Destruktiv hund

[tulip]

Unghunder har gjerne mer energi enn voksne, og det spørs jo hvor stimulert han var fra før også? Har du ikke mulighet til å betale noen for å ta en sykkeltur med ham hver formiddag, et par ganger i uka iallefall? Mye vil roe seg ned med alderen, iveren vil være der men mer kontrollerbar.

Og AH er jo avlet for å løpe, løpe, løpe. En ren husky ville vært bedre, da den helst vil trekke.

[Anette]

Men det er akkurat dette med nok hardtrening jeg ikke tør svare på at jeg kan gi han.

Jeg har Bektherevs, noe som for meg medfører kroniske betennelser i rygg og hofter. Dette fører til at jogging/løping er utelukket for min del. Jeg har gjort det de siste dagene for at hunden skal få brukt seg, men det gjør at jeg blir dårligere og må øke medisineringen.

Sykling over lengre distanser er like ille for ryggen min som løping er for hoftene.

Derfor er jeg redd jeg må krype til korset og innse at jeg har tatt på meg mer enn jeg kan takle. Jeg er livredd for at jeg av ren egoisme skal beholde han, også klarer jeg ikke gi han det han trenger av aktivitet.

Hunder har vært en del av livet mitt i svært mange år, men jeg må dessverre innse mine egne begrensinger.

Sånn som ting er nå så har jeg ikke mulighet til å gi han løpetrening i flere mil om dagen, fordi kroppen min ikke tåler belastningen.

Når da jeg står alene om å ville prøve å beholde hunden så er situasjonen veldig fortvilet.

Dette hadde ikke vært noe problem om det hadde holdt med to gode, lange turer hver dag.

Jeg har ingen problemer med å gi han to timer tur etter jobb hver dag, i tillegg får han en time midt på dagen og 2-3 turer på 30 minutter.

Burde sikkert tenkt igjennom dette _før_ vi skaffet oss AH, men jeg trodde faktisk ikke at de måtte ha timesvis med løpetrening hver dag.

Det gir meg enda dårligere samvittighet, for dette er ting jeg burde ha sjekket opp på forhånd.

Jeg har dårlig samvittighet overfor hunden, som ikke har det så bra som det han fortjener å ha, fordi jeg ikke kan gi han det han trenger... og jeg har dårlig samvittighet overfor familien min fordi jeg har dratt en hund inn i huset som overhodet ikke stemmer med forventningene.

Kanskje det hadde vært bedre å la han komme til et hjem hvor han kan få mosjonen han trenger? Og dere kunne jo kanskje fått dere en roligere hund som passer mer til deres liv og hva dere kan tilby av mosjon og stimuli. Min hund hadde elsket alle småturene og hodebryet, men AH er nok ikke i den katogorien.

Jeg håper du finner en løsning hvor Shadow får det fint og dere får det fint.

[Raksha]

Høres ut som dere har tatt på dere for mye rett og slett. Lett å si at dette skulle dere tenkt på før, men da vet dere det til nestegang dere vil ha hund, at dere sjekker opp mer ang. rase/blanding hva de faktisk krever, og hva dere faktisk kan tilby hunden. Utrolig kjedelig å måtte finne et nytt hjem til hunden, igjen, men satse på at han kommer til noen som kan gi han det han trenger.

Kanskje en voksen "ferdig" hund passer bedre inn i deres liv enn en ung pubertal AHhanhund?

[Litz]

Kanskje det hadde vært bedre å la han komme til et hjem hvor han kan få mosjonen han trenger? Og dere kunne jo kanskje fått dere en roligere hund som passer mer til deres liv og hva dere kan tilby av mosjon og stimuli. Min hund hadde elsket alle småturene og hodebryet, men AH er nok ikke i den katogorien.

Jeg håper du finner en løsning hvor Shadow får det fint og dere får det fint.

