Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldrende sheltie med sviktende helse


Sheltie

Recommended Posts

Vi har er sheltie hann som nærmer seg 9 år. Han har stort sett alltid vært frisk, og elsker å være med på turer i skog og mark. De siste 6 md. har han hatt sviktende helse, uten at vi eller veterinær kan finne ut hva som feiler vår hund. Er det noen andre som har erfaringer eller tips til hva som kan være galt?

Først litt om symptomene: Vår hund har hatt tørrhoste, som om den har en hårball i halsen, i et par år - uten at det ser ut som om det har plaget ham nevneverdig. Videre har han det siste året utviklet en svært sensitiv mage, og tåler ikke annet fór enn det han er vant til. Ved avvikende foring kan han kaste opp, og får løs mage. I sommer fikk han to store kuler i nakken. Kulene sprakk og vesket mye. Samtidig begynte han å halte på ene forlabben og var i dårlig form. Han fikk også mange små sår over hele kroppen. Han fikk sårbehandling hos dyrlege med tilhørende antibiotikakur. Veterinæren konstaterte samtidig at han hadde dårlig oksygenopptak og trang passasje i deler av den ene lungen, noe som kunne tyde på en infeksjon i lungene. Røntgen av hele kroppen viste ikke noe galt, med unntak av mindre forkalkninger i beina - noe som er normalt for en hund på snart 9 år. I tillegg til antibiotika har hunden vår begynt på en lav dose av kortison-tabletter. Dette var ment å være forbigående, men er blitt en permanent medisinering. To dager uten kortison og hunden får problemer med å gå uten å halte kraftig, og han blir generelt nedstemt. Med medisinering er han frisk og glad, men er ikke så ivrig på de lengste turene lengere.

Etter snart 4 måneder med kortison og sårbehandlinger har han fortsatt flere sår over hele kroppen, og det danner seg en tynn sårskorpe på huden. I tillegg har vi nå oppdaget et par nye kuler: En i lysken og en under kjeven. Disse har ikke sprukket slik som de to han hadde i nakken når han først ble syk. Han er også tungpustet, og er ikke så sosial som han en gang var (en sheltie vil normalt fotfølge deg over alt...) Dyrlegen har tatt en rekke prøver og gjort grundige undersøkelser av hunden uten å finne ut hva som feiler ham. Dyrlegen har antydet at det kan være noe med imunforsvaret som ikke fungerer som det skal.

Er det noen som har opplevd lignende med sin hund, og som kanskje har en idé om hva som kan være galt og hvordan man kan behandle dette?

Innspill mottas med stor takknemlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisen her i huset på 11 1/2 har hatt tørrhoste og vært litt tungpustet det siste halvåret. Vetrinæren konkludrte med at hun har en liten, forholdsvis ubetydelig bilyd på hjertet. Noe som ikke påvirker henne i særlig grad i hverdagen. Hun skal ikke begrenses på noe vis, gjelder ihvertfall hennes tilfelle. :D

Noe å sjekke opp i kanskje?

Ang stivhet så kan det hjelpe å gi han glucosamin tilskudd, spesielt nå på vinteren. Glucosamin hjelper kroppen å prødusere mer leddvæske slik at bevegeligheten i leddene blir bedre. Virker godt her på kalde vinterkvelder!

Lykke til med pensjonisten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et skudd i blinde, men er det tatt avføringsprøve på hunden? Lungeorm kan gi hoste og luftveisproblemer, piskeorm kan gi symptomer som ligner på magekatarr. Langvarig infeksjon av orm kan gi alvorlige helseproblemer, og noen typer orm kan være vanskelig å bli kvitt selv om man gir ormekur.

Ble tatt en dyrkning av væsken i disse byllene som sprakk? Det kunne vært verdt et forsøk. Om ikke annet vil han få riktig antibiotika som kan behandle ham mest effektivt.

Det finnes også prøver man kan ta for å kartlegge autoimmun sykdom (halting, hudproblem og lunger kan passe fint inn).

Det er jo også et problem at man ikke vet om symptomene hører sammen, eller om han har flere lidelser som må behandles hver for seg.

Høres uansett veldig kjipt ut. :D Håper dere finner ut av det snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googlet litt. Vet ikke om denne artikkelen er til noe hjelp, men:

http://veterinarymedicine.dvm360.com/vetmed/article/articleDetail.jsp?id=141737

Det høres veldig ut som noen form for autoimmun lidelse for meg, i hvert fall. Håper dere klarer å håndtere det på en måte slik at han kan ha et fint liv i noen år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke erfaring med de symptomene, men jeg har eid noen hunder som har hatt diverse sykdommer.

Mitt tips er derfor: Dra til flere forskjellige veterinærklinikker! Sykdom på dyr er såpass stort felt at ett menneske eller to ikke er istand til å vite alt, eller finne ut av alt. Så er en veterinær litt usikker, så spør man neste.

Lykke til med lille tassen da. Er så trist når de blir syke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til alle dere som har kommet med gode innspill og råd! Dette var virkelig nyttig! Det er jo ikke så greit å finne ut av alt, verken for oss som hundeeiere eller for veterinærer. Vi har fått medisin for sårbehandling, og ny time til dyrlege er bestilt for videre undersøkelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...