Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruktiv hund


Litz

Recommended Posts

Unghunder har gjerne mer energi enn voksne, og det spørs jo hvor stimulert han var fra før også? Har du ikke mulighet til å betale noen for å ta en sykkeltur med ham hver formiddag, et par ganger i uka iallefall? Mye vil roe seg ned med alderen, iveren vil være der men mer kontrollerbar.

Og AH er jo avlet for å løpe, løpe, løpe. En ren husky ville vært bedre, da den helst vil trekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Men det er akkurat dette med nok hardtrening jeg ikke tør svare på at jeg kan gi han.

Jeg har Bektherevs, noe som for meg medfører kroniske betennelser i rygg og hofter. Dette fører til at jogging/løping er utelukket for min del. Jeg har gjort det de siste dagene for at hunden skal få brukt seg, men det gjør at jeg blir dårligere og må øke medisineringen.

Sykling over lengre distanser er like ille for ryggen min som løping er for hoftene.

Derfor er jeg redd jeg må krype til korset og innse at jeg har tatt på meg mer enn jeg kan takle. Jeg er livredd for at jeg av ren egoisme skal beholde han, også klarer jeg ikke gi han det han trenger av aktivitet.

Hunder har vært en del av livet mitt i svært mange år, men jeg må dessverre innse mine egne begrensinger.

Sånn som ting er nå så har jeg ikke mulighet til å gi han løpetrening i flere mil om dagen, fordi kroppen min ikke tåler belastningen.

Når da jeg står alene om å ville prøve å beholde hunden så er situasjonen veldig fortvilet.

Dette hadde ikke vært noe problem om det hadde holdt med to gode, lange turer hver dag.

Jeg har ingen problemer med å gi han to timer tur etter jobb hver dag, i tillegg får han en time midt på dagen og 2-3 turer på 30 minutter.

Burde sikkert tenkt igjennom dette _før_ vi skaffet oss AH, men jeg trodde faktisk ikke at de måtte ha timesvis med løpetrening hver dag.

Det gir meg enda dårligere samvittighet, for dette er ting jeg burde ha sjekket opp på forhånd. :whistle:

Jeg har dårlig samvittighet overfor hunden, som ikke har det så bra som det han fortjener å ha, fordi jeg ikke kan gi han det han trenger... og jeg har dårlig samvittighet overfor familien min fordi jeg har dratt en hund inn i huset som overhodet ikke stemmer med forventningene.

Kanskje det hadde vært bedre å la han komme til et hjem hvor han kan få mosjonen han trenger? Og dere kunne jo kanskje fått dere en roligere hund som passer mer til deres liv og hva dere kan tilby av mosjon og stimuli. Min hund hadde elsket alle småturene og hodebryet, men AH er nok ikke i den katogorien.

Jeg håper du finner en løsning hvor Shadow får det fint og dere får det fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som dere har tatt på dere for mye rett og slett. Lett å si at dette skulle dere tenkt på før, men da vet dere det til nestegang dere vil ha hund, at dere sjekker opp mer ang. rase/blanding hva de faktisk krever, og hva dere faktisk kan tilby hunden. Utrolig kjedelig å måtte finne et nytt hjem til hunden, igjen, men satse på at han kommer til noen som kan gi han det han trenger.

Kanskje en voksen "ferdig" hund passer bedre inn i deres liv enn en ung pubertal AHhanhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det hadde vært bedre å la han komme til et hjem hvor han kan få mosjonen han trenger? Og dere kunne jo kanskje fått dere en roligere hund som passer mer til deres liv og hva dere kan tilby av mosjon og stimuli. Min hund hadde elsket alle småturene og hodebryet, men AH er nok ikke i den katogorien.

Jeg håper du finner en løsning hvor Shadow får det fint og dere får det fint.