Høres ut som dere har tatt på dere for mye rett og slett. Lett å si at dette skulle dere tenkt på før, men da vet dere det til nestegang dere vil ha hund, at dere sjekker opp mer ang. rase/blanding hva de faktisk krever, og hva dere faktisk kan tilby hunden. Utrolig kjedelig å måtte finne et nytt hjem til hunden, igjen, men satse på at han kommer til noen som kan gi han det han trenger.

Kanskje en voksen "ferdig" hund passer bedre inn i deres liv enn en ung pubertal AHhanhund?

Ja, jeg må vel bare innse at vi har tatt på oss for mye.

Jeg trodde oppriktig at dette skulle funke, vel, snakk om å "learn the hard way".

Det hadde helt klart vært bedre å finne ett hjem til han hvor han får det han trenger av mosjon... det har mannen min innsett, det er bare jeg som syns det gjør så ufattelig vondt å skulle gi slipp på han.

Han var understimulert og stresset da vi overtok han. Han har gitt seg med stressinga, men han krever tydelig mer mosjon enn det jeg har mulighet til å tilby. Det virket jo som om det gikk så bra i begynnelsen, men de siste to ukene, og da spesielt nå den siste uka har han ødelagt mer og mer når han har vært hjemme alene.

[Raksha]

Lurer på om jeg klarer å formulere dette uten å virke slem, for det er ikke meningen. Men hvilke forventninger hadde dere til hunden? Du skriver jo at du ikke kan sykle/jogge pga sykdom. Noe som er en høyst reell årsak! Men hvordan hadde dere tenkt at livet med en AH skulle være?

[Litz]

Jeg hadde forventninger om en hund jeg kunne gå lange turer med både sommer og vinter. Fjellturer, skogturer, skiturer... 2,3,4 timer.. gjerne lenger også, både med og uten kløv og med og uten pulk på vinteren.

Men jeg hadde ikke forventninger om en hund som trenger 2-3 timer løping hver eneste dag.

Jeg trives med å gå lange turer, og har ingen problemer om å gå i timesvis, men jeg kan hverken løpe eller sykle.

Jeg hadde forventninger om å kunne bruke han til blodspor, diverse agility og lydighet uten å konkurrere, kun for moro skyld.

Stort sett hver eneste dag har vi vært ute på hundejordet nedenfor huset og latt han løpe "fritt" (han har langline). Mye løping etter ball ol, minimum en time, gjerne halvannen til to timer. Dette i tillegg til minimum en times tur. (enten har jeg hatt han med i langline halvannen-to timer etter jobb, eller svigerfar har hatt han i langline en times tid på dagen)

[pippin]

Uff.. Jeg skjønner godt at du er trist og lei deg fordi du muligens må omplassere ham. Det er utrolig hardt, trist Og kjedelig å gi fra seg en hund man er glad i.

Dere får sette dere ned og diskutere hva dere gjør videre. Jeg ville sett på alle muligheter, også ang. mosjonen hans. Er det noen som kanskje vil hjelpe? Låne ham bort til han er ferdig med unghundperioden? Osv.. Se på alt som kan hjelpe. Snakke med de andre for å høre hva de eventuelt er villige til å gjøre for at det skal fungere.

Hvis dere likevel ikke kommer til noe fornuftig så er det vel bedre for ham at han kommer til noen som kan bruke ham skikkelig. Så kan du jo prøve å lage en avtale med de nye eierne at dere/du eventuelt kan låne ham innimellom. Da blir ikke tapet så stort som det ville blitt hvis dere aldri fikk se ham igjen, eller fikk vite hvordan det går med ham.

[MiO]

Dette er jo en hunderaseblanding som generelt er utpregede utendørsdyr. Alaskan husky er vel en blanding av Alaskan malamute og siberian husky? Jeg syns det virker litt "mot hundens natur" å være inne hele dagen egentlig. Sikkert individuelle forskjeller ute og går i disse to rasene, men det kan jo også være slik at enkelte av dem er utpreget utendørs-hunder som har det best med seg selv utendørs?

