Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten genistrek :)


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Dog

A lingering fear of mine was confirmed last night: My dog might be slightly retarded.

I've wondered about her intelligence ever since I adopted her and subsequently discovered that she was unable to figure out how stairs worked.

Kellie17alternatealternate.png

I blamed her ineptitude on the fact that she'd spent most of her life confined to a small kennel because her previous owners couldn't control her. I figured that maybe she just hadn't been exposed to stairs yet. Accepting the noble responsibility of educating this poor, underprivileged creature, I spent hours tenderly guiding her up and down the staircase - placing biscuits on each step to lure her and celebrating any sign of progress. When she still couldn't successfully navigate the stairs at the end of her first week with me, I blamed it on her extreme lack of motor control. This dog is uncoordinated in a way that would suggest her canine lineage is tainted with traces of a species with a different number of legs - like maybe a starfish or some sort of primitive snake.

The next clue came when I started trying to train her. I am no stranger to training dogs - much of my childhood was spent working with various canines because I lacked the social skills to interact successfully with people. With so many years of experience behind me, I was sure that training this new dog would be a very simple task.

I was wrong. Not only is training my dog outlandishly difficult, it is also heartbreaking. She wants so badly to please me. Every fiber of her being quivers with the desire to do a good job.

Kellie6.png

She tries really hard.

Kellie7.png

Kellie14.png

Kellie8.png

Kellie13.png

Kellie9.png

Kellie11.png

Kellie10.png

Kellie12.png

Kellie20.png

Kellie15.png

But when turning her head at an extreme angle fails to produce a life-altering epiphany, she usually just short-circuits and rolls on her back.

Over the past two months, she's made some progress, but it's been painfully slow and is easily forgotten. Still, I was living under the assumption that maybe my dog just had a hidden capacity for intelligence - that all I had to do was work hard enough and maybe she'd wake up one day and be smart and capable like a normal dog. Until last night.

Last night I was sitting on my couch mindlessly surfing the internet when I looked up and noticed my dog licking the floor. Just licking and licking. At first I though maybe I'd spilled something there, but her licking did not seem to be localized to one spot. Rather, she was walking around the room licking seemingly at random. She lay down on her side and kept licking out of the side of her mouth while staring directly at me.

Kellie21.png

At that moment I realized that I needed to know for sure whether my dog was retarded or not.

I Googled "how to tell if your dog is retarded" and after a bit of research, I found a dog IQ test that looked fairly legitimate. It involved testing your dog's ability to solve a few very basic problems, like figuring out how to get out from underneath a blanket.

I gathered the necessary supplies and began testing.

The first test asked me to call my dog using a variety of words that were not her name to gauge whether she could tell the difference. I called out "refrigerator!" and was pleased to see that my dog did not respond. She also failed to respond to "movie," "dishwasher" and "banana." I was beginning to feel very proud of her. Then came the crucial step: I called her name. Nothing. I called it a few more times to be sure. Still nothing.

The words hung like a neon sign broadcasting my dog's failure. "It's okay," I thought. "She'll do better on the next one."

In the second test, I had to put a blanket over my dog and time her to see how long it took her to get out. I threw the blanket over her and started my stopwatch. She made some cursory attempts at freeing herself, but as the seconds ticked by, it became clear that she was not going to pass.

Kellie23.png

Kellie22.png

Kellie24.png

Still, I gave her the benefit of the doubt and assumed that she just enjoyed being under there and could get out if she wanted to. I added an extra couple points to her tally for faith's sake.

After flagrantly failing three more tests, it came down to the final trial. If she could score five out of five possible points on this section of the test, she could bump herself out of the bottom category into "below average."

First, I had to make her sit, which was a test in and of itself. Then I was supposed to show her a biscuit, let her sniff it, then - after making sure she was watching - place the biscuit on the ground and put a plastic cup over it. If she knocked over the cup to get the biscuit within a certain amount of time, she'd pass the test.

I put the biscuit under the cup and started the timer.

My dog ran over to the cup and sniffed it. She walked around it once and then looked up at me like I was some sort of wizard. I pointed to the cup. I knew it was cheating, but I wanted to help my dog pass her test.

Kellie18.png

She didn't understand, but she knew she was supposed to do something, so she just started frantically doing things because maybe - just maybe - one of those things would be the right thing and the magical wizard cup would let her know where the treat went.

Kellie5(alternate).png

Kellie27.png

Kellie28.png

Kellie29(alternate).png

Kellie2(alternate)alternate.png

Kellie15.png

After five minutes of watching my dog aimlessly tear around the house, I finally accepted that she was not going to pass any part of the test and yes, she was most likely mentally challenged. But damn it, I was not going to let my poor, retarded dog feel like she failed.

Kellie26.png

Kellie16.png

Skrevet

ÅÅååååå så fin den var! Beskrev jo Tomsingen her på en prikk jo! (Bortsett fra han skjønner trapper.. litt... han hopper simpelthen over dem!) Men han tok ca 1 år å lære sitt, skjønner heller ikke den der godbit under kopp, få teppe over seg er greit det - da går man rundt i mørkret da.. osv etc ;) Og med slike hunder skjønner man jo hvor begrepet "will to please" kommer fra.. de vil så sinnsykt gjerne, men får det bare ikke til!

For en herlig blog altså!

Skrevet

OJ! Jeg glemte jo helt å linke til opphavet! Det var veldig uhøflig av meg (for ikke å nevne ulovlig! :P )... http://hyperboleandahalf.blogspot.com/2010/07/dog.html

Ja, beste bloggen det. ;) "The alot" er en av mine favoritter. :P

Litt OT

The Alot er kjempemorsom, men siden jeg virkelig kan relatere til This is why I'll never be an adult er det min favoritt post - så langt. Tenk å være så kreativ og flink til å tegne og skrive - det er noen som har det. :P

Enda mer OT

Forresten så må jeg bare nevne en annen favoritt - elsker The Oatmeal

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...