Gå til innhold
Hundesonen.no

Aynï har gått FA


Huldra

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Skrevet

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Skrevet

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Skrevet

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :)

Skrevet

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :D

Jeg ser ikke på deg som nesevis :) Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Skrevet

Jeg ser ikke på deg som nesevis :lol: Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Hmm, okei. Klarer ikke heelt å se for meg en hund som reagerer på den måten, eller.. vil man ikke se (dersom man kjenner hunden i alle fall) forskjell i måten den løper på? At den som du beskriver vil kanskje få høyere haleføring (evt lavere?) jo nærmere den kommer, at den stopper på en annen måte, eller generelt at bevegelsene vil avslør hundens sinnstemning? Slik jeg så Aynï, så var hun bare "glad og freidig" da hun løp frem mot feks storeharen. Bortsett fra kjelken og kjeledressen, da tøffet hun seg endel mer, men da kom det jo også lyd i tillegg. Halen var høyere (ikke avslappet), hun var mye mer fokusert på det hun løp mot også. Måten hun løp på da, var i tillegg veldig "hoppete", litt "nølende", dvs; hun langet ikke ut, men hoppet mer fremover og gjorde seg stor og "skremmende". Isj, vanskelig å forklare når du ikke så det selv, men det var i alle fall stor forskjell på måten hun løp på da. Men likevel; med en gang hun var frempå, var hun ferdig med det. Til sammenligning, så travet hun vel frem mot, og forbi, spøkelsene (hvis jeg husker riktig, hun gjorde i alle fall det på MH'en). Interessant diskusjon forresten, skulle ønske vi hadde hatt tid til å være igjen og se litt flere hunder. :)

---

Takker for gratulasjoner forresten! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...