Hvordan overtale foreldrene til å si ja til en hund ?

[Kajsa95]

Men det å passe andre sine hunder blir litt vanskelig. For jeg har bare en nabo som har hund, men de trenger ikke pass og kjenner ikke så mange som har hund, og onklene mine og tanter og sånn har heller ikke hund og de bor jo LANGT vekk herifrå.

Av og til så passer jeg nabohunden, men det eneste jeg skulle gjøre då, hva å gå turer med den

[xxx12345]

Heng opp lapper på butikken osv hvor du tilbyr pass av hund. Kanskje kan du tjene en krone eller tre på det og hvis du er heldig. Samtidig vil du få erfaring med flere hunder.

[meika]

Av og til så passer jeg nabohunden, men det eneste jeg skulle gjøre då, hva å gå turer med den

Det gjorde jeg med naboens bikkjer så lenge de levde jeg, begynte vel da jeg var rundt 9 og gikk faktisk til jeg var 15/16 fordi jeg var blitt så glad i voffsene.

Jeg lærte utrolig mye av å lufte de og i dag er jeg 19 og har to hunder men bor for megselv i egen leilighet for muttra hadde ikke vært villig til å ha dobbelt opp med galskap.

[:)Kine]

Haha, kanskje jeg er en liten fjortis, men jeg kan fortsatt ta av meg en hund. Jeg vet det ikke er bare bare å ha en hund.

Jeg tenkte jeg bare skulle fortelle at på grunn av diverse sykdommer vi har hatt på hunden vår, så har vi brukt over 100 000 på hunden allerede. Jeg er bare utrolig takknemlig for at det kom nå og ikke tidligere. Hvis både samboer og jeg fortsatt hadde vært studenter, så er hadde vi nok måttet ha avlivet hunden. Jeg tviler ikke på at du kunne tatt deg av en hund nå! Men det er uforutsette ting som skjer senere i livet ditt.

[Flyfilla]

Noe man bør tenke på når man ønsker seg hund, er ikke bare det at man skal ta seg av hunden selv.

Bor man hjemme hos foreldrene sine, så er det deres hjem som må huse en hund. Litt avhengig av størrelse, så kan en hund slite endel på inventar. Som riper i gulv, på dører osv. Skal man bort, må hunden sitte i noen andres bil.

Jeg har hatt mange hunder, og noen har vært enkle, mens andre har plutselig sitti å gnagd på ett bord eller hoppet opp i sofaen for å spy :S

Verste var vel min første hund (jeg bodde hos mine foreldre), som hoppet, og klarte snuble inn i ett nytt spesialdesignet nytt dyyyrt kjøkken, og rive ned en hjørnehylle...En hund som ellers var rolig og aldri gjorde noe galt.

Samme hvor flink man er med hunden sin, så vil andre medlemmer av husstanden måtte tåle en hund. Hvis man virkelig ikke vil ha hund, så blir ikke nødvendigvis lysta noe større ved å få dyret i hus.

Og det er faktisk slik at man ikke kan få alt man har lyst på

[SiriEveline]

Haha, kanskje jeg er en liten fjortis, men jeg kan fortsatt ta av meg en hund. Jeg vet det ikke er bare bare å ha en hund.

Jeg har sett på noen raser og sånne ting, så jeg vet hvilken hunderase jeg ska ha, eller iallafall noen ideer.

Da bør du bevise det! Enkelt og greit

Men det å passe andre sine hunder blir litt vanskelig. For jeg har bare en nabo som har hund, men de trenger ikke pass og kjenner ikke så mange som har hund, og onklene mine og tanter og sånn har heller ikke hund og de bor jo LANGT vekk herifrå.

Av og til så passer jeg nabohunden, men det eneste jeg skulle gjøre då, hva å gå turer med den

Får du lov å passe hunder hjemme hos deg? Hvis ja, hvor bor du? Kan jo være noen her som har hunder du kunne prøvd å ha en uke. Jeg hadde ihvertfall vært villig til å la deg prøvelåne Tinka en ukes tid Hun er jo phalene, ganske lik papillon om det er det du ønsker.

[Benedicte]

Jeg tenkte jeg bare skulle fortelle at på grunn av diverse sykdommer vi har hatt på hunden vår, så har vi brukt over 100 000 på hunden allerede. Jeg er bare utrolig takknemlig for at det kom nå og ikke tidligere. Hvis både samboer og jeg fortsatt hadde vært studenter, så er hadde vi nok måttet ha avlivet hunden. Jeg tviler ikke på at du kunne tatt deg av en hund nå! Men det er uforutsette ting som skjer senere i livet ditt.

