Gå til innhold
Hundesonen.no

Canine Good Citizen


Gjest

Recommended Posts

Ved at folk MÅ trene på at hunden skal oppføre seg i hverdagsituasjoner og at hunden feks må mestre møtende hund. Utaggering begynner i mine øyne å bli et stort problem og ferdselsprøven kan være med å "tvinge" folk til å ta tak i problemet. Ellers bør alle hunder i mine øyne takle å bli passert av jogger, sykkelist, bil osv. Og jeg synes ikke at det skader at folk blir "tvingt" til å trene på disse tingene...på lang sikt tror jeg det vil gagne alle i samfunnet at folk får mere kontroll på hundene sine i hverdagssituasjoner.

I USA har de et "good citizen" bevis som man kan ta på hunden sin etter kurs, flere har begynt med det i norge også. Hvor det er noen slike elementer ala ferdselsdelen og noen enkle lydighetsøvelser. Kanskje det bør komme mer på banen.

Refererer til disse innspillene, fra FP-tråden. Kopierer også fra Wikipediaartikkel om testen, i Amerikansk versjon:

http://en.wikipedia.org/wiki/Canine_Good_Citizen

The evaluation consists of ten objectives. All items must be completed satisfactorily or the team fails. Test items include:

Accepting a friendly stranger.

Sitting politely for petting.

Allowing basic grooming procedures.

Walking on a loose lead.

Walking through a crowd.

Sitting and lying down on command and staying in place.

Coming when called.

Reacting appropriately to another dog.

Reacting appropriately to distractions.

Calmly enduring supervised separation from the owner.

Jeg ønsker ikke nødvendigvis å påtvinge noen en slik test, men jeg synes det høres ut som en knakende god idé å få noe slikt til Norge. Og føre dette rett inn i stamtavla på bikkjene, med tittel på link linje som en hver utstilling og brukschampion. Ja, det er viktig at hunder oppfyller krav til utseende gitt at de er rasehunder - og de skal jo gå an å brukes til noe, men uansett om bikkja har tre bein og består av 30 forskjellige raser - så eksisterer den i vårt samfunn. Og jeg blir ikke uten videre imponert over ei bikkje som er multichampion i lydighet, men som ikke klarer å gå forbi en hund på gata eller som ikke takler å tilnærmes av fremmede i en helt dagligdags situasjon.

Vi har jo mentaltester i Norge i dag, men de fungerer slik jeg ser det best på avl. Gitt at hundene testes i en tidlig alder, for i de testene jeg har sett så er det ofte uventede reaksjoner i ei løype av type MH/FA/K-test hvis hunden har blitt 3-4 år og har "innlærte" reaksjoner. Disse testene er derfor ingen beviser på hverken dårlig eller god mentalitet i hverdagen, og ikke kan man lese disse enkelt av ei stamtavle.

Så hva hadde vel ikke vært mer fantastisk enn å innføre en slik test i hundenorge? Å aktivt oppfordre hundeeiere i Norges langstrakte land å få en GOD hverdagslydighet på bikkja - da får du både diplom, tittel i stamtavlenavnet OG en liten navnetag som du kan ha i halsbåndet og skryte til alle naboene om. Mens den går pent ved siden av deg og takler både unger, andre bikkjer og et hverdagsliv i samfunnet. Det er jo tildels viktigere enn at ei bikkje går et bra lydighetsprogram eller traver korrekt i utstillingsringen...

Så - hva må til for å få NKK's øyne på noe slikt? Har det vært oppe til høring før? Det er et enkelt og simpelt tiltak for noe ekstremt viktig. Som NKK sier selv, hund til nytte og glede. Sende en velformulert mail til NKK? Underskriftskampanje? Dette er jo noe som kan engasjere folk som selv utenfor utstilling, bruks, lydighet, trekkhundløp, agility og gjeterhundprøver - dette kan jo selv den litt uinteresserte naboen trene på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men... hvorfor?

Er det et kvalitetsstempel for lydghet/oppdragelse man er ute etter, noe a'la bronsjemerket? Er det ment som en "garanti" for at hunden er vennlig, trygg - eller lydig?

Hvorfor skal egentlig hunder akseptere å bli klappet på av en fremmend person, hvorfor må de egentlig kunne gå på løs line, sitt /dekk og bli der og hva er egentlig "riktig" reaksjon på forstyrrelser og/eller andre hunder?

