Destruktiv hund

[Meg]

gå til innkjøp av trekksele og begynn sykkeltrening? start forsiktig, 1 km eller så . øk gradvis. det skal være gøy for hunden.

han trenger nok å få brukt seg , og sykkeltrening er effektivt.

[Litz]

Ja, vi har vært inne på tanken om å binde han i gangen.

Men jeg er så redd for at han skal skade seg.

Det eneste stedet det er naturlig å binde han er i trappa, og det er en sånn vinkeltrapp som er åpen mellom trinnene og har åpning mellom/under rekkverket også. Er livredd for at han skal hekte seg fast i noe og skade seg. Ellers er det ingenting i selve gangen han kan hoppe over eller hekte seg fast i, kun trappa.

Men vi ender vel opp med en sånn løsning, evt lager hundegård i bakhagen (må sjekke om det er lov i borettslaget først).

Hvis vi lager hundegård i hele bakhagen så kommer han til å ha ca 30 kvm å være på. Det hadde så absolutt vært en løsning, men jeg vet jo ikke hva naboene vil si... eller om det i det hele tatt er lov.

[Zoey]

Jeg tror det viktigste for deg er å finne ut om han faktisk har separasjonsangst eller ikke.. Om han har det så kan du søke hjelp ang det, mens hvis han ikke har det så kan du tenke på andre løsninger

Har selv hatt en hund som har hatt problemer med å være alene hjemme, og vet hvor frustrerende det er, og hvor hjelpesløs man føler seg, men det er ikke din skyld

jeg foreslår at du filmer han en gang du har mulighet. Du får et greit intrykk av hva han gjør bare du er borte en times tid. Jeg har bare brukt mobiltelefonen når jeg har filmet min. Plasert den på et dertil egnet område, og filmet så mye det har vært plass til på den

Har han ikke sep.angst, så er det jo bare å rydde vekk alt som kan ødelegges, eventuelt sette opp dør inn til stuen? Hvis det er mulig?

Skjønner i hvertfall frustrasjonen din veldig godt, men prøv å pust med magen, og snakk ordentelig med mannen din om det, og at du gjerne vil prøve, så skal du se at det ordner seg

Hvordan er han i bil forresten? Har du mulighet til å ha han liggende i bilen frem til dere finner en løsning på problemet?

[pippin]

Slike ting er kjedelig.. Bare ikke gi opp! =) Tila ødela også en del hvis hun fikk stor plass tilgjengelig når vi var borte. Vi prøvde forskjellige rom, men ble enige om at hun kunne være i yttergangen mens vi var borte. Med seng, vann og div. leker. Ikke den største plassen, men hun stresset ikke og ødela ikke sko eller noe. Bare IKEA senga si en gang..

Du sa du ikke kunne ha ham i gangen fordi han åpner skoskap osv.. HVis det er en dør der som kan lukkes mener jeg... Men kan du ikke sikre skapene da så de ikke kan åpnes? Med barnesikring eller noe?

Ellers kunne du kanskje lagt ut et bilde av gang/trappe området så kanskje flere her på sonen kan se en løsning som kanskje fungerer? Hvis det hadde gått an?

[SiriEveline]

Som hundelufter så jeg jo mange forskjellige løsninger på hvordan hundene opphold seg hjemme når jeg ikke var der.

Det var blant annet en familie som hadde hundene sine bundet i kjetting på kjøkkenet (den ene var en ekstremt destruktiv unghund). Da hadde de vel to meter hver seg, og lenken var bare skrudd fast i veggen.

Det er kjipt med slike merker i veggen (etter skruer) men sparkel ordner det meste, og heller det enn at hunden ødelegger mer.

Ellers tenkte jeg på yttergangen, er det ingen muliget til å få "låst" garderobeskapet. Et belte rundt håndtakene f.eks.?

Hvordan er det å ha han løs ute i hagen da? Sette opp et hundehus, og evt. høyt gjerde om dere ikke har noe.

[meika]

Det hørtes veldig ut som Laika før vi fikk henne, hun ødela også alt og det var fordi hun var understimulert både fysisk og mentalt. Nå høres det jo ikke ut som om deres hund er det men..

Det ble løst med innkjøp av bur, hun hadde helt skrekken for buret hun også før vi fikk henne og jeg begynte å trene gå gå inn, sitt, ligg og bli med messe, masse godbiter. Nå velger hun buret selv når hun vi lslappe av ol. Vi har buret stående i stua så det blir naturlig for henne å legge seg i buret når hun vil sove.