Håper ikke budskapet ditt er at man må ha 100.000 i banken (og ikke studere) for å ha hund

Er det forresten bare hos meg masing funket, eller? Maste og gråt meg til ganske mye når det kom til hund, men viste jo selvsagt interesse også.

Men ja, har du penger til dette? Jobber du utenom skole? Har du noen til å passe den når du er borte, når den enda er valp?

Jeg tror det vil lønne seg, som alle andre sier, å vise stor interesse. Pass andres hunder, dra på hundetreninger/treff i området ditt for å bli kjent med andre hundemennesker og vis at du er interessert (at du bor langt unna er ingen unskyldning ), les bøker osv. Ikke minst må du vise ovenfor foreldrene dine at du er en ansvarlig jente. Jeg har mange venner som "glemmer" hundene sine når de får seg kjæreste eller en ny vennegjeng, og jeg forstår også at foreldre ikke vil tillate datteren å få valp dersom du er av typen som krangler med de titt og stadig (*host*).

Men du er 14 år og du kan få deg en jobb og du kan kjøpe hund for konfirmasjonspengene. Jeg gjorde dette når jeg var 14 år gammel, og hentet hunden når jeg var blitt 15. Jeg fikk ikke lov av min far til å ha enda en hund (vi hadde en fra før), men da truet jeg med å flytte ut, og da var det greit allikevel (sleipt knep, men jeg hadde uansett tenkt til å flytte og gjorde det etter 1 år) Men jeg viste at jeg var totalt uavhengig av foreldrene mine no matter what, og så lenge de slapp å måtte ta noe del i hundeholdet mitt, så var det greit.

[Kristiin]

Det beste er vell kanskje ikke om du kjøper deg en hund men at familien kjøper en valp sammen? Hva med og vise fram raser, fortelle litt om hund, ta med familien din på noe hunderelatert så de kanskje viser noe intresse for hund? Det er hardt og inndrømme det, men er du 14 så er det deilig og ha foreldre som lufter og mater hunden av og til. Tenkt og det er noe kjempekult som skjer etter skolen f.eks, men du må hjem for og lufte hunden, da er det greit om hunden ikke bare er din, da kan jo noen andre lufte den : )

Men har du tenkt på hva du vill etter ungdomskolen? Hvordan fremtiden din ser ut?

Helt ærlig, synes jeg for mange foreldre er for spektiske til hund, når barnet viser stor intresse og ansvar for og ha en hund. Jeg er så glad jeg har hundeglade foreldre. Når jeg kom jeg ett par dager gammel fra sykehuset satt det jo allerde da to hunder og ventet på meg

Har dere noen omplasseringsorganisasjoner i nærheten som har noen krisehjemsordningen? Da får du jo hund og passe i et par dager. Og du får erfaring med hunder i alle aldere og raser.

Lykke til med hund!

[Guest Maritus]

Lykke til!

Jeg har hund nå i alder av 16, og utrolig glad for det. For hund er en utrolig hengiven og sunn livsstil, som i tillegg er krevende og byr på en hel del utfordringer både ventet og uventet. Jeg vet ikke hvor lenge jeg maste om hund før jeg fikk det, regner med at jeg startet allerede i 5-års alderen.

Det startet med at jeg begynte å passe en gammel blanding av elghund og buhund om jeg ikke husker feil med navn Bamse. Så skilte mamma og pappa seg når jeg var rundt ti år og jeg startet å passe samojedtispa til eks-kona til stefaren min. Så var endelig den store tida, jeg fikk meg egen hund i en alder av 11, og er det en ting jeg er sikker på er at om jeg en gang får ett barn som vil ha egen hund så skal barnet ikke få det bare 11 år gammel. Jeg var alt for ung, etter min mening. Rett og slett ikke klar for det, men uansett nå er jeg super glad for at jeg fikk det. Ja, jeg motsiser meg selv her.

EDIT: Dette avsnittet var temmelig OT

Men det er en helt utrolig god følelse det å endelig lykkes med noe etter å slite seg gjennom. For en hund er ikke bare, bare, rett og slett. Ja, du har sett hundetrening på TV, men jeg lover deg hundetrening er noe helt annet i praksis. Det er virkelig ikke så enkelt. Det er ikke bare si nei til hunden og dermed vil den høre. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har grått, og rett og slett har hatt lyst til å gi opp. Men så kommer de gode tidene da alt bare er fryd og gammen. Vil bare si at hunden også kommer i "tenårene" og slik som med oss mennesker så er ikke den tiden så enkel. Nå er det vel forskjell fra individ til individ. Men en hund krever masse.