Morsom test for tittel og skryteglade eiere - men har den egentlig noen verdi på annen måte?

Kombinert den med en MH-beskrivelse (interessante egenskaper som testes der, da - vokting, forsvar, jaktvilje,etc.), så kanskje man nærmer seg noe som faktisk SIER noe. Tror jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Målet med CGC er jo å bedre hverdagslydigheten på hundene, og det kan ikke være negativt. Jeg oppfatter det som litt mindre formelt enn bronsemerket, siden konkurranselydighet ikke er målet. Og det er jo engang sånn at de aller aller fleste aldri trenger å terpe på innsitt, fvf osv. Skal ikke se bort ifra at dette kan fenge flere av hvermannsen - og det er positivt i mine øyne i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med CGC så er det hverdagslydighet (+ litt mer oppi gradene, de har vel 3 grader de også) så hunden kan fint gå løs ved siden av deg, men ikke fvf. Den skal komme på innkalling, men det må ikke være i superfart og med perfekt innsitt. Den skal sitte/ligge på avstand, men det er lov å se seg rundt, den må ikke nistirre på eier. Man kan kanskje sammenligne LP med Rally, og CGC med FP for å se likheter/forskjeller. Og ja, jeg hadde heller tatt CGC enn FP, der er det fvf og 10 min dekk som skremmer livskiten av meg, resten skulle vel gått på et vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tess er nå i gang med å forsøke å finne et godt navn til CGC på Norsk, og jeg synes dette høres veldig bra ut, og kommer definitivt til å gjennomføre med mine trollboller når den dag kommer. Ikke for å ha noe å skryte av, men for å vise at "gærne shibaer" også er hyggelige og trygge hunder som fungerer godt i samfunnet. Jeg har som målsetning å kunne bruke Aiko som terapihund etterhvert, og å få henne sertifisert som CGC er et fint stykke på veien, synes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina Haaland i Hund i Fokus og Tess Erngren i Good Dog har begge blitt sertifisert som prøveledere og kursholdere i Hundmedborgartestet.

Så det amerikanske Canine Good Citizen konseptet finnes nå også endelig i Norden og Norge.

Jeg mener nå at det burde vært pålagt å ha det fra NKK... men det kan vi nok se laaaangt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt klart. De er jo ikke for påbud av noe slag de, har jeg hørt sagt.

Jah, vi har liksom en del søppleeiere rundt om som burde hatt litt kursing. Ja de som faktisk ikke bruker bikkja si til annet enn turselskap. Eller de som har slike bulle/dogger som penisforlengere og som ødelegger en god del av inntrykket på rasen.

Dessuten må du jo bruke egne ord :) Ikke si hva Indrebø sier *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har Good citizen dog scheme Bronze og Silver fra England. Dette er noe som burde vært obligatorisk for å få lov til å ha hund! Noe sånt hadde funket som hundesertifikat, etter min mening.

I tillegg til enkel hverdagslydighet skal man også kjenne til lovene som gjelder for hundehold, og vite når man f.eks. bør ta hunden til dyrlege osv. Veldig mye bra basic info som mange hundeeiere tar som en selvfølge, og andre ikke har tenkt så mye over i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så lenge myndighetene (dvs den norske stat) går inn med krav om å gå slike kurs, så blir det vel ikke noe annet enn enda en fancy bokstavrekke man kan tilføre i hundens stamtavle? NKK har begrensa myndighet i dette landet, de kan bare "ramme" den aktive parten av landets hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nå at det burde vært pålagt å ha det fra NKK... men det kan vi nok se laaaangt etter.

Dette er noe som burde vært obligatorisk for å få lov til å ha hund! Noe sånt hadde funket som hundesertifikat, etter min mening.

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Nå er du bare vanskelig :) Så langt har man da ikke tenkt! Blir vel kanskje noe ala hundeskatten for noen år tilbake. Jeg er ikke alltid så happy for den fordømte skatten, men jeg mistenker at faktisk dette kan ha en effekt, men klart skal noen ha pengene mine, så vil jeg også ha noe igjen. Depositum hos oppdretter? (men hva da med blandingshunder...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Lurte jeg også på :)

+ denne tittelen, er det noe treige NKK liksom skal klare å føye inn i stamtavlen på en hel rekke hunder? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av det er kunnskap man burde ha før man skaffer seg hund i alle tilfelle. Så etter min mening kommer de kursene i England "for sent" når folk kommer dit med hund, men det er jo stort sett slik det skjer - hund først, kurs etterpå.