Hadde det vært en idè å legge mer vekt å burtreninga? Nå vet jo ikke jeg hvor mye dere har trent på det men

[Guest lijenta]

Altså nå vet jeg ikke hvordan den trappa di er. Men det slo meg en tanke at han er en san utforsker som sniker seg mellom trappetrinnene og andre sprekker. Har dere virkelig sett at han har hoppet for å komme opp? Det er ikke så mange men noen hunder går faktisk mellom trappetrinnene på baksiden og opp, der dem er åpne. Og med vinkel trapp så er det noen steder det blir stor nok åpning så hunden kan gå opp i stua utenom å bruke den naturlige vegen.

[Litz]

Først og fremst, tusen takk for alle svar.

Har han ikke sep.angst, så er det jo bare å rydde vekk alt som kan ødelegges, eventuelt sette opp dør inn til stuen? Hvis det er mulig?

Skjønner i hvertfall frustrasjonen din veldig godt, men prøv å pust med magen, og snakk ordentelig med mannen din om det, og at du gjerne vil prøve, så skal du se at det ordner seg

Hvordan er han i bil forresten? Har du mulighet til å ha han liggende i bilen frem til dere finner en løsning på problemet?

Han er helt grei i bil, så lenge vi er der, eller han ikke blir stående alene for lenge.

Blir han stående alene over lengre tid så begynner han å kjede seg og gnager på ting.

Vet jo at det ikke er min feil at hunden er sånn, samtidig er det min feil at dette går utover min familie siden det var jeg som maste meg til hund. Når vi da sitter her, 3 stk, hvor to av dem ikke har noen god kjemi med hunden og jeg er den eneste som egentlig vil beholde han, så vet jeg ikke helt hvor riktig det er. Hodet mitt og hjertet mitt skriker etter å beholde han, samtidig vil jeg ikke at dette skal gå på bekostning av familien min.

Dør opp til stua er ikke mulig. Det er som sagt helt åpent. I andre etasje er det ingen vegger rundt trappa man kan feste en dør i, det samme gjelder nede.

Slike ting er kjedelig.. Bare ikke gi opp! =) Tila ødela også en del hvis hun fikk stor plass tilgjengelig når vi var borte. Vi prøvde forskjellige rom, men ble enige om at hun kunne være i yttergangen mens vi var borte. Med seng, vann og div. leker. Ikke den største plassen, men hun stresset ikke og ødela ikke sko eller noe. Bare IKEA senga si en gang..

Du sa du ikke kunne ha ham i gangen fordi han åpner skoskap osv.. HVis det er en dør der som kan lukkes mener jeg... Men kan du ikke sikre skapene da så de ikke kan åpnes? Med barnesikring eller noe?

Ellers kunne du kanskje lagt ut et bilde av gang/trappe området så kanskje flere her på sonen kan se en løsning som kanskje fungerer? Hvis det hadde gått an?

Ja, det er en dør ut til yttergangen som kan lukkes sånn at han ikke kommer bort til garderobeskapet.

Altså, yttergangen er ca 7-8 kvm. Den ene langveggen er dekket av ett digert garderobeskap med skyvedører. Det er dette skapet han klarer å få opp, da har han tilgang til alle sko, alt yttertøy ol. Så yttergangen er ikke ett sted han kan være.

Den store gangen er jo der han kan være, men der får vi ikke sperret av opp til stua sånn at han ikke kommer seg dit. Nede i gangen er det ingenting han kan ødelegge.

Ellers tenkte jeg på yttergangen, er det ingen muliget til å få "låst" garderobeskapet. Et belte rundt håndtakene f.eks.?

Hvordan er det å ha han løs ute i hagen da? Sette opp et hundehus, og evt. høyt gjerde om dere ikke har noe.

Nei, dessverre. Det er skyvedører på skapet som ikke er mulig å få festet.

Han kan ikke være løs, da er det snart ingen katter igjen i området... eller fugler.

Problemet når det gjelder hagen er som sagt at vi bor i ett rekkehusområde (borettslag) og har begrenset rett til å bestemme hva vi skal gjøre med hagen.

Hadde det vært en idè å legge mer vekt å burtreninga? Nå vet jo ikke jeg hvor mye dere har trent på det men

Jeg har jobbet med burtrening siden dag 1. Har kommet så langt på fem uker at han nå går inn i buret for å hente godbiter eller leker som ligger der.

Men han setter seg ikke og nekter å legge seg ned. Buret har stått framme, åpent med teppe, leker, godbiter ol i hele tiden. Men de eneste gangene han går inn dit er hvis jeg lokker han inn... og når han så tydelig gir uttrykk for at han hater bur så syns jeg rett og slett det er dyreplageri å tvinge han til det.

