Gå til innhold
Hundesonen.no

Tog fra Oslo til Regiondjursjukhuset i Strömsholm


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det seg slik at Akita skal under kniven. Dette blir jo på Regiondjursjukhuset i Strömsholm.

Men hvordan komme seg bort der med tog ++ ?

Skrevet

Nå har det seg slik at Akita skal under kniven. Dette blir jo på Regiondjursjukhuset i Strömsholm.

Men hvordan komme seg bort der med tog ++ ?

Jeg aner ikke hvordan man kommer seg til Strømsholm med tog, men har du også tenkt å reise tilbake med tog ? Med nyoperert hund ?

Skrevet

Jeg aner ikke hvordan man kommer seg til Strømsholm med tog, men har du også tenkt å reise tilbake med tog ? Med nyoperert hund ?

Ja.. Tror det er best. Akita har aldri vært i fly før og er ikke så giret på bil i bur. Bruker som regel å ha ho i bilsete med bilbelte då blir det ikke spy og drit.

Eller? Kjenner eg kvir meg sykt til denne turen.

Skrevet

Ja.. Tror det er best. Akita har aldri vært i fly før og er ikke så giret på bil i bur. Bruker som regel å ha ho i bilsete med bilbelte då blir det ikke spy og drit.

Eller? Kjenner eg kvir meg sykt til denne turen.

Beklager men man reiser ikke et døgn på tog (eller hvor lenge det nå blir) med en nyoperert hund. Det er vel en temmelig stor operasjon hun skal gjennom også, så dette synes jeg høres ut som en fryktelig dårlig idè.

Skrevet

Beklager men man reiser ikke et døgn på tog (eller hvor lenge det nå blir) med en nyoperert hund. Det er vel en temmelig stor operasjon hun skal gjennom også, så dette synes jeg høres ut som en fryktelig dårlig idè.

Det blir overnattning i oslo hos onkel. Og vi drar ikke fra sverige med det først heller. Opperasjonen blir tirsdagen og eg skal ikke på jobb før mandagen så vi har tid og skal ta det rolig.

Men noen gode ideer då?

Skrevet

Men hvordan komme seg bort der med tog ++ ?

Det ser ut som det er nesten like langt som til Stockholm.

Det går ikke tog direkte til Strömsholm. Du må nok ta tog til Västerås, og bytte der til buss (!). Dette iflg veibeskrivelsen på Regiondjursjukhusets hjemmeside her. Aner ikke om bussrutene i det distriktet er "dog friendly".

Det ser helt ærlig ut til å være håpløst å reise derfra kommunalt med en nyoperert hund. Var jeg deg ville jeg tatt bilen.. :- ) Tror du kommer til å syns det er enklere. Har du type bil så hunden kan ligge bak?

Skrevet

Det ser ut som det er nesten like langt som til Stockholm.

Det går ikke tog direkte til Strömsholm. Du må nok ta tog til Västerås, og bytte der til buss (!). Dette iflg veibeskrivelsen på Regiondjursjukhusets hjemmeside her. Aner ikke om bussrutene i det distriktet er "dog friendly".

Det ser helt ærlig ut til å være håpløst å reise derfra kommunalt med en nyoperert hund. Var jeg deg ville jeg tatt bilen.. :- ) Tror du kommer til å syns det er enklere. Har du type bil så hunden kan ligge bak?

Planen er å komme seg fra Oslo s til stockholm (eller en an stor by i nærheten) derifra vil vi leie en bil så vi kommer oss rundt den uken vi skal vær der.

Problemet med bil er som sagt at Akita ikke klarer bur. Spyr og driter. Tenker på hennes beste oppi dette.

Eg tenker og på en måte at bil er best men blir sinnsykt langt.

Skrevet

Planen er å komme seg fra Oslo s til stockholm (eller en an stor by i nærheten) derifra vil vi leie en bil så vi kommer oss rundt den uken vi skal vær der.

Problemet med bil er som sagt at Akita ikke klarer bur. Spyr og driter. Tenker på hennes beste oppi dette.

Eg tenker og på en måte at bil er best men blir sinnsykt langt.

Må hun ligge i bur da... ?

Skrevet

Må vel engentlig ikke det. Kan jo ha ho i baksete med bilbelte.

Dekk til baksetet med et pledd og gjør det godt, finn en bilsele som ikke klemmer eller gjør vondt hvornåenn hun skal operere, pass på at hun kan ligge i den etc. Tror det er mye bedre for begge to enn å stresse rundt på tog buss etc. Jeg vet at jeg hadde tatt bilen selvom hunden ble spysjuk, mindre stress etc, du kan jo ta turen hjem i hennes tempo, stoppe for luft og tur etc. toget går bare det, ingen mulighet å stoppe om hunden blir dårlig, samme hva det nå er.

Skrevet

Kjørt. Ferdig med det. Synes det er en uhordelig lang kjøretur uansett for en nyoperert hund, og tog gjør det bare enda verre. Med tanke på alt hva som er om bord av mennesker i alle aldre og oppførsel, andre hunder, evt andre dyr (og bakterier :wub: ).

Hva skal du gjøre om hun blir dårlig underveis på toget? Hoppe av på en perrong og håpe du finner en dyrlege i nærheten? All operasjon innebærer risiko, og ting kan gå galt. Og da er det ganske så kjipt gjort mot bikkja å frakte den på tog.

