Gå til innhold
Hundesonen.no

Canine Good Citizen


Gjest

Recommended Posts

Ved at folk MÅ trene på at hunden skal oppføre seg i hverdagsituasjoner og at hunden feks må mestre møtende hund. Utaggering begynner i mine øyne å bli et stort problem og ferdselsprøven kan være med å "tvinge" folk til å ta tak i problemet. Ellers bør alle hunder i mine øyne takle å bli passert av jogger, sykkelist, bil osv. Og jeg synes ikke at det skader at folk blir "tvingt" til å trene på disse tingene...på lang sikt tror jeg det vil gagne alle i samfunnet at folk får mere kontroll på hundene sine i hverdagssituasjoner.

I USA har de et "good citizen" bevis som man kan ta på hunden sin etter kurs, flere har begynt med det i norge også. Hvor det er noen slike elementer ala ferdselsdelen og noen enkle lydighetsøvelser. Kanskje det bør komme mer på banen.

Refererer til disse innspillene, fra FP-tråden. Kopierer også fra Wikipediaartikkel om testen, i Amerikansk versjon:

http://en.wikipedia.org/wiki/Canine_Good_Citizen

The evaluation consists of ten objectives. All items must be completed satisfactorily or the team fails. Test items include:

Accepting a friendly stranger.

Sitting politely for petting.

Allowing basic grooming procedures.

Walking on a loose lead.

Walking through a crowd.

Sitting and lying down on command and staying in place.

Coming when called.

Reacting appropriately to another dog.

Reacting appropriately to distractions.

Calmly enduring supervised separation from the owner.

Jeg ønsker ikke nødvendigvis å påtvinge noen en slik test, men jeg synes det høres ut som en knakende god idé å få noe slikt til Norge. Og føre dette rett inn i stamtavla på bikkjene, med tittel på link linje som en hver utstilling og brukschampion. Ja, det er viktig at hunder oppfyller krav til utseende gitt at de er rasehunder - og de skal jo gå an å brukes til noe, men uansett om bikkja har tre bein og består av 30 forskjellige raser - så eksisterer den i vårt samfunn. Og jeg blir ikke uten videre imponert over ei bikkje som er multichampion i lydighet, men som ikke klarer å gå forbi en hund på gata eller som ikke takler å tilnærmes av fremmede i en helt dagligdags situasjon.

Vi har jo mentaltester i Norge i dag, men de fungerer slik jeg ser det best på avl. Gitt at hundene testes i en tidlig alder, for i de testene jeg har sett så er det ofte uventede reaksjoner i ei løype av type MH/FA/K-test hvis hunden har blitt 3-4 år og har "innlærte" reaksjoner. Disse testene er derfor ingen beviser på hverken dårlig eller god mentalitet i hverdagen, og ikke kan man lese disse enkelt av ei stamtavle.

Så hva hadde vel ikke vært mer fantastisk enn å innføre en slik test i hundenorge? Å aktivt oppfordre hundeeiere i Norges langstrakte land å få en GOD hverdagslydighet på bikkja - da får du både diplom, tittel i stamtavlenavnet OG en liten navnetag som du kan ha i halsbåndet og skryte til alle naboene om. Mens den går pent ved siden av deg og takler både unger, andre bikkjer og et hverdagsliv i samfunnet. Det er jo tildels viktigere enn at ei bikkje går et bra lydighetsprogram eller traver korrekt i utstillingsringen...

Så - hva må til for å få NKK's øyne på noe slikt? Har det vært oppe til høring før? Det er et enkelt og simpelt tiltak for noe ekstremt viktig. Som NKK sier selv, hund til nytte og glede. Sende en velformulert mail til NKK? Underskriftskampanje? Dette er jo noe som kan engasjere folk som selv utenfor utstilling, bruks, lydighet, trekkhundløp, agility og gjeterhundprøver - dette kan jo selv den litt uinteresserte naboen trene på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men... hvorfor?

Er det et kvalitetsstempel for lydghet/oppdragelse man er ute etter, noe a'la bronsjemerket? Er det ment som en "garanti" for at hunden er vennlig, trygg - eller lydig?

Hvorfor skal egentlig hunder akseptere å bli klappet på av en fremmend person, hvorfor må de egentlig kunne gå på løs line, sitt /dekk og bli der og hva er egentlig "riktig" reaksjon på forstyrrelser og/eller andre hunder?