Altså nå vet jeg ikke hvordan den trappa di er. Men det slo meg en tanke at han er en san utforsker som sniker seg mellom trappetrinnene og andre sprekker. Har dere virkelig sett at han har hoppet for å komme opp? Det er ikke så mange men noen hunder går faktisk mellom trappetrinnene på baksiden og opp, der dem er åpne. Og med vinkel trapp så er det noen steder det blir stor nok åpning så hunden kan gå opp i stua utenom å bruke den naturlige vegen.

Det er faktisk ikke mulig å snike seg på baksiden av trinnene (eller mellom dem) for å komme over hinderet vi har satt opp.

Han kommer seg nedenfra og opp, og grinda og buret vi har brukt til å stenge trappa med står øverst. Dvs at han må hoppe for å komme over.

Jeg kunne gjort hva som helst for å beholde han. Men jeg kan ikke tvinge resten av familien til det samme når deres interesse ikke er der.

Jeg kan ikke tvinge mannen min til å la meg beholde han bare av egoistiske grunner. Det har vel hverken hunden eller ekteskapet godt av.

Vi har pratet mye om dette de siste dagene, og mannen min orker ikke engasjere seg lenger. Han gav etter for mitt press om å få hund fordi han visste hvor mye det betydde for meg, men når ting har blitt som det har blitt så syns jeg ikke det er riktig av meg å utnytte det bare for å beholde en hund han ikke vil ha.

For meg er hunden noe som angår hele familien. Jeg syns ikke det er riktig å ha en hund som bare en person i familien er interessert i å trene, gå turer ol.

Mannen min har fått nok, han har meldt seg helt ut. Det er han dette har gått mest utover, både med ødelagte ting og ødelagt nattesøvn. Han har fått tilbake migreneplagene og nakkesmertene de siste 2-3 ukene.

Fortvilelsen min ligger nok mest i det at jeg ser hvor dette bærer. Med en såpass aktiv hund så er jeg faktisk avhengig av at hele familien er med på laget. Og når de ikke er det så har vel hunden det strengt tatt bedre hos noen som kan gi den det den krever. Selv om det river i meg å innse at den personen ikke er meg.

Jeg er fortvilet over at jeg nå blir årsaken til at han omplasseres igjen. Jeg er fortvilet over at han risikerer å bli en kasteball fordi han krever for mye.

Samtidig så ser jeg jo at han krever mer enn vi har mulighet til å gi han.

Man kan vel si at vi burde tenkt på det før vi skaffet hund, men hvordan kunne vi vite at han kom til å spise opp inventar når han ikke gjorde det tidligere? Også legger jeg skylden på meg selv fordi "det er sånt man burde tenke på" før man skaffer hund, og det vet jeg.

[Margrete]

Høres egentlig ut som om du har bestemt deg... Men det finnes ett utall barnsikringsdingser på markedet også slike som kan holde skyvedører lukket. Hva med å sette opp kompostgrinder foran de dørene?

Og de trenger ikke å kreve så voldsomt mye, en god sykkeltur pr dag, litt kløving, litt langline gåing (så han for snust litt), litt mental stimuli som å lære div triks mm. Så at de er så enormt krevende mener jeg er tullball. Klart han trenger litt mer i en periode nå som han er krevende unghund, men det er til å holde ut (har selv hatt malamute og vokst opp en flokk med polarhunder).

Nei mitt råd er å sørge for en eller annen lås (fåes på mange apotek), eventuelt gjøre som jeg måtte i en periode med min første schæfer. Alt i skapet ble satt opp i høyden en god periode, til han fant ut at det var dumt. Samt at jeg la ut bein overalt, frosne. Gi han en sjangs! Be gubben om å ta seg sammen og gi dere frem til jul til å fikse dette. Så får dere heller sørge for at alt ligger utenfor hans rekkevidde, gubben for legge fjernkontroller og telefoner langt unna han.

Ikke havn i gruppa som brått blir "allergiske" når bikkja blir ett til to år, bare fordi han er litt krevende nå. Prøv en stund til først, før dere gir opp.

Edit: Jeg har hatt krevende hunder hele tiden (bortsett fra Ikeaschæferen), og jeg har klart meg helt alene med alle sammen. Gubben her bare skjemmer dem bort han ) Så joda det går det å, OM man virkelig vil!

[SiriEveline]

Nå nevnte jeg også å feste en kjettinglenke et annet sted, sånn at han ikke når frem til trappen. Det koster faktisk ikke så veldig mye på Jernia f.eks. og med tanke på alt han har ødelagt, og kommer til å ødelegge om han får sjansen.. så er det vel bedre å investere noen hundre kroner i forebygging.

