Gå til innhold
Hundesonen.no

Tog fra Oslo til Regiondjursjukhuset i Strömsholm


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det seg slik at Akita skal under kniven. Dette blir jo på Regiondjursjukhuset i Strömsholm.

Men hvordan komme seg bort der med tog ++ ?

Skrevet

Nå har det seg slik at Akita skal under kniven. Dette blir jo på Regiondjursjukhuset i Strömsholm.

Men hvordan komme seg bort der med tog ++ ?

Jeg aner ikke hvordan man kommer seg til Strømsholm med tog, men har du også tenkt å reise tilbake med tog ? Med nyoperert hund ?

Skrevet

Jeg aner ikke hvordan man kommer seg til Strømsholm med tog, men har du også tenkt å reise tilbake med tog ? Med nyoperert hund ?

Ja.. Tror det er best. Akita har aldri vært i fly før og er ikke så giret på bil i bur. Bruker som regel å ha ho i bilsete med bilbelte då blir det ikke spy og drit.

Eller? Kjenner eg kvir meg sykt til denne turen.

Skrevet

Ja.. Tror det er best. Akita har aldri vært i fly før og er ikke så giret på bil i bur. Bruker som regel å ha ho i bilsete med bilbelte då blir det ikke spy og drit.

Eller? Kjenner eg kvir meg sykt til denne turen.

Beklager men man reiser ikke et døgn på tog (eller hvor lenge det nå blir) med en nyoperert hund. Det er vel en temmelig stor operasjon hun skal gjennom også, så dette synes jeg høres ut som en fryktelig dårlig idè.

Skrevet

Beklager men man reiser ikke et døgn på tog (eller hvor lenge det nå blir) med en nyoperert hund. Det er vel en temmelig stor operasjon hun skal gjennom også, så dette synes jeg høres ut som en fryktelig dårlig idè.

Det blir overnattning i oslo hos onkel. Og vi drar ikke fra sverige med det først heller. Opperasjonen blir tirsdagen og eg skal ikke på jobb før mandagen så vi har tid og skal ta det rolig.

Men noen gode ideer då?

Skrevet

Men hvordan komme seg bort der med tog ++ ?

Det ser ut som det er nesten like langt som til Stockholm.

Det går ikke tog direkte til Strömsholm. Du må nok ta tog til Västerås, og bytte der til buss (!). Dette iflg veibeskrivelsen på Regiondjursjukhusets hjemmeside her. Aner ikke om bussrutene i det distriktet er "dog friendly".

Det ser helt ærlig ut til å være håpløst å reise derfra kommunalt med en nyoperert hund. Var jeg deg ville jeg tatt bilen.. :- ) Tror du kommer til å syns det er enklere. Har du type bil så hunden kan ligge bak?

Skrevet

Det ser ut som det er nesten like langt som til Stockholm.

Det går ikke tog direkte til Strömsholm. Du må nok ta tog til Västerås, og bytte der til buss (!). Dette iflg veibeskrivelsen på Regiondjursjukhusets hjemmeside her. Aner ikke om bussrutene i det distriktet er "dog friendly".

Det ser helt ærlig ut til å være håpløst å reise derfra kommunalt med en nyoperert hund. Var jeg deg ville jeg tatt bilen.. :- ) Tror du kommer til å syns det er enklere. Har du type bil så hunden kan ligge bak?

Planen er å komme seg fra Oslo s til stockholm (eller en an stor by i nærheten) derifra vil vi leie en bil så vi kommer oss rundt den uken vi skal vær der.

Problemet med bil er som sagt at Akita ikke klarer bur. Spyr og driter. Tenker på hennes beste oppi dette.

Eg tenker og på en måte at bil er best men blir sinnsykt langt.

Skrevet

Planen er å komme seg fra Oslo s til stockholm (eller en an stor by i nærheten) derifra vil vi leie en bil så vi kommer oss rundt den uken vi skal vær der.

Problemet med bil er som sagt at Akita ikke klarer bur. Spyr og driter. Tenker på hennes beste oppi dette.

Eg tenker og på en måte at bil er best men blir sinnsykt langt.

Må hun ligge i bur da... ?

Skrevet

Må vel engentlig ikke det. Kan jo ha ho i baksete med bilbelte.

Dekk til baksetet med et pledd og gjør det godt, finn en bilsele som ikke klemmer eller gjør vondt hvornåenn hun skal operere, pass på at hun kan ligge i den etc. Tror det er mye bedre for begge to enn å stresse rundt på tog buss etc. Jeg vet at jeg hadde tatt bilen selvom hunden ble spysjuk, mindre stress etc, du kan jo ta turen hjem i hennes tempo, stoppe for luft og tur etc. toget går bare det, ingen mulighet å stoppe om hunden blir dårlig, samme hva det nå er.

Skrevet

Kjørt. Ferdig med det. Synes det er en uhordelig lang kjøretur uansett for en nyoperert hund, og tog gjør det bare enda verre. Med tanke på alt hva som er om bord av mennesker i alle aldre og oppførsel, andre hunder, evt andre dyr (og bakterier :wub: ).

