Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruktiv hund


Litz

Recommended Posts

Skrevet

Alaska husky på småbruk?

Katt? :) Vet åssen det hadde gått her i huset hvertfall :) (Og med de fleste andre huskyene jeg kjenner :) )

Følge etter hest? Bør ha bra lydighet på en slik hund. Er selv hestemenneske, men den interessen og huskyene krasjer.

Meen ingen hund er like så da :)

få som kan ha husky og katt. Det går som regel bra- en stund.

en dag katten glemte å passe seg..

jeg tror ikke en alaska husky passer som hestehund. Ikke nok med at den ikke kan gå løs pga jaktinstinkt, man kan ikke være sikker på at den ikke en dag "våkner" og begynner å jage hesten.

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Vel, hun får gi det ett forsøk... heller det enn ett ungt par i en liten toroms i Kværnerbyen.

Skrevet

Vel, hun får gi det ett forsøk... heller det enn ett ungt par i en liten toroms i Kværnerbyen.

Det er ikke HVOR hunden skal bo som er greia, men hva den skal brukes til :) jeg har selv bodd i oslo med en siberian husky ( i en toroms faktisk). Det er ikke i huset hunden skal få mosjon og aktivitet, i huset skal den slappe av. For min del ble det mye sykling i marka :) bekjente bodde i toroms med en ah unghund og en siberian valp. Det gikk fint det også.

Men hvis jenta vet om jaktinstinkt og de ulempene det medfører, kan det likevel være en god match. Sørg for å være ærlige, opplys henne om dette og sørg for at hun faktisk vet hva det innebærer så hunden slipper å måtte omplasseres igjen etter noen mnd for "den passet ikke" til hestehund.

Skrevet

Er en grunn til at vi vil ha en mnd prøvetid, så hun finner ut om det funker.

Vi ønsket også i utgangspunktet prøvetid, men det hadde ikke de tidligere eierne mulighet til.

Vi har som sagt ikke bestemt noe som helt ennå, får se hva som skjer framover.

Har også kontakt med oppdretteren og han sjekker med hundekjørere han kjenner og sprer ordet der.

Det eneste jeg ønsker er at han får ett hjem der han får nok aktivisering.

Skrevet

Håper det ordner seg for dere da! :)

Og kanskje dere kan lete etter en litt eldre hund. Som kanskje er ferdig med unghundperioden og har roet seg ned litt. Men da er det jo viktig og forhøre seg med eierne om hvordan hunden er vandt til å ha det før den kommer i hus hos dere.. :)

OT: Tila gikk fint sammen med katten til utleiern vår.. :) Vi holdt jo øye med de når de var sammen, men det gikk bra. Innimellom satt de ute ved hverandre og kikket rolig rundt. Tila var jo litt mer gira enn katten da som syntes hun var litt for pågående.. :)

Skrevet

OT: tre tilfeller : katten og huskyene gikk fint overens. i flere år et sted. Helt til en dag...

Nei man kan aldri stole på de.. :) Det er helt sant. Man må ta forhåndsregler når man har husky.

Skrevet

Joda, men det føles så feil å "bytte ut" en hund med en annen. :)

Har alltid tenkt på det som "bruk og kast", noe jeg syns er fullstendig forkastelig.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å ha hund når jeg ikke klarer å gi den vi har nå det den fortjener... :)

Jeg har mange raser som jeg syns er interessante... og det er sikkert enda fler som kunne passe vår familie, men jeg er kresen.

Det må ikke være en typisk bjeffete rase, ikke langhåret, ikke under 10-15 kg, skal helst nå meg minimum til knærne, ikke retriever, setter eller BC. (ikke spør, jeg bare liker ikke rasene).

Det er ikke feil når den første hunden er feil. Men jeg ville vært forsiktig med å være så kresen, hva er problemet med f.eks retrievere? Er de for kjedelige raser? Det er jo en grunn til at vi har raser i vårt samfunn, fordi at man som menneske som ønsker seg hund skal kunne finne seg en rase som passer ens liv. Det vil gå galt om man vil ha hund på bakgrunn av hundens rasenavn og utseende, ikke egenskaper. Rasenavnet og utseende teller ikke for deg og hverdagen med familien og bikkja - det teller kun for et evt. behov for å vise andre for en "uvanlig" bikkje en har. Og det er jo helt greit om den uvanlige bikkja har egenskaper som matcher deg og din hverdag. Men ugreit om det blir krønsj.

Én ting er sikkert, og det er at når hundeholdet fungerer og man naturlig skaper bånd med et individ som er på bølgelengde med deg, så er rase og utseende irrelevant.