Selv har jeg måttet sette opp barnegrind inn til stuen, så hunden min kan oppholde seg kun der. Det er jo valg man tar som hundeeier

Tror bare du må få håpet opp, ta imot tipsene her på sonen (og evt. andre steder) å komme igang.

[Aya]

Jeg hadde en sånn destruerende hund selv ... Hun har ikke seperasjonsangst, men kjedet seg ekstremt lett da hun var i den alderen, og ødela vanvittig mye inne. For oss ble det egentlig bare sånn at vi tok kostnadene, men vi hadde henne inne på ett rom da, så det var jo litt enklere. Noe som fungerte for oss var å legge frem ting det var greit at hun ødela, f.eks aviser, gamle sko og så videre. Forøvrig ville jeg vurdert å lage hundegård jeg, hvis ikke han bråker kan jo ikke naboene si noe på det! Min tispe synes iallefall det er greit å stå ute og kikke på det som skjer, ødelegge greiner og så videre

EDIT: Måtte bare legge til litt til. Jeg ville gitt han litt mer tid, men klart dere må finne en løsning så ikke hele huset blir ødelagt. Vi hadde en annen destruerer, hun trivdes ikke i bur, og lå faktisk bundet inne i perioder ... Noe som fungerte helt strålende! Viktig uansett er det jo å gi han en god tur før han må være alene i denne perioden, sånn at han ikke har et skikkelig overskuddslager av energi. Sykling er jo smart da, for eksempel.

[Flyfilla]

Unghunder er jo gjerne litt håpløse i perioder, samme hva man gjør. Har selv eid en AH som gnagde rett på husveggen i hundegård som valp/unghund.

Jeg har og dårlig erfaring med husky i bur (med mindre det er i bil). Syns de stresser mer innestengt enn løs. Er en rase som fort blir varm, og de har jo generelt ett stort behov for å bevege seg.

Derfor mener jeg hunden din får "feil" aktivisering. Å tråkke på tur, jogge litt, også ta hodetrim, vil de fleste hunder synes er fint. Men jeg er ganske sikker på at du heller kan kutte NED på aktiviseringen tidsmessig, og heller trene den som en AH er avlet for. Dvs med løping eller sykling. Og ikke en km, heller en mil!

9 mnd er ferdig utvokst så og si, og en vanlig AH er i trening i den alderen.

Mine egne hunder blir stressa og fjasete av "tusleturer". Sett huskyen din i sele, bind den til styret, og sykle avgårde. Ikke ta en km først, da bygger du bare opp stress og forventninger. Sykle en stund. Sikker på at den løper LETT 5 km nå. Sykle litt lenger enn du syns er langt

Så ser du om hunden forandrer seg AH er ingen turhund, men en løpshund

[Meg]

Unghunder er jo gjerne litt håpløse i perioder, samme hva man gjør. Har selv eid en AH som gnagde rett på husveggen i hundegård som valp/unghund.

Jeg har og dårlig erfaring med husky i bur (med mindre det er i bil). Syns de stresser mer innestengt enn løs. Er en rase som fort blir varm, og de har jo generelt ett stort behov for å bevege seg.

Derfor mener jeg hunden din får "feil" aktivisering. Å tråkke på tur, jogge litt, også ta hodetrim, vil de fleste hunder synes er fint. Men jeg er ganske sikker på at du heller kan kutte NED på aktiviseringen tidsmessig, og heller trene den som en AH er avlet for. Dvs med løping eller sykling. Og ikke en km, heller en mil!

9 mnd er ferdig utvokst så og si, og en vanlig AH er i trening i den alderen.

Mine egne hunder blir stressa og fjasete av "tusleturer". Sett huskyen din i sele, bind den til styret, og sykle avgårde. Ikke ta en km først, da bygger du bare opp stress og forventninger. Sykle en stund. Sikker på at den løper LETT 5 km nå. Sykle litt lenger enn du syns er langt

Så ser du om hunden forandrer seg AH er ingen turhund, men en løpshund

Enig, MEN

Man begynner IKKE ! trekktrening med å løpe en mil nei! ikke mange km heller. det har hverken psyke eller kropp godt av.

distansen økes gradvis. start med korte turer. med mindre man ønsker å knekke arbeidsviljen raskest mulig da.

[Flyfilla]

Skrev at man kunne begynne med 5 km?

Hunden er jo vant med flere timer tur? Dvs at den beveger seg over en viss strekke, bare at det går for sakte?

En AH i sele trekker heller ikke noe særlig i strikk foran en sykkel. Blir mest løping

Så det blir i teorien som å slippe en vilter hund i skogen. Hunden får løpt. Trekking er for weight pull

[Meg]

Skrev at man kunne begynne med 5 km?