Høres ut som dere har tatt på dere for mye rett og slett. Lett å si at dette skulle dere tenkt på før, men da vet dere det til nestegang dere vil ha hund, at dere sjekker opp mer ang. rase/blanding hva de faktisk krever, og hva dere faktisk kan tilby hunden. Utrolig kjedelig å måtte finne et nytt hjem til hunden, igjen, men satse på at han kommer til noen som kan gi han det han trenger.

Kanskje en voksen "ferdig" hund passer bedre inn i deres liv enn en ung pubertal AHhanhund?

Ja, jeg må vel bare innse at vi har tatt på oss for mye.

Jeg trodde oppriktig at dette skulle funke, vel, snakk om å "learn the hard way".

Det hadde helt klart vært bedre å finne ett hjem til han hvor han får det han trenger av mosjon... det har mannen min innsett, det er bare jeg som syns det gjør så ufattelig vondt å skulle gi slipp på han. :whistle:

Han var understimulert og stresset da vi overtok han. Han har gitt seg med stressinga, men han krever tydelig mer mosjon enn det jeg har mulighet til å tilby. Det virket jo som om det gikk så bra i begynnelsen, men de siste to ukene, og da spesielt nå den siste uka har han ødelagt mer og mer når han har vært hjemme alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om jeg klarer å formulere dette uten å virke slem, for det er ikke meningen. Men hvilke forventninger hadde dere til hunden? Du skriver jo at du ikke kan sykle/jogge pga sykdom. Noe som er en høyst reell årsak! Men hvordan hadde dere tenkt at livet med en AH skulle være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde forventninger om en hund jeg kunne gå lange turer med både sommer og vinter. Fjellturer, skogturer, skiturer... 2,3,4 timer.. gjerne lenger også, både med og uten kløv og med og uten pulk på vinteren.

Men jeg hadde ikke forventninger om en hund som trenger 2-3 timer løping hver eneste dag.

Jeg trives med å gå lange turer, og har ingen problemer om å gå i timesvis, men jeg kan hverken løpe eller sykle.

Jeg hadde forventninger om å kunne bruke han til blodspor, diverse agility og lydighet uten å konkurrere, kun for moro skyld.

Stort sett hver eneste dag har vi vært ute på hundejordet nedenfor huset og latt han løpe "fritt" (han har langline). Mye løping etter ball ol, minimum en time, gjerne halvannen til to timer. Dette i tillegg til minimum en times tur. (enten har jeg hatt han med i langline halvannen-to timer etter jobb, eller svigerfar har hatt han i langline en times tid på dagen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.. Jeg skjønner godt at du er trist og lei deg fordi du muligens må omplassere ham. Det er utrolig hardt, trist Og kjedelig å gi fra seg en hund man er glad i. :whistle:

Dere får sette dere ned og diskutere hva dere gjør videre. Jeg ville sett på alle muligheter, også ang. mosjonen hans. Er det noen som kanskje vil hjelpe? Låne ham bort til han er ferdig med unghundperioden? Osv.. Se på alt som kan hjelpe. Snakke med de andre for å høre hva de eventuelt er villige til å gjøre for at det skal fungere.

Hvis dere likevel ikke kommer til noe fornuftig så er det vel bedre for ham at han kommer til noen som kan bruke ham skikkelig. Så kan du jo prøve å lage en avtale med de nye eierne at dere/du eventuelt kan låne ham innimellom. Da blir ikke tapet så stort som det ville blitt hvis dere aldri fikk se ham igjen, eller fikk vite hvordan det går med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en hunderaseblanding som generelt er utpregede utendørsdyr. Alaskan husky er vel en blanding av Alaskan malamute og siberian husky? Jeg syns det virker litt "mot hundens natur" å være inne hele dagen egentlig. Sikkert individuelle forskjeller ute og går i disse to rasene, men det kan jo også være slik at enkelte av dem er utpreget utendørs-hunder som har det best med seg selv utendørs?

