Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan overtale foreldrene til å si ja til en hund ?


Kajsa95

Recommended Posts

Men det å passe andre sine hunder blir litt vanskelig. For jeg har bare en nabo som har hund, men de trenger ikke pass og kjenner ikke så mange som har hund, og onklene mine og tanter og sånn har heller ikke hund og de bor jo LANGT vekk herifrå.

Av og til så passer jeg nabohunden, men det eneste jeg skulle gjøre då, hva å gå turer med den

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til så passer jeg nabohunden, men det eneste jeg skulle gjøre då, hva å gå turer med den

Det gjorde jeg med naboens bikkjer så lenge de levde jeg, begynte vel da jeg var rundt 9 og gikk faktisk til jeg var 15/16 fordi jeg var blitt så glad i voffsene.

Jeg lærte utrolig mye av å lufte de og i dag er jeg 19 og har to hunder men bor for megselv i egen leilighet for muttra hadde ikke vært villig til å ha dobbelt opp med galskap. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kanskje jeg er en liten fjortis, men jeg kan fortsatt ta av meg en hund. Jeg vet det ikke er bare bare å ha en hund.

Jeg tenkte jeg bare skulle fortelle at på grunn av diverse sykdommer vi har hatt på hunden vår, så har vi brukt over 100 000 på hunden allerede. Jeg er bare utrolig takknemlig for at det kom nå og ikke tidligere. Hvis både samboer og jeg fortsatt hadde vært studenter, så er hadde vi nok måttet ha avlivet hunden. Jeg tviler ikke på at du kunne tatt deg av en hund nå! Men det er uforutsette ting som skjer senere i livet ditt. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe man bør tenke på når man ønsker seg hund, er ikke bare det at man skal ta seg av hunden selv.

Bor man hjemme hos foreldrene sine, så er det deres hjem som må huse en hund. Litt avhengig av størrelse, så kan en hund slite endel på inventar. Som riper i gulv, på dører osv. Skal man bort, må hunden sitte i noen andres bil.

Jeg har hatt mange hunder, og noen har vært enkle, mens andre har plutselig sitti å gnagd på ett bord eller hoppet opp i sofaen for å spy :S

Verste var vel min første hund (jeg bodde hos mine foreldre), som hoppet, og klarte snuble inn i ett nytt spesialdesignet nytt dyyyrt kjøkken, og rive ned en hjørnehylle...En hund som ellers var rolig og aldri gjorde noe galt.

Samme hvor flink man er med hunden sin, så vil andre medlemmer av husstanden måtte tåle en hund. Hvis man virkelig ikke vil ha hund, så blir ikke nødvendigvis lysta noe større ved å få dyret i hus.

Og det er faktisk slik at man ikke kan få alt man har lyst på :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kanskje jeg er en liten fjortis, men jeg kan fortsatt ta av meg en hund. Jeg vet det ikke er bare bare å ha en hund.

Jeg har sett på noen raser og sånne ting, så jeg vet hvilken hunderase jeg ska ha, eller iallafall noen ideer.

Da bør du bevise det! :wub: Enkelt og greit :wub:

Men det å passe andre sine hunder blir litt vanskelig. For jeg har bare en nabo som har hund, men de trenger ikke pass og kjenner ikke så mange som har hund, og onklene mine og tanter og sånn har heller ikke hund og de bor jo LANGT vekk herifrå.

Av og til så passer jeg nabohunden, men det eneste jeg skulle gjøre då, hva å gå turer med den

Får du lov å passe hunder hjemme hos deg? Hvis ja, hvor bor du? Kan jo være noen her som har hunder du kunne prøvd å ha en uke. Jeg hadde ihvertfall vært villig til å la deg prøvelåne Tinka en ukes tid :wub: Hun er jo phalene, ganske lik papillon om det er det du ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte jeg bare skulle fortelle at på grunn av diverse sykdommer vi har hatt på hunden vår, så har vi brukt over 100 000 på hunden allerede. Jeg er bare utrolig takknemlig for at det kom nå og ikke tidligere. Hvis både samboer og jeg fortsatt hadde vært studenter, så er hadde vi nok måttet ha avlivet hunden. Jeg tviler ikke på at du kunne tatt deg av en hund nå! Men det er uforutsette ting som skjer senere i livet ditt. :wub:

Håper ikke budskapet ditt er at man må ha 100.000 i banken (og ikke studere) for å ha hund :wub:

Er det forresten bare hos meg masing funket, eller? :wub: Maste og gråt meg til ganske mye når det kom til hund, men viste jo selvsagt interesse også.

