er ironisk nå). Men intet om hannen på 18 mnd som ble avlivet fordi den bet en unge som tilfeldigvis kom på besøk...

Gå til utlandet - hjemmesider finnes der alle HD-resultater som legges ut viser A-hofter, kanskje med et lite innslag av B-hofter. Noen hunder fremkommer det riktignok ikke resultater på, hvilket umiddelbart gir inntrykk av at disses status er ukjent. For flere av disse hundene er det beviselig ikke slik. De er eksportert til nordiske land og der fått D- og E- hofter.

Nå er jo jeg generelt veldig skeptisk til mine medmennesker - yrkesskade? - men generelt er det nok en tendens til at uheldige opplysninger underslås :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så lei dette her! Hvorfor skal alt holdes så forbasket hemmelig i hundeverden?

Okei, så har bikkja di gjort en dårlig MH da, hvorfor ikke legge den ut på nett og la folk få se at ikke ALT i hundeverden er gull og grønne skoger?

Så er et av avkommene etter din hund avlivet pga biting da, hvorfor skal dette hysjes ned i hodet og rævva? Er det ikke bedre at sannheten kommer frem først som sist?

Okei, så har bikkja di KUN gitt avkom med sykdom da.... Hvorfor ikke være åpen med det?

Jeg kunne ramset opp i alle retninger her med eksempler, men dere forstår hvor jeg vil.

HVORFOR skal alt være så forbanna HYSJ HYSJ så fort NOE har et SNEV av negativitet rundt seg????

Haff.... :wub:

Sånn, kjør diskusjon...

Fordi det er mange måter å jobbe på. Hvis man er misfornøyd med oppdrettere eller MH-dommere, så trenger man ikke å legge ut subjektive meninger om navngitte personer, i det vide og breie på offentlige fora. Det har med hensyn til personvern å gjøre, og offentlig, negativ kritikk og kan ofte utvikle seg i mer usaklig, urettferdig retning. Jeg vil tro det er derfor folk vegrer seg fra å henge ut andre i all OFFENTLIGHET. Jeg trodde du ville skjønne det, etter diverse diskusjoner rundt dine egne hunder/oppdretter :wub: Det er ikke morsomt når folk brøler ut om ting som lett kan mistolkes, på et sted hvor ALLE kan lese det...

EDIT: og det er lov å være negativ og/eller misfornøyd uten å bruke store bokstaver. Er det virkelig galt bare å insinuere ting? Hvis det er tilfelle så tar man jo utgangspunkt i en svart/hvit-verden, og sånn fungerer da ikke virkeligheten? Dessuten er det heller ingen grunn til å lage dårlig stemning, hvis man kan unngå det. Hundenorge er ikke SÅ stort, og det er ikke så trivelig å drive med en hobby innen et miljø hvor man har gjort seg svært upopulær. Enten det var en saklig og god begrunnelse eller ikke. Det kan være lett å si at andre er feig dersom vedkommende ikke tillater seg selv å brøle, men det er jo faktisk opp til den enkelte å velge om man vil være diskret eller ikke :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå til utlandet - hjemmesider finnes der alle HD-resultater som legges ut viser A-hofter, kanskje med et lite innslag av B-hofter. Noen hunder fremkommer det riktignok ikke resultater på, hvilket umiddelbart gir inntrykk av at disses status er ukjent. For flere av disse hundene er det beviselig ikke slik. De er eksportert til nordiske land og der fått D- og E- hofter.

Der har du et veldig godt poeng. I USA kan oppdretter/eier av hund velge om de vil legge ut HD/AA resultater i den offentlige databasen, eller om de vil holde tilbake resultatet. Og det er mange som velger å holde tilbake informasjonen dersom hunden får påvist HD eller AA, mens de samme legger ut gode resultater i databasen. Det er faktisk et veldig godt bevis (iallfall for meg) på at mange oppdrettere velger å holde tilbake negativ informasjon om sine hunder og linjer.

Heldigvis er ikke alle oppdrettere sånn. Det finnes de som legger ut fine statistikker over sine hunder og deres avkom, og som svarer åpent når man stiller spørsmål om ting.

Men jeg har selv støtt på oppdrettere som har hatt mange kull, og som kun har positivt å si om sine hunder. Da vet jeg at det ikke er oppdretter for meg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så har bikkja di gjort en dårlig MH da, hvorfor ikke legge den ut på nett og la folk få se at ikke ALT i hundeverden er gull og grønne skoger?

Jeg går litt ut i fra at denne kommentaren er rettet mot denne tråden?

I så fall, så handler det om at jeg ikke er interessert i å henge ut noen med navn, sånn her på forumet. Dersom man vil ha detaljer er det ikke verre enn å sende en PM :wub:

Jeg har ingen ting å holde hemmelig, men jeg har ikke lagt ut MH'en til min egen hund, ene og alene fordi jeg ikke har tatt meg bryet, men om noen hadde hatt et spesifikt ønske om å se MH'en til min bikkje (for øvrig en middelmådig beskrivelse, gjort av en voksen skuddredd schäferdame), så skal jeg heller revurdere det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ganske nye i gamet, men at det er mye hemmelighetskremmeri blant enkelte er det ingen tvil om. Kjenner godt til to ytterpunkter mht oppdrett, den ene har dessverre funnet ut først etter to kull (forskjellige tisper) at den fantastiske hannen kun er fantastisk utseendemessig. De bruker ikke denne hannen igjen, til tross for flere forespørsler, men begrunner hvorfor han er tatt ut av avlen deres.

