Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

  • 1 month later...

Imouto er nå 4.5 mnd gammel, og jeg spammer dere med bilder av min elskede fleeceløve. Det litt puslete vesenet på 8 uker har nå blitt en freidig ung dame som lykkelig hilser på andre, blir dødsfornærma hvis folk ikke stopper på gata og koser, og som ikke er flau for å gi beskjed dersom noen oppfører seg ureglementert. Hun har en munnbruk som ikke ligner grisen, og et ressursforsvar over "ukjent" hunder som er ganske voldsomt, så det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg når sjøltilliten etterhvert kanskje vil få seg en knekk i møtet med andre hunder som ikke er så tålmodige som storesøster Aiko... Mot mennesker er hun derimot eksepsjonelt tillitsfull, kontaktsøkende og begeistra, og så lenge det ikke er noe å passe på, er hun stort sett veldig omgjengelig med firbeinte også. :)

Hun er en drøm å håndtere, er alltid glad og logrende, har fortsatt verdens mjukeste pels og bløteste tunge, og prater like mye. Hun liker veldig godt å se på tv, men foretrekker natur- eller kokkeprogrammer. Slåssing er bare tull, og da får de tilsnakk! Om natta liker hun å ligge tett inntil ryggen eller magen min, og hun er sånn deilig tung og babymjuk i kroppen. Fortsatt veier hun ca 2 kg mindre enn Aiko gjorde på samme alder, og hun har utvikla en nydelig, dyp rødfarge uten innslag av svart andre steder enn på haletippen.

Vi er mye ute, og med unntak av hvis hun er på tokt for å finne et sted å gå på do, har har hun en knallrespons på innkalling, noe jeg aldri har opplevd med søstra. Vi kaller henne bare for frimerket innendørs, for jeg kan knapt bevege meg før hun er klar for å hjelpe til med hva enn jeg skal. Spesialiteten er å sortere skittentøy... :P

DSC_1704.jpgNesten 4 mnd gammel

DSC_1724.jpgJeg kommeeeer! Marvin er også veldig rask,. :P

IMG_0995.jpgFra utstillingsdebuten, hvor hun vant gruppa!

DSC_1925.jpgSofaer er til for å hoppes på!

DSC_1920.jpgPå tur i Rælingen der jeg vokste opp

DSC_1812.jpg

DSC_1803.jpg

DSC_1970.jpgBesøker kompisen Tito, 8 uker gammel shibagutt

DSC_1937.jpg"Du er altfor diger å ete alt det godteriet aleine, så her er det bare å dele, ditt drog!"

DSC_2039.jpgI ny gruppefinale, 4,5 mnd gammel

DSC_2284.jpgFeirer sin andre BIR-seier!

DSC_2160.jpgViktig å ta seg ut også utenfor ringen, må vite!

DSC_2113.jpgLøpeløpeløpeløpe

DSC_2121.jpgHurtta-modellene Aiko i svart (17 mnd), Imouto i rødt (4,5 mnd) og Kiyomi i gult (13 mnd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, og det er litt urettferdig. Aiko er fortsatt mitt livs lys, min trofaste skygge og evige følgesvenn. Hun er så klok og skjønn! :ahappy:

Etter løpetid nr 2 har hun utvikla en del samkjønnsaggresjon overfor kjønnsmodne, yngre tisper, og har mye kortere lunte enn ellers. Gudskjelov går dette sjelden eller aldri utover lillesøster, som hun vasker nøye hver eneste dag og leker lykkelig med. En annen endring er at hun er mer begeistra enn før når hun treffer hunder og mennesker hun kjenner. Hun er nesten kelpie-ivrig der hun klatrer opp, legger forbeina på skuldrene og susser og koser mens hun lykkelig vipper halen fra side til side.

Etter en høst med sportrening og liten innsats på annen hjernetrim, trener vi mot bronsemerket i lydighet, og har mange spennende planer for 2011. Aiko er til tider sjokkerende flink og oppmerksom, og har gått hele programmet uten problemer to ganger. Håper hun synes det er like morsomt på sjølve prøven...

Jeg var veldig redd for at kulda skulle gjøre henne krøkkete og stiv, men hun viser ingen tegn til smerte (bortsett fra denne atferdsendringen som kanskje kan ha noe med bekkenet å gjøre), og hopper, løper og sprette like lystig som før.

Vi har vært med på rallylydighetskonkurranse, uten noen gang ha trent noe lydighet:

Vi har vært i Trysil:

Aikoisnen.jpgEr det mulig å være så pen!?! :D

Aikoportrett.jpgSmiler til mamsen sin

DSC_0886.jpgVasker litt på knertis

DSC_0953.jpgStyrer med halen

DSC_0964.jpg

DSC_1014.jpgLigger til lading på hytta

DSC_1072.jpg

DSC_1085.jpg

DSC_1087.jpgIkke sånn innmari vondt i ryggen, trur jeg :D

DSC_1060.jpg"Bli med inn? Er du helt dust, eller?"

DSC_1048.jpg

DSC_1056.jpg

På tur med Marvin og Villa:

DSC_1721.jpgIkkeno sniking!

DSC_1701.jpgGod teknikk for å holde en snokete guttenese unna! :D

DSC_1667.jpg

Og så litt eksempler på eleganse:

DSC_2146.jpg"Åh, skikkelig kaldt i rompa!"

DSC_1817.jpg*Host* Tenårings-slamp *Host*

DSC_2144.jpgJadda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...