Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge riktig hannhund


:)Kine

Recommended Posts

Hvordan "matcher" man de riktige hundene til hverandre? Velger man to hunder som er ganske forskjellige slik at de "oppveier" hverandre? Isåfall må man jo få et ganske uforutsigbart kull? Hva ser oppdretterne etter når de bestemmer hvem som vil få et fint kull? Hva gjør en spennende kombinasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette er jo 48.000kr spørsmålet liksom.. Hvordan velge riktig hund til avl.. Men for min egen del, så kan jeg si at jeg har noen egenskaper i tispa som jeg syns er meget verdifulle, de vil jeg også at hannhunden skal være i besittelse av slik at jeg med størst mulig sannsynlighet får disse egenskapene videre i avkommene. Det andre er at de feilene som tispa har, ønsker jeg til en viss grad at hannhunden skal kompensere opp, men disse må være såpass små at det skal ikke være utslagsgivende for om det blir bra avkom eller ikke som helhet. I tillegg ønsker jeg at hannhundens feil (for han har noen han også) absolutt ikke skal være tilsvarende tispa sine. Nå avler jeg i utgangspunktet hunder utifra bruksegenskaper og mentalitet, men det gjør ikke noe om hundens ytre tiltaler meg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, som Gråtass sier - hadde man alltid visst at man valgte rett, hehe...

Man ser vel etter en hannhund som har mange kvaliteter man verdsetter, ofte har man jo flere av kvalitetene man verdsetter i ei tispe man ønsker å ha kull på (forhåpentligvis i hvertfall), og som nevnt så prøver man såklart å finne en partner med kvaliteter man liker som har f.eks bra kryss dersom tispa ikke har det. Evig og vanskelig prosess kan det være ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke ett svar på det du spør om - det er ulike framgangsmåter og meninger, og det er også forskjellige mål.

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Jeg vurderer heller ikke avlsdyrene isolert, jeg ser hele tiden på bredde og linjer. Hvordan er avlsdyrenes søsken? Hvordan er deres tanter og onkler? Halvsøsken? Tidligere avkom? Besteforeldres søsken? Hvis jeg ønsker å bruke en liten hannhund for å kompensere for min store tispe, hjelper det ikke at hannhunden har fem digre søsken.

Jeg har noen ting jeg overhode ikke ønsker å få inn i mitt oppdrett eller som jeg ikke ønsker å doble med den avlstispa - og da kartlegger jeg så godt jeg kan for å unngå det, jeg liker å titte bakover både fem og seks og syv generasjoner - også for å se hvilke avlsdyr som går igjen mer enn en gang.

Jeg prioriterer hva som er viktig, hva som er ønskelig, og hva som er greit å få med seg - jeg vil for eksempel overhode ikke avle på et gemytt jeg ikke liker, men jeg kan akseptere noen eksteriøre feil. Det er helsefaktorer jeg ikke vil doble med den tispa jeg har nå, men jeg kan akseptere andre sykdommer hos hannhundens stamtavle (vis meg den hannhund som ikke bærer på en eller annen form for sykdom, ikke alle dør av alderdom) hvis han har mye annet jeg liker.

Jeg har en type jeg liker og leter etter, jeg vil ikke parre med en hannhund som er radikalt annerledes enn tispa bare fordi han har knallgode vinkler, mørke øyne og fjorten titler.

Jeg kartlegger tispas feil, og ønsker å bruke en hannhund som kan oppveie dette. Men jeg tror heller ikke at jeg kan rette alle feil på én generasjon, så jeg tenker langsiktig framover - i denne kombinasjonen er fokus ditten, og i neste generasjon ser jeg for meg å parre med den hannhunden for å forbedre datten - men fremdeles beholde det jeg forhåpentligvis fikk til i forrige runde.

