Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten genistrek :)


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Dog

A lingering fear of mine was confirmed last night: My dog might be slightly retarded.

I've wondered about her intelligence ever since I adopted her and subsequently discovered that she was unable to figure out how stairs worked.

Kellie17alternatealternate.png

I blamed her ineptitude on the fact that she'd spent most of her life confined to a small kennel because her previous owners couldn't control her. I figured that maybe she just hadn't been exposed to stairs yet. Accepting the noble responsibility of educating this poor, underprivileged creature, I spent hours tenderly guiding her up and down the staircase - placing biscuits on each step to lure her and celebrating any sign of progress. When she still couldn't successfully navigate the stairs at the end of her first week with me, I blamed it on her extreme lack of motor control. This dog is uncoordinated in a way that would suggest her canine lineage is tainted with traces of a species with a different number of legs - like maybe a starfish or some sort of primitive snake.

The next clue came when I started trying to train her. I am no stranger to training dogs - much of my childhood was spent working with various canines because I lacked the social skills to interact successfully with people. With so many years of experience behind me, I was sure that training this new dog would be a very simple task.

I was wrong. Not only is training my dog outlandishly difficult, it is also heartbreaking. She wants so badly to please me. Every fiber of her being quivers with the desire to do a good job.

Kellie6.png

She tries really hard.

Kellie7.png

Kellie14.png

Kellie8.png

Kellie13.png

Kellie9.png

Kellie11.png

Kellie10.png

Kellie12.png

Kellie20.png

Kellie15.png

But when turning her head at an extreme angle fails to produce a life-altering epiphany, she usually just short-circuits and rolls on her back.

Over the past two months, she's made some progress, but it's been painfully slow and is easily forgotten. Still, I was living under the assumption that maybe my dog just had a hidden capacity for intelligence - that all I had to do was work hard enough and maybe she'd wake up one day and be smart and capable like a normal dog. Until last night.

Last night I was sitting on my couch mindlessly surfing the internet when I looked up and noticed my dog licking the floor. Just licking and licking. At first I though maybe I'd spilled something there, but her licking did not seem to be localized to one spot. Rather, she was walking around the room licking seemingly at random. She lay down on her side and kept licking out of the side of her mouth while staring directly at me.

Kellie21.png

At that moment I realized that I needed to know for sure whether my dog was retarded or not.

I Googled "how to tell if your dog is retarded" and after a bit of research, I found a dog IQ test that looked fairly legitimate. It involved testing your dog's ability to solve a few very basic problems, like figuring out how to get out from underneath a blanket.

I gathered the necessary supplies and began testing.

The first test asked me to call my dog using a variety of words that were not her name to gauge whether she could tell the difference. I called out "refrigerator!" and was pleased to see that my dog did not respond. She also failed to respond to "movie," "dishwasher" and "banana." I was beginning to feel very proud of her. Then came the crucial step: I called her name. Nothing. I called it a few more times to be sure. Still nothing.

The words hung like a neon sign broadcasting my dog's failure. "It's okay," I thought. "She'll do better on the next one."

In the second test, I had to put a blanket over my dog and time her to see how long it took her to get out. I threw the blanket over her and started my stopwatch. She made some cursory attempts at freeing herself, but as the seconds ticked by, it became clear that she was not going to pass.

Kellie23.png

Kellie22.png

Kellie24.png

Still, I gave her the benefit of the doubt and assumed that she just enjoyed being under there and could get out if she wanted to. I added an extra couple points to her tally for faith's sake.

After flagrantly failing three more tests, it came down to the final trial. If she could score five out of five possible points on this section of the test, she could bump herself out of the bottom category into "below average."

First, I had to make her sit, which was a test in and of itself. Then I was supposed to show her a biscuit, let her sniff it, then - after making sure she was watching - place the biscuit on the ground and put a plastic cup over it. If she knocked over the cup to get the biscuit within a certain amount of time, she'd pass the test.

I put the biscuit under the cup and started the timer.

My dog ran over to the cup and sniffed it. She walked around it once and then looked up at me like I was some sort of wizard. I pointed to the cup. I knew it was cheating, but I wanted to help my dog pass her test.

Kellie18.png

She didn't understand, but she knew she was supposed to do something, so she just started frantically doing things because maybe - just maybe - one of those things would be the right thing and the magical wizard cup would let her know where the treat went.

Kellie5(alternate).png

Kellie27.png

Kellie28.png

Kellie29(alternate).png

Kellie2(alternate)alternate.png

Kellie15.png

After five minutes of watching my dog aimlessly tear around the house, I finally accepted that she was not going to pass any part of the test and yes, she was most likely mentally challenged. But damn it, I was not going to let my poor, retarded dog feel like she failed.

Kellie26.png

Kellie16.png

Skrevet

ÅÅååååå så fin den var! Beskrev jo Tomsingen her på en prikk jo! (Bortsett fra han skjønner trapper.. litt... han hopper simpelthen over dem!) Men han tok ca 1 år å lære sitt, skjønner heller ikke den der godbit under kopp, få teppe over seg er greit det - da går man rundt i mørkret da.. osv etc ;) Og med slike hunder skjønner man jo hvor begrepet "will to please" kommer fra.. de vil så sinnsykt gjerne, men får det bare ikke til!

For en herlig blog altså!

Skrevet

OJ! Jeg glemte jo helt å linke til opphavet! Det var veldig uhøflig av meg (for ikke å nevne ulovlig! :P )... http://hyperboleandahalf.blogspot.com/2010/07/dog.html

Ja, beste bloggen det. ;) "The alot" er en av mine favoritter. :P

Litt OT

The Alot er kjempemorsom, men siden jeg virkelig kan relatere til This is why I'll never be an adult er det min favoritt post - så langt. Tenk å være så kreativ og flink til å tegne og skrive - det er noen som har det. :P

Enda mer OT

Forresten så må jeg bare nevne en annen favoritt - elsker The Oatmeal

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...