Gå til innhold
Hundesonen.no

Aynï har gått FA


Huldra

Recommended Posts

Guest Gråtass

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :D

Jeg ser ikke på deg som nesevis :) Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på deg som nesevis :lol: Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Hmm, okei. Klarer ikke heelt å se for meg en hund som reagerer på den måten, eller.. vil man ikke se (dersom man kjenner hunden i alle fall) forskjell i måten den løper på? At den som du beskriver vil kanskje få høyere haleføring (evt lavere?) jo nærmere den kommer, at den stopper på en annen måte, eller generelt at bevegelsene vil avslør hundens sinnstemning? Slik jeg så Aynï, så var hun bare "glad og freidig" da hun løp frem mot feks storeharen. Bortsett fra kjelken og kjeledressen, da tøffet hun seg endel mer, men da kom det jo også lyd i tillegg. Halen var høyere (ikke avslappet), hun var mye mer fokusert på det hun løp mot også. Måten hun løp på da, var i tillegg veldig "hoppete", litt "nølende", dvs; hun langet ikke ut, men hoppet mer fremover og gjorde seg stor og "skremmende". Isj, vanskelig å forklare når du ikke så det selv, men det var i alle fall stor forskjell på måten hun løp på da. Men likevel; med en gang hun var frempå, var hun ferdig med det. Til sammenligning, så travet hun vel frem mot, og forbi, spøkelsene (hvis jeg husker riktig, hun gjorde i alle fall det på MH'en). Interessant diskusjon forresten, skulle ønske vi hadde hatt tid til å være igjen og se litt flere hunder. :)

---

Takker for gratulasjoner forresten! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg sier ikke at det gjelder denne situasjonen, men selv om det er viktig at eier også har et fint liv med hunden, så er det ikke alle som greier å skille mellom egen og hundens komfort.
    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...