Gå til innhold
Hundesonen.no

Canine Good Citizen


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Ved at folk MÅ trene på at hunden skal oppføre seg i hverdagsituasjoner og at hunden feks må mestre møtende hund. Utaggering begynner i mine øyne å bli et stort problem og ferdselsprøven kan være med å "tvinge" folk til å ta tak i problemet. Ellers bør alle hunder i mine øyne takle å bli passert av jogger, sykkelist, bil osv. Og jeg synes ikke at det skader at folk blir "tvingt" til å trene på disse tingene...på lang sikt tror jeg det vil gagne alle i samfunnet at folk får mere kontroll på hundene sine i hverdagssituasjoner.

I USA har de et "good citizen" bevis som man kan ta på hunden sin etter kurs, flere har begynt med det i norge også. Hvor det er noen slike elementer ala ferdselsdelen og noen enkle lydighetsøvelser. Kanskje det bør komme mer på banen.

Refererer til disse innspillene, fra FP-tråden. Kopierer også fra Wikipediaartikkel om testen, i Amerikansk versjon:

http://en.wikipedia.org/wiki/Canine_Good_Citizen

The evaluation consists of ten objectives. All items must be completed satisfactorily or the team fails. Test items include:

Accepting a friendly stranger.

Sitting politely for petting.

Allowing basic grooming procedures.

Walking on a loose lead.

Walking through a crowd.

Sitting and lying down on command and staying in place.

Coming when called.

Reacting appropriately to another dog.

Reacting appropriately to distractions.

Calmly enduring supervised separation from the owner.

Jeg ønsker ikke nødvendigvis å påtvinge noen en slik test, men jeg synes det høres ut som en knakende god idé å få noe slikt til Norge. Og føre dette rett inn i stamtavla på bikkjene, med tittel på link linje som en hver utstilling og brukschampion. Ja, det er viktig at hunder oppfyller krav til utseende gitt at de er rasehunder - og de skal jo gå an å brukes til noe, men uansett om bikkja har tre bein og består av 30 forskjellige raser - så eksisterer den i vårt samfunn. Og jeg blir ikke uten videre imponert over ei bikkje som er multichampion i lydighet, men som ikke klarer å gå forbi en hund på gata eller som ikke takler å tilnærmes av fremmede i en helt dagligdags situasjon.

Vi har jo mentaltester i Norge i dag, men de fungerer slik jeg ser det best på avl. Gitt at hundene testes i en tidlig alder, for i de testene jeg har sett så er det ofte uventede reaksjoner i ei løype av type MH/FA/K-test hvis hunden har blitt 3-4 år og har "innlærte" reaksjoner. Disse testene er derfor ingen beviser på hverken dårlig eller god mentalitet i hverdagen, og ikke kan man lese disse enkelt av ei stamtavle.

Så hva hadde vel ikke vært mer fantastisk enn å innføre en slik test i hundenorge? Å aktivt oppfordre hundeeiere i Norges langstrakte land å få en GOD hverdagslydighet på bikkja - da får du både diplom, tittel i stamtavlenavnet OG en liten navnetag som du kan ha i halsbåndet og skryte til alle naboene om. Mens den går pent ved siden av deg og takler både unger, andre bikkjer og et hverdagsliv i samfunnet. Det er jo tildels viktigere enn at ei bikkje går et bra lydighetsprogram eller traver korrekt i utstillingsringen...

Så - hva må til for å få NKK's øyne på noe slikt? Har det vært oppe til høring før? Det er et enkelt og simpelt tiltak for noe ekstremt viktig. Som NKK sier selv, hund til nytte og glede. Sende en velformulert mail til NKK? Underskriftskampanje? Dette er jo noe som kan engasjere folk som selv utenfor utstilling, bruks, lydighet, trekkhundløp, agility og gjeterhundprøver - dette kan jo selv den litt uinteresserte naboen trene på :)

Skrevet

Men... hvorfor?

Er det et kvalitetsstempel for lydghet/oppdragelse man er ute etter, noe a'la bronsjemerket? Er det ment som en "garanti" for at hunden er vennlig, trygg - eller lydig?

Hvorfor skal egentlig hunder akseptere å bli klappet på av en fremmend person, hvorfor må de egentlig kunne gå på løs line, sitt /dekk og bli der og hva er egentlig "riktig" reaksjon på forstyrrelser og/eller andre hunder?

