Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruktiv hund


Litz

Recommended Posts

Skrevet

Lurer på om jeg klarer å formulere dette uten å virke slem, for det er ikke meningen. Men hvilke forventninger hadde dere til hunden? Du skriver jo at du ikke kan sykle/jogge pga sykdom. Noe som er en høyst reell årsak! Men hvordan hadde dere tenkt at livet med en AH skulle være?

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg hadde forventninger om en hund jeg kunne gå lange turer med både sommer og vinter. Fjellturer, skogturer, skiturer... 2,3,4 timer.. gjerne lenger også, både med og uten kløv og med og uten pulk på vinteren.

Men jeg hadde ikke forventninger om en hund som trenger 2-3 timer løping hver eneste dag.

Jeg trives med å gå lange turer, og har ingen problemer om å gå i timesvis, men jeg kan hverken løpe eller sykle.

Jeg hadde forventninger om å kunne bruke han til blodspor, diverse agility og lydighet uten å konkurrere, kun for moro skyld.

Stort sett hver eneste dag har vi vært ute på hundejordet nedenfor huset og latt han løpe "fritt" (han har langline). Mye løping etter ball ol, minimum en time, gjerne halvannen til to timer. Dette i tillegg til minimum en times tur. (enten har jeg hatt han med i langline halvannen-to timer etter jobb, eller svigerfar har hatt han i langline en times tid på dagen)

Skrevet

Uff.. Jeg skjønner godt at du er trist og lei deg fordi du muligens må omplassere ham. Det er utrolig hardt, trist Og kjedelig å gi fra seg en hund man er glad i. :whistle:

Dere får sette dere ned og diskutere hva dere gjør videre. Jeg ville sett på alle muligheter, også ang. mosjonen hans. Er det noen som kanskje vil hjelpe? Låne ham bort til han er ferdig med unghundperioden? Osv.. Se på alt som kan hjelpe. Snakke med de andre for å høre hva de eventuelt er villige til å gjøre for at det skal fungere.

Hvis dere likevel ikke kommer til noe fornuftig så er det vel bedre for ham at han kommer til noen som kan bruke ham skikkelig. Så kan du jo prøve å lage en avtale med de nye eierne at dere/du eventuelt kan låne ham innimellom. Da blir ikke tapet så stort som det ville blitt hvis dere aldri fikk se ham igjen, eller fikk vite hvordan det går med ham.

Skrevet

Dette er jo en hunderaseblanding som generelt er utpregede utendørsdyr. Alaskan husky er vel en blanding av Alaskan malamute og siberian husky? Jeg syns det virker litt "mot hundens natur" å være inne hele dagen egentlig. Sikkert individuelle forskjeller ute og går i disse to rasene, men det kan jo også være slik at enkelte av dem er utpreget utendørs-hunder som har det best med seg selv utendørs?

Siden hunden ikke bråker, dvs uler eller bjeffer, hadde det vært utenkelig å binde han utendørs på dagtid? Selvsagt med en spesiell type hunde-line som IKKE lar seg tygge over! :whistle: Strø ut noen leker innenfor linens rekkevidde, f.eks. pinner, ball osv, ting han KAN få lov å ødelegge, bygg et hundehus, sørg for vannskål som ikke kan veltes i en fei.

Kan jo være verdt å prøve ut med en hundetype som dette. Kanskje han blir rastløs inne fordi han rett og slett er for varm? :ahappy:

PS!

Du nevner at han er 9 måneder, men at dere har hatt han i fem uker. Er det en omplasseringshund? Har dere snakket med tidligere eiere om hvor hunden var på dagtid? Var han mest ute og mangler han egentlig innendørstrening?

REDIGERT:

Jeg skrev innlegget mitt før jeg oppdaget at tråden var 3 sider lang :wub: Jeg leste vel mest hovedinnlegget før jeg bare klikket svarknappen :- ) (så beklager om det blir gjentagelser av ting andre har skrevet alt)

Skrevet

Dette er jo en hunderaseblanding som generelt er utpregede utendørsdyr. Alaskan husky er vel en blanding av Alaskan malamute og siberian husky?