Siden hunden ikke bråker, dvs uler eller bjeffer, hadde det vært utenkelig å binde han utendørs på dagtid? Selvsagt med en spesiell type hunde-line som IKKE lar seg tygge over! Strø ut noen leker innenfor linens rekkevidde, f.eks. pinner, ball osv, ting han KAN få lov å ødelegge, bygg et hundehus, sørg for vannskål som ikke kan veltes i en fei.

Kan jo være verdt å prøve ut med en hundetype som dette. Kanskje han blir rastløs inne fordi han rett og slett er for varm?

PS!

Du nevner at han er 9 måneder, men at dere har hatt han i fem uker. Er det en omplasseringshund? Har dere snakket med tidligere eiere om hvor hunden var på dagtid? Var han mest ute og mangler han egentlig innendørstrening?

REDIGERT:

Jeg skrev innlegget mitt før jeg oppdaget at tråden var 3 sider lang Jeg leste vel mest hovedinnlegget før jeg bare klikket svarknappen :- ) (så beklager om det blir gjentagelser av ting andre har skrevet alt)

[Margrete]

Dette er jo en hunderaseblanding som generelt er utpregede utendørsdyr. Alaskan husky er vel en blanding av Alaskan malamute og siberian husky?

Oppklaring:

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m. I motsetning til de fleste andre blandingshunder har en god del AH stamtavler (slik at interesserte kan følge linjene for å finne den hunden fra de linjene en vil ha) og er avlet av mennesker for et formål; å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

[Meg]

Oppklaring:

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m. I motsetning til de fleste andre blandingshunder har en god del AH stamtavler (slik at interesserte kan følge linjene for å finne den hunden fra de linjene en vil ha) og er avlet av mennesker for et formål; å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

og at de trenger mindre mat, og at potene er mer holdbare (blir ikke så fort slitt). At alaska husky er den mest brukte sledehund i verden stemmer dog ikke, nedover i Europa er renrasede hunder mer brukt. i noen land er det forbudt å konkurrere med blandingshunder (feks nederland mener jeg det var). Men i Nord Europa og Alaska er alskan husky mest brukt, ja

overhørt av ah-kjører på løp: "nå vil jeg snart gå over til siberians. Jeg er lei av adhd-bikkjene mine"

[Litz]

Okey, nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre.

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Tidligere i kveld beit han mannen min. Dette var i en lekesituasjon, men likevel gikk han inn for å bite. Det var ikke en miss som at han bommet litt på leken han ville ha tak i eller lignende. Han fikk beskjed om å sette seg, og i det mannen min skulle gi han leken så hoppet han opp og beit han i armen. Ikke så det gikk hull, men så det ble tydelige merker.

Jeg kan godta litt i lekesituasjoner mtp at han bare er 9 mnd, men jeg kan ikke godta at han biter plutselig i helt vanlige situasjoner uten å ha vist tegn til usikkerhet eller lignende først.

Jeg har sykemeldt meg hele denne uken, men hva vi gjør neste uke vet jeg ikke. Jeg kan ikke sykemelde meg på ubestemt tid heller. Og jeg tør ikke la datteren min ha ansvaret for han før og etter skolen når hun er hjemme alene. Hun er allerede skeptisk til han fordi han er såpass voldsom når han leker, og etter det i kveld er hun nærmest direkte redd, og det kan jeg ikke akkurat si er rart.

[Meg]

huff dette høres ikke bra ut.

Det beste for alle parter er nok om hunden omplasseres?

Kanskje noen med interresse for hundekjøring e.l er intr.

[Anette]

Okey, nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre.

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Tidligere i kveld beit han mannen min. Dette var i en lekesituasjon, men likevel gikk han inn for å bite. Det var ikke en miss som at han bommet litt på leken han ville ha tak i eller lignende. Han fikk beskjed om å sette seg, og i det mannen min skulle gi han leken så hoppet han opp og beit han i armen. Ikke så det gikk hull, men så det ble tydelige merker.