Morsom test for tittel og skryteglade eiere - men har den egentlig noen verdi på annen måte?

Kombinert den med en MH-beskrivelse (interessante egenskaper som testes der, da - vokting, forsvar, jaktvilje,etc.), så kanskje man nærmer seg noe som faktisk SIER noe. Tror jeg...

Susanne

Skrevet

Målet med CGC er jo å bedre hverdagslydigheten på hundene, og det kan ikke være negativt. Jeg oppfatter det som litt mindre formelt enn bronsemerket, siden konkurranselydighet ikke er målet. Og det er jo engang sånn at de aller aller fleste aldri trenger å terpe på innsitt, fvf osv. Skal ikke se bort ifra at dette kan fenge flere av hvermannsen - og det er positivt i mine øyne i alle fall.

Skrevet

Med CGC så er det hverdagslydighet (+ litt mer oppi gradene, de har vel 3 grader de også) så hunden kan fint gå løs ved siden av deg, men ikke fvf. Den skal komme på innkalling, men det må ikke være i superfart og med perfekt innsitt. Den skal sitte/ligge på avstand, men det er lov å se seg rundt, den må ikke nistirre på eier. Man kan kanskje sammenligne LP med Rally, og CGC med FP for å se likheter/forskjeller. Og ja, jeg hadde heller tatt CGC enn FP, der er det fvf og 10 min dekk som skremmer livskiten av meg, resten skulle vel gått på et vis.

Skrevet

Tess er nå i gang med å forsøke å finne et godt navn til CGC på Norsk, og jeg synes dette høres veldig bra ut, og kommer definitivt til å gjennomføre med mine trollboller når den dag kommer. Ikke for å ha noe å skryte av, men for å vise at "gærne shibaer" også er hyggelige og trygge hunder som fungerer godt i samfunnet. Jeg har som målsetning å kunne bruke Aiko som terapihund etterhvert, og å få henne sertifisert som CGC er et fint stykke på veien, synes jeg. :)

Skrevet

Ja, helt klart. De er jo ikke for påbud av noe slag de, har jeg hørt sagt.

Jah, vi har liksom en del søppleeiere rundt om som burde hatt litt kursing. Ja de som faktisk ikke bruker bikkja si til annet enn turselskap. Eller de som har slike bulle/dogger som penisforlengere og som ødelegger en god del av inntrykket på rasen.

Dessuten må du jo bruke egne ord :) Ikke si hva Indrebø sier *flir*

Skrevet

Vi har Good citizen dog scheme Bronze og Silver fra England. Dette er noe som burde vært obligatorisk for å få lov til å ha hund! Noe sånt hadde funket som hundesertifikat, etter min mening.

I tillegg til enkel hverdagslydighet skal man også kjenne til lovene som gjelder for hundehold, og vite når man f.eks. bør ta hunden til dyrlege osv. Veldig mye bra basic info som mange hundeeiere tar som en selvfølge, og andre ikke har tenkt så mye over i det hele tatt.

Skrevet

Men så lenge myndighetene (dvs den norske stat) går inn med krav om å gå slike kurs, så blir det vel ikke noe annet enn enda en fancy bokstavrekke man kan tilføre i hundens stamtavle? NKK har begrensa myndighet i dette landet, de kan bare "ramme" den aktive parten av landets hundeeiere.

Skrevet

Jeg mener nå at det burde vært pålagt å ha det fra NKK... men det kan vi nok se laaaangt etter.

Dette er noe som burde vært obligatorisk for å få lov til å ha hund! Noe sånt hadde funket som hundesertifikat, etter min mening.

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Skrevet

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Nå er du bare vanskelig :) Så langt har man da ikke tenkt! Blir vel kanskje noe ala hundeskatten for noen år tilbake. Jeg er ikke alltid så happy for den fordømte skatten, men jeg mistenker at faktisk dette kan ha en effekt, men klart skal noen ha pengene mine, så vil jeg også ha noe igjen. Depositum hos oppdretter? (men hva da med blandingshunder...)

Skrevet

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Lurte jeg også på :)

+ denne tittelen, er det noe treige NKK liksom skal klare å føye inn i stamtavlen på en hel rekke hunder? :)

Skrevet

Halvparten av det er kunnskap man burde ha før man skaffer seg hund i alle tilfelle. Så etter min mening kommer de kursene i England "for sent" når folk kommer dit med hund, men det er jo stort sett slik det skjer - hund først, kurs etterpå.

