Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten genistrek :)


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Dog

A lingering fear of mine was confirmed last night: My dog might be slightly retarded.

I've wondered about her intelligence ever since I adopted her and subsequently discovered that she was unable to figure out how stairs worked.

Kellie17alternatealternate.png

I blamed her ineptitude on the fact that she'd spent most of her life confined to a small kennel because her previous owners couldn't control her. I figured that maybe she just hadn't been exposed to stairs yet. Accepting the noble responsibility of educating this poor, underprivileged creature, I spent hours tenderly guiding her up and down the staircase - placing biscuits on each step to lure her and celebrating any sign of progress. When she still couldn't successfully navigate the stairs at the end of her first week with me, I blamed it on her extreme lack of motor control. This dog is uncoordinated in a way that would suggest her canine lineage is tainted with traces of a species with a different number of legs - like maybe a starfish or some sort of primitive snake.

The next clue came when I started trying to train her. I am no stranger to training dogs - much of my childhood was spent working with various canines because I lacked the social skills to interact successfully with people. With so many years of experience behind me, I was sure that training this new dog would be a very simple task.

I was wrong. Not only is training my dog outlandishly difficult, it is also heartbreaking. She wants so badly to please me. Every fiber of her being quivers with the desire to do a good job.

Kellie6.png

She tries really hard.

Kellie7.png

Kellie14.png

Kellie8.png

Kellie13.png

Kellie9.png

Kellie11.png

Kellie10.png

Kellie12.png

Kellie20.png

Kellie15.png

But when turning her head at an extreme angle fails to produce a life-altering epiphany, she usually just short-circuits and rolls on her back.

Over the past two months, she's made some progress, but it's been painfully slow and is easily forgotten. Still, I was living under the assumption that maybe my dog just had a hidden capacity for intelligence - that all I had to do was work hard enough and maybe she'd wake up one day and be smart and capable like a normal dog. Until last night.

Last night I was sitting on my couch mindlessly surfing the internet when I looked up and noticed my dog licking the floor. Just licking and licking. At first I though maybe I'd spilled something there, but her licking did not seem to be localized to one spot. Rather, she was walking around the room licking seemingly at random. She lay down on her side and kept licking out of the side of her mouth while staring directly at me.

Kellie21.png

At that moment I realized that I needed to know for sure whether my dog was retarded or not.

I Googled "how to tell if your dog is retarded" and after a bit of research, I found a dog IQ test that looked fairly legitimate. It involved testing your dog's ability to solve a few very basic problems, like figuring out how to get out from underneath a blanket.

I gathered the necessary supplies and began testing.

The first test asked me to call my dog using a variety of words that were not her name to gauge whether she could tell the difference. I called out "refrigerator!" and was pleased to see that my dog did not respond. She also failed to respond to "movie," "dishwasher" and "banana." I was beginning to feel very proud of her. Then came the crucial step: I called her name. Nothing. I called it a few more times to be sure. Still nothing.

The words hung like a neon sign broadcasting my dog's failure. "It's okay," I thought. "She'll do better on the next one."

In the second test, I had to put a blanket over my dog and time her to see how long it took her to get out. I threw the blanket over her and started my stopwatch. She made some cursory attempts at freeing herself, but as the seconds ticked by, it became clear that she was not going to pass.

Kellie23.png

Kellie22.png

Kellie24.png

Still, I gave her the benefit of the doubt and assumed that she just enjoyed being under there and could get out if she wanted to. I added an extra couple points to her tally for faith's sake.

After flagrantly failing three more tests, it came down to the final trial. If she could score five out of five possible points on this section of the test, she could bump herself out of the bottom category into "below average."

First, I had to make her sit, which was a test in and of itself. Then I was supposed to show her a biscuit, let her sniff it, then - after making sure she was watching - place the biscuit on the ground and put a plastic cup over it. If she knocked over the cup to get the biscuit within a certain amount of time, she'd pass the test.

I put the biscuit under the cup and started the timer.

My dog ran over to the cup and sniffed it. She walked around it once and then looked up at me like I was some sort of wizard. I pointed to the cup. I knew it was cheating, but I wanted to help my dog pass her test.

Kellie18.png

She didn't understand, but she knew she was supposed to do something, so she just started frantically doing things because maybe - just maybe - one of those things would be the right thing and the magical wizard cup would let her know where the treat went.

Kellie5(alternate).png

Kellie27.png

Kellie28.png

Kellie29(alternate).png

Kellie2(alternate)alternate.png

Kellie15.png

After five minutes of watching my dog aimlessly tear around the house, I finally accepted that she was not going to pass any part of the test and yes, she was most likely mentally challenged. But damn it, I was not going to let my poor, retarded dog feel like she failed.

Kellie26.png

Kellie16.png

Skrevet

ÅÅååååå så fin den var! Beskrev jo Tomsingen her på en prikk jo! (Bortsett fra han skjønner trapper.. litt... han hopper simpelthen over dem!) Men han tok ca 1 år å lære sitt, skjønner heller ikke den der godbit under kopp, få teppe over seg er greit det - da går man rundt i mørkret da.. osv etc ;) Og med slike hunder skjønner man jo hvor begrepet "will to please" kommer fra.. de vil så sinnsykt gjerne, men får det bare ikke til!

For en herlig blog altså!

Skrevet

OJ! Jeg glemte jo helt å linke til opphavet! Det var veldig uhøflig av meg (for ikke å nevne ulovlig! :P )... http://hyperboleandahalf.blogspot.com/2010/07/dog.html

Ja, beste bloggen det. ;) "The alot" er en av mine favoritter. :P

Litt OT

The Alot er kjempemorsom, men siden jeg virkelig kan relatere til This is why I'll never be an adult er det min favoritt post - så langt. Tenk å være så kreativ og flink til å tegne og skrive - det er noen som har det. :P

Enda mer OT

Forresten så må jeg bare nevne en annen favoritt - elsker The Oatmeal

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...