Oppklaring:

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m. I motsetning til de fleste andre blandingshunder har en god del AH stamtavler (slik at interesserte kan følge linjene for å finne den hunden fra de linjene en vil ha) og er avlet av mennesker for et formål; å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

Skrevet

Oppklaring:

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m. I motsetning til de fleste andre blandingshunder har en god del AH stamtavler (slik at interesserte kan følge linjene for å finne den hunden fra de linjene en vil ha) og er avlet av mennesker for et formål; å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

og at de trenger mindre mat, og at potene er mer holdbare (blir ikke så fort slitt). At alaska husky er den mest brukte sledehund i verden stemmer dog ikke, nedover i Europa er renrasede hunder mer brukt. i noen land er det forbudt å konkurrere med blandingshunder (feks nederland mener jeg det var). Men i Nord Europa og Alaska er alskan husky mest brukt, ja

overhørt av ah-kjører på løp: "nå vil jeg snart gå over til siberians. Jeg er lei av adhd-bikkjene mine" :whistle:

Skrevet

Okey, nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre.

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Tidligere i kveld beit han mannen min. Dette var i en lekesituasjon, men likevel gikk han inn for å bite. Det var ikke en miss som at han bommet litt på leken han ville ha tak i eller lignende. Han fikk beskjed om å sette seg, og i det mannen min skulle gi han leken så hoppet han opp og beit han i armen. Ikke så det gikk hull, men så det ble tydelige merker.

Jeg kan godta litt i lekesituasjoner mtp at han bare er 9 mnd, men jeg kan ikke godta at han biter plutselig i helt vanlige situasjoner uten å ha vist tegn til usikkerhet eller lignende først.

Jeg har sykemeldt meg hele denne uken, men hva vi gjør neste uke vet jeg ikke. Jeg kan ikke sykemelde meg på ubestemt tid heller. Og jeg tør ikke la datteren min ha ansvaret for han før og etter skolen når hun er hjemme alene. Hun er allerede skeptisk til han fordi han er såpass voldsom når han leker, og etter det i kveld er hun nærmest direkte redd, og det kan jeg ikke akkurat si er rart.

Skrevet

huff dette høres ikke bra ut.

Det beste for alle parter er nok om hunden omplasseres?

Kanskje noen med interresse for hundekjøring e.l er intr.

Skrevet

Okey, nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre.

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Tidligere i kveld beit han mannen min. Dette var i en lekesituasjon, men likevel gikk han inn for å bite. Det var ikke en miss som at han bommet litt på leken han ville ha tak i eller lignende. Han fikk beskjed om å sette seg, og i det mannen min skulle gi han leken så hoppet han opp og beit han i armen. Ikke så det gikk hull, men så det ble tydelige merker.

Jeg kan godta litt i lekesituasjoner mtp at han bare er 9 mnd, men jeg kan ikke godta at han biter plutselig i helt vanlige situasjoner uten å ha vist tegn til usikkerhet eller lignende først.

Jeg har sykemeldt meg hele denne uken, men hva vi gjør neste uke vet jeg ikke. Jeg kan ikke sykemelde meg på ubestemt tid heller. Og jeg tør ikke la datteren min ha ansvaret for han før og etter skolen når hun er hjemme alene. Hun er allerede skeptisk til han fordi han er såpass voldsom når han leker, og etter det i kveld er hun nærmest direkte redd, og det kan jeg ikke akkurat si er rart.

Bare en tanke, men kan hende han prøver å komme over henne på ranglisten, siden hun ikke liker han, og kanskje er litt skeptisk og nervøs rundt han, så ser han henne som svakeste leddet. Jeg så dette hos elghunden til onkel og det var litt skummelt å se hvordan han beit henne og gikk forran og dyttet henne vekk etc. Det begynte veldig lett med at han presset seg forran til å knurre hu vekk til å bite holde etc.

Jeg tror virkelig dere har en håndfull forran dere :whistle:

Skrevet

Det er nok klart at han prøver seg på henne fordi hun er minst, men han har aldri knurret eller vist andre tegn på at han prøver seg. Hun har vært skeptisk fordi han hopper opp og lett kan velte henne (han har aldri gjort det) men han har aldri gjort henne noe før i kveld. Og det var ikke en lekesituasjon en gang.