Skrevet

Akkurat hva som er feil med retrievere kan jeg ikke svare på.

Jeg har møtt utallige opp igjennom årene, både da jeg jobbet på kennel og som dyrepleier... og flere i familien har hatt både labrador og golden.

Men jeg trives ikke med dem. Utseendet tiltaler meg overhodet ikke, jeg finner ingen kjemi med den typen hunder.... som sagt, jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hva det er, jeg liker dem bare ikke.

Godt mulig at en retriever hadde passet inn i vår familie, men det kan sikkert mange andre raser også, og da foretrekker jeg heller å finne en rase jeg faktisk liker. Selvfølgelig teller utseendet... ingen skaffer seg en hund de syns er stygg, uansett hvor bra den eventuelt passer inn i deres familie.

Skrevet

Akkurat hva som er feil med retrievere kan jeg ikke svare på.

Jeg har møtt utallige opp igjennom årene, både da jeg jobbet på kennel og som dyrepleier... og flere i familien har hatt både labrador og golden.

Men jeg trives ikke med dem. Utseendet tiltaler meg overhodet ikke, jeg finner ingen kjemi med den typen hunder.... som sagt, jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hva det er, jeg liker dem bare ikke.

Godt mulig at en retriever hadde passet inn i vår familie, men det kan sikkert mange andre raser også, og da foretrekker jeg heller å finne en rase jeg faktisk liker. Selvfølgelig teller utseendet... ingen skaffer seg en hund de syns er stygg, uansett hvor bra den eventuelt passer inn i deres familie.

Jeg er helt enig med deg, og ser hvor du kommer fra. Har jo nettopp skrevet i min egen tråd at jeg er klar over at retriever passer flott inn, men vil ikke ha det, akkurat hva kan jeg ikke sette fingeren på.

Husky er da heller ikke en uvanlig type hund.. men du, tenkte litt på Canaanhund jeg da (men du får heller lager en rasetråd eller lignende) siden den har litt husky utseende, men et mye roligere lynne.

Jeg regner med at det er dette litt urhund/spisshund utseende som tiltaler deg? Så da gjenstår det jo bare å finne en hund som ser slik ut, men som passer "mentalt"

Skrevet

Hehe... det er mye som tiltaler meg hvis jeg skal gå på utseendet til hundene...

Det meste av spisshunder, men helst de med "polart" preg... og overhodet ikke de minste.

Alt av mynder... jeg elsker mynder, vakre og elegante, og de jeg har hatt kontakt med har hatt en herlig personlighet. (av mynder jeg har møtt og hatt en del med å gjøre så har det vært et titalls greyhounds, 5-10 whippet, 2 afghanere, 3 sloughi, 2 saluki, og x antall hjortehunder og irsk ulvehund) Irks ulvehund har jeg jo selv hatt, og det er en hund som passer meg perfekt... men igjen så spiller resten av familien inn.. og mannen min syns ikke de er no særlig. :)

Ellers liker jeg det meste av hunder med molosser/mastiff/bulle-preg... men der har jeg ikke veldig mye erfaring med diverse raser, annet enn rottweiler og staff.

Så jeg må vel si at jeg er åpen for det meste når det kommer til raser, bortsett fra utpregede jakthunder (og spesielt settere), retrievere og BC + alt med lang pels og små hunder.

Skrevet

Joda, fine hunder.

Men i følge alt jeg har lest om rasen så er den vaktsom og reservert overfor fremmede... det er en egenskap som er fullstendig utelukket for min del siden det flyr unger ut og inn her absolutt hele tiden.

De fleste raser som har litt vakt i seg er i grunn utelukket...

Skrevet

Joda, fine hunder.

Men i følge alt jeg har lest om rasen så er den vaktsom og reservert overfor fremmede... det er en egenskap som er fullstendig utelukket for min del siden det flyr unger ut og inn her absolutt hele tiden.

De fleste raser som har litt vakt i seg er i grunn utelukket...

Hmm.. da skjønner jeg godt at den er utelukket ja. Jeg fikk et litt annerledes inntrykk da jeg møtte noen eksemplarer, men det var ikke sånn hyperivrige hunder til å hilse nei, men kosing og sånn var forsåvidt greit, og ifølge oppdretteren så var de helt greie og lite bjeffing. Men nei, de er absolutt ikke noe huskyaktig sånnsett :)

Men nå glir jeg svært off-topic :) Du finner sikkert en rase som passer flott :)

Skrevet

Hvis jeg ikke har gått glipp av noe, har ingen i tråden stusset over at konklusjonene i en tre dagers gammel forumtråd er tilstrekkelige til å bytte ut en fantastisk hund med litt peace of mind. Jeg kjente meg sykt ofte igjen i trådstarters ord i begynnelsen, så gikk det over til "du prøver å rettferdiggjøre en unnskyldning" til "du burde gitt det mer tid".