Morsom test for tittel og skryteglade eiere - men har den egentlig noen verdi på annen måte?

Kombinert den med en MH-beskrivelse (interessante egenskaper som testes der, da - vokting, forsvar, jaktvilje,etc.), så kanskje man nærmer seg noe som faktisk SIER noe. Tror jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Målet med CGC er jo å bedre hverdagslydigheten på hundene, og det kan ikke være negativt. Jeg oppfatter det som litt mindre formelt enn bronsemerket, siden konkurranselydighet ikke er målet. Og det er jo engang sånn at de aller aller fleste aldri trenger å terpe på innsitt, fvf osv. Skal ikke se bort ifra at dette kan fenge flere av hvermannsen - og det er positivt i mine øyne i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med CGC så er det hverdagslydighet (+ litt mer oppi gradene, de har vel 3 grader de også) så hunden kan fint gå løs ved siden av deg, men ikke fvf. Den skal komme på innkalling, men det må ikke være i superfart og med perfekt innsitt. Den skal sitte/ligge på avstand, men det er lov å se seg rundt, den må ikke nistirre på eier. Man kan kanskje sammenligne LP med Rally, og CGC med FP for å se likheter/forskjeller. Og ja, jeg hadde heller tatt CGC enn FP, der er det fvf og 10 min dekk som skremmer livskiten av meg, resten skulle vel gått på et vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tess er nå i gang med å forsøke å finne et godt navn til CGC på Norsk, og jeg synes dette høres veldig bra ut, og kommer definitivt til å gjennomføre med mine trollboller når den dag kommer. Ikke for å ha noe å skryte av, men for å vise at "gærne shibaer" også er hyggelige og trygge hunder som fungerer godt i samfunnet. Jeg har som målsetning å kunne bruke Aiko som terapihund etterhvert, og å få henne sertifisert som CGC er et fint stykke på veien, synes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina Haaland i Hund i Fokus og Tess Erngren i Good Dog har begge blitt sertifisert som prøveledere og kursholdere i Hundmedborgartestet.

Så det amerikanske Canine Good Citizen konseptet finnes nå også endelig i Norden og Norge.

Jeg mener nå at det burde vært pålagt å ha det fra NKK... men det kan vi nok se laaaangt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt klart. De er jo ikke for påbud av noe slag de, har jeg hørt sagt.

Jah, vi har liksom en del søppleeiere rundt om som burde hatt litt kursing. Ja de som faktisk ikke bruker bikkja si til annet enn turselskap. Eller de som har slike bulle/dogger som penisforlengere og som ødelegger en god del av inntrykket på rasen.

Dessuten må du jo bruke egne ord :) Ikke si hva Indrebø sier *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har Good citizen dog scheme Bronze og Silver fra England. Dette er noe som burde vært obligatorisk for å få lov til å ha hund! Noe sånt hadde funket som hundesertifikat, etter min mening.

I tillegg til enkel hverdagslydighet skal man også kjenne til lovene som gjelder for hundehold, og vite når man f.eks. bør ta hunden til dyrlege osv. Veldig mye bra basic info som mange hundeeiere tar som en selvfølge, og andre ikke har tenkt så mye over i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så lenge myndighetene (dvs den norske stat) går inn med krav om å gå slike kurs, så blir det vel ikke noe annet enn enda en fancy bokstavrekke man kan tilføre i hundens stamtavle? NKK har begrensa myndighet i dette landet, de kan bare "ramme" den aktive parten av landets hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nå at det burde vært pålagt å ha det fra NKK... men det kan vi nok se laaaangt etter.

Dette er noe som burde vært obligatorisk for å få lov til å ha hund! Noe sånt hadde funket som hundesertifikat, etter min mening.

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Nå er du bare vanskelig :) Så langt har man da ikke tenkt! Blir vel kanskje noe ala hundeskatten for noen år tilbake. Jeg er ikke alltid så happy for den fordømte skatten, men jeg mistenker at faktisk dette kan ha en effekt, men klart skal noen ha pengene mine, så vil jeg også ha noe igjen. Depositum hos oppdretter? (men hva da med blandingshunder...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Lurte jeg også på :)

+ denne tittelen, er det noe treige NKK liksom skal klare å føye inn i stamtavlen på en hel rekke hunder? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av det er kunnskap man burde ha før man skaffer seg hund i alle tilfelle. Så etter min mening kommer de kursene i England "for sent" når folk kommer dit med hund, men det er jo stort sett slik det skjer - hund først, kurs etterpå.

