Gå til innhold
Hundesonen.no

Aynï har gått FA


Huldra

Recommended Posts

Guest Gråtass

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :D

Jeg ser ikke på deg som nesevis :) Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på deg som nesevis :lol: Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Hmm, okei. Klarer ikke heelt å se for meg en hund som reagerer på den måten, eller.. vil man ikke se (dersom man kjenner hunden i alle fall) forskjell i måten den løper på? At den som du beskriver vil kanskje få høyere haleføring (evt lavere?) jo nærmere den kommer, at den stopper på en annen måte, eller generelt at bevegelsene vil avslør hundens sinnstemning? Slik jeg så Aynï, så var hun bare "glad og freidig" da hun løp frem mot feks storeharen. Bortsett fra kjelken og kjeledressen, da tøffet hun seg endel mer, men da kom det jo også lyd i tillegg. Halen var høyere (ikke avslappet), hun var mye mer fokusert på det hun løp mot også. Måten hun løp på da, var i tillegg veldig "hoppete", litt "nølende", dvs; hun langet ikke ut, men hoppet mer fremover og gjorde seg stor og "skremmende". Isj, vanskelig å forklare når du ikke så det selv, men det var i alle fall stor forskjell på måten hun løp på da. Men likevel; med en gang hun var frempå, var hun ferdig med det. Til sammenligning, så travet hun vel frem mot, og forbi, spøkelsene (hvis jeg husker riktig, hun gjorde i alle fall det på MH'en). Interessant diskusjon forresten, skulle ønske vi hadde hatt tid til å være igjen og se litt flere hunder. :)

---

Takker for gratulasjoner forresten! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...