Jeg kan godta litt i lekesituasjoner mtp at han bare er 9 mnd, men jeg kan ikke godta at han biter plutselig i helt vanlige situasjoner uten å ha vist tegn til usikkerhet eller lignende først.

Jeg har sykemeldt meg hele denne uken, men hva vi gjør neste uke vet jeg ikke. Jeg kan ikke sykemelde meg på ubestemt tid heller. Og jeg tør ikke la datteren min ha ansvaret for han før og etter skolen når hun er hjemme alene. Hun er allerede skeptisk til han fordi han er såpass voldsom når han leker, og etter det i kveld er hun nærmest direkte redd, og det kan jeg ikke akkurat si er rart.

Bare en tanke, men kan hende han prøver å komme over henne på ranglisten, siden hun ikke liker han, og kanskje er litt skeptisk og nervøs rundt han, så ser han henne som svakeste leddet. Jeg så dette hos elghunden til onkel og det var litt skummelt å se hvordan han beit henne og gikk forran og dyttet henne vekk etc. Det begynte veldig lett med at han presset seg forran til å knurre hu vekk til å bite holde etc.

Jeg tror virkelig dere har en håndfull forran dere

[Litz]

Det er nok klart at han prøver seg på henne fordi hun er minst, men han har aldri knurret eller vist andre tegn på at han prøver seg. Hun har vært skeptisk fordi han hopper opp og lett kan velte henne (han har aldri gjort det) men han har aldri gjort henne noe før i kveld. Og det var ikke en lekesituasjon en gang.

Nei, dette er ikke bra i det hele tatt, og jeg mister lysten på å prøve å finne en løsning. Som sagt så går familien foran og jeg kommer aldri til å sette hunden foran datteren eller mannen min. Hunden er en del av familien, men det blir noe helt annet.

Ja, han kommer til å bli omplassert. Jeg tør faktisk ikke ta det ansvaret med å beholde han etter episoden i kveld. De eneste gangene jeg har sett det samme har vært i situasjoner der hunden har vært presset og ikke hatt noen utvei, men dette var ikke en sånn situasjon.

Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra. Han er oppvokst med barn, de som hadde han før oss hadde en baby på 12 mnd, og det gikk visstnok helt greit. Han er oppvokst innendørs, dvs han er vant til å være i hundegår fra oppdretteren, men de som hadde han før oss hadde han innendørs uten problemer. Grunnen til at de omplasserte var fordi de ikke hadde mulighet til å gå turer med han utenom tisseturer noen ganger i løpet av dagen. (så han var jo veldig understimulert og stressa da han kom til oss)

[madam mim]

Du kommer til å omplassere hunden, men hvordan gjør du det sånn rent praktisk? Sette inn annonse på Finn? Hva skal du f.eks. skrive i annonsen hva som er grunnen? Er bare litt nysgjerrig, jeg.

[Litz]

Det ligger allerede annonse ute.

Den har mannen min lagt ut. Jeg orker ikke. Jeg griner bare av tanken, og syns dette er grusomt.

Jeg føler meg slem som gir opp, og jeg føler meg slem som har tatt hunden inn i huset.

Jeg vet ikke hva han har skrevet i annonsen, men det ligger ikke veldig utdypende informasjon om hunden der. Det får eventuelt interesserte få når de tar kontakt.

Dette er bare vondt, trist og helt ******... så jeg har koblet litt ut.

[madam mim]

Mannen din la ut annonsen i går ettermiddag. Da får man krysse fingrene.

[Flyfilla]

en ni mnd unghund er IKKE ferdig utviklet i sener og skjelett. man har feks ikke LOV til å delta på LØP med hunder under 18 mnd (15 mnd for slede/nordisk sprint under 10 km, 12 mnd for barmarksløp vogn)

Klart den etterhvert kan løpe en mil, men det er ikke det man begynner med

har forresten sett hvordan det kan gå med unghund som har kjørt for langt før skjelett og sener er klare for det...