Hunden er jo vant med flere timer tur? Dvs at den beveger seg over en viss strekke, bare at det går for sakte?

En AH i sele trekker heller ikke noe særlig i strikk foran en sykkel. Blir mest løping

Så det blir i teorien som å slippe en vilter hund i skogen. Hunden får løpt. Trekking er for weight pull

de alaska huskyene jeg har syklet/kjørt slede/vogn med de trekker nok ja, de løper ikke bare

og det anbefales å starte forsiktig med valper pga ledd, muskler og psyke. å gå tur er en fin grunntrening, men er ikke helt det samme som å trekke i raskere fart. Men nok om det. tar poenget ditt, men er ikke helt enig i alt.

[fly]

Ingen hundekjører i din nærhet som kunne ha testet ut hunden din på trening, for å se om mere trim hadde hjulpet på hjemme alene problemet. Eller om du kunne fått lånt en plass i løpegården der mot betaling, litt sånn hundebarnehage opplegg, i en periode mens dere henter nye krefter til å gå på ny hjemme alene trening.

[Guest 2ne]

Jeg tror Flyfilla er inne på noe. Min AH var også en stressa dustebikkje (men vi hadde heldigvis hundegård), særlig da han var ung, om han ikke fikk lov til å bli skikkelig sliten i kroppen sin med jevne mellomrom. LP, spor, hodebry betydde ikke stort for han, han trengte å få løpe og trekke, bli sliten i kroppen først og fremst. Han ble aktivisert med LP og hodebry også, men det var for min skyld, ikke hans

Jeg skal ikke prøve å overtale deg til å fortsette litt til, det er en avgjørelse du må bli enig med familien din om, det er ikke lett å stå på sitt når 2/3 av familien ikke orker bikkja lenger. Men min AH vokste opp til å bli den snilleste og greieste hunden jeg har kjent noen gang, og jeg har kjent en del hunder. Omplasseringshunder blir gjerne verre før de blir bedre. Pubertale hannhunder er gjerne pes å ha i hus, nesten uavhengig av rase. Det er antageligvis "bare" snakk om tid - men det betyr ikke at du skal gå i mot familien din og vente på at han plukker i filler huset deres av den grunn. Det er faktisk lov til å si at dette problemet er for stort for oss, vi orker/klarer ikke mer. Det skal ikke gå på helsa løs å ha hund..

Men, et par "praktiske" løsninger, kanskje de kan funke om dere vil gi det en sjanse til. Vi syklet en mil med vår AH 3-4 ganger i uka (om vinteren hang jeg bak han på spark, jeg går ikke på ski), i tillegg til vanlige turer og aktivisering. Det høres kanskje mye ut, men det er snakk om halvannen time eller noe, og de dagene vi sykla, fikk han ikke annet enn vanlige tisse-turer ellers. Og jo, hele poenget er at de skal trekke, det pleier ikke akkurat å være noe en AH må bes om to ganger, det er kun det de er avlet for, å løpe fort og trekke - ikke weightpull nei, det er jo mer hundeverdens svar på vektløfting, men såpass skal og vil de trekke at man ikke trenger å gjøre rare jobben sjøl for å bevege seg fremover.

Vi hadde hundehus og kjetting (han tygde over alt som ikke var kjetting) i hagen når vi ikke kunne ha hundegård lenger, der foretrakk han å være, da fikk han sett litt på livet og var ikke isolert fra omverden, om du skjønner? Da lå han stort sett i hundehuset med hodet ut av luka og fulgte med. Hadde han fått velge, og hadde vi hatt mer enn en så han ikke ble ensom, så ville han antageligvis ikke vært innendørs i det hele tatt..

- Og nei, jeg var ikke mer redd for at han skulle bli plaget der han sto bundet i kjetting, enn jeg var for at han skulle bli plaget i hundegård. Min erfaring er at hunder stort sett får stå i fred, og de som ikke lar en hund stående i kjetting være i fred, vil neppe la den være om den sto i en hundegård heller.

Skal jeg være litt slem, så tror jeg kanskje at du må slutte å synes synd på han. Ja, han er omplassert, det i seg selv gir ikke varige sår på sjela. Jeg tar høyde for at jeg leser dine innlegg feil, men for meg så virker det som du overtolker signalene hans. Neivel, så er han kanskje ikke kjempekomfortabel med å være i bur, eller å være med mannen din på jobb, eller være alene hjemme. Life's a bitch, det er ikke alltid komfortabelt. Det er ikke totalt ukjent at huskies blir destruktive av å være alene hjemme, det trenger ikke å bety noe mer enn at de kjeder seg. Selvsagt var han litt urolig den første uka mannen din hadde han med på jobb - det er en tilvenningsprosess det også, og han hadde akkurat kommet til dere, hadde han ikke? Og det er ingen hunder som LIKER å bli sperra inne i bur, de finner seg i det fordi de er hunder og er omgjengelige og tilpasningsdyktige. Men jeg er slem når jeg driver med burtilvenning - jeg putter bikkja i buret med et margbein, griseøre eller whatever, lukker igjen døra og lar de sitte der til de roer seg.. Tillært passivisering, de trenger ikke å like det, så lenge de ikke har muligheten til å spise opp hele huset mitt..