Siden hunden ikke bråker, dvs uler eller bjeffer, hadde det vært utenkelig å binde han utendørs på dagtid? Selvsagt med en spesiell type hunde-line som IKKE lar seg tygge over! :whistle: Strø ut noen leker innenfor linens rekkevidde, f.eks. pinner, ball osv, ting han KAN få lov å ødelegge, bygg et hundehus, sørg for vannskål som ikke kan veltes i en fei.

Kan jo være verdt å prøve ut med en hundetype som dette. Kanskje han blir rastløs inne fordi han rett og slett er for varm? :ahappy:

PS!

Du nevner at han er 9 måneder, men at dere har hatt han i fem uker. Er det en omplasseringshund? Har dere snakket med tidligere eiere om hvor hunden var på dagtid? Var han mest ute og mangler han egentlig innendørstrening?

REDIGERT:

Jeg skrev innlegget mitt før jeg oppdaget at tråden var 3 sider lang :wub: Jeg leste vel mest hovedinnlegget før jeg bare klikket svarknappen :- ) (så beklager om det blir gjentagelser av ting andre har skrevet alt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en hunderaseblanding som generelt er utpregede utendørsdyr. Alaskan husky er vel en blanding av Alaskan malamute og siberian husky?

Oppklaring:

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m. I motsetning til de fleste andre blandingshunder har en god del AH stamtavler (slik at interesserte kan følge linjene for å finne den hunden fra de linjene en vil ha) og er avlet av mennesker for et formål; å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppklaring:

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m. I motsetning til de fleste andre blandingshunder har en god del AH stamtavler (slik at interesserte kan følge linjene for å finne den hunden fra de linjene en vil ha) og er avlet av mennesker for et formål; å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

og at de trenger mindre mat, og at potene er mer holdbare (blir ikke så fort slitt). At alaska husky er den mest brukte sledehund i verden stemmer dog ikke, nedover i Europa er renrasede hunder mer brukt. i noen land er det forbudt å konkurrere med blandingshunder (feks nederland mener jeg det var). Men i Nord Europa og Alaska er alskan husky mest brukt, ja

overhørt av ah-kjører på løp: "nå vil jeg snart gå over til siberians. Jeg er lei av adhd-bikkjene mine" :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre.

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Tidligere i kveld beit han mannen min. Dette var i en lekesituasjon, men likevel gikk han inn for å bite. Det var ikke en miss som at han bommet litt på leken han ville ha tak i eller lignende. Han fikk beskjed om å sette seg, og i det mannen min skulle gi han leken så hoppet han opp og beit han i armen. Ikke så det gikk hull, men så det ble tydelige merker.

Jeg kan godta litt i lekesituasjoner mtp at han bare er 9 mnd, men jeg kan ikke godta at han biter plutselig i helt vanlige situasjoner uten å ha vist tegn til usikkerhet eller lignende først.

Jeg har sykemeldt meg hele denne uken, men hva vi gjør neste uke vet jeg ikke. Jeg kan ikke sykemelde meg på ubestemt tid heller. Og jeg tør ikke la datteren min ha ansvaret for han før og etter skolen når hun er hjemme alene. Hun er allerede skeptisk til han fordi han er såpass voldsom når han leker, og etter det i kveld er hun nærmest direkte redd, og det kan jeg ikke akkurat si er rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre.

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Tidligere i kveld beit han mannen min. Dette var i en lekesituasjon, men likevel gikk han inn for å bite. Det var ikke en miss som at han bommet litt på leken han ville ha tak i eller lignende. Han fikk beskjed om å sette seg, og i det mannen min skulle gi han leken så hoppet han opp og beit han i armen. Ikke så det gikk hull, men så det ble tydelige merker.

Jeg kan godta litt i lekesituasjoner mtp at han bare er 9 mnd, men jeg kan ikke godta at han biter plutselig i helt vanlige situasjoner uten å ha vist tegn til usikkerhet eller lignende først.

