Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldrende sheltie med sviktende helse


Sheltie

Recommended Posts

Skrevet

Vi har er sheltie hann som nærmer seg 9 år. Han har stort sett alltid vært frisk, og elsker å være med på turer i skog og mark. De siste 6 md. har han hatt sviktende helse, uten at vi eller veterinær kan finne ut hva som feiler vår hund. Er det noen andre som har erfaringer eller tips til hva som kan være galt?

Først litt om symptomene: Vår hund har hatt tørrhoste, som om den har en hårball i halsen, i et par år - uten at det ser ut som om det har plaget ham nevneverdig. Videre har han det siste året utviklet en svært sensitiv mage, og tåler ikke annet fór enn det han er vant til. Ved avvikende foring kan han kaste opp, og får løs mage. I sommer fikk han to store kuler i nakken. Kulene sprakk og vesket mye. Samtidig begynte han å halte på ene forlabben og var i dårlig form. Han fikk også mange små sår over hele kroppen. Han fikk sårbehandling hos dyrlege med tilhørende antibiotikakur. Veterinæren konstaterte samtidig at han hadde dårlig oksygenopptak og trang passasje i deler av den ene lungen, noe som kunne tyde på en infeksjon i lungene. Røntgen av hele kroppen viste ikke noe galt, med unntak av mindre forkalkninger i beina - noe som er normalt for en hund på snart 9 år. I tillegg til antibiotika har hunden vår begynt på en lav dose av kortison-tabletter. Dette var ment å være forbigående, men er blitt en permanent medisinering. To dager uten kortison og hunden får problemer med å gå uten å halte kraftig, og han blir generelt nedstemt. Med medisinering er han frisk og glad, men er ikke så ivrig på de lengste turene lengere.

Etter snart 4 måneder med kortison og sårbehandlinger har han fortsatt flere sår over hele kroppen, og det danner seg en tynn sårskorpe på huden. I tillegg har vi nå oppdaget et par nye kuler: En i lysken og en under kjeven. Disse har ikke sprukket slik som de to han hadde i nakken når han først ble syk. Han er også tungpustet, og er ikke så sosial som han en gang var (en sheltie vil normalt fotfølge deg over alt...) Dyrlegen har tatt en rekke prøver og gjort grundige undersøkelser av hunden uten å finne ut hva som feiler ham. Dyrlegen har antydet at det kan være noe med imunforsvaret som ikke fungerer som det skal.

Er det noen som har opplevd lignende med sin hund, og som kanskje har en idé om hva som kan være galt og hvordan man kan behandle dette?

Innspill mottas med stor takknemlighet.

Skrevet

Labbisen her i huset på 11 1/2 har hatt tørrhoste og vært litt tungpustet det siste halvåret. Vetrinæren konkludrte med at hun har en liten, forholdsvis ubetydelig bilyd på hjertet. Noe som ikke påvirker henne i særlig grad i hverdagen. Hun skal ikke begrenses på noe vis, gjelder ihvertfall hennes tilfelle. :D

Noe å sjekke opp i kanskje?

Ang stivhet så kan det hjelpe å gi han glucosamin tilskudd, spesielt nå på vinteren. Glucosamin hjelper kroppen å prødusere mer leddvæske slik at bevegeligheten i leddene blir bedre. Virker godt her på kalde vinterkvelder!

Lykke til med pensjonisten :D

Skrevet

Et skudd i blinde, men er det tatt avføringsprøve på hunden? Lungeorm kan gi hoste og luftveisproblemer, piskeorm kan gi symptomer som ligner på magekatarr. Langvarig infeksjon av orm kan gi alvorlige helseproblemer, og noen typer orm kan være vanskelig å bli kvitt selv om man gir ormekur.

Ble tatt en dyrkning av væsken i disse byllene som sprakk? Det kunne vært verdt et forsøk. Om ikke annet vil han få riktig antibiotika som kan behandle ham mest effektivt.

Det finnes også prøver man kan ta for å kartlegge autoimmun sykdom (halting, hudproblem og lunger kan passe fint inn).

Det er jo også et problem at man ikke vet om symptomene hører sammen, eller om han har flere lidelser som må behandles hver for seg.

Høres uansett veldig kjipt ut. :D Håper dere finner ut av det snart!

Skrevet

Har ikke erfaring med de symptomene, men jeg har eid noen hunder som har hatt diverse sykdommer.

Mitt tips er derfor: Dra til flere forskjellige veterinærklinikker! Sykdom på dyr er såpass stort felt at ett menneske eller to ikke er istand til å vite alt, eller finne ut av alt. Så er en veterinær litt usikker, så spør man neste.

Lykke til med lille tassen da. Er så trist når de blir syke :D

Skrevet

Tusen takk til alle dere som har kommet med gode innspill og råd! Dette var virkelig nyttig! Det er jo ikke så greit å finne ut av alt, verken for oss som hundeeiere eller for veterinærer. Vi har fått medisin for sårbehandling, og ny time til dyrlege er bestilt for videre undersøkelser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...