Men ja, har du penger til dette? Jobber du utenom skole? Har du noen til å passe den når du er borte, når den enda er valp?

Jeg tror det vil lønne seg, som alle andre sier, å vise stor interesse. Pass andres hunder, dra på hundetreninger/treff i området ditt for å bli kjent med andre hundemennesker og vis at du er interessert (at du bor langt unna er ingen unskyldning :wub: ), les bøker osv. Ikke minst må du vise ovenfor foreldrene dine at du er en ansvarlig jente. Jeg har mange venner som "glemmer" hundene sine når de får seg kjæreste eller en ny vennegjeng, og jeg forstår også at foreldre ikke vil tillate datteren å få valp dersom du er av typen som krangler med de titt og stadig (*host*).

Men du er 14 år og du kan få deg en jobb og du kan kjøpe hund for konfirmasjonspengene. Jeg gjorde dette når jeg var 14 år gammel, og hentet hunden når jeg var blitt 15. Jeg fikk ikke lov av min far til å ha enda en hund (vi hadde en fra før), men da truet jeg med å flytte ut, og da var det greit allikevel (sleipt knep, men jeg hadde uansett tenkt til å flytte og gjorde det etter 1 år) :hmm: Men jeg viste at jeg var totalt uavhengig av foreldrene mine no matter what, og så lenge de slapp å måtte ta noe del i hundeholdet mitt, så var det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er vell kanskje ikke om du kjøper deg en hund men at familien kjøper en valp sammen? Hva med og vise fram raser, fortelle litt om hund, ta med familien din på noe hunderelatert så de kanskje viser noe intresse for hund? Det er hardt og inndrømme det, men er du 14 så er det deilig og ha foreldre som lufter og mater hunden av og til. Tenkt og det er noe kjempekult som skjer etter skolen f.eks, men du må hjem for og lufte hunden, da er det greit om hunden ikke bare er din, da kan jo noen andre lufte den : )

Men har du tenkt på hva du vill etter ungdomskolen? Hvordan fremtiden din ser ut?

Helt ærlig, synes jeg for mange foreldre er for spektiske til hund, når barnet viser stor intresse og ansvar for og ha en hund. Jeg er så glad jeg har hundeglade foreldre. Når jeg kom jeg ett par dager gammel fra sykehuset satt det jo allerde da to hunder og ventet på meg :wub:

Har dere noen omplasseringsorganisasjoner i nærheten som har noen krisehjemsordningen? Da får du jo hund og passe i et par dager. Og du får erfaring med hunder i alle aldere og raser.

Lykke til med hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Lykke til!

Jeg har hund nå i alder av 16, og utrolig glad for det. For hund er en utrolig hengiven og sunn livsstil, som i tillegg er krevende og byr på en hel del utfordringer både ventet og uventet. Jeg vet ikke hvor lenge jeg maste om hund før jeg fikk det, regner med at jeg startet allerede i 5-års alderen.

Det startet med at jeg begynte å passe en gammel blanding av elghund og buhund om jeg ikke husker feil med navn Bamse. Så skilte mamma og pappa seg når jeg var rundt ti år og jeg startet å passe samojedtispa til eks-kona til stefaren min. Så var endelig den store tida, jeg fikk meg egen hund i en alder av 11, og er det en ting jeg er sikker på er at om jeg en gang får ett barn som vil ha egen hund så skal barnet ikke få det bare 11 år gammel. Jeg var alt for ung, etter min mening. Rett og slett ikke klar for det, men uansett nå er jeg super glad for at jeg fikk det. Ja, jeg motsiser meg selv her.

EDIT: Dette avsnittet var temmelig OT

Men det er en helt utrolig god følelse det å endelig lykkes med noe etter å slite seg gjennom. For en hund er ikke bare, bare, rett og slett. Ja, du har sett hundetrening på TV, men jeg lover deg hundetrening er noe helt annet i praksis. Det er virkelig ikke så enkelt. Det er ikke bare si nei til hunden og dermed vil den høre. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har grått, og rett og slett har hatt lyst til å gi opp. Men så kommer de gode tidene da alt bare er fryd og gammen. Vil bare si at hunden også kommer i "tenårene" og slik som med oss mennesker så er ikke den tiden så enkel. Nå er det vel forskjell fra individ til individ. Men en hund krever masse.