[Litz]

Det er antageligvis "bare" snakk om tid - men det betyr ikke at du skal gå i mot familien din og vente på at han plukker i filler huset deres av den grunn. Det er faktisk lov til å si at dette problemet er for stort for oss, vi orker/klarer ikke mer. Det skal ikke gå på helsa løs å ha hund..

Det er dette mannen min sier også.

Han mener vi har gapt over alt for mye og vil unngå at det blir verre.

Jeg har ikke lyst til å gi opp, mest fordi det går på stoltheten løs, men også fordi jeg er oppriktig glad i hunden og gjerne vil beholde han.

Problemet er for stort for oss sånn som situasjonen er nå. Og vi har ikke mulighet til å bygge om gangen nede for å få ett mer avgrensa område heller. For det er i så fall snakk om at vi faktisk må sette opp to nye vegger og en dør.

Jeg kunne sikkert mast meg til å få beholde han, men problemet er for stort for meg alene, og jeg er redd for at det ikke blir bedre og vi må omplassere uansett. Jeg har ikke kapasitet til å ta alt ansvaret selv, og det har aldri vært tanken i utgangspunktet heller selv om hovedansvaret skulle være mitt. Vi hadde aldri skaffet hund om kun en av oss skulle ta absolutt all jobb.

Nei,jeg har ikke bestemt meg for at omplassering er eneste utvei, men mannen min har og datteren min er skeptisk til å være alene med hunden etter skolen, for da har han masse overskuddsenergi og blir veldig voldsom i leken.

Og familien vil alltid komme først, selv om det akkurat nå føles forferdelig kjipt å skulle "gi opp".

[Litz]

Har glemt å svare på dette med sykling.

Har testet ut det ett par ganger, men jeg tør rett og slett ikke fordi han ikke løper rett fram og trekker. Plutselig endrer han retning ut i grøfta fordi han ser en fugl, eller vi møter en annen hund. Da blir det full kræsj og han er såpass sterk at når han gjør dette så drar han med seg hele sykkelen med meg oppå.

[Guest Belgerpia]

Jadda... livet er rævva for tida.

Vi har hatt Shadow i 5 uker... alt har vært greit, litt pøbelstreker må man regne med siden han bare er 9 mnd.

Men nå tror jeg det har blitt nok for gubben sin del. Den siste uka har bikkja ødelagt mye her hjemme. Vintersko, alle fjernkontroller osv.

Og det verste er jo at vi ikke får forhindret det. Han har tilgang til gangen nede når han er hjemme alene, vi har satt opp grind i trappa så han ikke skal ha tilgang til 2. etasjen siden den er helt åpen og han da har tilgang til både kontoret, kjøkkenet og stua. Men han hopper/klatrer over alt sånt.

Tror ikke det er separasjonsangst heller, siden han ikke bryr seg når vi går, ei heller er overlykkelig når vi kommer tilbake... ikke piper han og ikke bjeffer han når han er hjemme alene. (vi har hjemmeværende naboer så vi vet at han ikke lager lyd)

Det er vel bare helt normale valpefakter, problemet er bare hvordan vi skal forhindre det. Jada, vi har tenkt på bur i en periode til han vokser av seg valpefaktene, problemet er jo at han hater buret sitt. Han vil ikke gå inn der, vi lokker med godbiter, roser og koser masse. Gir han bare positive opplevelser med buret... men han nekter å legge seg ned eller sette seg...reiser vi oss så forsvinner han ut av buret på få sekunder... lukker vi burdøra så sitter han og peser og stresser seg opp værre.

Blir mer ødelagt så har tolmodigheten til gubben forsvunnet for lengst. Han er drittlei nå og vil bare ha bikkja vekk.

Jeg bare griner og griner for tida... savnet etter hund har vært enormt de siste 12 årene, og når hunden endelig er i hus så går ting til *******.

Har tatt meg helt fri fra jobben denne uka for å unngå at mer blir spist opp... jeg er så fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre... føler at jeg er totalt mislykket og ikke burde ha hund.