Vet det er aldersbegrensning både oppe og nede;) Men en AH som har gått så mye tur klarer løpe 5 km, også raskt øke til mila Vil ikke si det er hardtrening.

En 15 mnd gammel sprinthund har tross alt trent en stund før den tipper aldersgrensa. Pluss at dette gjerne er hardere trening en det en vanlig rekkehus beboer kommer til å gi sin husky Trådstarter på sykkeltur vil nok ikke gi største belastningen Men hardtrening er fyfy

TS:

Er tøft gjort å faktisk innse at man har tatt på seg for mye. Etter Finn-annonsene pluss pluss å dømme, så er nok dessverre AH en av de mest misforståtte "rasene".

"Mye tur" er i de fleste tilfeller alt for lite.

Syns derimot ikke du skal gi opp det å være hundeeier! Finnes mange raser som vil trives utmerket med det du kan tilby!

Vet akkurat hvordan sykdommen din er, har det i familien, og jeg har dessverre fått den selv. Er bare ikke så plaget ennå.

Men av den grunn har jeg kjøpt min siste husky, mest sannsynlig

Siden jeg er stor fan av hunder alla pinnedyr så blir min "syk og svak" rase en Whippet

[Litz]

Tusen takk, Flyfilla.

Det var faktisk veldig godt å lese, for akkurat nå er selvtilllit borte og jeg føler meg totalt mislykket som hundeeier.

Blir nok ikke hund med det første, men det er fordi jeg ikke vil "bytte ut" Shadow med en annen. Jeg må ikke på død og liv ha hund, skal vi ha hund igjen så må det være en hund som funker i vår familie. (samtidig er det en del raser som for min del er utelukket enten pga bjeffing, lang pels eller at jeg rett og slett ikke liker rasen.)

Vi får se hva som skjer... noen ny hund er ikke i mine tanker for øyeblikket... nå håper jeg bare Shadow får et nytt hjem som faktisk kan gi han det han fortjener.

[Gjest]

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

[Djervekvinnen]

Uff, føler med deg.. Det er svært vanskelig hvis man har tatt seg vann over hodet. Jeg har selv en omplasseringshund som jeg fikk ganske ustabil. Ulike uvaner, stress og slikt. Det tok lang tid før jeg fikk kontroll over hva som funket best, med mye prøving og feiling. Spesiellt dette med å la henne være alene hjemme. Prøvde å ha henne løs, med det funka ikke. Oppskrapte dører og ugang diluxe. Prøvde å avsperre områder i 2 etg med barnegrind, men hunden bare brøt seg igjennom alt man satte foran. Det var tilslutt ikke noe annet valg enn å ha henne i bur. Eneste mulighet for at vi skulle klare å ha henne uten å bli helt oppgitt til en hver tid og bekymra. Så selv om jeg ikke syns det er den beste måten, er det den måten som funker.

Og aktivitetsnivå brukte vi også lang tid på å finne ut av. Få hunden i balanse rett og slett. Det går mye bedre nå, nå som vi har funnet rytmen. Men det tok tid. Motivasjonen var vel at hun var omplasseringshund, og hadde hatt 3 hjem før oss, så omplassering var ingen alternativ for oss i det hele tatt. Så hadde ikke noe valg enn å jobbe med hunden. Avlivning av en frisk hund har jeg total sperre imot.

Men hunden din er ung og omplassering tror jeg går bare bra. Det er menneskelig å feile og besluttningen om å omplassere tror jeg er det rikrige. Man må bare lære av feilene og bruke tid på å finne en rase som passer din livstil. Et hundehold skal ikke ødelegge en familie! men være til glede for alle.

