Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattunge i skogen! What to do?


:)Kine

Recommended Posts

Skrevet

Uff! Jeg fant en kattunge rett borti her nå. Den hylte fælt! Hva hadde dere gjort? Når jeg gikk forbi en halvtime senere, så lå den fortsatt der og hylte. Den var ca 15 cm meter lang. Den kunne gå, så den småløp etter meg når jeg gikk.. Er det noen som aner hvor gammel den kan ha vært? Tenkte jeg skulle ut å sjekke igjen litt senere ikveld.

Skrevet

Plukk nå med deg stakkaren inn! Så ringer du vetrinær imorgen å spør hva du skal gjøre. De er pliktig til å hjelpe.

Ja, det er jo helt klart det som frister mest å gjøre. Men kan det ikke hende mora bare er ute på jakt? Jeg ringte på hos naboen og fortalte dette. De sa at det hadde vært noen der noen dager tidligere med den samme kattungen. Det betyr jo at mora stikker av innimellom? Vi har gått tur der hver dag i det siste og vi har ikke hørt noe før nå. Allikevel så hadde det vært akkurat på det samme stedet de andre hadde funnet katten også.

Skrevet

Herregud, du tar nå med deg kattungennår den er liten og skriker etter mat og selskap og prøver og følge etter deg. Så ringer du vet/dyrebeskyttelsen i morgen.

Skrevet

Ja, da er kattepusen innomhus! Jeg er jo veldig redd for at det ikke bare var den ene da.. :wub: Det er jo så mørkt ute og jeg trodde den jeg så hadde en hvit haletupp..

Hunden i huset syntes det var litt FOR kult med kattepus. Han har tidligere jakta på mus og spist endel mus nå. Så han trodde vi hadde med pusen til han! Han satt pent og lurte på om han ikke kunne få den! Han glefsa etter den to ganger.. Nå er han i jaktmodus! :wub: Tips?? Jatakk! Han har vokst opp med katt, men det har han visst helt glemt..

Katten har nå fått litt kokt vann med litt sukker (ca 35 grader) og jeg gnidde den på magen sånn at den tissa. Jeg har ikke fått ut noe bæsj ennå. Vi skal ned på butikken etter landskampen å kjøpe ingredienser til hjemmelagd morsmelk! Jeg har lest meg opp endel! Nå skal vi snart ned på butikken og kjøpe h-melk, kremfløte og egg. Vi drar til dyrlegen og ringer den lokale dyrebeskyttelsen i morgen.

Jeg skal se om jeg ikke får lagt ut bilde etterpå. :wub:

Skrevet

I bakehyllen på butikken, så finner du noe som heter vikingmelk fra nestle. Dette bruker mange som melkerstatning til små kattunger. Men det hørset jo ut som om denne kattungen er stor nok til å spise vanlig for, så du kan godt prøve det. Vanlig at de begynner å smake på det i 4-ukers alderen. Prøv litt kjøttdeig eller skinke (eller annet godt), og se om den vil ha

Alle kattunger er født med blå øyne, så du kan godt se på øynene hans og få et lite innblikk i hvor gammel den er.

Skrevet

Husket "ungene" mine synes mat var dritkult når de enda drakk bare melk. Hadde du noe godt på fingeren ble den prøvespist på :wub: Kjøp viking melk. De brukes som melkeerstatning. Det brukte jeg på kaninunger som av en eller annen grunn trengte det. Da brukte jeg sprøyte og lot de sute/sprøytet det inn i munnen deres. Men denne kattungen er vell stor nok til og drikke det i skål ?

Skrevet

IKKE gi melk eller kremfløte! Det tåler de ikke og kan gjøre mer skade enn nytte. Bland 1,5 dl kokende vann og 1,5 dl kaffe fløte med en eggeplomme. Dette er bra for dem, da kaffefløten ikke inneholder det de reagerer på. Ren melk kan gi den diare og gjøre den dehydrert. Ring dyrebeskyttelsen, det er sikkert noen som kan ta den inn i nærområdet ditt. Kjempe bra du tok den med inn for natten! :wub:

Skrevet

Hehe.. Nå har samboeren min forelsket seg i katten.. Han har døpt den "Persille". Jeg tror det er en gutt dammen..

Den er faktisk mer sånn 17-18 cm lang.. Men øynene er fortsatt veldig blå. Den maler og leker!

Ja, jeg ga den vann med en sprøyte. Men da det kom litt på fingeren min, så sleiket han opp det også. Hvor mye kan den drikke/spise? Slutter den når den er mett? Eller må jeg passe på? Sover den mye? Hva er kaffe-fløte? Jeg trodde det var kremfløte..