Ingen av mine tidligere hunder har oppført seg på denne måten, så jeg er helt lost når det kommer til løsninger på problemet.

Det er en fortvilet situasjon du er i, men både Flyfilla og 2ne er inne på noe vesentlig, nemlig mengden mosjon. Han må løpe, han må få ut energi, han må bli sliten - sliten i kroppen.

Jeg driver selv med hjemmalenetilvenning om dagen, rett nok med to hunder, men de lever hvert sitt liv og er ikke spesielt påvirket av hverandre - de kunne begge klart seg fint uten den andre for å si det sånn. Hjemmealenetilvenning er litt spes. i og med at jeg bor i kjelleren hos andre folk så jeg vil ikke at de skal bråke, ei heller ødelegge.

Strategien min er enkel - de får dagens hovedmosjonering klokken 0600 om morgenen. Nå om dagen består den av 15 minutter luftetur i bånd så de får "lest avisen" og sånn, deretter får de en god halvtime på jordet hvor de får fly beina av seg etter kong og hverandre. Nå i mørten så blir det også hjernetrim for mine for de må også søke etter kongen. Når vi går inn så er hundene skikkelig slitne - vi holder på de gir tegn til at de ikke orker mer rett og slett. Da går vi i bånd tilbake fra jordet så de får gått seg litt ned, deretter inn - jeg skifter og gjør meg klar til å dra - og før jeg gikk ut så har jeg tatt opp ett frossent rått margbein (kjøpt i kjøttdisken) fra frysen - når alle dører er lukket og jeg er klar så får de hvert sitt margbein og jeg går. Husverten har ikke hørt ett knyst disse 14 dagene hvor jeg har kjørt dette regimet - og eneste "ødeleggelsene" jeg har opplevd er at Noah har lest noen brosjyrer fra papirinnsamlingssekken - det har han gjort de dagene hvor jeg ikke har hatt tid til å vente til de blir drit-slitne - altså har han ikke vært trøtt nok.

Mine hunder er stengt i gangen, de har grind inn i stua men andre dører er lukket. Dette har gått fint.

Jeg tror jeg hadde forsøkt en ukes tid med EKSTREM mosjon på morgenen så han er skikkelig sliten før dere drar - og gi rå margbein heller enn sånne okseknoker som du kjøper i dyrebutikken (mine liker ikke sånne og de spiser alt). Ikke strø mat rundt som han må lete etter, dette oppfordrer hunden til å bli foretaksom - ideen med at en hund skal ha noe å gjøre når man går fra dem er at det skal oppfordre til ro IKKE aktivitet.

Jeg håper du kan få overtalt din bedre halvdel til å bidra en liten stund til

[Flyfilla]

Tør du ikke binde hunden i styret, så fester du den i en springer. Jeg blir ikke dratt over ende av hunder, selv om jeg er jente og ikke akkurat plaget av overvekt. Mye av syklinga står består av teknikk og trening for både hund og eier

Men du kan da også løpe. Løp det du er god for, og så langt at du spyr, også litt til Løping er bra trening for hund og eier.

Jeg er mer fan av EN hard treningstur, enn masse småturer i løpet av en dag. Skal jeg ta med bikkjene ut hver 3 time, ville de aaldri ha sovnet. Bare ligger å ventet på neste tur med ett nistirrende "Skal vi ut NÅ " bare du reiser deg for å hente drikke.

Å lufte en husky 17 ganger i løpet av en dag, er mer å fore på stress, enn "aktivisering".

Det opplegget du har på din hund, ville altså IKKE fungert her.

Har jeg hunder inne, og de må tisse, ja da får de tisse i hagen. Skal jeg på med sele og bånd, blir tisseturer alt for mye moro. Og det blir bare mas.

Tren heller en hard fysisk tur, også kan du trene gobitsøk osv i hagen. så hunden lærer at nå har vi trent, skjer ikke mer moro før imorgen. Ellers vil ikke hunden lære å slappe av.

[Flyfilla]

de alaska huskyene jeg har syklet/kjørt slede/vogn med de trekker nok ja, de løper ikke bare

og det anbefales å starte forsiktig med valper pga ledd, muskler og psyke. å gå tur er en fin grunntrening, men er ikke helt det samme som å trekke i raskere fart. Men nok om det. tar poenget ditt, men er ikke helt enig i alt.

De trekker, men det er ikke så tungt Altså står størsteparten av trimmen av løping.

Og jeg syns ikke en 9 mnd gammel AH er valp, det er mer en så og si ferdig utvokst unghund.

En mil er og kort i mine øyne. Løper en mil selv på under en time, og jeg er ikke bygget for fart hehehe

Så for meg er ikke det å løpe noen km belastende for en husky, det er fysisk trening.