Jeg har sykemeldt meg hele denne uken, men hva vi gjør neste uke vet jeg ikke. Jeg kan ikke sykemelde meg på ubestemt tid heller. Og jeg tør ikke la datteren min ha ansvaret for han før og etter skolen når hun er hjemme alene. Hun er allerede skeptisk til han fordi han er såpass voldsom når han leker, og etter det i kveld er hun nærmest direkte redd, og det kan jeg ikke akkurat si er rart.

Bare en tanke, men kan hende han prøver å komme over henne på ranglisten, siden hun ikke liker han, og kanskje er litt skeptisk og nervøs rundt han, så ser han henne som svakeste leddet. Jeg så dette hos elghunden til onkel og det var litt skummelt å se hvordan han beit henne og gikk forran og dyttet henne vekk etc. Det begynte veldig lett med at han presset seg forran til å knurre hu vekk til å bite holde etc.

Jeg tror virkelig dere har en håndfull forran dere :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok klart at han prøver seg på henne fordi hun er minst, men han har aldri knurret eller vist andre tegn på at han prøver seg. Hun har vært skeptisk fordi han hopper opp og lett kan velte henne (han har aldri gjort det) men han har aldri gjort henne noe før i kveld. Og det var ikke en lekesituasjon en gang.

Nei, dette er ikke bra i det hele tatt, og jeg mister lysten på å prøve å finne en løsning. Som sagt så går familien foran og jeg kommer aldri til å sette hunden foran datteren eller mannen min. Hunden er en del av familien, men det blir noe helt annet.

Ja, han kommer til å bli omplassert. Jeg tør faktisk ikke ta det ansvaret med å beholde han etter episoden i kveld. De eneste gangene jeg har sett det samme har vært i situasjoner der hunden har vært presset og ikke hatt noen utvei, men dette var ikke en sånn situasjon.

Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra. Han er oppvokst med barn, de som hadde han før oss hadde en baby på 12 mnd, og det gikk visstnok helt greit. Han er oppvokst innendørs, dvs han er vant til å være i hundegår fra oppdretteren, men de som hadde han før oss hadde han innendørs uten problemer. Grunnen til at de omplasserte var fordi de ikke hadde mulighet til å gå turer med han utenom tisseturer noen ganger i løpet av dagen. (så han var jo veldig understimulert og stressa da han kom til oss)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger allerede annonse ute.

Den har mannen min lagt ut. Jeg orker ikke. Jeg griner bare av tanken, og syns dette er grusomt.

Jeg føler meg slem som gir opp, og jeg føler meg slem som har tatt hunden inn i huset.

Jeg vet ikke hva han har skrevet i annonsen, men det ligger ikke veldig utdypende informasjon om hunden der. Det får eventuelt interesserte få når de tar kontakt.

Dette er bare vondt, trist og helt ******... så jeg har koblet litt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ni mnd unghund er IKKE ferdig utviklet i sener og skjelett. man har feks ikke LOV til å delta på LØP med hunder under 18 mnd (15 mnd for slede/nordisk sprint under 10 km, 12 mnd for barmarksløp vogn)

Klart den etterhvert kan løpe en mil, men det er ikke det man begynner med

har forresten sett hvordan det kan gå med unghund som har kjørt for langt før skjelett og sener er klare for det...

Vet det er aldersbegrensning både oppe og nede;) Men en AH som har gått så mye tur klarer løpe 5 km, også raskt øke til mila :whistle: Vil ikke si det er hardtrening.

En 15 mnd gammel sprinthund har tross alt trent en stund før den tipper aldersgrensa. Pluss at dette gjerne er hardere trening en det en vanlig rekkehus beboer kommer til å gi sin husky :ahappy: Trådstarter på sykkeltur vil nok ikke gi største belastningen :wub: Men hardtrening er fyfy :lol:

TS:

Er tøft gjort å faktisk innse at man har tatt på seg for mye. Etter Finn-annonsene pluss pluss å dømme, så er nok dessverre AH en av de mest misforståtte "rasene".

"Mye tur" er i de fleste tilfeller alt for lite.

