Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpelykke ganger 18 :)


Happyface

Recommended Posts

Er ikke så fryktelig imponert, da. Jeg så en gang en film om en dalmatiner som fikk 99 valper, liksom. Slå den, du!

:)

Jeg vil og se et bilde av henne dagen før fødselen, finner ikke det på hjemmesiden jeg, hun så ikke så stor ut der.

Ser ut som alle lever opp da, de er jo ganske store nå, supert :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Men jo, litt koselig er det sikkert, sånn innimellom. :) ).

Det tviler jeg sterkt på, 18 valper produserer ganske mye tiss og bæsj i løpet av et døgn, og så får de tenner og begynner å løpe rundt og skal miljøtrenes osv.. Hørtes ikke koselig ut i det hele tatt, spør du meg..

Mulig jeg er en pyse, men jeg tror jeg hadde satt meg i en krok og hylt hvis jeg fikk 18 valper. :)

Da er vi i såfall to pyser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri kan vel kanskje si litt om akkurat hvor morsomt det er med så store kull ...

*Nikker*. 14 valper var mer enn nok til å skremme meg vekk fra videre oppdretterkarriere iallefall *ler*.

Det er sikkert fint og flott og alt det der å få store kull, men det er et helsikkes pes både for mor, oppdretter og valper. Det blir fort stress i valpekassen fordi mor ikke har nok melk til de små, man må da gå inn og tilleggsfôre, passe på at alle får nok, og at alle får en omgang ved pattene hos mor. Tiss og bæsj er jo et eget kapittel, men også når alle valpene skal sosialiseres og preges (men jeg tipper at folk som har så mange valper samtidig ikke legger stort arbeid i slike "bagateller") krever det mer enn en kvinne til for å få gjort alt som skal gjøres.

Nei - kull over 10-12 valper er virkelig ikke å anbefale for noen av de involverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn må man jo nesten regne med som oppdretter, slik er det, noen hunder får store kull, og da må man jo bare takle det, er vel en del av gamet det.

Ehhhh, nei ? Det er særdeles uvanlig å få større kull en 12-13 iallefall (selv det er i overkant av normalen for de fleste raser), så selvsagt må man ikke regne med det ? Men når det så skjer, så får man vel takle det som best man kan (alt er visst veldig enkelt når man ikke selv er oppdretter, har jeg forstått).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så fryktelig imponert, da. Jeg så en gang en film om en dalmatiner som fikk 99 valper, liksom. Slå den, du!

:)

Imponerende kullstørrelse, men for både oppdretters, hundens og valpenes del må det jo være mer fordelaktig med et mindre kull...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...