Den andre oppdretteren fikk tilbakemeldinger om at 3 av 5 i et av deres kull ble avlivet, men ikke søren om hun ønsker å fortelle folk hvorfor. Det var selvfølgelig eierne som hadde gjort noe galt. Tror det er først når man er innenfor et rasemiljø, man klarer å finne ut hva som er slarv og hva som er sant, men den typen sistnevnte oppdretter gjør det da veldig vanskelig til tider.

Når det gjelder privatpersoner som har blogger (inkl oss selv), så synes jeg at hvis man kun poster de beste resultatene, så fint for dem. Vi poster alt, men det er ikke for å være bedre, men fordi de vi kjenner og som leser jevnlig er interessert å vite hvordan det går uansett. Hunden vår er jo selvfølgelig den mest fantastiske i hele verden uansett resultater :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er mye mer viktig er hvordan denne oppdretteren stiller seg videre til eks en sykdom, elendig MH-test o.l. og tar ansvar ved å ta ut hunden av framtidig avl. At man ikke frivillig setter seg i skuddlinjen for jungeltelegrafen, det er forståelig!

Men hvorfor ikke være åpen og ærlig da men hvorfor hunden blir tatt ut av avl? Ikke bare fjerne den fra evnt hjemmesider osv?

Men mitt poeng lenger opp her er jo at det snakkes faktisk mer om de hundene som oppdretterne tier om. Dvs at jo tettere en holder kortene til brystet, dess mer svirrer rykteflommen. Jeg vet om oppdrettere på våre raser som har hatt "drittkull", men vært veldig ærlige om det. Disse kullene snakkes det ikke om i det hele tatt, for oppdretteren har gått "ut" med det og da blir folk kjapt ferdige - og det er ikke noe å lage rykter om lenger.

NETTOPP! Det er dette jeg også tenker... Jo mer åpne og ærlige oppdretterne er, jo raskere blåser stormen over... Som regel i det minste....

Fordi det er mange måter å jobbe på. Hvis man er misfornøyd med oppdrettere eller MH-dommere, så trenger man ikke å legge ut subjektive meninger om navngitte personer, i det vide og breie på offentlige fora. Det har med hensyn til personvern å gjøre, og offentlig, negativ kritikk og kan ofte utvikle seg i mer usaklig, urettferdig retning. Jeg vil tro det er derfor folk vegrer seg fra å henge ut andre i all OFFENTLIGHET. Jeg trodde du ville skjønne det, etter diverse diskusjoner rundt dine egne hunder/oppdretter :lol: Det er ikke morsomt når folk brøler ut om ting som lett kan mistolkes, på et sted hvor ALLE kan lese det...

Det er blandt annet pga dette jeg mener det beste hadde vært om oppdretter selv la ut fakta. Så slipper det å bli spekulasjoner og falske rykter.

Men selvfølgelig har man jo dem som ikke VIL høre på fakta og VIL finne opp sin egen sannhet uansett da... Disse er vanskelige å unngå.

Jeg går litt ut i fra at denne kommentaren er rettet mot denne tråden?

Nei, den hadde absolutt ikke noe med den tråden å gjøre. Men intr å se hvor mange som egentlig føler seg truffet her ;)

Bare for å oppklare det.... Den situasjonen som fikk det til å toppe seg for meg, og gjorde at jeg skrev dette innlegget, har ingenting med soniser å gjøre. Jeg kjenner jo faktisk til hundemiljøer som ikke er her inne også :) Utrolig nok :P Men om folk her inne vil føle seg truffet, så er det kanskje en grunn til det?? :P

Jeg syns bare det dukker opp så mange episoder nå som bare skal hysjes ned og ikke nevnes mer, og om grunnen til at det irriterer meg er at jeg er i overkant nysgjerrig eller om det er fordi jeg mener oppdrettere bør ha et snev av åpenhet osv, får vel være opp til dere å dømme :P

MEn i all hovedsak er jeg enig i mye av det Mikkel har skrevet i tråden her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at å ha et oppdrett på mange måter innebærer å ha en visjon. Man må vite hva man vil med oppdrettet sitt og prøve å lage strategier for hvordan man skal komme dit. Ikke alle tenker at den strategien bygger på ærlighet og åpenhet. Jeg tenker at de som virkelig tror på det de driver med og er ærlige også er de som vil lykkes når alt kommer til alt. Man må tro på det man holder på med, uansett hva man driver med, også hundeoppdrett. Jeg setter umåtelig stor pris på oppdrettere som informerer om resultater, planer og intensjoner, også de som ikke går helt som forventet. Så jeg må si meg enig med de fleste andre her i at det virkelig er synd at noen ikke holder seg for gode til å fare med løgn og skjuler ting. Det er destruktivt, ikke bare for ens eget rykte den dagen sannheten kommer frem, men også for avlen.

Dessverre er det ikke bare i hundeverden folk skjuler sannheten for å bedre eget rykte. Sånne tendenser tror jeg man kan se innenfor det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...