Jeg har masse sympati, samtidig har jeg ingen sympati.

Skrevet

Hvis jeg ikke har gått glipp av noe, har ingen i tråden stusset over at konklusjonene i en tre dagers gammel forumtråd er tilstrekkelige til å bytte ut en fantastisk hund med litt peace of mind. Jeg kjente meg sykt ofte igjen i trådstarters ord i begynnelsen, så gikk det over til "du prøver å rettferdiggjøre en unnskyldning" til "du burde gitt det mer tid".

Jeg har masse sympati, samtidig har jeg ingen sympati.

Jeg er nok over gjennomsnittet treg, men jeg skjønner ikke hva du mener. :) Kan du omformulere?

Samtidig så stusser jeg veldig over hvaslags hund trådstarter skal finne som ikke er retriver, ikke er langhåret, ikke bjeffer, ikke har vakt i seg, ikke er reservert og ikke er for krevende fysisk og samtidig stor. Støtter å ta det rolig med jakten på neste hund, og hvertfall vente til gubben er 100% med på det og innser at destruksjon kan være en del av det å ha valp/unghund.

Skrevet

Samtidig så stusser jeg veldig over hvaslags hund trådstarter skal finne som ikke er retriver, ikke er langhåret, ikke bjeffer, ikke har vakt i seg, ikke er reservert og ikke er for krevende fysisk og samtidig stor. Støtter å ta det rolig med jakten på neste hund, og hvertfall vente til gubben er 100% med på det og innser at destruksjon kan være en del av det å ha valp/unghund.

Etter hva jeg har forstått så er det ikke ønskelig med valp, og kanskje ikke unghund nå heller etter å ha erfart dette.

Dessuten tror jeg det er mulig å finne raser som ikke er retriever eller langhåret osv osv. bare et raskt eksempel er GD.. for akkurat bjeffing og vokt er noe man kan jobbe med fra valp og unngå mye av.

Selv har jeg jo en skikkelig bjefferase, og min lager knapt lyd!

Skrevet

Etter hva jeg har forstått så er det ikke ønskelig med valp, og kanskje ikke unghund nå heller etter å ha erfart dette.

Dessuten tror jeg det er mulig å finne raser som ikke er retriever eller langhåret osv osv. bare et raskt eksempel er GD.. for akkurat bjeffing og vokt er noe man kan jobbe med fra valp og unngå mye av.

Selv har jeg jo en skikkelig bjefferase, og min lager knapt lyd!

Hvordan hadde du tenkt at dette skulle løses da?..

Skrevet

Etter hva jeg har forstått så er det ikke ønskelig med valp, og kanskje ikke unghund nå heller etter å ha erfart dette.

Dessuten tror jeg det er mulig å finne raser som ikke er retriever eller langhåret osv osv. bare et raskt eksempel er GD.. for akkurat bjeffing og vokt er noe man kan jobbe med fra valp og unngå mye av.

Selv har jeg jo en skikkelig bjefferase, og min lager knapt lyd!

Ehm, ja - men for å jobbe med slikt bør man ha dem fra de er valp...

Og joda, jeg har også en riesen som ikke er særlig til vakthund, en basenji som elsker mennesker og en saluki som ikke spiser høns og ikke finnes reservert ovenfor mennesker, men jeg hadde ikke turt å skaffe meg en halvvoksen/voksen av noen av dem og satset på at det skulle gå bra om det var kravene mine.

Skrevet

Hvis jeg ikke har gått glipp av noe, har ingen i tråden stusset over at konklusjonene i en tre dagers gammel forumtråd er tilstrekkelige til å bytte ut en fantastisk hund med litt peace of mind. Jeg kjente meg sykt ofte igjen i trådstarters ord i begynnelsen, så gikk det over til "du prøver å rettferdiggjøre en unnskyldning" til "du burde gitt det mer tid".

Jeg har masse sympati, samtidig har jeg ingen sympati.

Jeg henger ikke med i hva du mener? :)

Da jeg startet tråden var jeg fortvilet... jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg aner fremdeles ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er lei meg for at vi ikke finner noen annen løsning enn omplassering, jeg er lei meg fordi det viser seg at vi ikke har mulighet til å gi hunden det den fortjener.

Skulle gjerne beholdt han, men jeg syns det vil være feil når jeg vet at jeg aldri kan gi han mulighet til å løpe i 1-2 timer hver dag. Jeg kan ikke sykle over lengre distanser, og jogging er utelukket. Datteren min er skeptisk til hunden siden han er såpass voldsom under lek.