Skrevet

Hva ville andre her inne gjort?

Kjører fra bergen

For det første - er operasjonen livsviktig? Og det er ingen nærmere som kan gjøre den?

Hvis det er et MUST at man skulle dit ville jeg selvsagt tatt bil.

Evt. hatt hunden løs i baksetet og en medhjelper som sitter der sammen med henne? (Evt. deg selv. hvis det er tryggere for henne).

Alternativt: blitt i Strømsholmsdistriktet en ukes tid etter operasjonen, SÅ reist kollektivt, eller hvasomhelst..

Men, jeg hadde nok helt klart gått for en veterinær som holder til nærmere, da..

Susanne

Skrevet

Kjørte alene i fjor til litt lenger enn Vesterås, og det går helt fint å kjøre den veien alene. Det går litt raskere på de svenske veiene og veiene holder generelt veldig god kvalitet. Du er også mye mer mobil i en bil og ikke avhengig av togtider osv. Vet det virker langt og kjipt når du tenker på hele turen totalt, men om du kan f. eks overnatte i Oslo og så kjøre derfra tidlig en morgen så er det ikke så langt som det virker.

Skrevet

Bruk bilen. Og som de andre foreslår; sikre hunden med sele i baksetet, evt slå ned hele baksetet og stropp henne fast. Dekk med pledd, kanskje aviser om du har oppå Ha med nok av tørkerull og Zalo-spray osv i tilfelle oppkast, søl osv., samt en rull brødposer til å kaste tørkepapiret i etter bruk (og knyt igjen for å hemme lukta). En pakke med hånd-våtservietter til deg selv er også greit å ha i hanskerommet.

Jeg har vært passasjer til og fra Stockholm mange ganger, både i bil og på tog, siden jeg hadde svensk kjæreste før i tiden. Bil er helt klart greiest. Med bil kan man stoppe og gå på do eller spise akkurat hvor og når man vil, og man slipper alle slags merkelige mennesker rundt seg i togkupeen :wub: Hvor lang tid turen (med bil) Oslo/Stockholm tok for oss husker jeg ikke eksakt, men det avhenger selvsagt av for fort sjåføren kjører... ;- ) Men jeg mener å huske det var et sted mellom 7 og 8 timer vi pleide å bruke, og da var det inkl tid til å stoppe og ta en hamburger på McDonalds i Karlstad (midtveis ca).

Kjæresten min bruke en gang under 7 timer til Oslo, 6½ mener jeg han sa, men han ba meg ikke spørre hvor fort han hadde kjørt... :)

(jeg ser du skriver du skal kjøre fra Bergen, men jeg nevner det med antall timer likevel, da det kanskje hjelper deg å beregne kjøretid uansett)

Skrevet

Då kjører vi. Får heller håpe på at det ikke blir grusomt over fjellet og ikke alt for mye snø.

Grunnen til at vi kjører helt til sverige er at Akita skal skifte hofte. Denne operasjonen blir gjort her på vestlandet, men blir gjort svært svært sjeldent.

Har hørt mye rundt om og funnet ut at Regiondjursjukhuset i Strömsholm er en av de beste på nettop dette.

Tusen takk for alle råd og tips =)

Skrevet

Jeg tror det finnes noen sånne "hundelaken" som man kan feste i baksetet og i forsetene, sånn at det dekker til både setene (i forhold til om hun spyr eller noe sånt), og som gjør at hun ligger litt tettere og tryggere. Hvor lang rekonvalens er det? Mener å huske den er ganske så lang? Vi drøftet operasjon som en mulighet da min ett år gamle BChann fikk konstatert HD, men det var egentlig aldri noe alternativ for oss- mentalt sett hadde han nok tålt dårlig å bli holdt så mye i ro så lenge etterpå :wub:

Skrevet

Jeg tror det finnes noen sånne "hundelaken" som man kan feste i baksetet og i forsetene, sånn at det dekker til både setene (i forhold til om hun spyr eller noe sånt), og som gjør at hun ligger litt tettere og tryggere. Hvor lang rekonvalens er det? Mener å huske den er ganske så lang? Vi drøftet operasjon som en mulighet da min ett år gamle BChann fikk konstatert HD, men det var egentlig aldri noe alternativ for oss- mentalt sett hadde han nok tålt dårlig å bli holdt så mye i ro så lenge etterpå :wub:

Ja har vore inne på ebay å sett på sånne lakensaker og kjøpte nesten en sånn i går. Må og få nytt bilbelte til Akita siden det ho har nå er litt trangt.

Det blir 6 mnd der ho må være ganske rolig etter det eg husker. Har snakket med så mange forskjellige vetrinærer men får jo vite mer om det i sverige.

Har tenkt det samme som deg innimellom, men har funnet ut at ho vil ikke elske det, men elske tiden etterpå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
    • Jeg skal sette opp en valpebinge, eller -jeg skal avgrense ett område til valpen.  Jeg skal bruke kompostbinge fra biltema for å dele rommet. Da vil valpen få ett avgrenset og trygt sted,og jeg får en stue som ikke er spist opp. Men, hvordan skal jeg få festet grind til vegg? Det er 3 grinder som er stripset sammen. Jeg tenker kanskje å sette øyekrok i vegg, og feste med strips til grind. Men er redd grinda vil bli for lett på midten? Hunden er dachs.  Har noen her bilder av deres løsninger?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...