Påbudt kunne det uansett være for å få ha hund, men beviset må da gå til fører, ikke hund...

Man skal forresten jobbe litt for å stryke på disse prøvene. Poenget er ikke å teste folk, men å gi folk et minimum av informasjon om hundehold og hundetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget slik jeg ser det - er å engasjere hundeeiere til å trene. Men i stedet for å trene på å gå perfekte strekninger fvf, så perfekt i en utstillingsring eller trekke eieren rundt ei løype på minst mulig tid - så trener hundeeierene på samfunnsnyttige ting.

Samfunnet som en helhet vil tjene på å ha hunder som takler å gå forbi andre hunder uten å gjøre utfall, på å ha hunder som takler at fremmede nærmer seg (neida, noen raser skal være mer skeptisk til fremmede. Men det er forskjell på å være skeptisk - men takle dem - versus å bite etter fremmede. Sistnevnte burde man bo isolert langt til skogs for å ha, og inneha en spesiell interesse. Ikke noe du drar inn i boligfeltet med småbarnsfamilier.)

Ved å gi hunden en tittel i stamtavla vil man motivere folk. Gjerne også ved å gi ut slike "tags". Hvis man har et mål som frister ekstra mye, vil man dermed engasjere et par ekstra "latsabber" som ellers bare hadde gitt blaffen i å trene passering eller håndtering.

Jeg ser bare positive ting i det, et tiltak for å gjøre hunder i Norge mer avbalanserte og veltilpassede. Og ved å gi eier et motiv (oi jeg får en tittel på bikkja! Woho!) og ikke minst noe å vise fram (sjå her du nabomannen, se hva jeg og bikkja har fått til! *viser tag i halsbåndet*) - så er det større sannsynlighet for at mange hundeeiere vil ØNSKE å trene dette. Og hva er vel bedre enn at en haug med hundeeiere får motivasjon og ønske om å trene på at bikkja passerer andre hunder uten å gaule, passerer folk uten at man går med hjertet i halsen osv...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefine intensjoner, tanker bak det hele etc. Og jeg er sikker på at vi ville raskt få en ENORM prosentsats med bokstavrekker bak navnene på masse hunder her inne på Sonen.

Men hvordan NOEN kan tro at det sporer til at de "dårlige" hundeierne kommer til å trene hundene sine er for meg en gåte... De som har problemer med hilsing/utagering, bikkjer som trekker, for glade, som stikker av, etc - hvorfor skulle DE ville melde seg opp til dette?

Og ja - selvsagt, hvis det sporer dem til å trene hunden sin er det jo kjempe-kjempefint! MEN - en hund som kan gå ordentlig i bånd, kommer når man roper og oppføre seg "normalt" bør da være gulroten for at de skal trene - ikke en tittel. Og hvis ikke dèt sporer dem til å gjøre noe med det, så tviler jeg på at bokstavne og skrytefaktoren gjør det...

MEN - jeg ser for meg at alle avlsdyr kanskje skulle hatt noe slikt.. NKK kunne LETT påvirket dette ved å gi en redusert reg.avgift på avkom etter slike hunder, f.eks...

En slik test for å få nasjonalt championat, kanskje? Det er jo noe som enhver utst. eller LP hund burde greie å trene seg til, liksom..

Men er det noen som vet hvorfor SKK faktisk sluttet med sine mentalprøver (som stort sett alle raser måtte ha for å kunne bli cham.) på 80-tallet?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening har ikke dette noe med avlsarbeid eller titler å gjøre. Dette har med bevisstgjøring å gjøre, og gi hundeeiere et minimum av kunnskap om lovverk, hundetrening og godt hundehold. Altså mer mot eier enn mot hund (man kan kanskje søke om avlssperre for folk som greier å feile testen? :) ).