Jeg er ikke ute etter sympati, jeg er ute etter at hunden skal få det best mulig.

Det har tatt mange dager før jeg har villet innrømme overfor meg selv at dette ikke er riktig hund for min familie.

Så jeg er usikker på hva du vil fram til. :)

Hvis det var ett stikk og ett hint om at jeg burde tenkt på dette før, så er jeg fullstendig klar over det.

Jeg trenger ingen andre til å gi meg dårlig samvittighet for akkurat det...det klarer jeg fint på egen hånd.

Skrevet

Jeg er nok over gjennomsnittet treg, men jeg skjønner ikke hva du mener. :) Kan du omformulere?

Samtidig så stusser jeg veldig over hvaslags hund trådstarter skal finne som ikke er retriver, ikke er langhåret, ikke bjeffer, ikke har vakt i seg, ikke er reservert og ikke er for krevende fysisk og samtidig stor. Støtter å ta det rolig med jakten på neste hund, og hvertfall vente til gubben er 100% med på det og innser at destruksjon kan være en del av det å ha valp/unghund.

Valp er utelukket uansett. Jeg vil ikke ha valp, aldri villet ha det, kommer aldri til å ville ha det.

Tja, neste rase... den perfekte hunden finnes ikke tror jeg. Men det betyr ikke at man ikke kan finne en hund som passer.

AH er utelukket pga det ekstremt store aktivitetsnivået de har. Jeg fikk fortalt at det ikke var noe problem så lenge han fikk ett par gode og lange turer hver dag... det har han fått hele tiden mens han har vært her. Men det har jeg jo fått erfare at ikke er nok.

Men når jeg har kriterier til raser så er dette ett ønske og ikke noe som er bombastisk. (med unntak av at jeg ikke vil ha liten hund, og ikke langhåret) Så alle raser over en viss størrelse og som er korthåret er i grunnen aktuelt.

Skrevet

Hvordan hadde du tenkt at dette skulle løses da?..

At forrige eier jobbet med dette :lol:

Ehm, ja - men for å jobbe med slikt bør man ha dem fra de er valp...

Og joda, jeg har også en riesen som ikke er særlig til vakthund, en basenji som elsker mennesker og en saluki som ikke spiser høns og ikke finnes reservert ovenfor mennesker, men jeg hadde ikke turt å skaffe meg en halvvoksen/voksen av noen av dem og satset på at det skulle gå bra om det var kravene mine.

Som skrevet over, du overtar jo ikke da en bjeffete hund. Faktisk er det mye lettere å sikre seg en hund man vet hva slags egenskaper og kvaliteter innehar.

Nå mener ikke jeg at man bør skaffe seg en typisk vakthund, eksempelet med GD var fordi jeg aldri har møtt en bjeffete sådan, ei en med lang pels, som krever ekstremt mye trim, reservert for fremmede.. og liten :ahappy: Meeeen nå anbefaler ikke jeg rasen på noen måte det var bare for å vise at det går an å finne en rase som passer for seg og sine, men av og til må man nok velge bort noen ting.

Skrevet

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Jeg reagerte også på dette. Ved å kaste ball så trigger du hundens jakt - drepe innstinkt. De får bare den mest stressende delen av jakten, og kan gire opp en hund voldsomt om man holder lenge på med det. Jeg tror at det nok har stresset han veldig, og det kan være årsaken til at han hadde det utfallet mot datteren din.

Jeg må bare si at jeg vil støtte deg på den avgjørelsen dere har tatt om å omplassere han. Det er ikke et nederlag, det er å ta ansvar for at hunden skal få et hjem som kan gi han mer enn dere kan. Det betyr ikke at dere ikke kan ha hund, dere kan bare ikke ha en såpass krevende hund som en husky faktisk er. Det er mye bedre å omplassere han enn å klamre seg til stoltheten, og beholde han, når han tydelig viser at han ikke har det optimalt. Det er altfor mange som absolutt skal klare det selv, og tilslutt så ender det tragisk med at hunden gjør noe dumt pga understimulering eller stress. Prøv å tenk positivt, dere har gått på en smell med dette nå, men hvis dere er helt ærlige med dere selv og hverandre når det gjelder hva dere kan tilby en hund, så vil dere finne en rase som fungerer godt sammen med dere :ahappy:

Skrevet

Ja, det er vel det jeg prøver å tenke... men det svir i stoltheten uansett.

Jeg vet at det ikke er ett nederlag å ta avgjørelsen, men like fullt føles det som ett nederlag å ikke kunne gi hunden det den fortjener.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...