Hva skal du gjøre om hun blir dårlig underveis på toget? Hoppe av på en perrong og håpe du finner en dyrlege i nærheten? All operasjon innebærer risiko, og ting kan gå galt. Og da er det ganske så kjipt gjort mot bikkja å frakte den på tog.

Skrevet

Hva ville andre her inne gjort?

Kjører fra bergen

For det første - er operasjonen livsviktig? Og det er ingen nærmere som kan gjøre den?

Hvis det er et MUST at man skulle dit ville jeg selvsagt tatt bil.

Evt. hatt hunden løs i baksetet og en medhjelper som sitter der sammen med henne? (Evt. deg selv. hvis det er tryggere for henne).

Alternativt: blitt i Strømsholmsdistriktet en ukes tid etter operasjonen, SÅ reist kollektivt, eller hvasomhelst..

Men, jeg hadde nok helt klart gått for en veterinær som holder til nærmere, da..

Susanne

Skrevet

Kjørte alene i fjor til litt lenger enn Vesterås, og det går helt fint å kjøre den veien alene. Det går litt raskere på de svenske veiene og veiene holder generelt veldig god kvalitet. Du er også mye mer mobil i en bil og ikke avhengig av togtider osv. Vet det virker langt og kjipt når du tenker på hele turen totalt, men om du kan f. eks overnatte i Oslo og så kjøre derfra tidlig en morgen så er det ikke så langt som det virker.

Skrevet

Bruk bilen. Og som de andre foreslår; sikre hunden med sele i baksetet, evt slå ned hele baksetet og stropp henne fast. Dekk med pledd, kanskje aviser om du har oppå Ha med nok av tørkerull og Zalo-spray osv i tilfelle oppkast, søl osv., samt en rull brødposer til å kaste tørkepapiret i etter bruk (og knyt igjen for å hemme lukta). En pakke med hånd-våtservietter til deg selv er også greit å ha i hanskerommet.

Jeg har vært passasjer til og fra Stockholm mange ganger, både i bil og på tog, siden jeg hadde svensk kjæreste før i tiden. Bil er helt klart greiest. Med bil kan man stoppe og gå på do eller spise akkurat hvor og når man vil, og man slipper alle slags merkelige mennesker rundt seg i togkupeen :wub: Hvor lang tid turen (med bil) Oslo/Stockholm tok for oss husker jeg ikke eksakt, men det avhenger selvsagt av for fort sjåføren kjører... ;- ) Men jeg mener å huske det var et sted mellom 7 og 8 timer vi pleide å bruke, og da var det inkl tid til å stoppe og ta en hamburger på McDonalds i Karlstad (midtveis ca).

Kjæresten min bruke en gang under 7 timer til Oslo, 6½ mener jeg han sa, men han ba meg ikke spørre hvor fort han hadde kjørt... :)

(jeg ser du skriver du skal kjøre fra Bergen, men jeg nevner det med antall timer likevel, da det kanskje hjelper deg å beregne kjøretid uansett)

Skrevet

Då kjører vi. Får heller håpe på at det ikke blir grusomt over fjellet og ikke alt for mye snø.

Grunnen til at vi kjører helt til sverige er at Akita skal skifte hofte. Denne operasjonen blir gjort her på vestlandet, men blir gjort svært svært sjeldent.

Har hørt mye rundt om og funnet ut at Regiondjursjukhuset i Strömsholm er en av de beste på nettop dette.

Tusen takk for alle råd og tips =)

Skrevet

Jeg tror det finnes noen sånne "hundelaken" som man kan feste i baksetet og i forsetene, sånn at det dekker til både setene (i forhold til om hun spyr eller noe sånt), og som gjør at hun ligger litt tettere og tryggere. Hvor lang rekonvalens er det? Mener å huske den er ganske så lang? Vi drøftet operasjon som en mulighet da min ett år gamle BChann fikk konstatert HD, men det var egentlig aldri noe alternativ for oss- mentalt sett hadde han nok tålt dårlig å bli holdt så mye i ro så lenge etterpå :wub:

Skrevet

Jeg tror det finnes noen sånne "hundelaken" som man kan feste i baksetet og i forsetene, sånn at det dekker til både setene (i forhold til om hun spyr eller noe sånt), og som gjør at hun ligger litt tettere og tryggere. Hvor lang rekonvalens er det? Mener å huske den er ganske så lang? Vi drøftet operasjon som en mulighet da min ett år gamle BChann fikk konstatert HD, men det var egentlig aldri noe alternativ for oss- mentalt sett hadde han nok tålt dårlig å bli holdt så mye i ro så lenge etterpå :wub:

Ja har vore inne på ebay å sett på sånne lakensaker og kjøpte nesten en sånn i går. Må og få nytt bilbelte til Akita siden det ho har nå er litt trangt.

Det blir 6 mnd der ho må være ganske rolig etter det eg husker. Har snakket med så mange forskjellige vetrinærer men får jo vite mer om det i sverige.

Har tenkt det samme som deg innimellom, men har funnet ut at ho vil ikke elske det, men elske tiden etterpå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...