Jeg behøver nok ikke nevne noen flere positive for de veier jo opp uansett.

Lykke til med mas! Og du klarer det nok, men husk at nå kommer en tid med masse eksamener snart og om du da har hund er det viktig å ha foreldre i bakhånd, og kanskje tenke litt over videregående. Har du tenkt til å bo hjemme da?

Jeg bor ikke hjemme nå, nå er jeg østfolding. Naturbruk på tomb videregående i råde og er så heldig at jeg har mulighet til å ha med meg hunden og det er en fantastisk løsning. Nå har jeg alt ansvar selv, pappa hjelper meg med forsikring, helsesjekk, vaksiner, ormkur og fòr. Heldigvis. Og husk at uventede situasjoner kan skje. Bare for ett par uker siden når jeg var ute og gikk med Vesla for kvelden ble hu flydd på av en irsk ulvehund. Og det er situasjoner man så uheldig kan komme i, uansett hvor mye man prøver å unngå dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å delta på hundeleir, f.eks med Oslo hundeskole. Her lærer man masse om hund og hundetrening. Man kan låne hund på leiren, om man ikke har hund selv.

Her får man trent litt forskjellig med hunden, bla spor og agility. Du trenger ikke kunne noe om hund for å være med, men du kan garantert mer når du drar derfra.

Du kan lese mer på www.hundeleir.no om du er interessert :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste og maste... Det funket ikke på mine foreldre, men det som derimot funket var når jeg fikk alvorlige forkalkninger i hoftene og måtte selge hesten min. Da kunne jeg ikke ri (som jeg hadde gjort de siste 8 årene), og jeg sa at fikk jeg ikke en hund, så kjøpte jeg en chinchilla. Da freaket mamma ut, og det tok vel et par mnd før de bestemte seg for at vi skulle kjøpe hund. Da var jeg 16 år. Jeg flyttet hjemmefra når hunden var to år, men jeg hadde henne mye, og hun var i hovedsak min hund. Desverre så var hun syk, og levde bare til hun var 5år. Jeg har ikke hatt mange år uten hund etter henne. Jeg hadde jo hatt egen hest før det, så mamma og pappa visste at jeg taklet mye jobb med dyr. Er mye jobb med hest og... Jeg tror at du må bevise hvor mye dette betyr for deg, og at du er villig til å trene hunden. Samtidig så tenker jeg at om du får en hund, og du flytter når hunden er 6-7 år og ikke kan ta den med, hvem skal ha den da? Vil foreldrene dine kunne ha den og ta godt vare på den? Eller må den omplasseres? Hvis de overhodet ikke vil ha hund er det kanskje best med lånehund, til du har etablert deg litt mer, og vet hva du vil og skal og kan kjøpe egen hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten bare hos meg masing funket, eller? :wub:

Jeg satt og sang "Jeg vil ha en liten hund" konstant i bilen i 4 mnd. :)

Sangstemmen min ligger på det nivået at Bogar la seg på ryggen da jeg sang til han, og Nirm legger seg over munnen min. Så det kan være det som var utløsende faktor for min mor og. Egen mentale helse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det å passe andre sine hunder blir litt vanskelig. For jeg har bare en nabo som har hund, men de trenger ikke pass og kjenner ikke så mange som har hund, og onklene mine og tanter og sånn har heller ikke hund og de bor jo LANGT vekk herifrå.

Av og til så passer jeg nabohunden, men det eneste jeg skulle gjøre då, hva å gå turer med den