Syns derimot ikke du skal gi opp det å være hundeeier! :) Finnes mange raser som vil trives utmerket med det du kan tilby! :)

Vet akkurat hvordan sykdommen din er, har det i familien, og jeg har dessverre fått den selv. Er bare ikke så plaget ennå.

Men av den grunn har jeg kjøpt min siste husky, mest sannsynlig :)

Siden jeg er stor fan av hunder alla pinnedyr :) så blir min "syk og svak" rase en Whippet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, Flyfilla.

Det var faktisk veldig godt å lese, for akkurat nå er selvtilllit borte og jeg føler meg totalt mislykket som hundeeier.

Blir nok ikke hund med det første, men det er fordi jeg ikke vil "bytte ut" Shadow med en annen. Jeg må ikke på død og liv ha hund, skal vi ha hund igjen så må det være en hund som funker i vår familie. (samtidig er det en del raser som for min del er utelukket enten pga bjeffing, lang pels eller at jeg rett og slett ikke liker rasen.)

Vi får se hva som skjer... noen ny hund er ikke i mine tanker for øyeblikket... nå håper jeg bare Shadow får et nytt hjem som faktisk kan gi han det han fortjener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ettermiddag har vi vært ute lenge og han har fått løpe i ett par timer. Holdt på til han ikke orket løpe etter ballen lenger.

Da vi kom hjem regnet jeg med at han kanskje ville roe seg litt, men neida, da skulle han leke. Og det han begynte med i dag var å hoppe opp mot ansiktet og glefse. Dette er noe han aldri har gjort tidligere. Han har aldri vært spesielt forsiktig med tennene sine, men han har aldri nappet/bitt/glefset etter fingre ol før.

Men det toppet seg i sted da datteren min gikk forbi han. Han ligger på golvet, hun går forbi helt vanlig hvorpå han spretter opp og biter henne i låret, helt uten forvarsel.

Han kan ikke ha blitt skremt siden han så at hun kom gående. Hun gikk ikke for nær (passerte halvannen meter fra han) og de hadde ikke øyekontakt. Likevel hoppet han på henne bakfra for å bite.

Ingen knurring, ingen signaler på at dette var noe han ikke var komfortabel med.

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, føler med deg.. Det er svært vanskelig hvis man har tatt seg vann over hodet. Jeg har selv en omplasseringshund som jeg fikk ganske ustabil. Ulike uvaner, stress og slikt. Det tok lang tid før jeg fikk kontroll over hva som funket best, med mye prøving og feiling. Spesiellt dette med å la henne være alene hjemme. Prøvde å ha henne løs, med det funka ikke. Oppskrapte dører og ugang diluxe. Prøvde å avsperre områder i 2 etg med barnegrind, men hunden bare brøt seg igjennom alt man satte foran. Det var tilslutt ikke noe annet valg enn å ha henne i bur. Eneste mulighet for at vi skulle klare å ha henne uten å bli helt oppgitt til en hver tid og bekymra. Så selv om jeg ikke syns det er den beste måten, er det den måten som funker.

Og aktivitetsnivå brukte vi også lang tid på å finne ut av. Få hunden i balanse rett og slett. Det går mye bedre nå, nå som vi har funnet rytmen. Men det tok tid. Motivasjonen var vel at hun var omplasseringshund, og hadde hatt 3 hjem før oss, så omplassering var ingen alternativ for oss i det hele tatt. Så hadde ikke noe valg enn å jobbe med hunden. Avlivning av en frisk hund har jeg total sperre imot.

Men hunden din er ung og omplassering tror jeg går bare bra. Det er menneskelig å feile og besluttningen om å omplassere tror jeg er det rikrige. Man må bare lære av feilene og bruke tid på å finne en rase som passer din livstil. Et hundehold skal ikke ødelegge en familie! men være til glede for alle.

