Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldrende sheltie med sviktende helse


Sheltie

Recommended Posts

Skrevet

Vi har er sheltie hann som nærmer seg 9 år. Han har stort sett alltid vært frisk, og elsker å være med på turer i skog og mark. De siste 6 md. har han hatt sviktende helse, uten at vi eller veterinær kan finne ut hva som feiler vår hund. Er det noen andre som har erfaringer eller tips til hva som kan være galt?

Først litt om symptomene: Vår hund har hatt tørrhoste, som om den har en hårball i halsen, i et par år - uten at det ser ut som om det har plaget ham nevneverdig. Videre har han det siste året utviklet en svært sensitiv mage, og tåler ikke annet fór enn det han er vant til. Ved avvikende foring kan han kaste opp, og får løs mage. I sommer fikk han to store kuler i nakken. Kulene sprakk og vesket mye. Samtidig begynte han å halte på ene forlabben og var i dårlig form. Han fikk også mange små sår over hele kroppen. Han fikk sårbehandling hos dyrlege med tilhørende antibiotikakur. Veterinæren konstaterte samtidig at han hadde dårlig oksygenopptak og trang passasje i deler av den ene lungen, noe som kunne tyde på en infeksjon i lungene. Røntgen av hele kroppen viste ikke noe galt, med unntak av mindre forkalkninger i beina - noe som er normalt for en hund på snart 9 år. I tillegg til antibiotika har hunden vår begynt på en lav dose av kortison-tabletter. Dette var ment å være forbigående, men er blitt en permanent medisinering. To dager uten kortison og hunden får problemer med å gå uten å halte kraftig, og han blir generelt nedstemt. Med medisinering er han frisk og glad, men er ikke så ivrig på de lengste turene lengere.

Etter snart 4 måneder med kortison og sårbehandlinger har han fortsatt flere sår over hele kroppen, og det danner seg en tynn sårskorpe på huden. I tillegg har vi nå oppdaget et par nye kuler: En i lysken og en under kjeven. Disse har ikke sprukket slik som de to han hadde i nakken når han først ble syk. Han er også tungpustet, og er ikke så sosial som han en gang var (en sheltie vil normalt fotfølge deg over alt...) Dyrlegen har tatt en rekke prøver og gjort grundige undersøkelser av hunden uten å finne ut hva som feiler ham. Dyrlegen har antydet at det kan være noe med imunforsvaret som ikke fungerer som det skal.

Er det noen som har opplevd lignende med sin hund, og som kanskje har en idé om hva som kan være galt og hvordan man kan behandle dette?

Innspill mottas med stor takknemlighet.

Skrevet

Labbisen her i huset på 11 1/2 har hatt tørrhoste og vært litt tungpustet det siste halvåret. Vetrinæren konkludrte med at hun har en liten, forholdsvis ubetydelig bilyd på hjertet. Noe som ikke påvirker henne i særlig grad i hverdagen. Hun skal ikke begrenses på noe vis, gjelder ihvertfall hennes tilfelle. :D

Noe å sjekke opp i kanskje?

Ang stivhet så kan det hjelpe å gi han glucosamin tilskudd, spesielt nå på vinteren. Glucosamin hjelper kroppen å prødusere mer leddvæske slik at bevegeligheten i leddene blir bedre. Virker godt her på kalde vinterkvelder!

Lykke til med pensjonisten :D

Skrevet

Et skudd i blinde, men er det tatt avføringsprøve på hunden? Lungeorm kan gi hoste og luftveisproblemer, piskeorm kan gi symptomer som ligner på magekatarr. Langvarig infeksjon av orm kan gi alvorlige helseproblemer, og noen typer orm kan være vanskelig å bli kvitt selv om man gir ormekur.

Ble tatt en dyrkning av væsken i disse byllene som sprakk? Det kunne vært verdt et forsøk. Om ikke annet vil han få riktig antibiotika som kan behandle ham mest effektivt.

Det finnes også prøver man kan ta for å kartlegge autoimmun sykdom (halting, hudproblem og lunger kan passe fint inn).

Det er jo også et problem at man ikke vet om symptomene hører sammen, eller om han har flere lidelser som må behandles hver for seg.

Høres uansett veldig kjipt ut. :D Håper dere finner ut av det snart!

Skrevet

Har ikke erfaring med de symptomene, men jeg har eid noen hunder som har hatt diverse sykdommer.

Mitt tips er derfor: Dra til flere forskjellige veterinærklinikker! Sykdom på dyr er såpass stort felt at ett menneske eller to ikke er istand til å vite alt, eller finne ut av alt. Så er en veterinær litt usikker, så spør man neste.

Lykke til med lille tassen da. Er så trist når de blir syke :D

Skrevet

Tusen takk til alle dere som har kommet med gode innspill og råd! Dette var virkelig nyttig! Det er jo ikke så greit å finne ut av alt, verken for oss som hundeeiere eller for veterinærer. Vi har fått medisin for sårbehandling, og ny time til dyrlege er bestilt for videre undersøkelser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...