Noe alle mennesker og dyr får for lite av

[Meg]

De trekker, men det er ikke så tungt Altså står størsteparten av trimmen av løping.

Og jeg syns ikke en 9 mnd gammel AH er valp, det er mer en så og si ferdig utvokst unghund.

En mil er og kort i mine øyne. Løper en mil selv på under en time, og jeg er ikke bygget for fart hehehe

Så for meg er ikke det å løpe noen km belastende for en husky, det er fysisk trening.

Noe alle mennesker og dyr får for lite av

en ni mnd unghund er IKKE ferdig utviklet i sener og skjelett. man har feks ikke LOV til å delta på LØP med hunder under 18 mnd (15 mnd for slede/nordisk sprint under 10 km, 12 mnd for barmarksløp vogn)

Klart den etterhvert kan løpe en mil, men det er ikke det man begynner med

har forresten sett hvordan det kan gå med unghund som har kjørt for langt før skjelett og sener er klare for det...

[Guest 2ne]

Har glemt å svare på dette med sykling.

Har testet ut det ett par ganger, men jeg tør rett og slett ikke fordi han ikke løper rett fram og trekker. Plutselig endrer han retning ut i grøfta fordi han ser en fugl, eller vi møter en annen hund. Da blir det full kræsj og han er såpass sterk at når han gjør dette så drar han med seg hele sykkelen med meg oppå.

Rar AH du har da, min løp bare den veien hjulet pekte, han Men da kjøper du springer, fester hunden i den med sele, så trer du på den halsbånd/grime og bånd, og styrer han med det. Det har jeg gjort med et par av disse belgerkrapylene, de er ikke fornuftige sykkelhunder.. hehe

Jeg er mer fan av EN hard treningstur, enn masse småturer i løpet av en dag. Skal jeg ta med bikkjene ut hver 3 time, ville de aaldri ha sovnet. Bare ligger å ventet på neste tur med ett nistirrende "Skal vi ut NÅ " bare du reiser deg for å hente drikke.

Å lufte en husky 17 ganger i løpet av en dag, er mer å fore på stress, enn "aktivisering".

Det opplegget du har på din hund, ville altså IKKE fungert her.

Har jeg hunder inne, og de må tisse, ja da får de tisse i hagen. Skal jeg på med sele og bånd, blir tisseturer alt for mye moro. Og det blir bare mas.

Tren heller en hard fysisk tur, også kan du trene gobitsøk osv i hagen. så hunden lærer at nå har vi trent, skjer ikke mer moro før imorgen. Ellers vil ikke hunden lære å slappe av.

Enig! Heller en hard treningsøkt, enn 15 tusleturer i løpet av dagen, det funka for mine AH'er

[Litz]

Men det er akkurat dette med nok hardtrening jeg ikke tør svare på at jeg kan gi han.

Jeg har Bektherevs, noe som for meg medfører kroniske betennelser i rygg og hofter. Dette fører til at jogging/løping er utelukket for min del. Jeg har gjort det de siste dagene for at hunden skal få brukt seg, men det gjør at jeg blir dårligere og må øke medisineringen.

Sykling over lengre distanser er like ille for ryggen min som løping er for hoftene.

Derfor er jeg redd jeg må krype til korset og innse at jeg har tatt på meg mer enn jeg kan takle. Jeg er livredd for at jeg av ren egoisme skal beholde han, også klarer jeg ikke gi han det han trenger av aktivitet.

Hunder har vært en del av livet mitt i svært mange år, men jeg må dessverre innse mine egne begrensinger.

Sånn som ting er nå så har jeg ikke mulighet til å gi han løpetrening i flere mil om dagen, fordi kroppen min ikke tåler belastningen.

Når da jeg står alene om å ville prøve å beholde hunden så er situasjonen veldig fortvilet.

Dette hadde ikke vært noe problem om det hadde holdt med to gode, lange turer hver dag.

Jeg har ingen problemer med å gi han to timer tur etter jobb hver dag, i tillegg får han en time midt på dagen og 2-3 turer på 30 minutter.

Burde sikkert tenkt igjennom dette _før_ vi skaffet oss AH, men jeg trodde faktisk ikke at de måtte ha timesvis med løpetrening hver dag.

Det gir meg enda dårligere samvittighet, for dette er ting jeg burde ha sjekket opp på forhånd.

Jeg har dårlig samvittighet overfor hunden, som ikke har det så bra som det han fortjener å ha, fordi jeg ikke kan gi han det han trenger... og jeg har dårlig samvittighet overfor familien min fordi jeg har dratt en hund inn i huset som overhodet ikke stemmer med forventningene.