Selv om du er utålmodig med å få hund, så er det mye bedre å sette av litt tid på å finne gode utgangspunkt. Jeg ville nok heller satset på en valp, eller en eldre hund som var ferdige med alle faser. Ikke ta imot en omplasseringshund fra 5mnd- 1,5 års alder. De er gjerne i ubalanse fra før av pga hormoner.

Du gjør nok det riktige, men skjønner at du er lei deg.

Lykke til med å finne nytt hjem til hunden, og lykke til med å finne ny hund

[Litz]

Valp blir det aldri.

Akkurat som jeg ikke liker babyer så liker jeg ikke valper.

De er søte og gode, men jeg vil ikke ha det. Kan godt kose på en (både baby og valp) innimellom... men ikke pokker om jeg gidder valpe/bnabystyret med opp om natta, dotrening osv.

Så neste hun blir nok en som er voksen.

[Eloyn]

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Jeg henger meg på denne, var nok derfor han reagerte som han gjorde med datteren din. Vi har fått beskjed om å unngå for mye ball/pinne kasting siden vi har en lettstressa rase og det er en veeeldig stressende aktivitet som bare gjør de mer gira og urolige.

Utrolig synd dere må omplassere han, men forstår avgjørelsen

[Litz]

Da kommer det noen i morgen.

Har ikke bestemt noe, først må vi se hvordan han går overens med hunden hun allerede har, og jeg vil at de skal få i alle fall en mnd prøvetid for å se hvordan ting stemmer.

Men det virker jo positivt. Hun bor på landet... eget småbruk hvor hun har tre hester, en hund og en katt. Har mulighet til å gi han langturer i marka og har planer om en tremåneders tur med hest og hund etterhvert.

Har innsett at Shadow nok var en mismatch i denne familien... ikke nødvendigvis med meg, men familien består ikke av bare meg...

Gjør fortsatt vondt å tenke på at han ikke lenger skal være her... men... jeg tror han vil få det bedre hos noen som 1. ikke bor i byen, 2. har bedre tid og mulighet til å la han løpe enn det vi har.

Det jeg gruer meg mest til er at det blir så tomt her... de siste fem-seks ukene har vært noe av det beste, sett bort fra bekymringene for den destruktive adferden de siste to ukene.

[Anette]

Da kommer det noen i morgen.

Har ikke bestemt noe, først må vi se hvordan han går overens med hunden hun allerede har, og jeg vil at de skal få i alle fall en mnd prøvetid for å se hvordan ting stemmer.

Men det virker jo positivt. Hun bor på landet... eget småbruk hvor hun har tre hester, en hund og en katt. Har mulighet til å gi han langturer i marka og har planer om en tremåneders tur med hest og hund etterhvert.

Har innsett at Shadow nok var en mismatch i denne familien... ikke nødvendigvis med meg, men familien består ikke av bare meg...

Gjør fortsatt vondt å tenke på at han ikke lenger skal være her... men... jeg tror han vil få det bedre hos noen som 1. ikke bor i byen, 2. har bedre tid og mulighet til å la han løpe enn det vi har.

Det jeg gruer meg mest til er at det blir så tomt her... de siste fem-seks ukene har vært noe av det beste, sett bort fra bekymringene for den destruktive adferden de siste to ukene.

Beste måte å komme over et savn og tap er å få en ny en

Jeg gråt i ukevis og bare isolerte meg etter vi ga fra vår labrador, etter noen mnd hvor jeg og mamma ble ulykkelige pga ingen tassing i huset dro vi bare for å se på valp og endte opp med BC'en vi har den dag idag.

Gjør masse research, finn en rase du finner ut passer deg og dere, besøk den, se hvordan familien liker den etc. Mitt triks var å dra med sambo til en oppdretter så han fikk møte rasen og han falt helt pladask og da var det ganske lett å få en hund i hus

Jeg håper Shadow for det bra, og at omplasseringen blir bra. Jeg skjønner at du har det vondt men føles det ikke bra om han får det bra også? Håper du kommer deg igjennom dette og dere får lyst på en hund som passer mer til dere etterhvert