Nei, dette er ikke bra i det hele tatt, og jeg mister lysten på å prøve å finne en løsning. Som sagt så går familien foran og jeg kommer aldri til å sette hunden foran datteren eller mannen min. Hunden er en del av familien, men det blir noe helt annet.

Ja, han kommer til å bli omplassert. Jeg tør faktisk ikke ta det ansvaret med å beholde han etter episoden i kveld. De eneste gangene jeg har sett det samme har vært i situasjoner der hunden har vært presset og ikke hatt noen utvei, men dette var ikke en sånn situasjon.

Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra. Han er oppvokst med barn, de som hadde han før oss hadde en baby på 12 mnd, og det gikk visstnok helt greit. Han er oppvokst innendørs, dvs han er vant til å være i hundegår fra oppdretteren, men de som hadde han før oss hadde han innendørs uten problemer. Grunnen til at de omplasserte var fordi de ikke hadde mulighet til å gå turer med han utenom tisseturer noen ganger i løpet av dagen. (så han var jo veldig understimulert og stressa da han kom til oss)

Skrevet

Det ligger allerede annonse ute.

Den har mannen min lagt ut. Jeg orker ikke. Jeg griner bare av tanken, og syns dette er grusomt.

Jeg føler meg slem som gir opp, og jeg føler meg slem som har tatt hunden inn i huset.

Jeg vet ikke hva han har skrevet i annonsen, men det ligger ikke veldig utdypende informasjon om hunden der. Det får eventuelt interesserte få når de tar kontakt.

Dette er bare vondt, trist og helt ******... så jeg har koblet litt ut.

Skrevet

en ni mnd unghund er IKKE ferdig utviklet i sener og skjelett. man har feks ikke LOV til å delta på LØP med hunder under 18 mnd (15 mnd for slede/nordisk sprint under 10 km, 12 mnd for barmarksløp vogn)

Klart den etterhvert kan løpe en mil, men det er ikke det man begynner med

har forresten sett hvordan det kan gå med unghund som har kjørt for langt før skjelett og sener er klare for det...

Vet det er aldersbegrensning både oppe og nede;) Men en AH som har gått så mye tur klarer løpe 5 km, også raskt øke til mila :whistle: Vil ikke si det er hardtrening.

En 15 mnd gammel sprinthund har tross alt trent en stund før den tipper aldersgrensa. Pluss at dette gjerne er hardere trening en det en vanlig rekkehus beboer kommer til å gi sin husky :ahappy: Trådstarter på sykkeltur vil nok ikke gi største belastningen :wub: Men hardtrening er fyfy :lol:

TS:

Er tøft gjort å faktisk innse at man har tatt på seg for mye. Etter Finn-annonsene pluss pluss å dømme, så er nok dessverre AH en av de mest misforståtte "rasene".

"Mye tur" er i de fleste tilfeller alt for lite.

Syns derimot ikke du skal gi opp det å være hundeeier! :) Finnes mange raser som vil trives utmerket med det du kan tilby! :)

Vet akkurat hvordan sykdommen din er, har det i familien, og jeg har dessverre fått den selv. Er bare ikke så plaget ennå.

Men av den grunn har jeg kjøpt min siste husky, mest sannsynlig :)

Siden jeg er stor fan av hunder alla pinnedyr :) så blir min "syk og svak" rase en Whippet :)

Skrevet

Tusen takk, Flyfilla.

Det var faktisk veldig godt å lese, for akkurat nå er selvtilllit borte og jeg føler meg totalt mislykket som hundeeier.

Blir nok ikke hund med det første, men det er fordi jeg ikke vil "bytte ut" Shadow med en annen. Jeg må ikke på død og liv ha hund, skal vi ha hund igjen så må det være en hund som funker i vår familie. (samtidig er det en del raser som for min del er utelukket enten pga bjeffing, lang pels eller at jeg rett og slett ikke liker rasen.)

Vi får se hva som skjer... noen ny hund er ikke i mine tanker for øyeblikket... nå håper jeg bare Shadow får et nytt hjem som faktisk kan gi han det han fortjener.

