Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten genistrek :)


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Dog

A lingering fear of mine was confirmed last night: My dog might be slightly retarded.

I've wondered about her intelligence ever since I adopted her and subsequently discovered that she was unable to figure out how stairs worked.

Kellie17alternatealternate.png

I blamed her ineptitude on the fact that she'd spent most of her life confined to a small kennel because her previous owners couldn't control her. I figured that maybe she just hadn't been exposed to stairs yet. Accepting the noble responsibility of educating this poor, underprivileged creature, I spent hours tenderly guiding her up and down the staircase - placing biscuits on each step to lure her and celebrating any sign of progress. When she still couldn't successfully navigate the stairs at the end of her first week with me, I blamed it on her extreme lack of motor control. This dog is uncoordinated in a way that would suggest her canine lineage is tainted with traces of a species with a different number of legs - like maybe a starfish or some sort of primitive snake.

The next clue came when I started trying to train her. I am no stranger to training dogs - much of my childhood was spent working with various canines because I lacked the social skills to interact successfully with people. With so many years of experience behind me, I was sure that training this new dog would be a very simple task.

I was wrong. Not only is training my dog outlandishly difficult, it is also heartbreaking. She wants so badly to please me. Every fiber of her being quivers with the desire to do a good job.

Kellie6.png

She tries really hard.

Kellie7.png

Kellie14.png

Kellie8.png

Kellie13.png

Kellie9.png

Kellie11.png

Kellie10.png

Kellie12.png

Kellie20.png

Kellie15.png

But when turning her head at an extreme angle fails to produce a life-altering epiphany, she usually just short-circuits and rolls on her back.

Over the past two months, she's made some progress, but it's been painfully slow and is easily forgotten. Still, I was living under the assumption that maybe my dog just had a hidden capacity for intelligence - that all I had to do was work hard enough and maybe she'd wake up one day and be smart and capable like a normal dog. Until last night.

Last night I was sitting on my couch mindlessly surfing the internet when I looked up and noticed my dog licking the floor. Just licking and licking. At first I though maybe I'd spilled something there, but her licking did not seem to be localized to one spot. Rather, she was walking around the room licking seemingly at random. She lay down on her side and kept licking out of the side of her mouth while staring directly at me.

Kellie21.png

At that moment I realized that I needed to know for sure whether my dog was retarded or not.

I Googled "how to tell if your dog is retarded" and after a bit of research, I found a dog IQ test that looked fairly legitimate. It involved testing your dog's ability to solve a few very basic problems, like figuring out how to get out from underneath a blanket.

I gathered the necessary supplies and began testing.

The first test asked me to call my dog using a variety of words that were not her name to gauge whether she could tell the difference. I called out "refrigerator!" and was pleased to see that my dog did not respond. She also failed to respond to "movie," "dishwasher" and "banana." I was beginning to feel very proud of her. Then came the crucial step: I called her name. Nothing. I called it a few more times to be sure. Still nothing.

The words hung like a neon sign broadcasting my dog's failure. "It's okay," I thought. "She'll do better on the next one."

In the second test, I had to put a blanket over my dog and time her to see how long it took her to get out. I threw the blanket over her and started my stopwatch. She made some cursory attempts at freeing herself, but as the seconds ticked by, it became clear that she was not going to pass.

Kellie23.png

Kellie22.png

Kellie24.png

Still, I gave her the benefit of the doubt and assumed that she just enjoyed being under there and could get out if she wanted to. I added an extra couple points to her tally for faith's sake.

After flagrantly failing three more tests, it came down to the final trial. If she could score five out of five possible points on this section of the test, she could bump herself out of the bottom category into "below average."

First, I had to make her sit, which was a test in and of itself. Then I was supposed to show her a biscuit, let her sniff it, then - after making sure she was watching - place the biscuit on the ground and put a plastic cup over it. If she knocked over the cup to get the biscuit within a certain amount of time, she'd pass the test.

I put the biscuit under the cup and started the timer.

My dog ran over to the cup and sniffed it. She walked around it once and then looked up at me like I was some sort of wizard. I pointed to the cup. I knew it was cheating, but I wanted to help my dog pass her test.

Kellie18.png

She didn't understand, but she knew she was supposed to do something, so she just started frantically doing things because maybe - just maybe - one of those things would be the right thing and the magical wizard cup would let her know where the treat went.

Kellie5(alternate).png

Kellie27.png

Kellie28.png

Kellie29(alternate).png

Kellie2(alternate)alternate.png

Kellie15.png

After five minutes of watching my dog aimlessly tear around the house, I finally accepted that she was not going to pass any part of the test and yes, she was most likely mentally challenged. But damn it, I was not going to let my poor, retarded dog feel like she failed.

Kellie26.png

Kellie16.png

Skrevet

ÅÅååååå så fin den var! Beskrev jo Tomsingen her på en prikk jo! (Bortsett fra han skjønner trapper.. litt... han hopper simpelthen over dem!) Men han tok ca 1 år å lære sitt, skjønner heller ikke den der godbit under kopp, få teppe over seg er greit det - da går man rundt i mørkret da.. osv etc ;) Og med slike hunder skjønner man jo hvor begrepet "will to please" kommer fra.. de vil så sinnsykt gjerne, men får det bare ikke til!

For en herlig blog altså!

Skrevet

OJ! Jeg glemte jo helt å linke til opphavet! Det var veldig uhøflig av meg (for ikke å nevne ulovlig! :P )... http://hyperboleandahalf.blogspot.com/2010/07/dog.html

Ja, beste bloggen det. ;) "The alot" er en av mine favoritter. :P

Litt OT

The Alot er kjempemorsom, men siden jeg virkelig kan relatere til This is why I'll never be an adult er det min favoritt post - så langt. Tenk å være så kreativ og flink til å tegne og skrive - det er noen som har det. :P

Enda mer OT

Forresten så må jeg bare nevne en annen favoritt - elsker The Oatmeal

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...