Påbudt kunne det uansett være for å få ha hund, men beviset må da gå til fører, ikke hund...

Man skal forresten jobbe litt for å stryke på disse prøvene. Poenget er ikke å teste folk, men å gi folk et minimum av informasjon om hundehold og hundetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget slik jeg ser det - er å engasjere hundeeiere til å trene. Men i stedet for å trene på å gå perfekte strekninger fvf, så perfekt i en utstillingsring eller trekke eieren rundt ei løype på minst mulig tid - så trener hundeeierene på samfunnsnyttige ting.

Samfunnet som en helhet vil tjene på å ha hunder som takler å gå forbi andre hunder uten å gjøre utfall, på å ha hunder som takler at fremmede nærmer seg (neida, noen raser skal være mer skeptisk til fremmede. Men det er forskjell på å være skeptisk - men takle dem - versus å bite etter fremmede. Sistnevnte burde man bo isolert langt til skogs for å ha, og inneha en spesiell interesse. Ikke noe du drar inn i boligfeltet med småbarnsfamilier.)

Ved å gi hunden en tittel i stamtavla vil man motivere folk. Gjerne også ved å gi ut slike "tags". Hvis man har et mål som frister ekstra mye, vil man dermed engasjere et par ekstra "latsabber" som ellers bare hadde gitt blaffen i å trene passering eller håndtering.

Jeg ser bare positive ting i det, et tiltak for å gjøre hunder i Norge mer avbalanserte og veltilpassede. Og ved å gi eier et motiv (oi jeg får en tittel på bikkja! Woho!) og ikke minst noe å vise fram (sjå her du nabomannen, se hva jeg og bikkja har fått til! *viser tag i halsbåndet*) - så er det større sannsynlighet for at mange hundeeiere vil ØNSKE å trene dette. Og hva er vel bedre enn at en haug med hundeeiere får motivasjon og ønske om å trene på at bikkja passerer andre hunder uten å gaule, passerer folk uten at man går med hjertet i halsen osv...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefine intensjoner, tanker bak det hele etc. Og jeg er sikker på at vi ville raskt få en ENORM prosentsats med bokstavrekker bak navnene på masse hunder her inne på Sonen.

Men hvordan NOEN kan tro at det sporer til at de "dårlige" hundeierne kommer til å trene hundene sine er for meg en gåte... De som har problemer med hilsing/utagering, bikkjer som trekker, for glade, som stikker av, etc - hvorfor skulle DE ville melde seg opp til dette?

Og ja - selvsagt, hvis det sporer dem til å trene hunden sin er det jo kjempe-kjempefint! MEN - en hund som kan gå ordentlig i bånd, kommer når man roper og oppføre seg "normalt" bør da være gulroten for at de skal trene - ikke en tittel. Og hvis ikke dèt sporer dem til å gjøre noe med det, så tviler jeg på at bokstavne og skrytefaktoren gjør det...

MEN - jeg ser for meg at alle avlsdyr kanskje skulle hatt noe slikt.. NKK kunne LETT påvirket dette ved å gi en redusert reg.avgift på avkom etter slike hunder, f.eks...

En slik test for å få nasjonalt championat, kanskje? Det er jo noe som enhver utst. eller LP hund burde greie å trene seg til, liksom..

Men er det noen som vet hvorfor SKK faktisk sluttet med sine mentalprøver (som stort sett alle raser måtte ha for å kunne bli cham.) på 80-tallet?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening har ikke dette noe med avlsarbeid eller titler å gjøre. Dette har med bevisstgjøring å gjøre, og gi hundeeiere et minimum av kunnskap om lovverk, hundetrening og godt hundehold. Altså mer mot eier enn mot hund (man kan kanskje søke om avlssperre for folk som greier å feile testen? :) ).

