Gå til innhold
Hundesonen.no

Aynï har gått FA


Huldra

Recommended Posts

Guest Gråtass

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :D

Jeg ser ikke på deg som nesevis :) Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på deg som nesevis :lol: Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Hmm, okei. Klarer ikke heelt å se for meg en hund som reagerer på den måten, eller.. vil man ikke se (dersom man kjenner hunden i alle fall) forskjell i måten den løper på? At den som du beskriver vil kanskje få høyere haleføring (evt lavere?) jo nærmere den kommer, at den stopper på en annen måte, eller generelt at bevegelsene vil avslør hundens sinnstemning? Slik jeg så Aynï, så var hun bare "glad og freidig" da hun løp frem mot feks storeharen. Bortsett fra kjelken og kjeledressen, da tøffet hun seg endel mer, men da kom det jo også lyd i tillegg. Halen var høyere (ikke avslappet), hun var mye mer fokusert på det hun løp mot også. Måten hun løp på da, var i tillegg veldig "hoppete", litt "nølende", dvs; hun langet ikke ut, men hoppet mer fremover og gjorde seg stor og "skremmende". Isj, vanskelig å forklare når du ikke så det selv, men det var i alle fall stor forskjell på måten hun løp på da. Men likevel; med en gang hun var frempå, var hun ferdig med det. Til sammenligning, så travet hun vel frem mot, og forbi, spøkelsene (hvis jeg husker riktig, hun gjorde i alle fall det på MH'en). Interessant diskusjon forresten, skulle ønske vi hadde hatt tid til å være igjen og se litt flere hunder. :)

---

Takker for gratulasjoner forresten! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...