Jeg behøver nok ikke nevne noen flere positive for de veier jo opp uansett.

Lykke til med mas! Og du klarer det nok, men husk at nå kommer en tid med masse eksamener snart og om du da har hund er det viktig å ha foreldre i bakhånd, og kanskje tenke litt over videregående. Har du tenkt til å bo hjemme da?

Jeg bor ikke hjemme nå, nå er jeg østfolding. Naturbruk på tomb videregående i råde og er så heldig at jeg har mulighet til å ha med meg hunden og det er en fantastisk løsning. Nå har jeg alt ansvar selv, pappa hjelper meg med forsikring, helsesjekk, vaksiner, ormkur og fòr. Heldigvis. Og husk at uventede situasjoner kan skje. Bare for ett par uker siden når jeg var ute og gikk med Vesla for kvelden ble hu flydd på av en irsk ulvehund. Og det er situasjoner man så uheldig kan komme i, uansett hvor mye man prøver å unngå dem.

[laikamor]

Hva med å delta på hundeleir, f.eks med Oslo hundeskole. Her lærer man masse om hund og hundetrening. Man kan låne hund på leiren, om man ikke har hund selv.

Her får man trent litt forskjellig med hunden, bla spor og agility. Du trenger ikke kunne noe om hund for å være med, men du kan garantert mer når du drar derfra.

Du kan lese mer på www.hundeleir.no om du er interessert

[Midas]

Jeg maste og maste... Det funket ikke på mine foreldre, men det som derimot funket var når jeg fikk alvorlige forkalkninger i hoftene og måtte selge hesten min. Da kunne jeg ikke ri (som jeg hadde gjort de siste 8 årene), og jeg sa at fikk jeg ikke en hund, så kjøpte jeg en chinchilla. Da freaket mamma ut, og det tok vel et par mnd før de bestemte seg for at vi skulle kjøpe hund. Da var jeg 16 år. Jeg flyttet hjemmefra når hunden var to år, men jeg hadde henne mye, og hun var i hovedsak min hund. Desverre så var hun syk, og levde bare til hun var 5år. Jeg har ikke hatt mange år uten hund etter henne. Jeg hadde jo hatt egen hest før det, så mamma og pappa visste at jeg taklet mye jobb med dyr. Er mye jobb med hest og... Jeg tror at du må bevise hvor mye dette betyr for deg, og at du er villig til å trene hunden. Samtidig så tenker jeg at om du får en hund, og du flytter når hunden er 6-7 år og ikke kan ta den med, hvem skal ha den da? Vil foreldrene dine kunne ha den og ta godt vare på den? Eller må den omplasseres? Hvis de overhodet ikke vil ha hund er det kanskje best med lånehund, til du har etablert deg litt mer, og vet hva du vil og skal og kan kjøpe egen hund...

[Nirm]

Er det forresten bare hos meg masing funket, eller?

Jeg satt og sang "Jeg vil ha en liten hund" konstant i bilen i 4 mnd.

Sangstemmen min ligger på det nivået at Bogar la seg på ryggen da jeg sang til han, og Nirm legger seg over munnen min. Så det kan være det som var utløsende faktor for min mor og. Egen mentale helse.

[Emilie]

Men det å passe andre sine hunder blir litt vanskelig. For jeg har bare en nabo som har hund, men de trenger ikke pass og kjenner ikke så mange som har hund, og onklene mine og tanter og sånn har heller ikke hund og de bor jo LANGT vekk herifrå.

Av og til så passer jeg nabohunden, men det eneste jeg skulle gjøre då, hva å gå turer med den

Hvis du virkelig vil, så er det ikke vanskeligere enn å sette inn en annonse i avisen/på nettet - det gjorde jeg. Hvis du skal kunne bevise at du er klar for en hund, så krever det innsats.

[ida]

Du spør om hva du kan gjøre for å få foreldrene dine til å gi deg lov til å ha hund. Hm... Hva kan du gjøre? Du er midt i den beste manipuleringsalderen. Et godt utgangspunkt er hvis foreldrene dine er glade i dyr. Er de det? For selvom du har all verdens intensjoner om å ta deg av hunden selv, vil du bli syk, reise på skoleturer, flytte hjemmefra, overnatte hos venninner, få en allergisk kjæreste, være blakk akkurat når hunden din får våteksem og ørebetennelse, trenge skyss til og fra dyrlege og hundetreninger. Derfor er mitt råd at du finner en strategi for å få foreldrene dine til å selv ønske hunden i hus. Ta dem med på besøk til noen som har valper ("Nei, vi skal ikke kjøpe, bare se på. Det er jo lurt at jeg lærer så mye som mulig før jeg en gang i fremtiden får meg hund"). Dra dem med til omplasseringssentre og se på hunder og snakk med de som jobber der. Bli superglad og "jegharryddarommetutenatdubameg" hver gang du møter det minste vennlighet i forhold til hundeprat eller hundebesøk. Bearbeid dem langsomt men sikkert mot ditt endelige mål, egen hund. Lykke til

[Benedicte]

Jeg satt og sang "Jeg vil ha en liten hund" konstant i bilen i 4 mnd.