Noe tittel i avlsmedfør håper jeg virkelig ikke det blir...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel strengt tatt vært fratatt hunden min, jeg da. Hun kan jo finne på å dra i båndet OG bjeffe mot fremmede hunder. Jeg må jo være en vanvittig dårlig hundeeier, og tenk at den hunden er avlet på! Neiognei, enda godt vi har fjerna livmora nå da, så vi ikke avler på flere sånne individer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel strengt tatt vært fratatt hunden min, jeg da. Hun kan jo finne på å dra i båndet OG bjeffe mot fremmede hunder. Jeg må jo være en vanvittig dårlig hundeeier, og tenk at den hunden er avlet på! Neiognei, enda godt vi har fjerna livmora nå da, så vi ikke avler på flere sånne individer. :)

Men jøsses, hvor kom det der ifra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jøsses, hvor kom det der ifra? :)

Haha, det var ikke sånn veldig seriøst ment, da. Men hva skulle konsekvensen vært om man ikke bestod citizen-prøven, hvis den var pålagt å taes? Hvilke hensyn skulle man tatt (jeg har jo en hund som ikke ble min før hun var fem år, skulle det spilt inn på noen måte)? Hva måtte evt til for at man skulle stryke? Jeg skjønner liksom ikke helt hvordan dette skulle vært gjennomførbart DERSOM det ble en ting "alle" måtte gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor henger dere dere opp i at dette skulle være noe pålagt? Som skrevet i første posten synes ikke jeg det skulle være noe pålagt. Stryker man så vet man hva man trenger å trene på til neste gang.

Men hvordan NOEN kan tro at det sporer til at de "dårlige" hundeierne kommer til å trene hundene sine er for meg en gåte... De som har problemer med hilsing/utagering, bikkjer som trekker, for glade, som stikker av, etc - hvorfor skulle DE ville melde seg opp til dette?

Og ja - selvsagt, hvis det sporer dem til å trene hunden sin er det jo kjempe-kjempefint! MEN - en hund som kan gå ordentlig i bånd, kommer når man roper og oppføre seg "normalt" bør da være gulroten for at de skal trene - ikke en tittel. Og hvis ikke dèt sporer dem til å gjøre noe med det, så tviler jeg på at bokstavne og skrytefaktoren gjør det...

Jeg er sikker på at titler og noe å skryte til naboen med kommer til å få "slappe" hundeieere til å komme seg ut å trene med hunden. Etter en del observeringer på hundeutstillinger både her til lands og utenlands, virker det som om mange utstillingshunder ikke helt eier manerer - utover de i utstillingsringen. Jeg tenker som så at det da er titler og premier fra utstillingsringen som motiverer eierene til å trene utstilling med disse hundene, mens de eller ikke orker å trene hverdagslydighet da det aldri premieres.

Det sier jo seg selv at å få en bekreftelse på hardt arbeid vil gi større lyst til å arbeide med slike ting? Mange synes nok det er utrolig kjedelig å trene f.eks gå-pent-i-bånd, og prioriterer lydighetsøvelser, stå pent på utstilling eller hoppteknikk foran å trene grunnleggende hundeoppdragelse i samfunnsmessig perspektiv. Man får premier og motivasjon av selv bittelitt framgang i f.eks lydighetsøvelser, mens man ikke får noe av å ha bittelitt framgang i båndtreninga.

Mennesker er jo litt som hunder, å få bekreftelse for godt utført arbeid vil gi sterkere ønske om å lykkes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting. Går det egentlig ut over noen andre enn meg selv om hunden drar i båndet? Da snakker jeg om "normal" draing, at lina ikke er slakk, og at armen min er irriterende langt ut til en eller annen side, ikke at jeg ikke kan kontrollere hunden. Hvis ja, så kan jeg vurdere å trene på det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN - jeg ser for meg at alle avlsdyr kanskje skulle hatt noe slikt.. NKK kunne LETT påvirket dette ved å gi en redusert reg.avgift på avkom etter slike hunder, f.eks...

En slik test for å få nasjonalt championat, kanskje? Det er jo noe som enhver utst. eller LP hund burde greie å trene seg til, liksom..

Det er en tanke jeg har tenkt mange ganger også! Hvis man lar det gå status i å ha et minimum av normal oppførsel på utstillings/avlshunder, ville man kanskje unngått i hvertfall noe av avlen på høyt premierte nervevrak.

Generelt sett syns jeg at det er rart at det ikke har vært mer fokus på en type mentaltesting (ikke nødvendigvis CGC) av hunder som gikk mer i retning av vanlig hverdagsliv. Det er tross alt familiehund de fleste hunder lever som, og det er da virkelig ikke noe mindre viktig at familiehunder er godt skrudd sammen mentalt enn at brukshunder fungerer til det de skal brukes til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...