Han bråker mye! Ååå! for et mas! Og klatrer og detter. Han styrer fælt!

Edit: Vi har Dr. Baddakys fiskeolje. Hadde det vært godt for den?

Skrevet

Tipper den er rundt 6-7 uker, så den kan spise fast føde. Kattunger bør få spise så mye de vil, og den slutter når den er stappmett. Da vil den også mest sannsynlig sove ei lang stund etterpå.

Kattunger er viltre. Og når den heller ikke har noen søsken å få ut energien i lag med, så vil det gå ut over andre ting :wub:

Har dere kattedo til den? Vist den er vandt til å være ute, så er det ikke sikkert han er renslig enda.. men det finner dere nok ut :wub:

Skrevet

Tipper den er rundt 6-7 uker, så den kan spise fast føde. Kattunger bør få spise så mye de vil, og den slutter når den er stappmett. Da vil den også mest sannsynlig sove ei lang stund etterpå.

Kattunger er viltre. Og når den heller ikke har noen søsken å få ut energien i lag med, så vil det gå ut over andre ting :wub:

Har dere kattedo til den? Vist den er vandt til å være ute, så er det ikke sikkert han er renslig enda.. men det finner dere nok ut :wub:

Aah! Så bra at den er så gammel! Da er det vel større sjanse for at den overlever! Jeg har dessverre ikke noen kattedo:/ Men klarer den å gjøre fra seg på egenhånd? Eller må jeg fortsette å gni den på magen? Kan den få vom og hundemat?

Skrevet

Er den frisk og rask, og spiser, så overlever den nok.

Bare prøv med vom og se om den vil ha, spiser den så bare la den spise :wub: Liker den ikke det så prøv noe annet. Vist den kun er vandt til melk fra moren, så kan den være litt kresen. Har dog aldri opplevd en kattunge som har sagt neitakk til til rått kjøtt.

Vist du ikke har noe kattedo, så er det lurt å ordne et. En pappkasse med avis papir f.eks (ikke ideelt, men det er viktig at den har en fast plass, så den ikke lærer at den kan gå overalt på do), sett den der hver gang du ser han skal tisse eller bæsje. Kattesand kan du evt kjøpe i morgen.

Den skal klare å tisse og bæsje selv ja. Har opplevd at det kan ta litt tid for kattunger å bæsje når de har kommet i nytt hjem, men bare gi den litt tid.

Lykke til, kan tenke meg det kan bli en litt slitsom natt. Hørest ut som en selvskapsyk liten kar :wub:

Vil også anbefale å dra i dyrebutikke i morgen å kjøpe royal canin kitten tørrfor, der vil han få all den næringen han trenger. Om han ikke vil ha, så kan du godt blande med litt bløtfor :wub:

Skrevet

Tusen takk for alle svar! Ja, jeg fant til slutt kaffefløte. Så nå har jeg viking-melk, kaffefløte, egg og vom! Katten har nå spist litt viking-melk og litt vom, og plutselig ble det helt stille! :wub: Jeg gleder meg til natta, ja! Heldigvis skal samboer og jeg dele på å passe den! Så da får jeg forhåpentligvis litt søvn og.:wub:

Skrevet

Kattunger som er født ute i det ville og ikke har hatt menneskekontakt, ville aldri mjauet og avslørt seg eller "vist seg for fienden" på den måten, for ikke å snakke om å følge mjauende etter et menneske.

Jeg er ganske sikker på at dette er en kattunge som er født hjemme hos folk, og så er de hjerteløst kastet ut i skogen for å dø...

Det er bare en av mange måter folk forsøker å kvitte seg med uønskede kattungekull på. Sannsynligvis har denne kattungen hatt flere søsken, som antagelig befinner seg i skogen fremdeles. De kan ha vandret avgårde og spredd seg, hvem vet.

Alt som er beskrevet om kattungen her hittil, viser en kattunge som helt klart er vant til og glad i mennesker. Slik hadde den absolutt ikke vært om den var født i skogen. Jeg har sett og møtt ville kattunger, og det er nettopp det de er: ville (selv om foreldrene er huskatter, blir ungene "ville", om de er født uten menneskekontakt og lukt, f.eks. ute i et uthus eller i en steinur). Slike kattunger gjemmer seg og er musestille om de ser folk. Har de ingen retrettmulighet, så spytter og freser de lenge før du kommer nær nok til å ta på dem.

