Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldrende sheltie med sviktende helse


Sheltie

Recommended Posts

Vi har er sheltie hann som nærmer seg 9 år. Han har stort sett alltid vært frisk, og elsker å være med på turer i skog og mark. De siste 6 md. har han hatt sviktende helse, uten at vi eller veterinær kan finne ut hva som feiler vår hund. Er det noen andre som har erfaringer eller tips til hva som kan være galt?

Først litt om symptomene: Vår hund har hatt tørrhoste, som om den har en hårball i halsen, i et par år - uten at det ser ut som om det har plaget ham nevneverdig. Videre har han det siste året utviklet en svært sensitiv mage, og tåler ikke annet fór enn det han er vant til. Ved avvikende foring kan han kaste opp, og får løs mage. I sommer fikk han to store kuler i nakken. Kulene sprakk og vesket mye. Samtidig begynte han å halte på ene forlabben og var i dårlig form. Han fikk også mange små sår over hele kroppen. Han fikk sårbehandling hos dyrlege med tilhørende antibiotikakur. Veterinæren konstaterte samtidig at han hadde dårlig oksygenopptak og trang passasje i deler av den ene lungen, noe som kunne tyde på en infeksjon i lungene. Røntgen av hele kroppen viste ikke noe galt, med unntak av mindre forkalkninger i beina - noe som er normalt for en hund på snart 9 år. I tillegg til antibiotika har hunden vår begynt på en lav dose av kortison-tabletter. Dette var ment å være forbigående, men er blitt en permanent medisinering. To dager uten kortison og hunden får problemer med å gå uten å halte kraftig, og han blir generelt nedstemt. Med medisinering er han frisk og glad, men er ikke så ivrig på de lengste turene lengere.

Etter snart 4 måneder med kortison og sårbehandlinger har han fortsatt flere sår over hele kroppen, og det danner seg en tynn sårskorpe på huden. I tillegg har vi nå oppdaget et par nye kuler: En i lysken og en under kjeven. Disse har ikke sprukket slik som de to han hadde i nakken når han først ble syk. Han er også tungpustet, og er ikke så sosial som han en gang var (en sheltie vil normalt fotfølge deg over alt...) Dyrlegen har tatt en rekke prøver og gjort grundige undersøkelser av hunden uten å finne ut hva som feiler ham. Dyrlegen har antydet at det kan være noe med imunforsvaret som ikke fungerer som det skal.

Er det noen som har opplevd lignende med sin hund, og som kanskje har en idé om hva som kan være galt og hvordan man kan behandle dette?

Innspill mottas med stor takknemlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisen her i huset på 11 1/2 har hatt tørrhoste og vært litt tungpustet det siste halvåret. Vetrinæren konkludrte med at hun har en liten, forholdsvis ubetydelig bilyd på hjertet. Noe som ikke påvirker henne i særlig grad i hverdagen. Hun skal ikke begrenses på noe vis, gjelder ihvertfall hennes tilfelle. :D

Noe å sjekke opp i kanskje?

Ang stivhet så kan det hjelpe å gi han glucosamin tilskudd, spesielt nå på vinteren. Glucosamin hjelper kroppen å prødusere mer leddvæske slik at bevegeligheten i leddene blir bedre. Virker godt her på kalde vinterkvelder!

Lykke til med pensjonisten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et skudd i blinde, men er det tatt avføringsprøve på hunden? Lungeorm kan gi hoste og luftveisproblemer, piskeorm kan gi symptomer som ligner på magekatarr. Langvarig infeksjon av orm kan gi alvorlige helseproblemer, og noen typer orm kan være vanskelig å bli kvitt selv om man gir ormekur.

Ble tatt en dyrkning av væsken i disse byllene som sprakk? Det kunne vært verdt et forsøk. Om ikke annet vil han få riktig antibiotika som kan behandle ham mest effektivt.

Det finnes også prøver man kan ta for å kartlegge autoimmun sykdom (halting, hudproblem og lunger kan passe fint inn).

Det er jo også et problem at man ikke vet om symptomene hører sammen, eller om han har flere lidelser som må behandles hver for seg.

Høres uansett veldig kjipt ut. :D Håper dere finner ut av det snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googlet litt. Vet ikke om denne artikkelen er til noe hjelp, men:

http://veterinarymedicine.dvm360.com/vetmed/article/articleDetail.jsp?id=141737

Det høres veldig ut som noen form for autoimmun lidelse for meg, i hvert fall. Håper dere klarer å håndtere det på en måte slik at han kan ha et fint liv i noen år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke erfaring med de symptomene, men jeg har eid noen hunder som har hatt diverse sykdommer.

Mitt tips er derfor: Dra til flere forskjellige veterinærklinikker! Sykdom på dyr er såpass stort felt at ett menneske eller to ikke er istand til å vite alt, eller finne ut av alt. Så er en veterinær litt usikker, så spør man neste.

Lykke til med lille tassen da. Er så trist når de blir syke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til alle dere som har kommet med gode innspill og råd! Dette var virkelig nyttig! Det er jo ikke så greit å finne ut av alt, verken for oss som hundeeiere eller for veterinærer. Vi har fått medisin for sårbehandling, og ny time til dyrlege er bestilt for videre undersøkelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...