Skrevet

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Skrevet

Uff, føler med deg.. Det er svært vanskelig hvis man har tatt seg vann over hodet. Jeg har selv en omplasseringshund som jeg fikk ganske ustabil. Ulike uvaner, stress og slikt. Det tok lang tid før jeg fikk kontroll over hva som funket best, med mye prøving og feiling. Spesiellt dette med å la henne være alene hjemme. Prøvde å ha henne løs, med det funka ikke. Oppskrapte dører og ugang diluxe. Prøvde å avsperre områder i 2 etg med barnegrind, men hunden bare brøt seg igjennom alt man satte foran. Det var tilslutt ikke noe annet valg enn å ha henne i bur. Eneste mulighet for at vi skulle klare å ha henne uten å bli helt oppgitt til en hver tid og bekymra. Så selv om jeg ikke syns det er den beste måten, er det den måten som funker.

Og aktivitetsnivå brukte vi også lang tid på å finne ut av. Få hunden i balanse rett og slett. Det går mye bedre nå, nå som vi har funnet rytmen. Men det tok tid. Motivasjonen var vel at hun var omplasseringshund, og hadde hatt 3 hjem før oss, så omplassering var ingen alternativ for oss i det hele tatt. Så hadde ikke noe valg enn å jobbe med hunden. Avlivning av en frisk hund har jeg total sperre imot.

Men hunden din er ung og omplassering tror jeg går bare bra. Det er menneskelig å feile og besluttningen om å omplassere tror jeg er det rikrige. Man må bare lære av feilene og bruke tid på å finne en rase som passer din livstil. Et hundehold skal ikke ødelegge en familie! men være til glede for alle.

Selv om du er utålmodig med å få hund, så er det mye bedre å sette av litt tid på å finne gode utgangspunkt. Jeg ville nok heller satset på en valp, eller en eldre hund som var ferdige med alle faser. Ikke ta imot en omplasseringshund fra 5mnd- 1,5 års alder. De er gjerne i ubalanse fra før av pga hormoner.

Du gjør nok det riktige, men skjønner at du er lei deg.

Lykke til med å finne nytt hjem til hunden, og lykke til med å finne ny hund :whistle:

Skrevet

Valp blir det aldri.

Akkurat som jeg ikke liker babyer så liker jeg ikke valper.

De er søte og gode, men jeg vil ikke ha det. Kan godt kose på en (både baby og valp) innimellom... men ikke pokker om jeg gidder valpe/bnabystyret med opp om natta, dotrening osv.

Så neste hun blir nok en som er voksen.

Skrevet

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Jeg henger meg på denne, var nok derfor han reagerte som han gjorde med datteren din. Vi har fått beskjed om å unngå for mye ball/pinne kasting siden vi har en lettstressa rase og det er en veeeldig stressende aktivitet som bare gjør de mer gira og urolige.

Utrolig synd dere må omplassere han, men forstår avgjørelsen :whistle:

Skrevet

Da kommer det noen i morgen.

Har ikke bestemt noe, først må vi se hvordan han går overens med hunden hun allerede har, og jeg vil at de skal få i alle fall en mnd prøvetid for å se hvordan ting stemmer.

Men det virker jo positivt. Hun bor på landet... eget småbruk hvor hun har tre hester, en hund og en katt. Har mulighet til å gi han langturer i marka og har planer om en tremåneders tur med hest og hund etterhvert.

Har innsett at Shadow nok var en mismatch i denne familien... ikke nødvendigvis med meg, men familien består ikke av bare meg... :)

Gjør fortsatt vondt å tenke på at han ikke lenger skal være her... men... jeg tror han vil få det bedre hos noen som 1. ikke bor i byen, 2. har bedre tid og mulighet til å la han løpe enn det vi har.

Det jeg gruer meg mest til er at det blir så tomt her... de siste fem-seks ukene har vært noe av det beste, sett bort fra bekymringene for den destruktive adferden de siste to ukene.

:)

Skrevet

Da kommer det noen i morgen.

Har ikke bestemt noe, først må vi se hvordan han går overens med hunden hun allerede har, og jeg vil at de skal få i alle fall en mnd prøvetid for å se hvordan ting stemmer.

Men det virker jo positivt. Hun bor på landet... eget småbruk hvor hun har tre hester, en hund og en katt. Har mulighet til å gi han langturer i marka og har planer om en tremåneders tur med hest og hund etterhvert.