Denne krabaten var kjempeheldig, siden du fant den og tok den med hjem. Livredderen! :wub:

Skrevet

Kattunger som er født ute i det ville og ikke har hatt menneskekontakt, ville aldri mjauet og avslørt seg eller "vist seg for fienden" på den måten, for ikke å snakke om å følge mjauende etter et menneske.

Jeg er ganske sikker på at dette er en kattunge som er født hjemme hos folk, og så er de hjerteløst kastet ut i skogen for å dø...

Det er bare en av mange måter folk forsøker å kvitte seg med uønskede kattungekull på. Sannsynligvis har denne kattungen hatt flere søsken, som antagelig befinner seg i skogen fremdeles. De kan ha vandret avgårde og spredd seg, hvem vet.

Alt som er beskrevet om kattungen her hittil, viser en kattunge som helt klart er vant til og glad i mennesker. Slik hadde den absolutt ikke vært om den var født i skogen. Jeg har sett og møtt ville kattunger, og det er nettopp det de er: ville (selv om foreldrene er huskatter, blir ungene "ville", om de er født uten menneskekontakt og lukt, f.eks. ute i et uthus eller i en steinur). Slike kattunger gjemmer seg og er musestille om de ser folk. Har de ingen retrettmulighet, så spytter og freser de lenge før du kommer nær nok til å ta på dem.

Denne krabaten var kjempeheldig, siden du fant den og tok den med hjem. Livredderen! :wub:

Ja, jeg har faktisk tenkt på dette selv.. Den virker veldig tam! Vi skal ut på leting etter flere i morgen.. Vi har vært der nede en gang til, men verken hørte eller så noe da heller. Uff! Det er så ille at folk behandler kattene sånn! Men er det ikke litt rart at naboen sier noen andre var innom med den noen dager før? Kan den ha overlevd så lenge i skogen alene?

Jeg er veeeldig glad for at vi tok den med inn nå, ja! Hehe.. Livredder, ja! :wub:

jeg tipper den er rundt 4-5 uker :wub: springer/går den stødig?

Den springer og går mye, men det er ikke så veldig stødig.. Den løper ganske fort.. Og klatrer mye! Men tryner enda mer!

Edit: Den vasker seg selv. Øynene er litt grumsete grønn/grå/blå.. Men fortsatt mer blå enn noe annet. :wub:

Skrevet

Så liten kattunge skal ha morsmelkerstatning for katt, og den må fremdeles ha rompevask for å stimulere tømming(det selv om den kan komme til å begynne å tømme seg på egen hånd noen ganger). Den bør få babykitten som er beregnet på kattunger som skal venne systemet til fast føde, kattunger kan fort få magetrøbbel og de tåler det dårlig når de er så små. Jeg har selv vært fostermor for kattunger i samme alder, men var da så heldig å ha kattemor som tok seg av rompevask og mating. De kattungene var født ute, og det merktes på vaktsomheten deres. Du bør veie kattungen en gang om dagen om du beholder den selv til oppfostring. Og en ting til, ikke bruk blitz når du tar bilde av ansiktet til så liten kattunge.

Skrevet

For en søt liten sak du fant der, kjempebra at du tok den til deg og jeg ønsker dere lykke til med å finne et bra hjem til den.

Skrevet

Takk for det. :wub:

I stad snakket samboer med landlorden, og hun fortalte at det ikke var første gang det var noen som hadde dumpet kattunger oppi her. :) Hun hadde selv tatt inn et kull for noen år siden.

Det går bare bra med den lille pusen! Han spiser mye og har bæsjet en gang. Det var uten hjelp. Den er veldig leken! I dag er det faktisk ganske stille. I går mjauet den i ett sett! Det ble mer og mer stille utover natta. Jeg måtte vekke den flere ganger for å sjekke at den ikke var bevisstløs. :) Dyrebeskyttelsen i nærheten er ikke åpne før på mandag. Og vi har ikke noe hastverk.. :)

Vi kjøpte forresten kattesand istad, og da tissa den i kattesanden. Så den virker veldig tam.. Vi prøvde med litt tørrfor og det virka som det ikke var første gang han smakte det.

Er det noen forslag til navn? Det ser ut som det er en gutt, men det er vanskelig å si.

Skrevet

Stemmer for Lucky jeg også.. Eller Chance :)

Og så må jeg få si at jeg er veldig nysgjerrig på om du klarer å gi den fra deg igjen.. :wub: Jeg hadde aaaaaaldri klart det vet jeg.. hihi.. (for en fantastisk undskyldning til å få et dyr til i hus :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...