Hvis du virkelig vil, så er det ikke vanskeligere enn å sette inn en annonse i avisen/på nettet - det gjorde jeg. Hvis du skal kunne bevise at du er klar for en hund, så krever det innsats.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spør om hva du kan gjøre for å få foreldrene dine til å gi deg lov til å ha hund. Hm... Hva kan du gjøre? Du er midt i den beste manipuleringsalderen. Et godt utgangspunkt er hvis foreldrene dine er glade i dyr. Er de det? For selvom du har all verdens intensjoner om å ta deg av hunden selv, vil du bli syk, reise på skoleturer, flytte hjemmefra, overnatte hos venninner, få en allergisk kjæreste, være blakk akkurat når hunden din får våteksem og ørebetennelse, trenge skyss til og fra dyrlege og hundetreninger. Derfor er mitt råd at du finner en strategi for å få foreldrene dine til å selv ønske hunden i hus. Ta dem med på besøk til noen som har valper ("Nei, vi skal ikke kjøpe, bare se på. Det er jo lurt at jeg lærer så mye som mulig før jeg en gang i fremtiden får meg hund"). Dra dem med til omplasseringssentre og se på hunder og snakk med de som jobber der. Bli superglad og "jegharryddarommetutenatdubameg" hver gang du møter det minste vennlighet i forhold til hundeprat eller hundebesøk. Bearbeid dem langsomt men sikkert mot ditt endelige mål, egen hund. Lykke til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt og sang "Jeg vil ha en liten hund" konstant i bilen i 4 mnd. :)

Sangstemmen min ligger på det nivået at Bogar la seg på ryggen da jeg sang til han, og Nirm legger seg over munnen min. Så det kan være det som var utløsende faktor for min mor og. Egen mentale helse. :)

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ikke budskapet ditt er at man må ha 100.000 i banken (og ikke studere) for å ha hund ;)

Hehe.. Jojo! Har ikke alle med hund det?? ;)

Hvis de 100.000 måtte betales på en gang, så hadde vi hatt store problemer! Budskapet var egentlig at det koster å ha hund! Som oftest mer enn det planlagte..

Men jeg syns Kristiin kom med et bra forslag. Skaff en hund sammen med foreldrene dine! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da bør du bevise det! :P Enkelt og greit :P

Får du lov å passe hunder hjemme hos deg? Hvis ja, hvor bor du? Kan jo være noen her som har hunder du kunne prøvd å ha en uke. Jeg hadde ihvertfall vært villig til å la deg prøvelåne Tinka en ukes tid :P Hun er jo phalene, ganske lik papillon om det er det du ønsker.

Jeg bor i Møre og Romsdal ;)

Nært ålesund, 1 og en halv time fra Ålesund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skaffe meg en hund med foreldrene mine, moren min vil ha hund, men pappaen min vil ikke.

Men han sa nei, då vi skaffet oss katt, data, internett, oppvaskmaskin, å se hva vi har idag.

Jeg vet at det er dyrt med hund sidenfor vi kan ha en hund i ca. 15 år, og da er jeg vel 29 elns.

Men kanskje jeg bør skaffe meg en hund med foreldrene mine ;)

Takk for alle svarene ! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alså jeg trenger ikke å gå turer med andre sine hunder. Som dere kom ideer med kunne jeg passe naboens hund osv. hva skal de med pass når de kan passe hunden selv da?

Jeg trenger ikke å låne, eller gå tur med en hund da, før jeg gjekk ofte tur med en hund som het Picasso, jeg gikk ofte tur med ham og hadde ham med hjem. Jeg synes det var kjekt jeg iallfall og gå tur og bade med ham. Han hadde også en sånn inngjerding ting i hagen der vi lekte med ham.

Vasking og børsting alså pelsstell tror jeg vil gå fint, fordi jeg er jo vant med å børste en katt sin pels, og ett hakk vanskeligere blir det å børste hunden sin pels.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alså jeg trenger ikke å gå turer med andre sine hunder. Som dere kom ideer med kunne jeg passe naboens hund osv. hva skal de med pass når de kan passe hunden selv da?

Jeg trenger ikke å låne, eller gå tur med en hund da, før jeg gjekk ofte tur med en hund som het Picasso, jeg gikk ofte tur med ham og hadde ham med hjem. Jeg synes det var kjekt jeg iallfall og gå tur og bade med ham. Han hadde også en sånn inngjerding ting i hagen der vi lekte med ham.

Vasking og børsting alså pelsstell tror jeg vil gå fint, fordi jeg er jo vant med å børste en katt sin pels, og ett hakk vanskeligere blir det å børste hunden sin pels.

;)

Det var ikke det jeg tenkte altså.. tanken min var at du lånte en hund, f.eks. en ukes tid eller to, og latet som om det var din egen den perioden. Så får du kjent på hvordan det er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...