Har innsett at Shadow nok var en mismatch i denne familien... ikke nødvendigvis med meg, men familien består ikke av bare meg... :)

Gjør fortsatt vondt å tenke på at han ikke lenger skal være her... men... jeg tror han vil få det bedre hos noen som 1. ikke bor i byen, 2. har bedre tid og mulighet til å la han løpe enn det vi har.

Det jeg gruer meg mest til er at det blir så tomt her... de siste fem-seks ukene har vært noe av det beste, sett bort fra bekymringene for den destruktive adferden de siste to ukene.

:)

Beste måte å komme over et savn og tap er å få en ny en :)

Jeg gråt i ukevis og bare isolerte meg etter vi ga fra vår labrador, etter noen mnd hvor jeg og mamma ble ulykkelige pga ingen tassing i huset dro vi bare for å se på valp og endte opp med BC'en vi har den dag idag.

Gjør masse research, finn en rase du finner ut passer deg og dere, besøk den, se hvordan familien liker den etc. Mitt triks var å dra med sambo til en oppdretter så han fikk møte rasen og han falt helt pladask og da var det ganske lett å få en hund i hus :)

Jeg håper Shadow for det bra, og at omplasseringen blir bra. Jeg skjønner at du har det vondt men føles det ikke bra om han får det bra også? Håper du kommer deg igjennom dette og dere får lyst på en hund som passer mer til dere etterhvert :)

Skrevet

Joda, men det føles så feil å "bytte ut" en hund med en annen. :)

Har alltid tenkt på det som "bruk og kast", noe jeg syns er fullstendig forkastelig.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å ha hund når jeg ikke klarer å gi den vi har nå det den fortjener... :)

Jeg har mange raser som jeg syns er interessante... og det er sikkert enda fler som kunne passe vår familie, men jeg er kresen.

Det må ikke være en typisk bjeffete rase, ikke langhåret, ikke under 10-15 kg, skal helst nå meg minimum til knærne, ikke retriever, setter eller BC. (ikke spør, jeg bare liker ikke rasene).

Skrevet

Joda, men det føles så feil å "bytte ut" en hund med en annen. :)

Har alltid tenkt på det som "bruk og kast", noe jeg syns er fullstendig forkastelig.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å ha hund når jeg ikke klarer å gi den vi har nå det den fortjener... :)

Jeg har mange raser som jeg syns er interessante... og det er sikkert enda fler som kunne passe vår familie, men jeg er kresen.

Det må ikke være en typisk bjeffete rase, ikke langhåret, ikke under 10-15 kg, skal helst nå meg minimum til knærne, ikke retriever, setter eller BC. (ikke spør, jeg bare liker ikke rasene).

Selvom denne hunden ikke passet dere ville jeg ikke kalt det bruk og kast. Den synes jeg var litt drøy. Det var en omplasseringshund ingen sier at det skulle være 100% match, ingen vet. Jeg vet mange som kjøper hun som innser at den rasen og energi ikke passet dem og omplasserer den til noen som passer bedre og heller finner en hund som passer de istedenfor. Bruk og kast synes jeg virkelig ikke det er...

Alle passer ikke alle, og sånn er det bare.

Skrevet

Se heller på det som en prøvetid, og det funket ikke med denne hunden, nå ser dere etter en annen.

Du sier jo selv at du vil gi nestemann 1mnd prøvetid :)

Men selvfølgelig ville jeg ikke skaffet meg noe før Shadow har et nytt hjem, og prøvetiden er over :)

Skrevet

er hun som skal ha den klar over jaktinstinktet som AH kan ha? Ikke sikkert løsturer med hest og hund er den beste kombinasjonen for en ah.

Skrevet

Ja, det virket som om hun var klar over dette.

Vi har i tillegg opplyst om at vi ikke har hatt han løs pga jaktinnstinktet og at vi ikke stoler på innkallingen hvis han får ferten i andre dyr ol.

Skrevet

Alaska husky på småbruk?

Katt? :) Vet åssen det hadde gått her i huset hvertfall :) (Og med de fleste andre huskyene jeg kjenner :) )

Følge etter hest? Bør ha bra lydighet på en slik hund. Er selv hestemenneske, men den interessen og huskyene krasjer.

Meen ingen hund er like så da :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...