Sangstemmen min ligger på det nivået at Bogar la seg på ryggen da jeg sang til han, og Nirm legger seg over munnen min. Så det kan være det som var utløsende faktor for min mor og. Egen mentale helse.

[:)Kine]

Håper ikke budskapet ditt er at man må ha 100.000 i banken (og ikke studere) for å ha hund

Hehe.. Jojo! Har ikke alle med hund det??

Hvis de 100.000 måtte betales på en gang, så hadde vi hatt store problemer! Budskapet var egentlig at det koster å ha hund! Som oftest mer enn det planlagte..

Men jeg syns Kristiin kom med et bra forslag. Skaff en hund sammen med foreldrene dine!

[Kajsa95]

Da bør du bevise det! Enkelt og greit

Får du lov å passe hunder hjemme hos deg? Hvis ja, hvor bor du? Kan jo være noen her som har hunder du kunne prøvd å ha en uke. Jeg hadde ihvertfall vært villig til å la deg prøvelåne Tinka en ukes tid Hun er jo phalene, ganske lik papillon om det er det du ønsker.

Jeg bor i Møre og Romsdal

Nært ålesund, 1 og en halv time fra Ålesund

[SiriEveline]

Jeg bor i Møre og Romsdal

Nært ålesund, 1 og en halv time fra Ålesund

Det blir dessverre for langt unna for meg som bor i Bærum, Akershus. Men kanskje noen andre soniser her

Du kan jo kanskje lage en tråd om akkurat det

[Kajsa95]

Jeg kan skaffe meg en hund med foreldrene mine, moren min vil ha hund, men pappaen min vil ikke.

Men han sa nei, då vi skaffet oss katt, data, internett, oppvaskmaskin, å se hva vi har idag.

Jeg vet at det er dyrt med hund sidenfor vi kan ha en hund i ca. 15 år, og da er jeg vel 29 elns.

Men kanskje jeg bør skaffe meg en hund med foreldrene mine

Takk for alle svarene !

[Rocket]

Jeg bor i Møre og Romsdal

Nært ålesund, 1 og en halv time fra Ålesund

Min mor har en Beagle du kanskje kunne fått lånt, spørs hva min mor synst om slike ordninger da. =P

[Kajsa95]

Alså jeg trenger ikke å gå turer med andre sine hunder. Som dere kom ideer med kunne jeg passe naboens hund osv. hva skal de med pass når de kan passe hunden selv da?

Jeg trenger ikke å låne, eller gå tur med en hund da, før jeg gjekk ofte tur med en hund som het Picasso, jeg gikk ofte tur med ham og hadde ham med hjem. Jeg synes det var kjekt jeg iallfall og gå tur og bade med ham. Han hadde også en sånn inngjerding ting i hagen der vi lekte med ham.

Vasking og børsting alså pelsstell tror jeg vil gå fint, fordi jeg er jo vant med å børste en katt sin pels, og ett hakk vanskeligere blir det å børste hunden sin pels.

[SiriEveline]

Alså jeg trenger ikke å gå turer med andre sine hunder. Som dere kom ideer med kunne jeg passe naboens hund osv. hva skal de med pass når de kan passe hunden selv da?

Jeg trenger ikke å låne, eller gå tur med en hund da, før jeg gjekk ofte tur med en hund som het Picasso, jeg gikk ofte tur med ham og hadde ham med hjem. Jeg synes det var kjekt jeg iallfall og gå tur og bade med ham. Han hadde også en sånn inngjerding ting i hagen der vi lekte med ham.

Vasking og børsting alså pelsstell tror jeg vil gå fint, fordi jeg er jo vant med å børste en katt sin pels, og ett hakk vanskeligere blir det å børste hunden sin pels.

Det var ikke det jeg tenkte altså.. tanken min var at du lånte en hund, f.eks. en ukes tid eller to, og latet som om det var din egen den perioden. Så får du kjent på hvordan det er

[Kajsa95]

Det er noe annet ja.

Men jeg synes det virker rart å låne andres hunder