Noe tittel i avlsmedfør håper jeg virkelig ikke det blir...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel strengt tatt vært fratatt hunden min, jeg da. Hun kan jo finne på å dra i båndet OG bjeffe mot fremmede hunder. Jeg må jo være en vanvittig dårlig hundeeier, og tenk at den hunden er avlet på! Neiognei, enda godt vi har fjerna livmora nå da, så vi ikke avler på flere sånne individer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel strengt tatt vært fratatt hunden min, jeg da. Hun kan jo finne på å dra i båndet OG bjeffe mot fremmede hunder. Jeg må jo være en vanvittig dårlig hundeeier, og tenk at den hunden er avlet på! Neiognei, enda godt vi har fjerna livmora nå da, så vi ikke avler på flere sånne individer. :)

Men jøsses, hvor kom det der ifra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jøsses, hvor kom det der ifra? :)

Haha, det var ikke sånn veldig seriøst ment, da. Men hva skulle konsekvensen vært om man ikke bestod citizen-prøven, hvis den var pålagt å taes? Hvilke hensyn skulle man tatt (jeg har jo en hund som ikke ble min før hun var fem år, skulle det spilt inn på noen måte)? Hva måtte evt til for at man skulle stryke? Jeg skjønner liksom ikke helt hvordan dette skulle vært gjennomførbart DERSOM det ble en ting "alle" måtte gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor henger dere dere opp i at dette skulle være noe pålagt? Som skrevet i første posten synes ikke jeg det skulle være noe pålagt. Stryker man så vet man hva man trenger å trene på til neste gang.

Men hvordan NOEN kan tro at det sporer til at de "dårlige" hundeierne kommer til å trene hundene sine er for meg en gåte... De som har problemer med hilsing/utagering, bikkjer som trekker, for glade, som stikker av, etc - hvorfor skulle DE ville melde seg opp til dette?

Og ja - selvsagt, hvis det sporer dem til å trene hunden sin er det jo kjempe-kjempefint! MEN - en hund som kan gå ordentlig i bånd, kommer når man roper og oppføre seg "normalt" bør da være gulroten for at de skal trene - ikke en tittel. Og hvis ikke dèt sporer dem til å gjøre noe med det, så tviler jeg på at bokstavne og skrytefaktoren gjør det...

Jeg er sikker på at titler og noe å skryte til naboen med kommer til å få "slappe" hundeieere til å komme seg ut å trene med hunden. Etter en del observeringer på hundeutstillinger både her til lands og utenlands, virker det som om mange utstillingshunder ikke helt eier manerer - utover de i utstillingsringen. Jeg tenker som så at det da er titler og premier fra utstillingsringen som motiverer eierene til å trene utstilling med disse hundene, mens de eller ikke orker å trene hverdagslydighet da det aldri premieres.

Det sier jo seg selv at å få en bekreftelse på hardt arbeid vil gi større lyst til å arbeide med slike ting? Mange synes nok det er utrolig kjedelig å trene f.eks gå-pent-i-bånd, og prioriterer lydighetsøvelser, stå pent på utstilling eller hoppteknikk foran å trene grunnleggende hundeoppdragelse i samfunnsmessig perspektiv. Man får premier og motivasjon av selv bittelitt framgang i f.eks lydighetsøvelser, mens man ikke får noe av å ha bittelitt framgang i båndtreninga.

Mennesker er jo litt som hunder, å få bekreftelse for godt utført arbeid vil gi sterkere ønske om å lykkes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting. Går det egentlig ut over noen andre enn meg selv om hunden drar i båndet? Da snakker jeg om "normal" draing, at lina ikke er slakk, og at armen min er irriterende langt ut til en eller annen side, ikke at jeg ikke kan kontrollere hunden. Hvis ja, så kan jeg vurdere å trene på det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN - jeg ser for meg at alle avlsdyr kanskje skulle hatt noe slikt.. NKK kunne LETT påvirket dette ved å gi en redusert reg.avgift på avkom etter slike hunder, f.eks...

En slik test for å få nasjonalt championat, kanskje? Det er jo noe som enhver utst. eller LP hund burde greie å trene seg til, liksom..

Det er en tanke jeg har tenkt mange ganger også! Hvis man lar det gå status i å ha et minimum av normal oppførsel på utstillings/avlshunder, ville man kanskje unngått i hvertfall noe av avlen på høyt premierte nervevrak.

Generelt sett syns jeg at det er rart at det ikke har vært mer fokus på en type mentaltesting (ikke nødvendigvis CGC) av hunder som gikk mer i retning av vanlig hverdagsliv. Det er tross alt familiehund de fleste hunder lever som, og det er da virkelig ikke noe mindre viktig at familiehunder er godt skrudd sammen mentalt enn at brukshunder fungerer til det de skal brukes til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...