Påbudt kunne det uansett være for å få ha hund, men beviset må da gå til fører, ikke hund...

Man skal forresten jobbe litt for å stryke på disse prøvene. Poenget er ikke å teste folk, men å gi folk et minimum av informasjon om hundehold og hundetrening.

Skrevet

Poenget slik jeg ser det - er å engasjere hundeeiere til å trene. Men i stedet for å trene på å gå perfekte strekninger fvf, så perfekt i en utstillingsring eller trekke eieren rundt ei løype på minst mulig tid - så trener hundeeierene på samfunnsnyttige ting.

Samfunnet som en helhet vil tjene på å ha hunder som takler å gå forbi andre hunder uten å gjøre utfall, på å ha hunder som takler at fremmede nærmer seg (neida, noen raser skal være mer skeptisk til fremmede. Men det er forskjell på å være skeptisk - men takle dem - versus å bite etter fremmede. Sistnevnte burde man bo isolert langt til skogs for å ha, og inneha en spesiell interesse. Ikke noe du drar inn i boligfeltet med småbarnsfamilier.)

Ved å gi hunden en tittel i stamtavla vil man motivere folk. Gjerne også ved å gi ut slike "tags". Hvis man har et mål som frister ekstra mye, vil man dermed engasjere et par ekstra "latsabber" som ellers bare hadde gitt blaffen i å trene passering eller håndtering.

Jeg ser bare positive ting i det, et tiltak for å gjøre hunder i Norge mer avbalanserte og veltilpassede. Og ved å gi eier et motiv (oi jeg får en tittel på bikkja! Woho!) og ikke minst noe å vise fram (sjå her du nabomannen, se hva jeg og bikkja har fått til! *viser tag i halsbåndet*) - så er det større sannsynlighet for at mange hundeeiere vil ØNSKE å trene dette. Og hva er vel bedre enn at en haug med hundeeiere får motivasjon og ønske om å trene på at bikkja passerer andre hunder uten å gaule, passerer folk uten at man går med hjertet i halsen osv...? :)

Skrevet

Kjempefine intensjoner, tanker bak det hele etc. Og jeg er sikker på at vi ville raskt få en ENORM prosentsats med bokstavrekker bak navnene på masse hunder her inne på Sonen.

Men hvordan NOEN kan tro at det sporer til at de "dårlige" hundeierne kommer til å trene hundene sine er for meg en gåte... De som har problemer med hilsing/utagering, bikkjer som trekker, for glade, som stikker av, etc - hvorfor skulle DE ville melde seg opp til dette?

Og ja - selvsagt, hvis det sporer dem til å trene hunden sin er det jo kjempe-kjempefint! MEN - en hund som kan gå ordentlig i bånd, kommer når man roper og oppføre seg "normalt" bør da være gulroten for at de skal trene - ikke en tittel. Og hvis ikke dèt sporer dem til å gjøre noe med det, så tviler jeg på at bokstavne og skrytefaktoren gjør det...

MEN - jeg ser for meg at alle avlsdyr kanskje skulle hatt noe slikt.. NKK kunne LETT påvirket dette ved å gi en redusert reg.avgift på avkom etter slike hunder, f.eks...

En slik test for å få nasjonalt championat, kanskje? Det er jo noe som enhver utst. eller LP hund burde greie å trene seg til, liksom..

Men er det noen som vet hvorfor SKK faktisk sluttet med sine mentalprøver (som stort sett alle raser måtte ha for å kunne bli cham.) på 80-tallet?

Susanne

Skrevet

Etter min mening har ikke dette noe med avlsarbeid eller titler å gjøre. Dette har med bevisstgjøring å gjøre, og gi hundeeiere et minimum av kunnskap om lovverk, hundetrening og godt hundehold. Altså mer mot eier enn mot hund (man kan kanskje søke om avlssperre for folk som greier å feile testen? :) ).

Noe tittel i avlsmedfør håper jeg virkelig ikke det blir...