Det er slik jeg tenker nå - det er riktignok snart 12 år siden forrige kull, men det er slik jeg tenkte da jeg parret tispa mi i vinter, og det er slik jeg tenker når jeg nå undersøker hannhund for å parre tispa til året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom en er særdeles ærlig overfor seg selv og de positive/ negative sidene ens hund har, og deretter finner en hanne som utjevner disse negative sidene, samtidig som han kanskje er god på de samme tingen som ens tispe, vil det med god sansynlighet dukke opp tispevalper som er en forbedret utgave av sin mor. Er en heldig med utvelgelsen av valper underveis og gjentar prosessen noen ganger med like stort hell, varer det ikke mange ledd før en sitter igjen med en relativt stor andel gode og typelike tisper ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo 48.000kr spørsmålet liksom.. Hvordan velge riktig hund til avl..

hehe, som Gråtass sier - hadde man alltid visst at man valgte rett, hehe...

Også jeg som hadde håpet at dere skulle komme med fasiten nå!

Neida, jeg skjønner at det ikke er så enkelt. Jeg ville bare høre litt hvordan dere tenker. Jeg ser litt rundt etter hund nummer 2 nå, men jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal se etter med far/mot kombinasjonen. Takk for at dere delte deres tanker rundt dette emnet. ;) Jeg føler meg litt klokere nå.

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Denne likte jeg godt. Det er sikkert en veldig fornuftig måte å tenke på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

For en hærlig tankegang! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker veldig sånn som Emma. Og min hovedregel når jeg skal ha mitt første kull vil være at dersom det ikke er et kull jeg kunne kjøpt valp fra om noen andre satte det til verden, så er det heller ikke et kull jeg trenger å sette til verden. Av den grunn har jeg tatt tispen min på 6 mnd ut av avl før hun overhodet er sjekket for patella å HD. Det er mye mulig hun selv er fysisk frisk, men det gjør ikke saken annerledes med tanke på at Moren har patella grad 2.

Jeg tenker på samme måte med hannhund, alt skal stemme - alt skal være på plass, å mangler tispen eventuellt har, skal være ting som er sterke på hannhunden. Ingen hunder er 100%, men de gode sidene skal veie opp for de svake hos begge individer, det skal være en match hvor jeg med hånden på hjerte kan si at dette er en kombinasjon jeg selv ønsker å beholde valp/ hvis noen andre hadde satt samme kombinasjon til verden kunne jeg tenke meg valp derfra.

En fin regel å forholde seg til, å det har stoppet kjeften på mange nå når jeg har kommet i en dritt situasjon hvor jeg har valgt å ta innkjøpt avlshund ut av avl før jeg i det hele tatt har sjekket om hun har samme sykdommene selv. Kall meg gjerne hysterisk, men jeg hadde ikke kjøpt fra en kombinasjon selv hvor jeg viste at mormoren til valpen min har patella grad 2, da har jeg heller ikke samvittighet til å avle frem et slik kull, så enkelt er det faktisk for min del.

Dette å velge riktig hannhund er vel egentlig en individuell vurdering, det som anses å være en "ikke hannhund" er kanskje den perfekte hannhund for noen andres tisper. Jeg har følelsen av at det er mye "det første å det beste" ute å går ved valg av hannhund, derav endel "dårlige" kull ute i denne verden.

Det er en grunn til at vi har endel fôrhunder ute, da spesielt hannhund, en av de hannene bør oppfylle kravene til våre tisper, hvis ikke så må vi jakte å reise for å finne den rette hannen til tispen vi har forann oss. Nå har vi somregel kjøpt inn hanner som har matchet våre tisper både stamtavlemessig og eksteriørmessig, men det er jo mer en det som skal stemme, vi skal ha en gemyttmessig bra hanne også, å det er noe jeg anser som en viktig ting :-) Nei, jeg tror den rette hannhunden må velges på indiviuelt plan, jeg kjenner tispen min, jeg vet hva jeg vil ha for at det skal matche tispen min, og jeg må stå for det jeg setter til verden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Det der syns jeg var en super tanke :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...