Gå til innhold
Hundesonen.no

Aynï har gått FA


Huldra

Recommended Posts

Guest Gråtass

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, det så ut som en bra test utifra raseegenskapene. Det du kommenterer om motet i testen, det opplevde jeg med min hund også, at hun var ferdig med momentene lenge før hun var innpå dem. Spesielt de som det ikke var menneske-figuranter. Der sniffa hun to ganger på overværet og sto med rumpa til kjelken. Dommerens kommentar var at hun sannsynligvis var ferdig, men det var viktig at alle fulgte protokollen slik at det ble enhetlige tester.. Derfor måtte hunden "avreagere" innpå hvert moment. (Jeg vet andre dommere som klarer utmerket å føre protokoll enhetlig uten at hunden er innpå momentet.. )Hvem dømte?

Umulig å si utifra underskriften, men Ola Valan var i alle fall tilstede, og han er jo dommer. En annen gav oss, og forklarte, "kritikkskjemaet". Mulig det var NKK-representanten da.. Kennel XO vet det sikkert, hun var jo i "sekretariatet".

Edit: Ellers var det som forventet i grunn; hun er veldig "kul" i hodet, og det synes jeg kom godt frem.

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med bestått FA Huldra. Jeg fikk ikke sett testen, men hørte det var en meget bra test.

Nå er jeg ikke ferdig FA dommer ennå, men det som jeg opplever og har lært når jeg går å bakdømmer er at om man er i tvil om hunden har avreagert/avstands avreagert er at man fortsetter å følge vanlig avreaksjonsprosedyre. Da vil det uansett vise seg når hunden kommerer inntill om den hadde avreagert første gang eller andre gang. Om hunden var skikkelig avreagert første gang er det det som teller når man setter kryssene. Dette har ikke blitt praktiser noe forskjellig hos de dommerne jeg har bakdømt hos. Når hunder avstandsavreagerer er det ikke bestandig like lett å være sikker på om den er avreagert om man ikke får den intill engang til. Mange hunder finner jo på mye "rart" for å slippe å forholde seg til momenter de reagerer på også. Å man skal være sikker på at hunden er avreagert før man går videre.

Dommerne på testen var Ola Valan og Johnny Johnsen

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var jo på figurantkurset, og det ble det sagt at noen raser (belger) avreagerer på lengre avstand enn andre, og at de derfor dømmes deretter. Det høres veldig ut som Aynï. Jeg tør påstå at når hunden beiner som F mot figuranten/dette som skal være skummelt, stopper opp litt unna og snuser, for så å løpe tilbake til meg og begynne å gjør ablegøyer (sette seg, legge seg, nyse for å få kontakt, pipe; alt for å få meg til å være med på "leken" hennes), så virker det for det første som om hunden ikke er fryktelig skremt av hendelsen, og for det andre at den har avreagert på litt avstand. Jeg måtte ta meg selv i å ikke rose henne da hun hadde løpt frem og stod der, for jeg fikk jo ingen beskjed om det. Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av? :lol:

Jeg tør også påstå så mye at Aynï ikke ble redd under noen deler av testen. Hadde hun blitt redd, så hadde hun ikke klart å avreagere innen den gitte tiden, og hun hadde ikke oppført seg sånn. Hun hadde blitt passiv, hun hadde ikke flyktet, men krøket seg sammen og "dødd" litt på seg. Hadde det vært et moment som skremte henne så mye, hadde hun strøket. Men æsj, nå høres jeg bare teit ut. Det er ikke meningen å være nesevis, sånn egentlig.. :D

Jeg ser ikke på deg som nesevis :) Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på deg som nesevis :lol: Vi har alle meninger om vår egen hund og dens test. Men en må også huske at dommerne ikke kjenner hunden og kan bare ta utgangspunkt i at dette er en hund de aldri har sett før og må dømme deretter. Og dommere gjør også feil av og til... Jeg sier ikke at det skjedde her, men det kan skje selv de beste.

Men i forhold til det du skriver at: "Jeg vet at noen hunder kan overse det skumle for å slippe å forholde seg så mye til det, men da tror jeg kanskje at hunden ikke hadde løpt direkte frem med en gang båndet ble koblet av?" Det hender ofte at hunder har mot nok til å løpe feks frem til kanskje en meter i fra, men at usikkerheten øker når de nermer seg momentet. Noen hunder har da handlekraft nok til å strekke seg smyge seg fem for så å avreagere, mens andre plutselig velger å gjøre andre ting for å kjøpe seg tid. Den hunden som velger å kjøpe seg tid på noen måte...feks ved å springe ut å sjekke "reiret" til spøkelsene eller trommgubben for så å gå rett til figruant og avreagerer kan feks aldri få 5 på mot. (jeg vet det ikke var tilfellet her, men ville bare gi et eksempel)

Hmm, okei. Klarer ikke heelt å se for meg en hund som reagerer på den måten, eller.. vil man ikke se (dersom man kjenner hunden i alle fall) forskjell i måten den løper på? At den som du beskriver vil kanskje få høyere haleføring (evt lavere?) jo nærmere den kommer, at den stopper på en annen måte, eller generelt at bevegelsene vil avslør hundens sinnstemning? Slik jeg så Aynï, så var hun bare "glad og freidig" da hun løp frem mot feks storeharen. Bortsett fra kjelken og kjeledressen, da tøffet hun seg endel mer, men da kom det jo også lyd i tillegg. Halen var høyere (ikke avslappet), hun var mye mer fokusert på det hun løp mot også. Måten hun løp på da, var i tillegg veldig "hoppete", litt "nølende", dvs; hun langet ikke ut, men hoppet mer fremover og gjorde seg stor og "skremmende". Isj, vanskelig å forklare når du ikke så det selv, men det var i alle fall stor forskjell på måten hun løp på da. Men likevel; med en gang hun var frempå, var hun ferdig med det. Til sammenligning, så travet hun vel frem mot, og forbi, spøkelsene (hvis jeg husker riktig, hun gjorde i alle fall det på MH'en). Interessant diskusjon forresten, skulle ønske vi hadde hatt tid til å være igjen og se litt flere hunder. :)

---

Takker for gratulasjoner forresten! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...