Skrevet

Burde vel strengt tatt vært fratatt hunden min, jeg da. Hun kan jo finne på å dra i båndet OG bjeffe mot fremmede hunder. Jeg må jo være en vanvittig dårlig hundeeier, og tenk at den hunden er avlet på! Neiognei, enda godt vi har fjerna livmora nå da, så vi ikke avler på flere sånne individer. :)

Skrevet

Burde vel strengt tatt vært fratatt hunden min, jeg da. Hun kan jo finne på å dra i båndet OG bjeffe mot fremmede hunder. Jeg må jo være en vanvittig dårlig hundeeier, og tenk at den hunden er avlet på! Neiognei, enda godt vi har fjerna livmora nå da, så vi ikke avler på flere sånne individer. :)

Men jøsses, hvor kom det der ifra? :)

Skrevet

Men jøsses, hvor kom det der ifra? :)

Haha, det var ikke sånn veldig seriøst ment, da. Men hva skulle konsekvensen vært om man ikke bestod citizen-prøven, hvis den var pålagt å taes? Hvilke hensyn skulle man tatt (jeg har jo en hund som ikke ble min før hun var fem år, skulle det spilt inn på noen måte)? Hva måtte evt til for at man skulle stryke? Jeg skjønner liksom ikke helt hvordan dette skulle vært gjennomførbart DERSOM det ble en ting "alle" måtte gjort.

Skrevet

Hvorfor henger dere dere opp i at dette skulle være noe pålagt? Som skrevet i første posten synes ikke jeg det skulle være noe pålagt. Stryker man så vet man hva man trenger å trene på til neste gang.

Men hvordan NOEN kan tro at det sporer til at de "dårlige" hundeierne kommer til å trene hundene sine er for meg en gåte... De som har problemer med hilsing/utagering, bikkjer som trekker, for glade, som stikker av, etc - hvorfor skulle DE ville melde seg opp til dette?

Og ja - selvsagt, hvis det sporer dem til å trene hunden sin er det jo kjempe-kjempefint! MEN - en hund som kan gå ordentlig i bånd, kommer når man roper og oppføre seg "normalt" bør da være gulroten for at de skal trene - ikke en tittel. Og hvis ikke dèt sporer dem til å gjøre noe med det, så tviler jeg på at bokstavne og skrytefaktoren gjør det...

Jeg er sikker på at titler og noe å skryte til naboen med kommer til å få "slappe" hundeieere til å komme seg ut å trene med hunden. Etter en del observeringer på hundeutstillinger både her til lands og utenlands, virker det som om mange utstillingshunder ikke helt eier manerer - utover de i utstillingsringen. Jeg tenker som så at det da er titler og premier fra utstillingsringen som motiverer eierene til å trene utstilling med disse hundene, mens de eller ikke orker å trene hverdagslydighet da det aldri premieres.

Det sier jo seg selv at å få en bekreftelse på hardt arbeid vil gi større lyst til å arbeide med slike ting? Mange synes nok det er utrolig kjedelig å trene f.eks gå-pent-i-bånd, og prioriterer lydighetsøvelser, stå pent på utstilling eller hoppteknikk foran å trene grunnleggende hundeoppdragelse i samfunnsmessig perspektiv. Man får premier og motivasjon av selv bittelitt framgang i f.eks lydighetsøvelser, mens man ikke får noe av å ha bittelitt framgang i båndtreninga.

Mennesker er jo litt som hunder, å få bekreftelse for godt utført arbeid vil gi sterkere ønske om å lykkes :)

Skrevet

Men jeg lurer på en ting. Går det egentlig ut over noen andre enn meg selv om hunden drar i båndet? Da snakker jeg om "normal" draing, at lina ikke er slakk, og at armen min er irriterende langt ut til en eller annen side, ikke at jeg ikke kan kontrollere hunden. Hvis ja, så kan jeg vurdere å trene på det. :)

Skrevet

MEN - jeg ser for meg at alle avlsdyr kanskje skulle hatt noe slikt.. NKK kunne LETT påvirket dette ved å gi en redusert reg.avgift på avkom etter slike hunder, f.eks...

En slik test for å få nasjonalt championat, kanskje? Det er jo noe som enhver utst. eller LP hund burde greie å trene seg til, liksom..

Det er en tanke jeg har tenkt mange ganger også! Hvis man lar det gå status i å ha et minimum av normal oppførsel på utstillings/avlshunder, ville man kanskje unngått i hvertfall noe av avlen på høyt premierte nervevrak.

Generelt sett syns jeg at det er rart at det ikke har vært mer fokus på en type mentaltesting (ikke nødvendigvis CGC) av hunder som gikk mer i retning av vanlig hverdagsliv. Det er tross alt familiehund de fleste hunder lever som, og det er da virkelig ikke noe mindre viktig at familiehunder er godt skrudd sammen mentalt enn at brukshunder fungerer til det de skal brukes til.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...