Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldrende sheltie med sviktende helse


Sheltie

Recommended Posts

Skrevet

Vi har er sheltie hann som nærmer seg 9 år. Han har stort sett alltid vært frisk, og elsker å være med på turer i skog og mark. De siste 6 md. har han hatt sviktende helse, uten at vi eller veterinær kan finne ut hva som feiler vår hund. Er det noen andre som har erfaringer eller tips til hva som kan være galt?

Først litt om symptomene: Vår hund har hatt tørrhoste, som om den har en hårball i halsen, i et par år - uten at det ser ut som om det har plaget ham nevneverdig. Videre har han det siste året utviklet en svært sensitiv mage, og tåler ikke annet fór enn det han er vant til. Ved avvikende foring kan han kaste opp, og får løs mage. I sommer fikk han to store kuler i nakken. Kulene sprakk og vesket mye. Samtidig begynte han å halte på ene forlabben og var i dårlig form. Han fikk også mange små sår over hele kroppen. Han fikk sårbehandling hos dyrlege med tilhørende antibiotikakur. Veterinæren konstaterte samtidig at han hadde dårlig oksygenopptak og trang passasje i deler av den ene lungen, noe som kunne tyde på en infeksjon i lungene. Røntgen av hele kroppen viste ikke noe galt, med unntak av mindre forkalkninger i beina - noe som er normalt for en hund på snart 9 år. I tillegg til antibiotika har hunden vår begynt på en lav dose av kortison-tabletter. Dette var ment å være forbigående, men er blitt en permanent medisinering. To dager uten kortison og hunden får problemer med å gå uten å halte kraftig, og han blir generelt nedstemt. Med medisinering er han frisk og glad, men er ikke så ivrig på de lengste turene lengere.

Etter snart 4 måneder med kortison og sårbehandlinger har han fortsatt flere sår over hele kroppen, og det danner seg en tynn sårskorpe på huden. I tillegg har vi nå oppdaget et par nye kuler: En i lysken og en under kjeven. Disse har ikke sprukket slik som de to han hadde i nakken når han først ble syk. Han er også tungpustet, og er ikke så sosial som han en gang var (en sheltie vil normalt fotfølge deg over alt...) Dyrlegen har tatt en rekke prøver og gjort grundige undersøkelser av hunden uten å finne ut hva som feiler ham. Dyrlegen har antydet at det kan være noe med imunforsvaret som ikke fungerer som det skal.

Er det noen som har opplevd lignende med sin hund, og som kanskje har en idé om hva som kan være galt og hvordan man kan behandle dette?

Innspill mottas med stor takknemlighet.

Skrevet

Labbisen her i huset på 11 1/2 har hatt tørrhoste og vært litt tungpustet det siste halvåret. Vetrinæren konkludrte med at hun har en liten, forholdsvis ubetydelig bilyd på hjertet. Noe som ikke påvirker henne i særlig grad i hverdagen. Hun skal ikke begrenses på noe vis, gjelder ihvertfall hennes tilfelle. :D

Noe å sjekke opp i kanskje?

Ang stivhet så kan det hjelpe å gi han glucosamin tilskudd, spesielt nå på vinteren. Glucosamin hjelper kroppen å prødusere mer leddvæske slik at bevegeligheten i leddene blir bedre. Virker godt her på kalde vinterkvelder!

Lykke til med pensjonisten :D

Skrevet

Et skudd i blinde, men er det tatt avføringsprøve på hunden? Lungeorm kan gi hoste og luftveisproblemer, piskeorm kan gi symptomer som ligner på magekatarr. Langvarig infeksjon av orm kan gi alvorlige helseproblemer, og noen typer orm kan være vanskelig å bli kvitt selv om man gir ormekur.

Ble tatt en dyrkning av væsken i disse byllene som sprakk? Det kunne vært verdt et forsøk. Om ikke annet vil han få riktig antibiotika som kan behandle ham mest effektivt.

Det finnes også prøver man kan ta for å kartlegge autoimmun sykdom (halting, hudproblem og lunger kan passe fint inn).

Det er jo også et problem at man ikke vet om symptomene hører sammen, eller om han har flere lidelser som må behandles hver for seg.

Høres uansett veldig kjipt ut. :D Håper dere finner ut av det snart!

Skrevet

Har ikke erfaring med de symptomene, men jeg har eid noen hunder som har hatt diverse sykdommer.

Mitt tips er derfor: Dra til flere forskjellige veterinærklinikker! Sykdom på dyr er såpass stort felt at ett menneske eller to ikke er istand til å vite alt, eller finne ut av alt. Så er en veterinær litt usikker, så spør man neste.

Lykke til med lille tassen da. Er så trist når de blir syke :D

Skrevet

Tusen takk til alle dere som har kommet med gode innspill og råd! Dette var virkelig nyttig! Det er jo ikke så greit å finne ut av alt, verken for oss som hundeeiere eller for veterinærer. Vi har fått medisin for sårbehandling, og ny time til dyrlege er bestilt for videre undersøkelser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...