Selv om du er utålmodig med å få hund, så er det mye bedre å sette av litt tid på å finne gode utgangspunkt. Jeg ville nok heller satset på en valp, eller en eldre hund som var ferdige med alle faser. Ikke ta imot en omplasseringshund fra 5mnd- 1,5 års alder. De er gjerne i ubalanse fra før av pga hormoner.

Du gjør nok det riktige, men skjønner at du er lei deg.

Lykke til med å finne nytt hjem til hunden, og lykke til med å finne ny hund :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valp blir det aldri.

Akkurat som jeg ikke liker babyer så liker jeg ikke valper.

De er søte og gode, men jeg vil ikke ha det. Kan godt kose på en (både baby og valp) innimellom... men ikke pokker om jeg gidder valpe/bnabystyret med opp om natta, dotrening osv.

Så neste hun blir nok en som er voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Jeg henger meg på denne, var nok derfor han reagerte som han gjorde med datteren din. Vi har fått beskjed om å unngå for mye ball/pinne kasting siden vi har en lettstressa rase og det er en veeeldig stressende aktivitet som bare gjør de mer gira og urolige.

Utrolig synd dere må omplassere han, men forstår avgjørelsen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer det noen i morgen.

Har ikke bestemt noe, først må vi se hvordan han går overens med hunden hun allerede har, og jeg vil at de skal få i alle fall en mnd prøvetid for å se hvordan ting stemmer.

Men det virker jo positivt. Hun bor på landet... eget småbruk hvor hun har tre hester, en hund og en katt. Har mulighet til å gi han langturer i marka og har planer om en tremåneders tur med hest og hund etterhvert.

Har innsett at Shadow nok var en mismatch i denne familien... ikke nødvendigvis med meg, men familien består ikke av bare meg... :)

Gjør fortsatt vondt å tenke på at han ikke lenger skal være her... men... jeg tror han vil få det bedre hos noen som 1. ikke bor i byen, 2. har bedre tid og mulighet til å la han løpe enn det vi har.

Det jeg gruer meg mest til er at det blir så tomt her... de siste fem-seks ukene har vært noe av det beste, sett bort fra bekymringene for den destruktive adferden de siste to ukene.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer det noen i morgen.

Har ikke bestemt noe, først må vi se hvordan han går overens med hunden hun allerede har, og jeg vil at de skal få i alle fall en mnd prøvetid for å se hvordan ting stemmer.

Men det virker jo positivt. Hun bor på landet... eget småbruk hvor hun har tre hester, en hund og en katt. Har mulighet til å gi han langturer i marka og har planer om en tremåneders tur med hest og hund etterhvert.

Har innsett at Shadow nok var en mismatch i denne familien... ikke nødvendigvis med meg, men familien består ikke av bare meg... :)

Gjør fortsatt vondt å tenke på at han ikke lenger skal være her... men... jeg tror han vil få det bedre hos noen som 1. ikke bor i byen, 2. har bedre tid og mulighet til å la han løpe enn det vi har.

Det jeg gruer meg mest til er at det blir så tomt her... de siste fem-seks ukene har vært noe av det beste, sett bort fra bekymringene for den destruktive adferden de siste to ukene.

:)

Beste måte å komme over et savn og tap er å få en ny en :)

Jeg gråt i ukevis og bare isolerte meg etter vi ga fra vår labrador, etter noen mnd hvor jeg og mamma ble ulykkelige pga ingen tassing i huset dro vi bare for å se på valp og endte opp med BC'en vi har den dag idag.

Gjør masse research, finn en rase du finner ut passer deg og dere, besøk den, se hvordan familien liker den etc. Mitt triks var å dra med sambo til en oppdretter så han fikk møte rasen og han falt helt pladask og da var det ganske lett å få en hund i hus :)

Jeg håper Shadow for det bra, og at omplasseringen blir bra. Jeg skjønner at du har det vondt men føles det ikke bra om han får det bra også? Håper du kommer deg igjennom dette og dere får lyst på en hund som passer mer til dere etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...