Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

  • 1 month later...

Imouto er nå 4.5 mnd gammel, og jeg spammer dere med bilder av min elskede fleeceløve. Det litt puslete vesenet på 8 uker har nå blitt en freidig ung dame som lykkelig hilser på andre, blir dødsfornærma hvis folk ikke stopper på gata og koser, og som ikke er flau for å gi beskjed dersom noen oppfører seg ureglementert. Hun har en munnbruk som ikke ligner grisen, og et ressursforsvar over "ukjent" hunder som er ganske voldsomt, så det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg når sjøltilliten etterhvert kanskje vil få seg en knekk i møtet med andre hunder som ikke er så tålmodige som storesøster Aiko... Mot mennesker er hun derimot eksepsjonelt tillitsfull, kontaktsøkende og begeistra, og så lenge det ikke er noe å passe på, er hun stort sett veldig omgjengelig med firbeinte også. :)

Hun er en drøm å håndtere, er alltid glad og logrende, har fortsatt verdens mjukeste pels og bløteste tunge, og prater like mye. Hun liker veldig godt å se på tv, men foretrekker natur- eller kokkeprogrammer. Slåssing er bare tull, og da får de tilsnakk! Om natta liker hun å ligge tett inntil ryggen eller magen min, og hun er sånn deilig tung og babymjuk i kroppen. Fortsatt veier hun ca 2 kg mindre enn Aiko gjorde på samme alder, og hun har utvikla en nydelig, dyp rødfarge uten innslag av svart andre steder enn på haletippen.

Vi er mye ute, og med unntak av hvis hun er på tokt for å finne et sted å gå på do, har har hun en knallrespons på innkalling, noe jeg aldri har opplevd med søstra. Vi kaller henne bare for frimerket innendørs, for jeg kan knapt bevege meg før hun er klar for å hjelpe til med hva enn jeg skal. Spesialiteten er å sortere skittentøy... :P

DSC_1704.jpgNesten 4 mnd gammel

DSC_1724.jpgJeg kommeeeer! Marvin er også veldig rask,. :P

IMG_0995.jpgFra utstillingsdebuten, hvor hun vant gruppa!

DSC_1925.jpgSofaer er til for å hoppes på!

DSC_1920.jpgPå tur i Rælingen der jeg vokste opp

DSC_1812.jpg

DSC_1803.jpg

DSC_1970.jpgBesøker kompisen Tito, 8 uker gammel shibagutt

DSC_1937.jpg"Du er altfor diger å ete alt det godteriet aleine, så her er det bare å dele, ditt drog!"

DSC_2039.jpgI ny gruppefinale, 4,5 mnd gammel

DSC_2284.jpgFeirer sin andre BIR-seier!

DSC_2160.jpgViktig å ta seg ut også utenfor ringen, må vite!

DSC_2113.jpgLøpeløpeløpeløpe

DSC_2121.jpgHurtta-modellene Aiko i svart (17 mnd), Imouto i rødt (4,5 mnd) og Kiyomi i gult (13 mnd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, og det er litt urettferdig. Aiko er fortsatt mitt livs lys, min trofaste skygge og evige følgesvenn. Hun er så klok og skjønn! :ahappy:

Etter løpetid nr 2 har hun utvikla en del samkjønnsaggresjon overfor kjønnsmodne, yngre tisper, og har mye kortere lunte enn ellers. Gudskjelov går dette sjelden eller aldri utover lillesøster, som hun vasker nøye hver eneste dag og leker lykkelig med. En annen endring er at hun er mer begeistra enn før når hun treffer hunder og mennesker hun kjenner. Hun er nesten kelpie-ivrig der hun klatrer opp, legger forbeina på skuldrene og susser og koser mens hun lykkelig vipper halen fra side til side.

Etter en høst med sportrening og liten innsats på annen hjernetrim, trener vi mot bronsemerket i lydighet, og har mange spennende planer for 2011. Aiko er til tider sjokkerende flink og oppmerksom, og har gått hele programmet uten problemer to ganger. Håper hun synes det er like morsomt på sjølve prøven...

Jeg var veldig redd for at kulda skulle gjøre henne krøkkete og stiv, men hun viser ingen tegn til smerte (bortsett fra denne atferdsendringen som kanskje kan ha noe med bekkenet å gjøre), og hopper, løper og sprette like lystig som før.

Vi har vært med på rallylydighetskonkurranse, uten noen gang ha trent noe lydighet:

Vi har vært i Trysil:

Aikoisnen.jpgEr det mulig å være så pen!?! :D

Aikoportrett.jpgSmiler til mamsen sin

DSC_0886.jpgVasker litt på knertis

DSC_0953.jpgStyrer med halen

DSC_0964.jpg

DSC_1014.jpgLigger til lading på hytta

DSC_1072.jpg

DSC_1085.jpg

DSC_1087.jpgIkke sånn innmari vondt i ryggen, trur jeg :D

DSC_1060.jpg"Bli med inn? Er du helt dust, eller?"

DSC_1048.jpg

DSC_1056.jpg

På tur med Marvin og Villa:

DSC_1721.jpgIkkeno sniking!

DSC_1701.jpgGod teknikk for å holde en snokete guttenese unna! :D

DSC_1667.jpg

Og så litt eksempler på eleganse:

DSC_2146.jpg"Åh, skikkelig kaldt i rompa!"

DSC_1817.jpg*Host* Tenårings-slamp *Host*

DSC_2144.jpgJadda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...